Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VAKTTÅRNET JULI 2010

En utfordring å lære Guds navn å kjenne

En utfordring å lære Guds navn å kjenne

DET er en som prøver å hindre deg i å lære Jehovas navn å kjenne og oppnå et nært forhold til Ham. Hvem er denne onde personen? Bibelen sier: «Denne tingenes ordnings gud [har] blindet de ikke-troendes sinn.» Han som er gud over denne ugudelige verden, er Satan Djevelen. Han ønsker å holde deg i mørke, slik at ditt hjerte ikke blir opplyst med «den herlige kunnskap om Gud». Satan ønsker ikke at du skal kjenne Guds navn. Men hvordan blinder Satan folks sinn? – 2. Korinter 4:4–6.

Satan har gjort bruk av falsk religion for å hindre folk i å lære Guds navn å kjenne. I gammel tid var det for eksempel noen jøder som valgte å ignorere de inspirerte skrifter til fordel for en tradisjon som krevde at man ikke skulle bruke Guds navn. I løpet av de første århundrene evt. var jødiske opplesere tydeligvis blitt opplært til ikke å lese Guds navn slik det stod i De hellige skrifter, men til å erstatte det med ordet ʼAdhonai, som betyr «Herre». Dette bidrog uten tvil til en tragisk tilbakegang i folks åndelighet. Mange fikk aldri et nært, personlig forhold til Gud. Hva så med Jesus? Hvilken holdning hadde han til Jehovas navn?

Jesus og hans etterfølgere gjorde Guds navn kjent

Jesus sa i bønn til sin Far: «Jeg har gjort ditt navn kjent . . . og vil gjøre det kjent.» (Johannes 17:26) Jesus uttalte utvilsomt Guds navn ved flere anledninger når han leste, siterte eller forklarte deler av De hebraiske skrifter som inneholdt dette viktige navnet. Det må derfor ha vært like naturlig for Jesus å bruke Guds navn som det var for alle profetene før ham. Hvis det nå var noen jøder som unnlot å bruke Guds navn allerede mens Jesus utførte sin tjeneste, ville han naturligvis ikke ha fulgt deres tradisjon. Han kritiserte sterkt de religiøse lederne da han sa til dem: «Dere [har] gjort Guds ord ugyldig på grunn av deres tradisjon.» – Matteus 15:6.

Jesus var et eksempel med hensyn til å gjøre Guds navn kjent

Trofaste etterfølgere av Jesus fortsatte å gjøre Guds navn kjent etter Jesu død og oppstandelse. (Se rammen «Brukte de første kristne Guds navn?») På pinsedagen i år 33 evt., den dagen da den første kristne menighet ble opprettet, talte apostelen Peter til en stor mengde jøder og proselytter, og han siterte disse ordene fra en profeti av Joel: «Enhver som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst.» (Apostlenes gjerninger 2:21; Joel 2:32) De første kristne hjalp mennesker fra mange nasjoner til å lære  Jehovas navn å kjenne. På et møte som apostlene og de eldste i Jerusalem holdt, sa derfor disippelen Jakob: «Gud . . . vendte sin oppmerksomhet mot nasjonene for å ta ut fra dem et folk for sitt navn.» – Apostlenes gjerninger 15:14.

Men Guds navns fiende gav ikke opp. Så snart apostlene var døde, begynte Satan straks å så feilaktige oppfatninger som førte til frafall. (Matteus 13:38, 39; 2. Peter 2:1) Den navnkristne skribenten Justinus martyr, for eksempel, ble født omkring den tiden da Johannes, den siste av apostlene, døde. I sine skrifter hevdet Justinus gjentatte ganger bestemt at Han som har sørget for alle ting, er «en Gud som ikke kalles ved et personlig navn».

Når frafalne kristne laget avskrifter av De kristne greske skrifter, fjernet de åpenbart Jehovas personlige navn fra teksten og erstattet det med Kỵrios, det greske ordet for «Herre».  Noe lignende skjedde med De hebraiske skrifter. Fordi frafalne jødiske skriftlærde ikke lenger brukte Guds navn under opplesning, erstattet de det med ʼAdhonai over 130 ganger i skriftene sine. Vulgata, en oversettelse av Bibelen til latin som ble fullført av Hieronymus i 405 evt., og som øvde stor innflytelse, utelot også Guds personlige navn.

Forsøk på å fjerne Guds navn i nyere tid

Kirkesamfunn har utelatt Guds navn i Bibelen som følge av jødisk tradisjon og til og med av økonomiske grunner

I dag er forskere klar over at Jehovas personlige navn forekommer omkring 7000 ganger i Bibelens grunntekst. Noen oversettelser som er mye brukt, for eksempel den katolske The Jerusalem Bible, den katolske La Biblia Latinoamérica på spansk og den populære Reina-Valera-oversettelsen, også på spansk, bruker ofte Guds personlige navn. Noen oversettelser gjengir Guds navn med «Jahve». *

Mange kirkesamfunn som finansierer bibeloversettelser, legger beklageligvis press på fagfolk for å få dem til å utelate Guds navn i sine oversettelser. I et brev, datert 29. juni 2008, fra Vatikanet til formennene for de katolske bispekonferansene stod det at det «i de senere år har sneket seg inn den praksis å uttale Israels Guds egennavn». Brevet kommer med denne tydelige instruksen: «Guds navn . . . skal verken brukes eller uttales.» Og «når det gjelder oversettelse av den bibelske tekst til moderne språk, . . . skal det guddommelige tetragrammet gjengis med det som tilsvarer Adonai/Kyrios: ’Herre’». Dette direktivet fra Vatikanet er helt tydelig et forsøk på å stoppe bruken av Guds navn.

Protestanter har behandlet Jehovas navn like respektløst. En talsmann for den protestantisk finansierte oversettelsen New International Version, utgitt på engelsk i 1978, skrev: «Jehova er et navn som bare hører Gud til, og vi skulle egentlig ha brukt det. Men denne oversettelsen har kostet oss to og en kvart million dollar, og å oversette for eksempel Salme 23 med ’Jahve er min hyrde’ ville være det samme som å kaste disse pengene i rennesteinen.»

Kirkesamfunn har dessuten hindret latinamerikanere i å lære Guds navn å kjenne. Steven Voth, som er oversetterkonsulent for United Bible Societies (UBS), skriver: «En av de pågående debattene i latinamerikanske protestantiske kretser dreier seg om bruken av navnet Jehová . . . Det er interessant at en meget  stor og voksende ny-pinsebevegelse . . . ville ha en 1960-utgave av Reina-Valera-oversettelsen, men uten navnet Jehová. Den ville heller ha ordet Señor [Herre].» Ifølge Voth tok UBS ikke hensyn til dette ønsket til å begynne med, men gav senere etter og publiserte en Reina-Valera-bibel «uten ordet Jehová».

Å fjerne Guds navn fra hans skrevne Ord og erstatte det med «Herre» hindrer lesere i virkelig å lære Gud å kjenne. En slik utskifting skaper forvirring. En leser er kanskje ikke i stand til å avgjøre om ordet «Herre» sikter til Jehova eller til hans Sønn, Jesus. I det verset i Bibelen hvor apostelen Peter siterer David, som sier: «Jehova sa til min Herre [den oppstandne Jesus]: ’Sitt ved min høyre hånd’», er det mange bibeloversettelser som har denne ordlyden: «Herren sa til min Herre.» (Apostlenes gjerninger 2:34, Bibelen – Guds Ord [2007]) David Clines skriver dessuten i artikkelen «Jahve og Gud i den kristne teologi»: «Et resultat av at Jahve mangler i den kristne bevissthet, har vært tilbøyeligheten til å stille personen Kristus i sentrum.» Mange kirkegjengere er derfor neppe klar over at den sanne Gud, som Jesus rettet sine bønner til, er en Person som har et navn – navnet Jehova.

Satan har arbeidet hardt for å blinde folks sinn når det gjelder Gud. Du kan likevel bli godt kjent med Jehova.

Du kan lære Jehova å kjenne

Satan har virkelig kjempet en intens kamp mot Guds navn, og i den forbindelse har han gjort behendig bruk av falsk religion. Men sannheten er at ingen makt i himmelen eller på jorden kan hindre Den Suverene Herre Jehova i å gjøre sitt navn kjent for dem som ønsker å få kjennskap til sannheten om ham og om hans storslåtte hensikt når det gjelder trofaste mennesker.

Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg til å lære hvordan du kan nærme deg Gud ved hjelp av et studium av Bibelen. De etterligner Jesus, som sa til Gud: «Jeg har gjort ditt navn kjent for dem.» (Johannes 17:26) Etter hvert som du tenker over de bibelversene som åpenbarer de forskjellige roller som Jehova har fylt til gagn for oss mennesker, vil du bli kjent med de mange vakre sidene ved hans opphøyde personlighet.

Den trofaste patriarken Job kunne glede seg over et ’fortrolig vennskap med Gud’, og det samme kan du. (Job 29:4) Ved hjelp av kunnskap ut fra Guds Ord kan du virkelig lære Jehova å kjenne. En slik kunnskap kan føre til at du får tillit til at Jehova kommer til å handle i samsvar med det han har sagt at hans navn betyr: «Jeg Skal Bli hva som helst jeg ønsker.» (2. Mosebok 3:14, fotnote) Han kommer derfor med sikkerhet til å innfri alle sine gode løfter til menneskeheten.

^ avsn. 10 Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85 og av 1904 har henholdsvis «Jahve» og «Jehova» i en fotnote til 2. Mosebok 3:14, 15.

Lær mer

Guds navn – hvorfor det bør brukes, og hva det betyr

Guds navn er blitt fjernet fra mange bibeloversettelser. Hvorfor? Er det viktig å bruke Guds navn?

Har Gud et navn?

Gud har mange titler, for eksempel Den Allmektige, Skaperen og Herren. Men Guds navn står omkring 7000 ganger i Bibelen.