Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Vakttårnet  |  November 2009

Én myte baner vei for en annen

Én myte baner vei for en annen

«PASS på,» skrev apostelen Paulus til de kristne i siste halvdel av det første århundre evt. Hva var det han advarte mot? «Det vil kanskje være noen som vil føre dere bort som sitt bytte ved den filosofi og det tomme bedrag som er i samsvar med menneskers tradisjon.» – Kolosserne 2:8.

Trass i Paulus’ advarsel var det fra midten av det andre århundre evt. noen kristne som begynte å forklare sine trosoppfatninger ved hjelp av begreper som var lånt fra de gamle filosofers oppfatninger. Hvorfor gjorde de det? De ville bli akseptert av de lærde i Romerriket og på den måten verve flere proselytter.

Justinus martyr, en av de mest fremtredende blant disse kristne, var overbevist om at Guds Talsmann hadde gitt seg til kjenne for greske filosofer lenge før han kom til jorden som Jesus. Justinus og likesinnete lærere mente at det som filosofien og mytologien tilførte kristendommen, bidrog til at denne formen for religion ble svært verdifull for alle mennesker.

Den formen for kristendom som Justinus martyr forfektet, fikk mange til å omvende seg. Men det at én myte ble antatt, banet vei for andre myter, myter som kom til å utgjøre det de fleste nå tror er en del av den kristne lære. Det er mulig å avsløre disse mytene ved å sammenligne det de følgende oppslagsverkene sier, med det Bibelen faktisk lærer.