Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VAKTTÅRNET APRIL 2009

Er Jesus Gud?

Er Jesus Gud?

MANGE betrakter treenighetslæren som «den kristne religions sentrale lære». Ifølge denne læren er Faderen, Sønnen og den hellige ånd tre personer i én Gud. Kardinal John O’Connor har sagt om treenighetslæren: «Vi vet at den er et meget stort mysterium, som vi ikke engang er i nærheten av å forstå.» Hvorfor er treenighetslæren så vanskelig å forstå?

Et bibelsk oppslagsverk peker på én grunn i sin omtale av treenighetslæren: «Den er ikke en bibelsk lære i den forstand at den er formulert noe sted i Bibelen.» Treenighetslæren er «ikke en bibelsk lære», og derfor har dens tilhengere vært på desperat leting etter bibeltekster – som de til og med har forvrengt – i et forsøk på å finne støtte for sin lære. – The Illustrated Bible Dictionary.

Et vers som framholder treenighetslæren?

Ett eksempel på et vers i Bibelen som ofte blir brukt på en uriktig måte, er Johannes 1:1. Ifølge Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85 lyder dette verset slik: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud [gresk: ton theọn], og Ordet var Gud [theọs].» Dette verset inneholder to former av det greske substantivet theọs (gud). Foran den første forekomsten av theọs står det ton, en form av den greske bestemte artikkelen, og i dette tilfellet viser ordet theọn til Den Allmektige Gud. I det andre tilfellet står det derimot ingen artikkel foran theọs. Ble den utelatt ved en feiltagelse?

Hvorfor er treenighetslæren så vanskelig å forstå?

Johannesevangeliet ble skrevet på koiné, eller fellesgresk, som har konkrete regler for bruken av den bestemte artikkelen. Bibelkommentatoren A.T. Robertson sier at når både  subjektet og predikativet (predikatsordet) har foranstilt bestemt artikkel, er begge setningsleddene «bestemte, [de] betraktes som identiske, som én og samme og kan brukes om hverandre». Robertson belyser dette med det som står i Matteus 13:38: «Åkeren [gresk: ho agrọs] er verden [ho kọsmos].» Grammatikken hjelper oss til å forstå at verden er det samme som åkeren.

Men hva om subjektet har bestemt artikkel, mens predikativet ikke har det, slik tilfellet er i Johannes 1:1? Den greskkyndige James Allen Hewett understreker: «I en slik konstruksjon er subjektet og predikativet ikke det samme, ikke like, ikke identiske eller noe som helst i den retning.»

Hewett illustrerer dette med 1. Johannes 1:5, hvor det sies at «Gud er lys». «Gud» er her oversatt fra gresk ho theọs, altså med bestemt artikkel. Men det står ingen artikkel foran phos, ordet for «lys». Hewett sier: «En kan alltid . . . si at Gud er karakterisert ved lys; en kan ikke alltid si at lys er Gud.» Lignende eksempler finnes i Johannes 4:24: «Gud er en Ånd», og i 1. Johannes 4:16: «Gud er kjærlighet.» På gresk har subjektene i begge disse versene bestemt artikkel, men predikativene, «Ånd» og «kjærlighet», har ingen artikkel. Subjektene og predikativene kan derfor ikke brukes om hverandre. Meningen i disse versene er ikke at «Ånd er Gud» eller at «kjærlighet er Gud».

Hvem er «Ordet»?

Mange bibeloversettere og greskkyndige er på det rene med at Johannes 1:1 snarere utgjør en beskrivelse enn en identifikasjon av «Ordet». Bibeloversetteren William Barclay sier: «Fordi [apostelen Johannes] ikke har noen bestemt artikkel foran ordet theos, står det som en beskrivelse . . . Johannes identifiserer ikke her Ordet med Gud. For å si det ganske enkelt: Han sier ikke at Jesus var Gud.» Den greskkyndige Jason David BeDuhn sier på lignende måte: «Hvis du på gresk tar bort artikkelen fra theos i en setning som den vi finner i Johannes 1:1c, vil leserne gå ut fra at du mener ’en gud’. . . . Når ordet theos står uten artikkel, er det helt forskjellig fra det bestemte ho theos, ja like forskjellig som ’en gud’ er fra ’Gud’.» BeDuhn sier videre: «I Johannes 1:1 er ikke Ordet den eneste Gud, men en gud, eller et guddommelig vesen.» Eller som Joseph Henry Thayer, en bibeloversetter som arbeidet med American Standard Version, uttrykte det: «Logos [Ordet] var guddommelig, ikke det guddommelige Vesen selv.»

Jesus viste at det var en klar forskjell mellom ham selv og hans Far

Må Guds identitet være «et meget stort mysterium»? Det virket ikke som det var det for Jesus. I en bønn til sin Far viste Jesus at det var en klar forskjell mellom ham selv og hans Far. Han sa: «Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus.» (Johannes 17:3) Hvis vi tror på Jesus og forstår Bibelens klare lære, vil vi vise respekt for ham som Guds guddommelige Sønn. Vi vil også tilbe Jehova som «den eneste sanne Gud».