Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Velg språk Norsk

Hvordan kunne Adam synde, når han var fullkommen?

Hvordan kunne Adam synde, når han var fullkommen?

 Våre lesere spør

Hvordan kunne Adam synde, når han var fullkommen?

Adam kunne synde fordi Gud skapte ham med en fri vilje. Denne gaven er overhodet ikke i strid med det at Adam var fullkommen. Det er i virkeligheten bare Gud som er fullkommen i absolutt forstand. (5. Mosebok 32: 3, 4; Salme 18: 30; Markus 10: 18) Fullkommenhet hos alle andre eller alt annet er egentlig fullkommenhet i begrenset forstand. En kniv, for eksempel, kan være perfekt til å skjære kjøtt med, men ville du bruke den til å spise suppe med? En ting er perfekt, eller fullkommen, bare i forhold til det som er hensikten med den.

I hvilken hensikt var det så Gud skapte Adam? Det var Guds hensikt å frambringe en menneskeslekt gjennom Adam som bestod av fornuftutstyrte mennesker med en fri vilje. De som ønsket å vokse i sin kjærlighet til Gud og hans veier, ville vise det ved å velge å adlyde hans lover. Lydighet ble derfor ikke programmert inn i menneskets sinn, men skulle komme fra et ønske i hjertet. (5. Mosebok 10: 12, 13; 30: 19, 20) Hvis Adam hadde manglet evnen til å velge å være ulydig, ville han derfor ha vært ufullstendig, ufullkommen. Bibelen viser hvordan Adam valgte å bruke sin frie vilje — han gjorde som sin kone og var ulydig mot Guds lov angående «treet til kunnskap om godt og ondt». — 1. Mosebok 2: 17; 3: 1—6.

Betyr dette at Gud hadde skapt Adam med en moralsk svakhet, slik at han manglet evnen til å treffe kloke avgjørelser eller stå imot fristelser? Før Adam ble ulydig, hadde Jehova Gud sett på hele sitt jordiske skaperverk, deriblant det første menneskepar, og slått fast at det var «meget godt». (1. Mosebok 1: 31) Så da Adam syndet, trengte ikke Skaperen å korrigere en eller annen defekt Adam var skapt med, men la med rette skylden helt og holdent på Adam. (1. Mosebok 3: 17—19) Adam hadde ikke latt kjærlighet til Gud og rette prinsipper motivere ham til å være lydig mot Gud og se på det som viktigere enn alt annet.

Tenk også på at da Jesus var på jorden, var han et fullkomment menneske, slik Adam hadde vært. Men Jesus var i motsetning til de andre etterkommerne av Adam blitt unnfanget ved hjelp av hellig ånd og hadde derfor ikke arvet noen svakhet som gjorde ham sårbar for fristelser. (Lukas 1: 30, 31; 2: 21; 3: 23, 38) Jesus valgte av egen fri vilje å forbli lojal mot sin Far til tross for det aller sterkeste press. Da Adam unnlot å adlyde Jehovas bud, brukte også han sin egen frie vilje og var derfor selv ansvarlig for det han gjorde.

Men hvorfor valgte Adam å være ulydig mot Gud? Trodde han at han ville forbedre sin situasjon på en eller annen måte? Nei, for apostelen Paulus skrev: «Adam ble ikke bedratt.» (1. Timoteus 2: 14) Hans kone hadde allerede valgt å spise av det forbudte treet, og han bestemte seg for å gi etter og gjøre som hun ville. Hans ønske om å gjøre henne til lags var større enn hans ønske om å adlyde sin Skaper. Da han ble tilbudt den forbudte frukten, burde han avgjort ha stoppet opp og tenkt over hvilke konsekvenser det ville få for hans forhold til Gud hvis han var ulydig. Uten en dyp, ubrytelig kjærlighet til Gud var Adam sårbar for press, deriblant press fra sin kone.

Adam syndet før han fikk barn, og derfor er alle hans etterkommere blitt født ufullkomne. Men i likhet med Adam har vi fått en fri vilje. Måtte vi velge å meditere med takknemlighet over den godhet Jehova Gud viser, og framelske en sterk kjærlighet til ham. Han fortjener vår lydighet og tilbedelse. — Salme 63: 6; Matteus 22: 36, 37.