Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Vakttårnet  |  mars 2008

Hvordan Jesu død kan frelse deg

Hvordan Jesu død kan frelse deg

FOR nesten 2000 år siden, på den jødiske påskedagen i år 33 evt., døde en uskyldig mann for at andre skulle kunne leve. Hvem var denne mannen? Det var Jesus fra Nasaret. Og hvem nyter godt av denne edelmodige handlingen? Hele menneskeslekten. Et kjent vers i Bibelen omtaler dette livreddende offeret slik: «Så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» — Johannes 3: 16, NO 1978/85.

Selv om det er mange som er kjent med dette skriftstedet, er det få som egentlig forstår hva det betyr. De tenker kanskje: Hvorfor trenger vi Kristi offer? Hvordan kan ett menneskes død redde menneskeslekten fra å lide evig død? Bibelen gir klare og tilfredsstillende svar på disse spørsmålene.

Hvordan alle mennesker ble underlagt døden

Noen tror at menneskene ble skapt for å leve en kort tid på jorden, gjennomgå prøvelser, oppleve litt glede i tilværelsen og så dø og komme videre til et bedre sted. Ifølge en slik oppfatning er døden en del av Guds hensikt med menneskene. Men Bibelen viser at det er en annen grunn til at menneskene blir rammet av døden. Den sier: «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden . . . spredte seg til alle mennesker fordi de alle hadde syndet.» (Romerne 5: 12) Dette verset viser at menneskene dør som følge av synden. Men hvem er det som her blir kalt «ett menneske», og som hele menneskeslekten arvet de dødbringende virkningene av synden fra?

Ifølge oppslagsverket The World Book Encyclopedia tror de fleste vitenskapsmenn at alle mennesker har et felles opphav, og Bibelen forteller rett ut hvem det er. Første Mosebok 1: 27 sier: «Gud gikk i gang med å skape mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem.» Bibelen viser altså at det første menneskepar var kronen på Den Allmektige Guds jordiske skaperverk.

Beretningen i 1. Mosebok inneholder ytterligere detaljer om menneskelivet etter at Jehova Gud hadde skapt det første menneske.  Det er ikke noe i denne beretningen som viser at Gud sa noe annet om døden enn at den ville være en følge av ulydighet. (1. Mosebok 2: 16, 17) Han ville at menneskene skulle være friske og glede seg over livet på en vakker, paradisisk jord for evig. Han ville ikke at de skulle bli skrøpelige med årene og til slutt dø. Hvordan ble så alle mennesker underlagt døden?

Første Mosebok, kapittel 3, forteller at de første menneskene med overlegg valgte å være ulydige mot sin Livgiver, Jehova Gud. Gud fullbyrdet derfor den dommen han hadde gjort dem kjent med på forhånd. Han sa til mannen: «Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.» (1. Mosebok 3: 19) I tråd med Guds ord døde de to ulydige menneskene til slutt.

Men dette var ikke bare noe som berørte de to første menneskene. Deres ulydighet spolerte deres etterkommeres utsikter til et fullkomment liv. Det Jehova sa til Adam og Eva, viser at Hans hensikt også omfattet de menneskene som ennå ikke var født. Han sa: «Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden og legg den under dere, og rå over havets fisk og himlenes flygende skapninger og hver levende skapning som beveger seg på jorden.» (1. Mosebok 1: 28) Menneskeslekten skulle med tiden fylle hele jorden og leve et rikt, lykkelig liv uten å måtte dø. Men deres forfader Adam — «ett menneske» — solgte dem som slaver under synden, med den uunngåelige følge at de døde. Apostelen Paulus, en etterkommer av det første menneske, skrev: «Jeg er kjødelig, solgt under synden.» — Romerne 7: 14.

I likhet med vandaler som i nyere tid har ødelagt uvurderlige kunstskatter, har Adam ved sin synd påført Guds enestående skapning — menneskeheten — alvorlig skade. Adams barn fikk egne barn, så barnebarn, og så videre. Hver ny generasjon som ble født, vokste opp og fikk barn, og til slutt døde de. Hvorfor har alle dødd? Fordi alle er etterkommere av Adam. Bibelen sier: «Mange døde ved ett menneskes overtredelse.» (Romerne 5: 15) Sykdom, alderdom, en tendens til å gjøre det som er galt, og døden i seg selv er sørgelige konsekvenser av at Adam sviktet sin egen familie, en familie som vi alle er en del av.

I sitt brev til de kristne i Roma skrev apostelen Paulus om ufullkomne menneskers, også  hans egen, sørgelige tilstand og om den frustrerende kampen mot syndens virkninger. Han sa: «Jeg elendige menneske! Hvem skal redde meg fra det legeme som lider denne død?» Et godt spørsmål, ikke sant? Hvem ville kunne frelse Paulus — og alle andre som lengter etter å bli frelst — fra synd og død? Paulus selv svarte: «Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre!» (Romerne 7: 14—25) Ja, Skaperen har sørget for å frelse oss ved hjelp av sin Sønn, Jesus Kristus.

Jesu rolle i forbindelse med menneskenes frelse

Jesus omtalte sin rolle i forbindelse med at menneskene skulle bli frelst fra slaveriet under synd og død. Han sa: «Menneskesønnen [er] kommet for å . . . gi sitt liv som løsepenge for mange.» (Matteus 20: 28, NO 1978/85) Hvordan tjener Jesu liv som løsepenge? Hvordan er hans død til gagn for oss?

Jesus ofret sitt liv for å oppveie virkningene av Adams synd

Bibelen sier at Jesus var «uten synd» og «skilt fra synderne». Jesus var fullstendig lydig mot Guds lov gjennom hele livet. (Hebreerne 4: 15; 7: 26) Hans død var derfor ikke en følge av synd og ulydighet, slik Adams død var. (Esekiel 18: 4) Nei, Jesus gikk med på å dø en død som han ikke hadde fortjent, for å gjennomføre sin Fars vilje når det gjelder å utfri menneskene fra synd og død. Som vist ovenfor lot Jesus seg villig sende til jorden for å «gi sitt liv som løsepenge». Motivert av en kjærlighet som ikke noe menneske verken før eller siden har vist, var Jesus villig til å «smake døden for hvert menneske». — Hebreerne 2: 9.

Det livet Jesus ofret, svarte helt til det livet Adam forspilte da han syndet. Hva ble resultatet av Jesu død? Jehova godtok hans offer som «en tilsvarende løsepenge for alle». (1. Timoteus 2: 6) Gud brukte i virkeligheten verdien av Jesu liv til å kjøpe tilbake, eller gjenløse, menneskene fra slaveriet under synd og død.

Dette enestående uttrykket for kjærlighet fra Skaperens side blir nevnt gjentatte ganger i Bibelen. Paulus minnet de kristne om at de «ble kjøpt for en pris». (1. Korinter 6: 20; 7: 23) Peter skrev til de kristne at Gud brukte, ikke gull eller sølv, men blodet av sin Sønn til å utfri dem fra deres «fruktesløse form for livsførsel». (1. Peter 1: 18, 19) Ved hjelp av Kristi gjenløsningsoffer har Jehova sørget for å frelse menneskene fra å lide evig død.

Vil du høste gagn av Kristi gjenløsningsoffer?

Apostelen Johannes skrev om de vidtrekkende godene ved Kristi gjenløsningsoffer: «[Jesus Kristus] er et sonoffer for våre synder, og ikke bare for våre, men også for hele verdens.» (1. Johannes 2: 2) Ja, Kristi gjenløsningsoffer er noe alle mennesker kan få  nyte godt av. Betyr det at alle automatisk vil høste gagn av denne verdifulle gaven? Nei. Tenk på den redningsaksjonen som ble omtalt i den foregående artikkelen. Redningsmennene firte ned en redningskurv til gruvearbeiderne, men den enkelte gruvearbeider måtte selv gå inn i kurven for å bli reddet. På lignende måte må de som ønsker å høste gagn av Kristi gjenløsningsoffer, selv foreta seg noe. De kan ikke bare vente på Guds velsignelse.

Hva forventer Gud at vi skal gjøre? Johannes 3: 36 sier: «Den som viser tro på Sønnen, har evig liv; den som ikke adlyder Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.» Gud forventer altså at vi viser tro på Kristi offer. Men dette er ikke alt, for i 1. Johannes 2: 3 står det: «Av dette vet vi at vi har lært [Jesus] å kjenne, nemlig om vi fortsetter å holde hans bud.» Det er derfor tydelig at vi må ha tro på Kristi gjenløsningsoffer og holde Kristi bud for å bli frelst fra synd og død.

Vi kan gi uttrykk for vår tro på Jesu gjenløsningsoffer ved å vise takknemlighet for at han døde for oss. Det kan vi gjøre ved å følge hans befaling om å feire minnet om hans død. Før Jesus døde, innstiftet han et symbolsk måltid, og han sa til sine trofaste apostler: «Fortsett å gjøre dette til minne om meg.» (Lukas 22: 19) Jehovas vitner setter stor pris på sitt vennskap med Guds Sønn, og de følger denne befalingen. I år vil høytiden til minne om Jesu Kristi død bli feiret lørdag den 22. mars, etter solnedgang. Vi vil oppfordre deg til å overvære dette spesielle møtet i lydighet mot Jesu befaling. Jehovas vitner der du bor, kan informere deg om tid og sted. På minnehøytiden får du vite mer om hva du trenger å gjøre for at Kristi gjenløsningsoffer skal kunne utfri deg fra de dødbringende virkningene av Adams synd.

Det er få i vår tid som virkelig forstår og verdsetter det store offer som vår Skaper og hans Sønn har brakt for å redde mennesker fra å bli tilintetgjort. De som viser tro på dette offeret, erfarer spesielt stor glede. Apostelen Peter skrev til sine trosfeller: «[Dere viser] tro på [Jesus] og fryder dere storlig med en usigelig og herliggjort glede, idet dere når endemålet for deres tro, deres sjelers frelse.» (1. Peter 1: 8, 9) Ved å framelske kjærlighet til Jesus Kristus og tro på hans gjenløsningsoffer kan du erfare stor glede i livet nå og ha utsikter til å bli frelst fra synd og død.

 

Lær mer

Hva er det Bibelen egentlig lærer?

Gjenløsningen – Guds største gave

Hva er gjenløsningen? Hva kan den bety for deg?