Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VAKTTÅRNET FEBRUAR 2008

 Nøkler til et lykkelig familieliv

Hvordan løse uoverensstemmelser

Hvordan løse uoverensstemmelser

Han sier: «Etter at Sara * og jeg hadde giftet oss, bodde vi hos foreldrene mine. En dag spurte min brors venninne om jeg ville kjøre henne hjem. Jeg ville gjerne gjøre henne den tjenesten og tok med den lille sønnen min. Men da jeg kom hjem, var Sara rasende. Vi begynte å krangle, og i familiens påhør kalte hun meg en skjørtejeger. Jeg mistet besinnelsen og begynte å si ting som gjorde henne enda sintere.»

Hun sier: «Sønnen vår har et alvorlig helseproblem, og på den tiden hadde vi også økonomiske problemer. Så da Freddy kjørte av gårde med sin brors venninne og sønnen vår, var jeg ute av meg av flere grunner. Da han kom hjem, lot jeg ham få vite hvordan jeg følte det. Vi hadde en kjempekrangel og skjelte hverandre ut. Etterpå hadde jeg det forferdelig.»

HVIS et ektepar krangler, betyr det da at ektefellene ikke lenger elsker hverandre? Nei! Freddy og Sara, som er sitert ovenfor, elsker hverandre høyt. Men selv i de beste ekteskap vil det av og til være visse uoverensstemmelser.

Hvorfor oppstår det uoverensstemmelser, og hva kan du gjøre for å hindre at de ødelegger ekteskapet ditt? Ettersom ekteskapsordningen er innstiftet av Gud, er det fornuftig å undersøke hva hans Ord, Bibelen, har å si om dette emnet. — 1. Mosebok 2: 21, 22; 2. Timoteus 3: 16, 17.

Bli klar over hva utfordringene består i

De fleste ektefeller ønsker å behandle hverandre på en vennlig og kjærlig måte. Realistisk nok sier Bibelen imidlertid at «alle har syndet, og de når ikke opp til Guds herlighet». (Romerne 3: 23) Så når det oppstår uoverensstemmelser, er det ikke alltid lett å holde følelsene under kontroll. Og hvis man begynner å krangle, kan det være svært vanskelig å motstå slike dårlige tendenser som det å benytte seg av «skriking og spottende tale». (Romerne 7: 21; Efeserne 4: 31) Hvilke andre faktorer kan føre til gnisninger?

Ektefeller har ofte forskjellig måte å kommunisere på. Michelle forteller: «Etter at vi hadde giftet oss, oppdaget jeg at vi hadde svært forskjellig holdning til det å snakke om ting. Jeg liker å snakke om ikke bare hva som har skjedd, men også hvorfor og hvordan det har skjedd. Mannen min er tilsynelatende bare interessert i sluttresultatet.»

Den situasjonen Michelle beskriver, er ikke uvanlig. I mange ekteskap vil den ene gjerne drøfte meningsforskjeller i det vide og det brede, mens den andre misliker diskusjoner og helst vil unngå dem. Noen ganger er det slik at jo mer den ene forfølger saken, jo mer unnvikende blir den andre. Har du sett dette mønsteret utvikle seg i ditt ekteskap? Er den ene av   dere alltid lysten på å diskutere, mens den andre skygger unna?

En annen faktor som må tas i betraktning, er at den enkeltes familiebakgrunn kanskje påvirker hans eller hennes oppfatning av hvordan ektefeller bør kommunisere. Jan, som har vært gift i fem år, forteller: «Jeg kommer fra en familie som er nokså reservert, og jeg synes det er vanskelig å sette ord på følelsene mine. Dette gjør min kone frustrert. Familien hennes har lett for å uttrykke seg, og hun har ingen problemer med å la meg få vite hvordan hun føler det.»

Hvorfor gå inn for å løse problemer?

Forskerne har oppdaget at den beste indikatoren på hvor lykkelig et ekteskap vil bli, ikke er hvor ofte ektefellene sier at de elsker hverandre. Et godt seksualliv og økonomisk trygghet er heller ikke de viktigste faktorene. Nei, den beste indikatoren på ekteskapelig lykke er hvordan ektefellene greier å takle konflikter.

Jesus sa at når en mann og en kvinne gifter seg, er det ikke et menneske, men Gud, som forener dem i ekteskap. (Matteus 19: 4—6) Et godt ekteskap bringer derfor ære til Gud. På den annen side: Hvis en mann unnlater å vise sin kone kjærlighet og omtanke, kan det være at Jehova Gud ikke vil lytte til mannens bønner. (1. Peter 3: 7) Hvis en kvinne ikke viser respekt for sin mann, viser hun i virkeligheten mangel på respekt for Jehova, som har bestemt at mannen skal være familiens overhode. — 1. Korinter 11: 3.

Nøkler for å lykkes — unngå skadelige talemønstre

Uansett hvordan du har pleid å kommunisere, og uansett hvilken familiebakgrunn du har, er det visse skadelige talemønstre du må unngå hvis du skal følge Bibelens prinsipper og løse uoverensstemmelser på en god måte. Still deg selv følgende spørsmål:

Motstår jeg trangen til å ta igjen?

Et bibelsk ordspråk sier: «Trykk på nesen frambringer blod, og trykk på vrede frambringer trette.» (Ordspråkene 30: 33) Her er et eksempel som kan belyse hva dette betyr i praksis: Det som begynner som meningsforskjeller om hvordan man skal få balanse i familiens budsjett («vi må være mer forsiktige med å bruke kredittkort»), kan raskt utarte til et angrep på ektefellens karakter («du tar jo ikke ansvar i det hele tatt»). Hvis ektefellen din gir deg et «trykk på nesen» ved å angripe din karakter, kan du nok føle trang til å gjøre det samme mot ham eller henne. Men det å ta igjen fører bare til vrede, eller sinne, og til at motsetningene øker.

Bibelskribenten Jakob advarte: «Se, hvor liten ild som skal til for å sette så stor en skog i brann! Og tungen er en ild.» (Jakob 3: 5, 6) Når ektefellene ikke holder tungen under kontroll, kan små uoverensstemmelser raskt blusse opp og bli til heftige konflikter. Og i et ekteskap som gang på gang blir herjet av følelsesmessige ildstormer, får kjærligheten ikke gode betingelser for å vokse.

Kan du i stedet for å ta igjen etterligne Jesus, som når han ble skjelt ut, «ikke [begynte] å skjelle igjen»? (1. Peter 2: 23) Den raskeste måten du kan roe ned en opphetet diskusjon på, er å erkjenne at ektefellen din kan ha et poeng, og å be om unnskyldning for din andel i konflikten.

PRØV DETTE: Neste gang det oppstår en opphetet diskusjon, spør da deg selv: Hvorfor ikke erkjenne at ektefellen min har et poeng? Hvordan har jeg selv bidratt til problemet? Hva hindrer meg i å be om unnskyldning for de feilene jeg har gjort?

Bagatelliserer jeg min ektefelles følelser?

«Vær alle likesinnete, idet dere viser samfølelse,» sier Guds Ord. (1. Peter 3: 8) Tenk over to av grunnene til at du kanskje ikke har fulgt dette rådet. Den ene kan være at du mangler innsikt i din ektefelles tankegang og følelser. Når han eller hun for eksempel er mer ute av seg på grunn av en sak enn du er, har du kanskje en tendens til å si: «Du bare overreagerer.» Du mener kanskje å hjelpe ektefellen din til å  se problemet i det rette perspektiv. Men det er få som blir oppmuntret av slike kommentarer. Både kvinner og menn har behov for å vite at de som de er glad i, forstår dem og viser dem empati, eller samfølelse.

Overdreven stolthet er en annen grunn til at noen bagatelliserer sin ektefelles følelser. En som er stolt, prøver å framheve seg selv ved stadig å rakke ned på andre. Han bruker kanskje nedsettende betegnelser eller kommer med negative sammenligninger. Tenk på fariseerne og de skriftlærde på Jesu tid. Når noen — selv en annen fariseer — gav uttrykk for en oppfatning som avvek fra den som disse stolte menneskene hadde, kom de med spydige og nedsettende bemerkninger. (Johannes 7: 45—52) Jesus var annerledes. Når andre fortalte ham hvordan de følte det, viste han dem empati — han levde seg inn i deres situasjon og følte med dem. — Matteus 20: 29—34; Markus 5: 25—34.

Tenk over hvordan du reagerer når din ektefelle forteller om noe som bekymrer ham eller henne. Vitner det du sier, ditt tonefall og dine ansiktsuttrykk om empati? Eller har du en tendens til raskt å avfeie din ektefelles følelser?

PRØV DETTE: Legg i de kommende ukene merke til hvordan du snakker til ektefellen din. Hvis du er avvisende og ufølsom eller sier noe nedsettende eller sarkastisk, be da straks om unnskyldning.

Går jeg ofte ut fra at ektefellen min har selviske motiver?

«Er det for ingenting Job har fryktet Gud? Har ikke du satt et hegn om ham og om hans hus og om alt det han har rundt omkring?» (Job 1: 9, 10) Med disse ordene drog Satan i tvil motivene til den trofaste mannen Job.

Hvis ektefeller ikke er forsiktige, kan de komme inn i et lignende mønster. Hvis ektefellen din for eksempel gjør noe hyggelig for deg, lurer du da på hva han eller hun forsøker å oppnå eller prøver å skjule? Hvis ektefellen din begår en feil, oppfatter du da feilen som et bevis for at han eller hun er egoistisk og likeglad? Er du rask til å trekke fram lignende feil som er blitt begått tidligere, og til å ta den aktuelle feilen med på huskelisten din?

PRØV DETTE: Lag en liste over de positive tingene ektefellen din har gjort for deg, og over de gode motivene som kan ha ligget til grunn for disse handlingene.

Apostelen Paulus skrev: «Kjærligheten . . . holder ikke regnskap med krenkelsen.» (1. Korinter 13: 4, 5) Sann kjærlighet er ikke blind. Men den holder heller ikke regnskap med den urett andre kan ha gjort mot en. Paulus sa også at kjærligheten «tror alt». (1. Korinter 13: 7) Den form for kjærlighet som Bibelen oppmuntrer til, er ikke godtroende, men den er tillitsfull. Den er ikke mistroisk. Den er rede til å tilgi og er villig til å la tvilen komme andre til gode. (Salme 86: 5; Efeserne 4: 32) Når ektefeller viser hverandre denne formen for kjærlighet, vil de kunne ha et lykkelig ekteskap.

SPØR DEG SELV . . .

  • Hvilke feil gjorde det paret som er sitert i begynnelsen av artikkelen?
  • Hvordan kan jeg unngå å gjøre lignende feil i mitt ekteskap?
  • Hvilke av de punktene som blir nevnt i artikkelen, trenger jeg å jobbe mest med?

^ avsn. 3 Navnene er forandret.

Lær mer

Hvordan løse problemer

Det at man tar tak i problemene på rette måte, kan utgjøre forskjellen på et ekteskap som er solid og lykkelig, og et som er skrantende og ulykkelig.