Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VAKTTÅRNET (STUDIEUTGAVE) DESEMBER 2015

2013-revisjonen av Ny verden-oversettelsen på engelsk

2013-revisjonen av Ny verden-oversettelsen på engelsk

I ÅRENES løp er den engelske utgaven av Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter blitt revidert flere ganger, men 2013-revisjonen er absolutt den mest omfattende. Det er for eksempel omkring ti prosent færre ord i den nye utgaven. Noen sentrale bibelske ord og uttrykk er byttet ut. Flere kapitler enn før er stilt opp som poesi, og det er føyd til flere klargjørende fotnoter. Det er umulig å nevne alle forandringene i denne artikkelen, men la oss se litt nærmere på noen av de viktigste.

Hvilke sentrale bibelske ord og uttrykk er byttet ut? Som nevnt i den forrige artikkelen ble ordene «Sjeol» og «Hades» og i mange tilfeller ordet «sjel» byttet ut. Men det var også mange andre ord og uttrykk som ble forandret.

Uttrykket «løsaktig oppførsel» ble erstattet med «skamløs oppførsel» for å få fram tanken om en frekk holdning, som ligger i det greske ordet. «Langmodig» ble erstattet med «tålmodig», som er et vanligere ord som er lettere å forstå. I stedet for «kjærlig godhet» blir gjengivelsen «lojal kjærlighet» brukt. Den får bedre fram betydningen av det hebraiske ordet, som ofte blir brukt parallelt med «trofasthet». – Sal 36:5; 89:1.

Noen ord og uttrykk som tidligere ble oversatt på en og samme måte hver gang eller nesten hver gang de forekom, er nå oversatt ut fra sammenhengen. Det hebraiske ordet ʽolạm, for eksempel, som tidligere vanligvis ble gjengitt med «uavgrenset tid», kan bety «evig» og «for alltid». Legg merke til hvordan det hebraiske ordet er gjengitt på ulike måter i Salme 90:2 og Mika 5:2 i den reviderte utgaven.

Det hebraiske og det greske ordet som vanligvis er oversatt med seed i tidligere utgaver av Ny verden-oversettelsen på engelsk, forekommer ofte i Bibelen og brukes både i forbindelse med jordbruk – om «frø» og «korn» – og i betydningen «avkom» og «ætt». Men det er ikke lenger vanlig på engelsk å bruke ordet «seed» i betydningen «avkom» eller «ætt», så den reviderte utgaven bruker offspring i 1. Mosebok 3:15 og lignende vers. (1. Mos 22:17,  18; Åp 12:17) Andre ganger det hebraiske og det greske ordet forekommer, blir det oversatt med andre ord, avhengig av sammenhengen. – 1. Mos 1:11; Sal 22:30; Jes 57:3.

Hvorfor er mange bokstavelige gjengivelser blitt forandret? Tillegg A1 i 2013-utgaven sier at i de tilfellene der en bokstavelig gjengivelse av et ord eller uttrykk ville forvrenge eller fordunkle meningen, vil en god bibeloversettelse ha en omskrivning for å få fram den riktige betydningen. Når idiomer på originalspråket gir mening på andre språk, oversettes de bokstavelig. For eksempel: Formuleringen «ransaker ... hjerter» i Åpenbaringen 2:23 gir mening på mange språk. Men i det samme verset står det «ransaker nyrer», som ikke så lett blir forstått. Så «nyrer» ble endret til «innerste tanker», noe som stemmer med den opprinnelige betydningen. I 5. Mosebok 32:14 er den bokstavelige gjengivelsen «nyrefett av hvete» erstattet med den klarere formuleringen «den fineste hveten». Og på de fleste språk er det mye lettere å forstå uttalelsen ‘jeg har vanskelig for å tale’ enn ‘jeg har uomskårne lepper’. – 2. Mos 6:12.

Hvorfor er uttrykkene «Israels sønner» og «farløse gutter» nå erstattet med «israelittene» og «farløse barn»? Når det på hebraisk brukes et hankjønnsord som refererer til en person, er det vanligvis en person av hankjønn det er snakk om. Men noen slike hankjønnsord kan omfatte personer av begge kjønn. For eksempel indikerer den sammenhengen noen vers står i, at «Israels sønner» omfattet både menn og kvinner, så dette blir nå vanligvis gjengitt med «israelittene». – 2. Mos 1:7; 35:29; 2. Kong 8:12.

Det hebraiske ordet i 1. Mosebok 3:16 som egentlig betyr «sønner», ble oversatt med «barn» i tidligere utgaver av Ny verden-oversettelsen. Nå blir det samme ordet gjengitt med «barna» også i 2. Mosebok 22:24. Det står: «Barna deres [hebraisk: «sønnene deres»] blir farløse.» Ved å bruke dette prinsippet i andre tilfeller har «farløs gutt» nå blitt endret til «farløst barn» eller «foreldreløst barn». (5. Mos 10:18; Job 6:27) Dette er også i tråd med gjengivelsen i den greske bibeloversettelsen Septuaginta. Uttrykket «din unge manndoms dager» i Forkynneren 12:1 er på lignende måte endret til «din ungdoms dager».

Hvorfor har gjengivelsen av mange hebraiske verb blitt forenklet? Hebraiske verb har to hovedaspekter: imperfektum, som beskriver en handling som vedvarende, og perfektum, som beskriver en handling som fullstendig eller fullført. Tidligere utgaver av Ny verden-oversettelsen på engelsk har konsekvent gjengitt hebraiske verb som står i imperfektum, ved å føye til slike tilleggsord som «begynte», «gikk i gang med» og «fortsatte» for å få fram tanken om en vedvarende eller gjentatt handling. * Slike forsterkende uttrykk som «visselig», «virkelig», «i sannhet» og «sannelig» ble brukt ved oversettelse av verb i perfektum for å få fram tanken om fullført handling.

I 2013-utgaven blir slike tilleggsord bare brukt hvis de har betydning for meningen. Det er for eksempel ikke nødvendig å framheve at Gud gjentatte  ganger sa «la det bli lys», så i den reviderte utgaven er det ikke gjort noe ut av at det hebraiske verbet for «å si» står i imperfektum og beskriver handlingen som vedvarende. (1. Mos 1:3) I 1. Mosebok 3:9 derimot blir det fortsatt framhevet at Jehova tydeligvis talte til Adam en rekke ganger; det står der at han «ropte gjentatte ganger». Generelt sett blir verbene gjengitt på en enklere måte enn før. Det blir fokusert på selve handlingen, ikke på om det hebraiske verbet har et ufullstendig eller fullstendig aspekt. En annen fordel er at dette til en viss grad får fram det hebraiske språkets konsise form.

Flere kapitler enn før er stilt opp som poesi, i samsvar med den poetiske skrivestilen i den opprinnelige teksten

Hvorfor er teksten i flere kapitler enn før stilt opp som poesi? Mange deler av Bibelen ble opprinnelig skrevet som poesi. I moderne språk kjennetegnes poesi ofte av rim, mens de viktigste formelementene i hebraisk poesi er parallellismer og kontraster. Det som gir rytme i hebraisk poesi, er at tankene kommer i logisk rekkefølge.

I tidligere utgaver av Ny verden-oversettelsen ble Job og Salmene stilt opp som poesi for å vise at det opprinnelig var meningen at man skulle synge eller framsi ordene. Dette oppsettet får tydeligere fram de poetiske elementene som er brukt for å framheve, og gjør at teksten blir lettere å huske. I 2013-utgaven er også Ordspråkene, Høysangen og mange kapitler i de profetiske bøkene nå stilt opp i diktform for å vise at disse delene av Bibelen ble skrevet som poesi, og for å framheve parallellismene og kontrastene. Et eksempel på dette er Jesaja 24:2, der hver linje inneholder en kontrast og én linje bygger videre på en annen for å understreke at ingen skal unnslippe Guds dom. Når leseren er klar over at slike deler er poesi, forstår han at bibelskribenten ikke ganske enkelt gjentok seg selv, men brukte et poetisk virkemiddel for å framheve Guds budskap.

Skillet mellom hebraisk prosa og hebraisk poesi er ikke alltid så tydelig, så det er forskjeller i de ulike bibeloversettelsene når det gjelder hvilke deler av Bibelen som er poetiske. Oversetterne må ta stilling til hvilke vers som skal settes opp som poesi. Noen vers inneholder prosa skrevet i poetiske vendinger – de bruker billedspråk, ordspill og parallellismer for å understreke et poeng.

Et nytt trekk ved den reviderte utgaven er at det i begynnelsen av hver bibelbok er en kort oversikt over innholdet i den. Oversikten over Høysangen er spesielt nyttig, for den viser hvem som sier hva i dette diktet.

Hvilken innvirkning har studium av håndskrifter på originalspråkene hatt på revisjonen? Den opprinnelige Ny verden-oversettelsen var basert på den hebraiske massoretiske tekst og på Westcott og Horts anerkjente greske tekst. Studiet av gamle bibelhåndskrifter går stadig framover og kaster lys over lesemåten av visse bibelvers. Dødehavsrullene er blitt tilgjengelige for studium. Flere greske håndskrifter enn før er blitt studert. Mye håndskriftmateriale som man tidligere ikke kjente til eller forstod verdien av, er tilgjengelig på data, noe som gjør det lettere å analysere forskjellene mellom håndskriftene og dermed avgjøre hvilke lesemåter av den hebraiske og den greske teksten som det er best støtte for. New World Bible Translation Committee benyttet seg av denne utviklingen for å studere visse vers. Det førte til noen forandringer.

I 2. Samuelsbok 13:21, for eksempel, inneholder Septuaginta denne setningen på gresk: «Men han ville ikke såre følelsene til sin sønn Amnon, for han elsket ham, siden han var hans førstefødte.» Tidligere utgaver av Ny verden-oversettelsen hadde ikke med disse ordene, ettersom de ikke står i den massoretiske tekst. Men Dødehavsrullene inneholder disse ordene, som nå er tatt med i 2013-utgaven av Ny verden-oversettelsen. Av lignende grunner ble Guds navn gjeninnført fem steder i 1. Samuelsbok. Studiet av greske tekster førte også til en forandring i tankerekkefølgen i Matteus 21:29–31. Så noen forandringer ble gjort fordi man tok hensyn til et mer omfattende håndskriftmateriale – man holdt seg ikke bare strengt til én gresk standardtekst.

Dette er bare noen få av de forandringene som har gjort det lettere for mange å lese og forstå den engelske Ny verden-oversettelsen. Den er virkelig en gave fra den Gud som kommuniserer.

^ avsn. 10 Se Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter – studieutgave, tillegg 3C, «Den hebraiske verbformen som angir vedvarende eller fremadskridende handling».