Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VAKTTÅRNET (STUDIEUTGAVE) JUNI 2015

«Hvis Kingsley kan gjøre det, kan jeg også!»

«Hvis Kingsley kan gjøre det, kan jeg også!»

KINGSLEY får et lett klapp på skulderen og starter på bibelopplesningen – hans første oppdrag på den teokratiske tjenesteskolen. Han uttaler hvert ord nøye og sløyfer ikke en eneste stavelse. Men vent litt! Hvorfor ser han ikke ned i Bibelen?

Kingsley, som bor på Sri Lanka, er blind. Han er også hørselshemmet, og han er avhengig av rullestol for å komme seg rundt. Hvordan var det denne mannen lærte om Jehova og ble kvalifisert til å melde seg inn på tjenesteskolen? La meg forklare.

Første gang jeg traff Kingsley, ble jeg slått av hvor tørst han var etter Bibelens sannhet. Han hadde allerede studert Bibelen sammen med flere forskjellige vitner, og hans eksemplar av boken Kunnskap som fører til evig liv i punktskrift var velbrukt. * Da jeg tilbød meg å studere med ham, takket han ja. Men vi møtte to utfordringer.

For det første bodde Kingsley sammen med flere andre på et hjem for eldre og funksjonshemmede. Fordi det var så mye bakgrunnsstøy og Kingsley hørte dårlig, måtte jeg snakke mye høyere enn jeg pleide. Alle på hjemmet kunne høre det som ble sagt på det ukentlige studiet vårt!

 For det andre kunne Kingsley lese og få tak i bare en liten mengde ny informasjon på hvert studium. For å få så mye som mulig ut av studiet forberedte han seg godt. Han leste på forhånd stoffet flere ganger, slo opp skriftstedene i punktskriftbibelen sin og tenkte så ut et svar på spørsmålene. Denne metoden viste seg å være veldig effektiv. Under studiet vårt satt han på et lite teppe med bena i kors og trommet begeistret med fingrene i gulvet mens han med høy stemme forklarte hva han hadde lært. Snart studerte vi to ganger i uken, og hver gang holdt vi på i to timer!

HAN BEGYNNER Å KOMME PÅ MØTENE

Kingsley og Paul

Kingsley var ivrig etter å komme på møtene i Rikets sal, men det var ingen enkel sak. Han trengte hjelp til å komme seg inn og ut av rullestolen, bilen og Rikets sal. Men mange i menigheten byttet på å hjelpe ham og så det som et privilegium å gjøre det. Under møtene holdt Kingsley en høyttaler inntil øret, lyttet oppmerksomt og kom til og med med kommentarer!

Etter at Kingsley hadde studert en stund, bestemte han seg for å melde seg inn på den teokratiske tjenesteskolen. To uker før han skulle ha sin første bibelopplesning, spurte jeg om han hadde øvd. Han svarte: «Ja, bror, jeg har øvd cirka 30 ganger.» Jeg roste ham for de anstrengelsene han hadde gjort seg, og spurte om han kunne lese for meg. Han åpnet bibelen sin, plasserte fingrene på punktskriften og begynte å lese. Men jeg la merke til at han ikke flyttet fingrene bortover linjene, slik han vanligvis gjorde. Han hadde lært seg alt sammen utenat!

Jeg kunne nesten ikke tro det jeg så og hørte. Tårene rant nedover kinnene mine, og jeg spurte Kingsley hvordan han kunne huske så godt etter å ha øvd bare 30 ganger. «Nei, jeg har øvd cirka 30 ganger hver dag», svarte han. I over en måned hadde Kingsley sittet på teppet sitt og lest teksten om og om igjen helt til han hadde lært den utenat.

Så kom dagen da Kingsley skulle ha oppdraget sitt i Rikets sal. Da han hadde gjennomført det, brøt menigheten ut i begeistret applaus. Mange ble rørt til tårer da de så besluttsomheten til denne nye eleven. En forkynner som hadde sluttet å holde elevtaler på grunn av nervøsitet, spurte om hun kunne få melde seg inn på skolen igjen. Hvorfor? Hun sa: «Hvis Kingsley kan gjøre det, kan jeg også!»

Den 6. september 2008, etter å ha studert Bibelen i tre år, ble Kingsley døpt som symbol på sin innvielse til Jehova. Som et lojalt vitne helt til sin død den 13. mai 2014 var han overbevist om at han i det jordiske paradiset vil kunne fortsette sin trofaste tjeneste, da med fullkommen helse og med ny styrke. (Jes 35:5, 6) – Fortalt av Paul McManus.

^ avsn. 4 Utgitt i 1995. Ikke lenger på lager.