Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Vakttårnet – studieutgave  |  April 2015

Dere eldste, hvordan ser dere på det å lære opp andre?

Dere eldste, hvordan ser dere på det å lære opp andre?

«For alt er det en fastsatt tid.» – FORK 3:1.

1, 2. Hva har kretstilsynsmenn lagt merke til i mange menigheter?

KRETSTILSYNSMANNEN var i ferd med å avslutte møtet med eldsterådet. Han var veldig glad i disse hardtarbeidende hyrdene. Noen av dem var gamle nok til å være faren hans. Men det var også noe som bekymret ham, så han spurte dem: «Brødre, hva har dere gjort for å lære opp andre til å påta seg mer ansvar i menigheten?» De husket godt at han under sitt forrige besøk hadde oppfordret dem til å fokusere mer på å lære opp andre. Til slutt sa en av de eldste: «For å si det som det er, så har vi gjort veldig lite.» De andre nikket bekreftende.

2 Hvis du er eldste, kjenner du deg da igjen i det som fant sted på dette møtet? Det er ikke usannsynlig. Kretstilsynsmenn over hele jorden har lagt merke til at det i mange menigheter må gjøres mer for å lære opp brødre – både unge og eldre – til å hjelpe til med å dra omsorg for hjorden. Dette er ofte en utfordring. Hvorfor?

3. (a) Hvordan viser Bibelen at opplæring er viktig, og hvorfor bør vi alle være interessert i dette? (Se fotnoten.) (b) Hvorfor kan noen eldste synes at det er vanskelig å lære opp andre?

 3 Som hyrde er du sikkert klar over at det er viktig med personlig opplæring. * Du vet at det er behov for flere brødre for at eksisterende menigheter skal holdes åndelig sterke, og for at det skal kunne bli opprettet nye menigheter. (Les Jesaja 60:22.) Du vet også at Guds Ord oppfordrer deg til å «undervise andre». (Les 2. Timoteus 2:2.) Likevel kan det være at du i likhet med de eldste som er nevnt innledningsvis, synes det er vanskelig å gjøre det. Etter at du har brukt tid på familien, jobben, ansvarsoppgaver i menigheten og andre viktige ting, kan det virke som om det ikke er tid igjen til å lære opp andre i menigheten. Vi skal derfor nå se på hvor stor vekt det bør legges på å lære opp andre.

OPPLÆRING MÅ PRIORITERES HØYT

4. Hva kan være én grunn til at man noen ganger utsetter å gi opplæring?

4 Hva kan være én grunn til at noen eldste synes det er vanskelig å sette av tid til opplæring? Noen tenker kanskje: «Opplæring er viktig, men haster ikke like mye som andre saker i menigheten, saker som rett og slett ikke kan vente. Hvis jeg for en tid må utsette å gi opplæring, vil menigheten likevel fortsette å fungere.» Det er sant at en rekke saker krever din umiddelbare oppmerksomhet, men å utsette å gi opplæring kan skade menigheten åndelig sett.

5, 6. Hva kan vi lære av illustrasjonen om bilføreren?

5 Tenk over denne illustrasjonen: En bilfører vet sannsynligvis at han regelmessig må skifte olje for at motoren på bilen hans skal fortsette å være i god stand. Men han føler kanskje at det ikke haster like mye som å fylle drivstoff på tanken. Om han ikke fyller drivstoff, vil jo bilen snart stoppe. «Hvis jeg ikke har tid til å skifte olje, vil motoren likevel fortsette å gå, i hvert fall en stund», resonnerer han kanskje. Men hva er faren med det? Hvis han fortsetter å utsette vedlikeholdet av motoren, vil den dagen komme da motoren bryter sammen og bilen stopper helt. I en slik situasjon vil han måtte bruke mye tid og penger på å reparere bilen og få den til å gå igjen. Hva er poenget?

6 De eldste tar hånd om mange viktige oppgaver som de må utføre straks. Hvis de ikke gjør det, vil det gå ut over menigheten. Så akkurat som bilføreren i illustrasjonen er nøye med å fylle drivstoff på tanken, må eldste «forvisse [seg] om de viktigere ting». (Fil 1:10) Noen eldste er imidlertid så opptatt med saker som haster, at de forsømmer opplæringen av andre – vedlikeholdet av motoren, for å si det slik. Men hvis de eldste fortsetter å utsette å gi nødvendig opplæring, vil menigheten før eller senere mangle nok kvalifiserte brødre til å ta hånd om alt som må gjøres.

7. Hvordan bør vi se på eldste som setter av tid til å gi opplæring?

7 Vi må derfor vokte oss for å tenke  at opplæring av andre ikke har så høy prioritet. Eldste som tenker langsiktig og investerer tid i opplæring av mindre erfarne brødre, er vise forvaltere og en velsignelse for hele menigheten. (Les 1. Peter 4:10.) På hvilke måter er dette til gagn for menigheten?

EN GOD INVESTERING

8. (a) Hvilke egenskaper og vurderinger motiverer de eldste til å lære opp andre? (b) Hvilket viktig ansvar har eldste som har flyttet for å tjene på et sted med større behov? (Se rammen « En ytterst viktig oppgave».)

8 Selv de mest erfarne eldste må beskjedent erkjenne at det de personlig klarer å gjøre for menigheten, gradvis blir mindre etter hvert som de kommer opp i årene. (Mi 6:8) De eldste bør også ta i betraktning at de plutselig kan bli rammet av «tid og uforutsett hendelse», noe som kan ha innvirkning på de mulighetene de har til å ta seg av oppgaver i menigheten. (Fork 9:11, 12; Jak 4:13, 14) Av oppriktig omtanke for Jehovas sauer deler derfor forutseende eldste den erfaringen de har fått i årenes løp, med yngre brødre. – Les Salme 71:17, 18.

9. Hvorfor er det så viktig å gi opplæring, i betraktning av det som ligger foran oss?

9 På hvilke andre måter er eldste som lærer opp andre, en velsignelse for hjorden? De styrker menighetens forsvarsverk. Hvordan? Når de eldste anstrenger seg for å gi opplæring, vil flere brødre kunne hjelpe menigheten til å stå fast og være forent, ikke bare nå, men også i den turbulente tiden som vil komme under den store trengsel. (Esek 38:10–12; Mi 5:5, 6) Vi ber dere derfor inntrengende, kjære eldste, om å gjøre opplæring til en fast del av deres tjeneste i dag.

10. Hva må en eldste kanskje gjøre for å få tid til å lære opp andre?

10 Vi forstår naturligvis at du på grunn av den tiden du bruker på viktige oppgaver i menigheten, allerede føler at du er presset til det ytterste. Du må derfor kanskje ta noe av den tiden og bruke den til å gi opplæring. (Fork 3:1) Det vil være en god investering.

SKAP GODE VILKÅR FOR OPPLÆRING

11. (a) Hva er det interessant å legge merke til når det gjelder forslagene som ble gitt av eldste i forskjellige land? (b) Hvorfor vil det ifølge Ordspråkene 15:22 være nyttig å vurdere forslag som blir gitt av andre eldste?

11 Noen eldste som er flinke til å hjelpe brødre til å vokse åndelig sett, ble nylig spurt om hvilke framgangsmåter de bruker når de lærer opp andre. * Selv om disse brødrenes omstendigheter er svært forskjellige, er de rådene de gav, påfallende like. Hva viser dette? At opplæring basert på Bibelen er nyttig for brødre «overalt i hver menighet» – akkurat som på apostelen Paulus’ tid. (1. Kor 4:17) Vi skal derfor i denne og den neste artikkelen se på noen forslag som disse eldste kom med. (Ordsp 15:22) For enkelhets skyld vil vi i disse to artiklene omtale dem som gir opplæring, som «lærere» og dem som får opplæring, som «lærlinger».

12. Hva må en lærer skape, og hvorfor?

12 En lærer må skape gode vilkår for opplæring. I likhet med en gartner som må bearbeide, eller løse opp, jorden før han sår frø, må en lærer forberede, eller motivere, hjertet til en lærling før han  lærer ham nye ferdigheter. Så hvordan skaper en lærer gode vilkår for opplæring? Ved å følge en framgangsmåte som ligner den en profet i gammel tid brukte. Hva går den ut på?

13–15. (a) Hvilket oppdrag fikk profeten Samuel? (b) Hvordan utførte Samuel dette oppdraget? (Se det første bildet i artikkelen.) (c) Hvorfor bør denne bibelske beretningen om Samuel være av spesiell interesse for eldste i dag?

13 En dag for over 3000 år siden sa Jehova til profeten Samuel, som var kommet opp i årene: «I morgen ved denne tiden skal jeg sende deg en mann fra Benjamin-landet, og du skal salve ham til leder for mitt folk Israel.» (1. Sam 9:15, 16) Samuel forstod at han ikke lenger skulle være leder for nasjonen Israel, og at Jehova hadde gitt ham i oppgave å salve en ny leder. Samuel må ha tenkt: «Hvordan kan jeg forberede denne mannen til oppgaven?» Han fikk en idé og la en plan.

14 Neste dag, da Samuel så Saul, sa Jehova til profeten: ‘Her er mannen.’ Samuel satte da planen ut i livet. Han inviterte Saul til et måltid i en spisesal. Han gav Saul og tjeneren hans de beste plassene og et spesielt utvalgt kjøttstykke og sa til Saul: «Spis, for til den fastsatte tid har de lagt det til side for deg.» Etterpå gikk Samuel og Saul ned til profetens hus og snakket sammen på veien. Samuel ville benytte seg av den hyggelige stemningen som det gode måltidet og den rolige spaserturen hadde skapt. Så da de kom fram til huset, inviterte han Saul med opp på taket. I den milde kveldsbrisen «fortsatte [Samuel] å tale med Saul oppe på taket» til de la seg. Neste dag salvet Samuel Saul, kysset ham og gav ham ytterligere instrukser. Deretter ble Saul sendt av gårde – forberedt på det som lå foran ham. – 1. Sam 9:17–27; 10:1.

15 Å salve en mann til å være leder for en nasjon er selvfølgelig ikke det samme som å lære opp en bror til å bli eldste eller menighetstjener. Men eldste kan likevel lære noe viktig av den måten Samuel gikk fram på. La oss se på to ting.

VILLIGE LÆRERE OG GODE VENNER

16. (a) Hvordan følte Samuel det da israelittene bad om å få en konge? (b) Med hvilken innstilling salvet Samuel Saul?

16 Vær villig, ikke motvillig. Da Samuel hørte at israelittene ønsket seg en jordisk konge, ble han først skuffet og følte at folket hadde forkastet ham. (1. Sam 8:4–8) Han var faktisk så motvillig til å gjøre som folket krevde, at Jehova tre ganger måtte si at Samuel skulle lytte til dem. (1. Sam 8:7, 9, 22) Men selv om Samuel var skuffet, lot han ikke bitterhet eller motvilje mot den mannen som skulle erstatte ham, få slå rot i hjertet. Da Jehova sa at Samuel skulle salve Saul, gjorde han som han fikk beskjed om, ikke motvillig, av plikt, men villig, av kjærlighet.

17. Hvordan etterligner eldste i dag den holdningen Samuel hadde, og hvilken glede erfarer de som følge av det?

17 Erfarne eldste i dag etterligner Samuel ved å ha en vennlig holdning til dem de lærer opp. (1. Pet 5:2) De lærer villig opp andre; de er ikke redde for at lærlingene etter hvert skal overta noen av privilegiene deres. De ser ikke på lærlinger som konkurrenter, men som «medarbeidere» – som verdifulle gaver til menigheten. (2. Kor 1:24; Hebr 13: 16) Og det er virkelig givende for slike uselviske lærere å se hvordan lærlingene bruker evnene sine til gagn for menigheten! – Apg 20:35.

18, 19. Hvordan kan en eldste forberede hjertet til en lærling, og hvorfor er dette så viktig?

18 Vær en venn, ikke bare en lærer. Den dagen Samuel møtte Saul, kunne han ganske enkelt tatt fram en flaske med olje, raskt helt oljen over Sauls hode og sendt den nye kongen av gårde – salvet, men totalt uforberedt. I stedet tok Samuel seg tid til å forberede Sauls hjerte litt etter litt. Først etter at de hadde spist et godt måltid, gått en hyggelig spasertur, hatt en lang prat og hvilt ut, følte profeten at det rette øyeblikket var kommet til å salve Saul.

Opplæring av andre starter med å utvikle et vennskap (Se avsnittene 18, 19)

19 En lærer i dag bør på lignende måte starte opplæringen av en lærling ved å bruke tid på å skape en avslappet atmosfære og knytte vennskapsbånd med ham. Hva en eldste kan gjøre for å skape et slikt varmt forhold, kan variere noe fra land til land, avhengig av lokale forhold og skikker. Men uansett hvor du bor, vil det at du som en travel eldste setter av tid til å være sammen med lærlingen, i virkeligheten være som om du sier til ham: «Du betyr mye for meg.» (Les Romerne 12:10.) Selv om dette budskapet ikke blir uttrykt i ord, vil det bli lett oppfattet og dypt verdsatt av villige lærlinger overalt.

20, 21. (a) Hvordan vil du beskrive en god lærer? (b) Hva skal vi se på i den neste artikkelen?

20 Dere eldste, husk dette: En god lærer er en som ikke bare er glad i å lære opp en annen person, men også er glad i den personen han lærer opp. (Jevnfør Johannes 5:20.) Denne viktige siden ved en lærers holdning blir raskt lagt merke til av lærlingen og vil ha mye å si for hvordan han reagerer på opplæringen. Så, kjære eldste, når dere gir opplæring, vær mer enn en lærer – vær en venn. – Ordsp 17:17; Joh 15:15.

21 Etter at en eldste har forberedt hjertet til en lærling, ønsker han å hjelpe ham til å utvikle de ferdighetene han trenger. Hvilke metoder kan han bruke for å hjelpe ham? Det skal vi se på i den neste artikkelen.

^ avsn. 3 Denne og den neste artikkelen er skrevet spesielt til de eldste, men alle i menigheten bør være interessert i det som kommer fram i dem. Hvorfor? Det vil hjelpe alle døpte brødre til å forstå at de trenger opplæring for å kunne være med på å dele arbeidsbyrden. Og når slik opplæring blir gitt, er det noe alle vil ha nytte av.

^ avsn. 11 Disse eldste bor i Australia, Bangladesh, Belgia, Brasil, Frankrike, Fransk Guyana, Japan, Mexico, Namibia, Nigeria, Réunion, Russland, Sør-Afrika, Sør-Korea og USA.