Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VAKTTÅRNET (STUDIEUTGAVE) NOVEMBER 2014

Vi må være hellige i all vår ferd

Vi må være hellige i all vår ferd

«Bli hellige i all deres ferd.» – 1. PET 1:15.

1, 2. (a) Hva slags oppførsel blir forventet av Guds folk? (b) Hvilke spørsmål skal vi få svar på i denne artikkelen?

JEHOVA inspirerte apostelen Peter til å knytte det at vi som kristne må ha en hellig oppførsel, til den hellighet som blir framhevet i 3. Mosebok. (Les 1. Peter 1:14–16.) «Den Hellige», Jehova, forventer at både de salvede og de «andre sauer» gjør sitt ytterste for å bli hellige i all sin ferd – ikke bare i noe av sin ferd. – Joh 10:16.

2 Vi vil ha stort utbytte av å se på flere åndelige perler i 3. Mosebok, og hvis vi praktiserer det vi da lærer, vil det hjelpe oss til å vise oss å være hellige i all vår ferd. Vi skal blant annet ta for oss disse spørsmålene: Hvordan bør vi se på det å inngå kompromiss? Hva lærer 3. Mosebok oss om det å forsvare Jehovas overherredømme? Og hva kan vi lære av frambæringen av ofre?

VÆR PÅ VAKT MOT Å INNGÅ KOMPROMISS

3, 4. (a) Hvorfor må kristne være kompromissløse når det gjelder Bibelens lover og prinsipper? (b) Hvorfor må vi ikke ta hevn eller bære nag?

3 Hvis vi skal behage Jehova, må vi holde oss nøye til hans lover og prinsipper og alltid ha en kompromissløs holdning til dem. Selv om vi ikke er underlagt Moseloven, kan de  kravene den inneholder, lære oss noe om hva Gud godkjenner og ikke godkjenner. Israelittene fikk for eksempel dette budet: «Du skal ikke ta hevn og ikke bære nag til ditt folks sønner; og du skal elske din neste som deg selv. Jeg er Jehova.» – 3. Mos 19:18.

4 Jehova forventer at vi ikke tar hevn, og han vil ikke at vi skal bære nag til noen. (Rom 12:19) Hvis vi ignorerte Guds lover og prinsipper, ville Djevelen fryde seg, og vi kunne bringe vanære over Jehova. Selv om noen med vilje har såret oss, må vi ikke tillate oss selv å gå rundt og bære på bitterhet. Gud har gitt oss det privilegium å være «leirkar» som inneholder en skatt – tjenesten for ham. (2. Kor 4:1, 7) Bitterhet er som syre, og det hører ikke hjemme i slike kar!

5. Hva kan vi lære av beretningen om Aron og sønnene Nadab og Abihu? (Se det første bildet i artikkelen.)

5 I 3. Mosebok 10:1–11 finner vi en beretning om noe tragisk som skjedde i Arons familie. Familien må ha blitt helt fortvilet da ild kom ned fra himmelen og fortærte Arons sønner Nadab og Abihu i tabernaklet. Gud gav Aron og familien hans beskjed om ikke å sørge over sine døde familiemedlemmer. For en trosprøve det må ha vært for dem! Viser du deg å være hellig ved å la være å omgås ekskluderte familiemedlemmer eller andre som er ekskludert? – Les 1. Korinter 5:11.

6, 7. (a) Hvilke alvorlige ting bør vi tenke over når vi skal bestemme oss for om vi skal gå i en kirkelig vielse? (Se fotnoten.) (b) Hvordan kan vi resonnere med slektninger som ikke er Jehovas vitner, når det gjelder dette spørsmålet?

6 Vi kommer kanskje ikke til å møte en så hard prøve som det Aron og familien hans gjorde. Men hva om en slektning som ikke er et Jehovas vitne, inviterer oss til en kirkelig vielse? Bibelen inneholder ikke noe direkte forbud mot å overvære en slik seremoni. Men finnes det noen bibelske prinsipper vi bør vurdere når vi skal bestemme oss for hva vi skal velge å gjøre? *

7 Det at vi er opptatt av å være hellige for Jehova i en slik situasjon, kan være vanskelig for slektninger som ikke er i sannheten, å forstå. (1. Pet 4:3, 4) Vi ønsker selvfølgelig ikke å fornærme dem, så det vil vanligvis være lurt å snakke med dem om denne saken på en vennlig og samtidig åpenhjertig måte. Kanskje vi kan få gjort det i god tid før vielsen. Vi kan takke dem og si at vi er glad for at de inviterte oss. Så kan vi kanskje si at hvis vi er til stede, men ikke deltar i de religiøse handlingene, kan det skape en pinlig situasjon for dem eller andre på deres store dag. Dette er ett eksempel på hvordan vi kan unngå å gå på akkord med vår tro.

FORSVAR JEHOVAS OVERHERREDØMME

8. Hvordan framhever 3. Mosebok Jehovas overherredømme?

8 Tredje Mosebok framhever Jehovas overherredømme. Over 30 ganger gir den Jehova æren for de lovene som står i boken. Moses anerkjente Jehovas overherredømme og gjorde det Jehova befalte ham å gjøre. (3. Mos 8:4, 5) Vi må også alltid gjøre det vår Overherre, Jehova, vil at vi skal gjøre. Guds organisasjon hjelper oss til å gjøre det. Men vi kan også møte en trosprøve når vi er alene, slik Jesus gjorde da han ble fristet i ødemarken. (Luk 4:1–13) Hvis vi fokuserer på Guds overherredømme og  stoler på ham, er det ingen som kan få oss til å inngå kompromiss og bli fanget i den snaren som menneskefrykt er. – Ordsp 29:25.

9. Hvorfor blir Guds folk hatet overalt?

9 Vi som er etterfølgere av Kristus og vitner for Jehova, blir forfulgt i mange land. Dette er ikke uventet, for Jesus sa til sine disipler: «De [skal] overgi dere til trengsel og drepe dere, og dere skal bli gjenstand for alle nasjonenes hat for mitt navns skyld.» (Matt 24:9) Trass i dette hatet fortsetter vi å forkynne om Riket og viser oss å være hellige i Jehovas øyne. Men hvorfor blir vi hatet, når vi som Jehovas vitner er ærlige, ordentlige og lovlydige borgere? (Rom 13:1–7) Fordi vi har gjort Jehova til vår Overherre! Det er «bare ham» vi yter hellig tjeneste, og vi vil aldri gå på akkord med hans rettferdige lover og prinsipper. – Matt 4:10.

10. Hva opplevde en som gikk på akkord med sin nøytralitet?

10 Dessuten er vi ‘ikke en del av verden’. Derfor er vi nøytrale med hensyn til verdens kriger og politiske saker. (Les Johannes 15:18–21; Jesaja 2:4.) Noen innviede kristne har gått på akkord med sin nøytralitet. Mange av disse har angret og igjen fått et godt forhold til vår barmhjertige himmelske Far. (Sal 51:17) Men noen få har ikke angret. For å ta et eksempel fra den andre verdenskrig: Mange brødre over hele Ungarn ble med urette fengslet. Så ble 160 av de innsatte brødrene som var under 45 år, samlet i én by og fikk ordre om å utføre militærtjeneste. De fleste av brødrene var trofaste og nektet bestemt, men ni i gruppen avla en militær ed og tok på seg uniformene. To år senere var én av disse med i en eksekusjonspelotong som fikk ordre om å henrette de trofaste vitnene ved skyting. Hans egen kjødelige bror var én av dem! Henrettelsene ble imidlertid ikke gjennomført.

GI JEHOVA DITT BESTE

11, 12. Hva kan vi lære av de ofrene som ble frambåret i det gamle Israel?

11 Moseloven beskrev hvilke ofre israelittene skulle frambære. (3. Mos 9:1–4, 15–21) Ofrene skulle være lytefrie, for de pekte fram til Jesu fullkomne offer. Israelittene måtte også følge bestemte framgangsmåter når de ofret. Tenk for eksempel på hva en mor med et nyfødt barn måtte gjøre. I 3. Mosebok 12:6 står det: «Når hennes renselsesdager for en sønn eller for en datter så er til ende, skal hun føre fram en ung vær i dens første år til et brennoffer og en dueunge eller en turteldue til et syndoffer foran inngangen til møteteltet, foran presten.» Gud hadde spesifikke krav, men hans kjærlige rimelighet kom tydelig til uttrykk i Loven. Hvis moren ikke hadde råd til en sau, kunne hun ofre to turtelduer eller to dueunger. (3. Mos 12:8) Selv om hun var fattig, satte Jehova like stor pris på henne som på dem som kunne ofre noe som kostet mer. Hva kan vi lære av dette?

12 Apostelen Paulus oppfordret de kristne til å «frambære et lovprisningsoffer for Gud». (Hebr 13:15) Vi kan gjøre dette ved å snakke med andre om Jehovas hellige navn. Brødre og søstre som er døve, bruker tegnspråk for å lovprise Gud. Kristne som ikke er i stand til å komme seg ut, lovpriser ham ved å skrive brev, bruke telefonen og forkynne for besøkende. Hvor mye vi kan gjøre for å lovprise Jehova ved å gjøre  hans navn kjent og forkynne det gode budskap, avhenger av helsen og livssituasjonen vår. Men det vi ofrer, bør alltid være vårt aller beste. – Rom 12:1; 2. Tim 2:15.

13. Hvorfor bør vi rapportere det vi gjør i tjenesten?

13 Våre lovprisningsofre er noe vi personlig frambærer for Jehova fordi vi elsker ham. (Matt 22:37, 38) Men vi har blitt bedt om å rapportere det vi gjør i tjenesten. Hvilken holdning bør vi ha til denne ordningen? Det at vi sender inn rapport hver måned, har med vår gudhengivenhet å gjøre. (2. Pet 1:7) Selvfølgelig bør ingen føle seg presset til å gå mange timer på feltet bare for å kunne levere inn en stor rapport. Det er nettopp derfor en forkynner som bor på et sykehjem eller har andre begrensninger, kan rapportere 15, 30 eller 45 minutters tjeneste istedenfor hele timer. Jehova er klar over at disse minuttene er det beste forkynneren kan ofre, og at de er et uttrykk for kjærlighet til ham og verdsettelse av det uvurderlige privilegium å kunne tjene som et av hans vitner. Akkurat som israelitter i gammel tid kunne frambære en offergave til Gud selv om de var fattige, kan de som har begrensninger i dag, levere inn en rapport de kan være fornøyd med. Vår personlige rapport blir dessuten en del av verdensrapporten, som hjelper organisasjonen til å legge planer for forkynnelsen av Riket. Synes du ikke dette er en god grunn til å rapportere det vi gjør i tjenesten?

VÅRE STUDIEVANER OG LOVPRISNINGSOFRE

14. Forklar hvorfor vi bør vurdere studievanene våre.

14 Etter å ha undersøkt disse perlene i 3. Mosebok kan det være at du tenker: «Nå skjønner jeg bedre hvorfor denne boken er tatt med i Guds inspirerte Ord.» (2. Tim 3:16) Kanskje du nå er enda mer bestemt på å være hellig, ikke bare fordi Jehova krever det, men også fordi han fortjener at du gjør ditt beste for å behage ham. Og kanskje det du har lært om 3. Mosebok i disse to artiklene, har gitt deg mer lyst til å grave dypere i resten av Bibelen. (Les Ordspråkene 2:1–5.) Vurder studievanene dine under bønn. Du ønsker helt sikkert at dine lovprisningsofre skal være slike som Jehova godkjenner. Spør deg selv: «Lar jeg tv-programmer, dataspill, sport eller hobbyer få hindre meg i å gjøre åndelige framskritt?» I så fall kan det være nyttig å meditere over noe Paulus skrev i brevet til hebreerne.   

Prioriterer du ditt personlige bibelstudium og familiestudiet? (Se avsnitt 14)

15, 16. Hvorfor var Paulus så direkte da han skrev til de kristne hebreerne?

15 Paulus la ikke fingrene imellom da han skrev til hebreerne. (Les Hebreerne 5:7, 11–14.) Han sa til dem at de hadde «blitt trege til å høre». Hvorfor var Paulus så direkte? I likhet med Jehova var han glad i dem og bekymret fordi  de prøvde å overleve på «melk», kristendommens grunnleggende lære. Selv om slik elementær kunnskap er viktig, trenger man «fast føde» for å vokse mot kristen modenhet.

16 Hebreerne burde ha vært modne nok til å kunne undervise andre, men isteden trengte de at noen underviste dem. Hvorfor? Fordi de ikke hadde tatt til seg «fast føde». Spør deg selv: «Har jeg den rette holdningen til fast åndelig føde? Tar jeg til meg slik føde? Eller unngår jeg å be og å gå i dybden når jeg studerer? Kan det i så fall være at noe av problemet ligger i studievanene mine?» Vi skal jo ikke bare forkynne for folk, men også undervise og gjøre disipler. – Matt 28:19, 20.

17, 18. (a) Hvorfor bør vi regelmessig ta til oss fast åndelig føde? (b) Hva kan sies om det å drikke alkohol før et kristent møte?

17 Mange av oss synes kanskje at det ikke er så lett å studere Bibelen. Jehova bruker selvfølgelig ikke skyldfølelse som et middel til å få oss til å studere. Men enten vi har vært innviede tjenere for Jehova i mange år eller i relativt kort tid, trenger vi regelmessig å ta til oss fast åndelig føde. Dette er helt nødvendig hvis vi skal fortsette å være hellige.  

18 For å være hellige må vi altså undersøke Bibelen nøye, og vi må gjøre det Gud vil at vi skal gjøre. Tenk på Arons sønner Nadab og Abihu, som ble henrettet fordi de ‘frambar ulovlig ild’, kanskje mens de var beruset. (3. Mos 10:1, 2) Legg merke til hva Gud deretter sa til Aron. (Les 3. Mosebok 10:8–11.) Betyr det som står i disse versene, at vi ikke kan drikke noe alkohol før vi skal på et kristent møte? Tenk over disse punktene: Vi er ikke underlagt Moseloven. (Rom 10:4) I noen land drikker våre medtroende moderate mengder alkohol til maten før de går på møtet. Under påskemåltidene ble det brukt fire begre vin. Da Jesus innstiftet minnehøytiden, sa han at apostlene skulle drikke vin som symboliserte hans blod. (Matt 26:27) Bibelen fordømmer det å drikke for mye og drukkenskap. (1. Kor 6:10; 1. Tim 3:8) Og mange kristne har en samvittighet som gjør at de ikke vil drikke alkoholholdige drikker i det hele tatt før de deltar i noen som helst form for hellig tjeneste. Men forholdene kan variere fra land til land, og det som er viktig for kristne, er å «skille mellom det som er hellig, og det som ikke er hellig», slik at de kan ha en hellig oppførsel som behager Gud.

19. (a) Hvordan kan vi gjøre familiestudiet og vårt personlige studium mer meningsfylt? (b) Hva er du bestemt på å gjøre for å vise deg å være hellig?

19 I Guds Ord finnes det mange åndelige perler som bare venter på å bli oppdaget. Bruk de studieverktøyene som er tilgjengelige, for å finne dem og gjøre familiestudiet og ditt personlige studium mer meningsfylt. Lær mer om Jehova og hans hensikter. Nærm deg ham mer og mer. (Jak 4:8) Be til Gud slik som den salmisten som sang: «Åpne mine øyne, så jeg kan se på de underfulle ting i din lov.» (Sal 119:18) Inngå aldri kompromiss når det gjelder Bibelens lover og prinsipper. Rett deg villig etter Den Helliges, Jehovas, suverene lov, og delta ivrig i «det hellige arbeid med Guds gode budskap». (1. Pet 1:15; Rom 15:16) Vis deg å være hellig i disse vanskelige siste dager. Måtte vi alle være hellige i vår ferd og på den måten forsvare vår hellige Guds, Jehovas, overherredømme.

^ avsn. 6 Se «Spørsmål fra leserne» i Vakttårnet for 15. mai 2002.