Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VAKTTÅRNET (STUDIEUTGAVE) OKTOBER 2014

Sett pris på det privilegium å kunne samarbeide med Jehova!

Sett pris på det privilegium å kunne samarbeide med Jehova!

«Vi er Guds medarbeidere.» – 1. KOR 3:9.

1. Hvordan ser Jehova på det å arbeide, og hva har det fått ham til å gjøre?

JEHOVA finner glede i å arbeide. (Sal 135:6; Joh 5:17) For at hans intelligente skapninger skulle få erfare en lignende glede over å utrette noe, har han gitt dem givende og tilfredsstillende arbeidsoppgaver. Han lot for eksempel sin førstefødte Sønn få være med på å skape. (Les Kolosserne 1:15, 16.) Bibelen forteller at Jesus i sin førmenneskelige tilværelse var ved Guds side i himmelen «som en mesterarbeider». – Ordsp 8:30.

2. Hvordan vet vi at åndeskapninger alltid har hatt viktige og givende arbeidsoppgaver?

2 Fra 1. Mosebok til Åpenbaringen viser Bibelen at Jehova alltid har gitt sine åndesønner arbeidsoppgaver. Etter at Adam og Eva hadde syndet, ble de utvist fra paradiset, og i den forbindelse gav Gud noen engler et oppdrag. Bibelen sier: «Øst for Edens hage satte [Gud] kjerubene og det flammende sverdblad som stadig svingte rundt, til å vokte veien til livets tre.» (1. Mos 3:24) Og Åpenbaringen 22:6 forteller at Jehova sendte sin engel «for å vise sine slaver de ting som snart skal skje».

 HVA MED MENNESKER?

3. Hvordan fulgte Jesus sin Fars eksempel da han var på jorden?

3 Da Jesus var på jorden som et fullkomment menneske, utførte han med glede det arbeidet Jehova hadde gitt ham i oppdrag å gjøre. Og han fulgte sin Fars eksempel ved å gi disiplene sine et viktig arbeid. For å vekke en spent forventning hos dem med tanke på det de skulle utrette, sa han: «I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Den som viser tro på meg, han skal også gjøre de gjerninger jeg gjør; og han skal gjøre større gjerninger enn disse, for jeg går til Faderen.» (Joh 14:12) Jesus understreket hvor presserende dette arbeidet var, ved å si: «Vi må gjøre hans gjerninger som har sendt meg, mens det er dag; natten kommer da ingen kan arbeide.» – Joh 9:4.

4–6. (a) Hvorfor kan vi være takknemlige for at Noah og Moses fullførte de arbeidsoppgavene Jehova gav dem? (b) Hva har alle de arbeidsoppgavene Gud har gitt mennesker, til felles?

4 Lenge før Jesus kom til jorden, gav Jehova mennesker meningsfylte arbeidsoppgaver. Adam og Eva fullførte ikke det oppdraget de hadde fått, men andre var lydige og gjorde det som Gud påla dem. (1. Mos 1:28) Noah fikk konkrete instrukser når det gjaldt hvordan han skulle bygge en ark for å bevare dyr og mennesker i live under vannflommen. Han var nøye med å gjøre det Jehova bad ham om. Fordi han var så samvittighetsfull, lever vi i dag! – 1. Mos 6:14–16, 22; 2. Pet 2:5.

5 Moses fikk konkrete instrukser med hensyn til byggingen av tabernaklet og organiseringen av prestene, og han gjorde akkurat som han fikk påbud om. (2. Mos 39:32; 40:12–16) Det at han så trofast tok hånd om denne arbeidsoppgaven, er noe vi har nytte av den dag i dag. Hvordan det? Apostelen Paulus forklarte at disse trekkene ved Moseloven var forbilder på «kommende goder». – Hebr 9:1–5, 9; 10:1.

6 Hva slags arbeidsoppgaver Gud gir sine tjenere, varierer etter hvert som hans hensikt gradvis blir gjennomført. Men det arbeidet hans tjenere har fått i oppdrag å utføre, har alltid vært til ære for ham og til gagn for troende mennesker. Dette gjelder i høy grad det som Jesus utrettet, både i sin førmenneskelige tilværelse og da han var her på jorden. (Joh 4:34; 17:4) Også det arbeidet vi har fått i oppdrag å utføre i dag, bringer ære til Jehova. (Matt 5:16; les 1. Korinter 15:58.) Hvordan kan vi si det?

BEVAR ET POSITIVT SYN PÅ DE ARBEIDSOPPGAVENE DU HAR FÅTT

7, 8. (a) Fortell om det arbeidet som de kristne i dag har det privilegium å utføre. (b) Hvordan bør vi reagere på veiledning fra Jehova?

7 Du er sikkert enig i at det er helt overveldende at Jehova har gitt oss ufullkomne mennesker mulighet til å ha den ære å være hans medarbeidere. (1. Kor 3:9) De som er med på å bygge stevnehaller, Rikets saler og avdelingskontorer, utfører et fysisk byggearbeid, slik Noah og Moses gjorde. Noen arbeider med å renovere en lokal Rikets sal, andre med å bygge vårt nye hovedkontor i Warwick i staten New York. (Se tegningen først i artikkelen.) Uansett hva slags teokratisk byggearbeid du holder på med, så sett pris på det privilegiet du har! Det er hellig tjeneste. Alle kristne er imidlertid invitert til å delta i et åndelig byggearbeid. Også dette er et arbeid som er til ære for Jehova og til gagn for mennesker som vil være lydige mot ham. (Apg 13:47–49) Gjennom Guds organisasjon får vi veiledning om hvordan vi kan utføre dette arbeidet på beste måte. Noen ganger  innebærer det at vi får nye arbeidsoppgaver.

8 Trofaste tjenere for Jehova har alltid vært ivrige etter å følge teokratisk veiledning. (Les Hebreerne 13:7, 17.) Det kan være at vi til å begynne med ikke fullt ut forstår hvorfor de arbeidsoppgavene vi har fått, skal utføres på en bestemt måte. Men vi er fullstendig klar over fordelene ved å samarbeide med Jehova uansett hvilke justeringer han finner det passende å foreta.

9. Hvordan er de eldste et godt eksempel for menigheten?

9 De eldste viser at de har et sterkt ønske om å gjøre Jehovas vilje, ved den måten de tar ledelsen i menigheten på. (2. Kor 1:24; 1. Tess 5:12, 13) De er villige til å arbeide hardt og tilpasse seg forandringer. De er ivrige etter å ta i bruk nye metoder i forkynnelsen av Guds opprettede rike. Noen har riktignok først vært nølende med hensyn til å organisere telefonforkynnelse, forkynnelse i havner og offentlig forkynnelse, men når de har satt i gang, har de raskt erfart gode resultater. Et eldsteråd i Tyskland bestemte for eksempel at et forretningsdistrikt som var blitt forsømt, skulle gjennomarbeides. Michael, en av de fire pionerene som var med på å gjennomføre dette, forteller: «Vi hadde ikke deltatt i denne formen for tjeneste på flere år, så vi hadde sommerfugler i magen. Jehova må ha visst det, for han gav oss en uforglemmelig fin formiddag i tjenesten. Vi var virkelig glad for at vi fulgte veiledningen i Vår tjeneste for Riket og stolte på at Jehova ville støtte oss.» Er du ivrig etter å prøve nye forkynnelsesmetoder i ditt distrikt?

10. Hvilke organisasjonsmessige forandringer er blitt gjort i den senere tid?

10 Av og til er det behov for å gjøre organisasjonsmessige forandringer. I de senere år er flere avdelingskontorer blitt slått sammen. Brødrene og søstrene ved disse avdelingskontorene har måttet tilpasse seg nye forhold, men fordelene ved forandringene er snart blitt tydelige for alle som er berørt. (Fork 7:8) Disse villige arbeiderne er svært glad for å ha en andel i Jehovas folks fremadskridende historie!

11–13. Hvilke utfordringer har noen møtt på grunn av organisasjonsmessige forandringer?

11 Vi kan lære noe viktig av de brødrene og søstrene som har vært direkte berørt av sammenslåingen av avdelingskontorer. Mange av dem hadde tjent på heltid i sine respektive Betel-hjem i flere tiår. Et ektepar som tilhørte en liten Betel-familie i Mellom-Amerika, ble bedt om å flytte til avdelingskontoret i Mexico, der Betel-familien var nesten 30 ganger så stor. Rogelio sier: «Det var tungt å reise fra familie og venner.» Juan, en annen bror som ble bedt om å flytte til Mexico, forteller: «Det er nesten som å begynne livet på nytt. Du må knytte nye vennskapsbånd. Du må tilpasse deg nye skikker og nye måter å tenke på.»

12 Da noen avdelingskontorer i Europa ble slått sammen, ble mange betelitter bedt om å flytte til det avdelingskontoret som ligger i Tyskland. Også de møtte utfordringer. De som flyttet fra Sveits, savnet de majestetiske Alpene. Og de som kom fra Østerrike, savnet til å begynne med sin tidligere livsstil, som var mindre hektisk.

13 De som har flyttet til et annet land, har måttet venne seg til å bo på et nytt sted og samarbeide med brødre og søstre de ikke kjente fra før, og noen har måttet lære seg et annet arbeid. De har måttet venne seg til å gå i en ny menighet og forkynne i et nytt distrikt, kanskje til og med på et annet språk. Det kan være vanskelig å gjøre slike forandringer, men  mange betelitter har tatt imot utfordringen. Hvorfor?

14, 15. (a) Hvordan har mange vist at de setter pris på det privilegium å kunne samarbeide med Jehova? (b) På hvilken måte er disse et godt eksempel for oss alle?

14 Grethel sier: «Jeg tok imot innbydelsen fordi jeg på den måten kunne vise Jehova at min kjærlighet til ham ikke var knyttet til et land, en bygning eller et bestemt privilegium.» Dayska forteller: «Jeg tenkte på at innbydelsen kom fra Jehova, og derfor tok jeg imot den med glede.» André og Gabriela er enige i det. De sier: «Vi så dette som en ny mulighet til å tjene Jehova ved å skyve personlige ønsker i bakgrunnen. Vi sa til oss selv: Når vi opplever forandringens vinder fra Jehova, er det bedre å sette seil enn å bygge murer.»

Vårt største privilegium – å delta i Jehovas arbeid!

15 Når avdelingskontorer blir slått sammen, får noen betelitter i oppdrag å tjene som pionerer. Det gjaldt mange betelitter da avdelingskontorene i Danmark, Norge og Sverige ble slått sammen og det skandinaviske avdelingskontoret ble opprettet. Blant dem var Florian og Anja, som sa: «Vi ser på vårt nye oppdrag som en spennende utfordring. Vi synes det er fantastisk å bli brukt av Jehova uansett hvor vi tjener. Og vi kan helt oppriktig si at vi føler oss rikt velsignet!» Selv om de fleste av oss ikke møter akkurat disse utfordringene, kan vi etterligne den villigheten disse brødrene og søstrene viser ved at de setter Rikets interesser på førsteplassen. (Jes 6:8) Jehova velsigner alltid dem som setter pris på det privilegium å kunne samarbeide med ham, uansett hvor det måtte være.

FORTSETT Å SETTE PRIS PÅ AT DU KAN SAMARBEIDE MED JEHOVA!

16. (a) Hva sier Galaterne 6:4 at vi skal gjøre? (b) Hva er det største privilegiet et menneske kan ha?

16 Ufullkomne mennesker har en tendens til å sammenligne seg selv med andre, men Guds Ord sier at vi skal fokusere på det vi personlig klarer å gjøre. (Les Galaterne 6:4.) De fleste av oss har ikke en ansvarsfull stilling i organisasjonen. Og ikke alle har mulighet til å være pionerer eller misjonærer eller til å tjene på Betel. Disse privilegiene har selvfølgelig  stor verdi. Men vi må aldri glemme at det største privilegiet et menneske kan ha, er et som vi har alle sammen – det å være Jehovas medarbeider ved å delta i den kristne tjeneste. Dette er et privilegium vi bør sette stor pris på!

17. Hvordan forholder det seg så lenge Satans verden eksisterer, men hvorfor bør ikke dette gjøre oss motløse?

17 Så lenge Satans verden fortsatt eksisterer, er det kanskje ikke mulig for oss å gjøre så mye som vi skulle ønske i tjenesten for Jehova. Det kan skyldes forhold vi ikke har kontroll over, for eksempel familieforpliktelser og helseproblemer. Men ikke bli motløs av den grunn. Undervurder ikke de mulighetene du har til å samarbeide med Gud ved å forkynne om hans navn og rike ved enhver anledning. Det som er viktig, er at du samarbeider med ham i den utstrekning du personlig har mulighet til, mens du ber om at han må velsigne de brødrene og søstrene som kan gjøre mer enn deg. Husk at hvert eneste menneske som lovpriser Jehovas navn, er dyrebart i hans øyne!

18. Hva bør vi være villig til å sette til side, og hvorfor?

18 Jehova gleder seg over å bruke oss som sine medarbeidere til tross for at vi har svakheter og ufullkommenheter. For et fantastisk privilegium det er å kunne samarbeide med vår Gud nå i de siste dager! Vi bør derfor være villig til å sette mange av våre personlige interesser til side nå og huske at Jehova i den nye verden vil gi oss anledning til å glede oss over «det virkelige liv» – evig liv under lykkelige, fredelige forhold. – 1. Tim 6:18, 19.

Setter du pris på det privilegium å kunne tjene Jehova? (Se avsnittene 16–18)

19. Hva lover Jehova at vi skal få oppleve i framtiden?

19 Nå som vi står på terskelen til den nye verden, bør vi tenke på det Moses sa til israelittene like før de gikk inn i det lovte land: «Jehova din Gud skal i sannhet la deg få mer enn nok i forbindelse med alt det din hånd gjør.» (5. Mos 30:9) Når Harmageddon er over, vil de som har vært travelt opptatt med å samarbeide med Gud, ta i eie det «landet» han har lovt dem. Da vil vi få en ny arbeidsoppgave – å gjøre jorden til et vakkert paradis!