Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VAKTTÅRNET (STUDIEUTGAVE) SEPTEMBER 2014

Husk på dem som er i heltidstjenesten

Husk på dem som er i heltidstjenesten

«Vi husker stadig på deres trofaste arbeid og deres kjærlige strev.» – 1. TESS 1:3.

1. Hva syntes Paulus om dem som arbeidet hardt i tjenesten for Jehova?

APOSTELEN Paulus satte pris på dem som arbeidet hardt for det gode budskaps skyld. Han skrev: «Vi husker stadig på deres trofaste arbeid og deres kjærlige strev og deres utholdenhet som skyldes deres håp til vår Herre Jesus Kristus, innfor vår Gud og Far.» (1. Tess 1:3) Jehova husker også på sine trofaste tjeneres kjærlige strev, enten livssituasjonen deres er slik at de kan gjøre mye eller lite i tjenesten for ham. – Hebr 6:10.

2. Hva skal vi ta for oss i denne artikkelen?

2 Mange av våre trosfeller – både i fortiden og i vår tid – har ofret mye for å tjene Jehova på heltid. Vi skal nå se på hvordan noen tjente i det første århundre. Vi skal også ta for oss noen former for heltidstjeneste som finnes i vår tid, og hvordan vi kan vise at vi husker på de kjære brødrene og søstrene som har sagt seg villig til å tjene på spesielle måter.

KRISTNE I DET FØRSTE ÅRHUNDRE

3, 4. (a) På hvilke måter tjente noen Jehova i det første århundre? (b) Hvordan ble deres fysiske behov dekket?

3 Ikke lenge etter at Jesus ble døpt, satte han i gang et arbeid som skulle få globale dimensjoner. (Luk 3:21–23; 4:14, 15, 43) Etter hans død tok apostlene ledelsen i å utvide  dette forkynnelsesarbeidet. (Apg 5:42; 6:7) Noen kristne, for eksempel Filip, tjente som evangelister og misjonærer i Palestina. (Apg 8:5, 40; 21:8) Paulus og andre reiste lenger unna for å utbre budskapet. (Apg 13:2–4; 14:26; 2. Kor 1:19) Noen – blant andre Silvanus (Silas), Markus og Lukas – skrev dessuten bibelske bøker eller tjente som sekretærer for bibelskribenter. (1. Pet 5:12) Kristne søstre arbeidet side om side med disse trofaste brødrene. (Apg 18:26; Rom 16:1, 2) De interessante opplevelsene til disse brødrene og søstrene bidrar til å gjøre De kristne greske skrifter til spennende lesning og viser at Jehova husker på og setter pris på sine tjenere.

4 Hvordan fikk heltidstjenere i det første århundre det de trengte materielt sett? Noen ganger ble de vist gjestfrihet og hjulpet på andre måter av trosfeller, men de krevde ikke å få slik hjelp. (1. Kor 9:11–15) Enkeltpersoner og menigheter gav villig hjelp og støtte. (Les Apostlenes gjerninger 16:14, 15; Filipperne 4:15–18.) Paulus og de han reiste sammen med, jobbet dessuten deltid i perioder for å kunne dekke utgiftene sine.

HELTIDSTJENERE I VÅR TID

5. Hva sa et ektepar om sitt liv i heltidstjenesten?

5 I dag er det også mange som arbeider hardt i en eller annen form for heltidstjeneste. (Se rammen «Forskjellige former for heltidstjeneste».) Hva synes de om den måten de har valgt å bruke livet på? Du kan jo spørre noen av dem. Sannsynligvis vil du bli oppmuntret av å høre det de har å si. En bror som har tjent som alminnelig pioner, spesialpioner og misjonær, og som nå er medlem av Betel-familien i et fremmed land, sier for eksempel: «Jeg føler at et av de beste valgene jeg har tatt i livet, var å begynne i heltidstjenesten. Da jeg var 18, syntes jeg det var vanskelig å velge om jeg skulle ta imot tilbud om universitetsutdannelse, få meg heltidsjobb eller begynne som pioner. Jeg har erfart at Jehova aldri glemmer det man ofrer for å kunne tjene ham på heltid. Og jeg har fått bruke de talenter og evner Jehova har gitt meg, på måter som aldri hadde vært mulig hvis jeg hadde valgt en karriere i verden.» Kona hans sier: «Hvert oppdrag vi har fått, har hjulpet meg til å utvikle meg. Vi har merket Jehovas beskyttelse og ledelse om og om igjen og på måter vi aldri ville ha gjort hvis vi hadde holdt oss i vår egen lille komfortsone. Jeg takker Jehova hver dag for livet i heltidstjenesten.» Kunne du ha lyst til å se på livet ditt på samme måte?

6. Hva kan vi være trygg på når det gjelder Jehova?

6 Det er selvfølgelig ikke alle som har en livssituasjon som gjør det mulig for dem å være i heltidstjenesten akkurat nå. Men vi kan være sikker på at Jehova setter pris på deres helhjertete tjeneste også. I Filemon 1–3 sendte Paulus hilsener til alle som tilhørte menigheten i Kolossai, og nevnte noen av dem ved navn. (Les.) Paulus satte stor pris på dem, og det samme gjorde Jehova. Vår himmelske Far setter også pris på din tjeneste. La oss nå se på hva vi kan gjøre for å støtte dem som er i heltidstjenesten.

HVORDAN VI KAN STØTTE PIONERENE

7, 8. Hva innebærer det å være pioner, og hvordan kan andre i menigheten hjelpe pionerene?

7 Pionerene i vår tid er til stor oppmuntring for menighetene, akkurat som ivrige evangelister i det første århundre var. Pionerene bruker vanligvis 70 timer i felttjenesten hver måned. Hvordan kan du hjelpe dem?

8 En pionersøster som heter Shari, sier: «Pionerer kan virke sterke, siden de  er ute i tjenesten hver dag. Men de trenger oppmuntring, de også.» (Rom 1:11, 12) En annen søster, som var pioner i noen år, sier om pionerene i menigheten hennes: «De arbeider hardt og utrettelig. Når andre tilbyr seg å bruke sin bil i felttjenesten, inviterer dem på et måltid eller gir dem litt bensinpenger eller en annen pengegave, er de takknemlige for det. Det viser dem at du virkelig bryr deg.»

9, 10. Hva har noen gjort for å hjelpe pionerene i menigheten?

9 En annen måte vi kan hjelpe pionerene på, er å samarbeide med dem i tjenesten. En pionersøster som heter Bobbi, sier: «Vi trenger flere å gå med på hverdagene.» En annen pioner i den samme menigheten tilføyer: «Det er veldig vanskelig å få noen å samarbeide med på ettermiddagen.» En søster på Betel i Brooklyn sier om den tiden hun var pioner: «En søster som hadde bil, sa: ‘Når som helst du mangler en å gå med, må du bare ringe meg, så blir jeg med deg på feltet.’ Hun reddet pionertjenesten min!» Og Shari sier om noe hun har lagt merke til: «Etter tjenesten er ugifte pionerer ofte helt alene. Du kan invitere enslige brødre og søstre med på familiestudiet ditt fra tid til annen. Det at vi inkluderer dem i andre aktiviteter, er også noe som hjelper dem til å holde seg sterke.»

10 En søster som har vært i heltidstjenesten i nesten 50 år, ser tilbake på den tiden da hun var pioner sammen med andre enslige søstre, og sier: «De eldste besøkte pionerene med et par måneders mellomrom. De spurte oss om helsen og jobbsituasjonen og om det var noe vi bekymret oss for. Det var tydelig at de brydde seg. De kom til leiligheten vår for å se om det var noe vi trengte hjelp med.» Disse eldste fulgte Onesiforos’ eksempel. Denne familiefaren i Efesos gav Paulus nødvendig hjelp, noe Paulus satte stor pris på. – 2. Tim 1:18.

11. Hva innebærer det å tjene som spesialpioner?

11 Noen menigheter er så heldige at de har spesialpionerer. Disse brødrene og søstrene bruker vanligvis 130 timer i tjenesten hver måned. Fordi de bruker mye tid i felttjenesten og på å hjelpe til i menigheten,  bruker de lite eller ingen tid på lønnet arbeid. Avdelingskontoret gir dem et beskjedent beløp i månedspenger, slik at de kan fokusere på tjenesten.

12. Hvordan kan eldste og andre støtte spesialpionerer?

12 Hva kan vi gjøre for å hjelpe spesialpionerer? En eldste som jobber på et avdelingskontor, og som er i kontakt med mange spesialpionerer, forklarer: «De eldste er nødt til å snakke med dem, finne ut hvordan situasjonen deres er, og så avgjøre hvordan de kan støtte dem. Noen vitner går ut fra at spesialpionerene får all den støtten de trenger, fordi de får månedspenger, men det er mange ting brødrene og søstrene i menigheten kan hjelpe dem med.» Spesialpionerer setter i likhet med alminnelige pionerer pris på å ha noen å gå sammen med på feltet. Kan du samarbeide med dem?

MÅTER VI KAN STØTTE REISENDE TILSYNSMENN PÅ

13, 14. (a) Hva bør vi huske når det gjelder kretstilsynsmennene og deres koner? (b) Hva tror du at du kan gjøre for å støtte dem som er i reisetjenesten?

13 Kretstilsynsmenn og deres koner blir ofte sett på som åndelig sterke og robuste. Og det er de. Likevel trenger de oppmuntring, og de trenger noen å gå med i tjenesten. De er også takknemlige når de iblant blir invitert med på noe avslappende, morsomt eller interessant. Hva om de kommer på sykehus og må gjennomgå en operasjon eller trenger annen behandling? Det er veldig oppmuntrende for dem når brødre og søstre hjelper dem på forskjellige måter og viser dem personlig interesse. Vi kan se for oss hvordan Lukas, «den elskede lege», som skrev Apostlenes gjerninger, viste Paulus og andre reisefeller omsorg. – Kol 4:14; Apg 20:5 til 21:18.

14 Reisende tilsynsmenn og deres koner trenger og setter pris på nære venner. En kretstilsynsmann skrev: «Det virker som om vennene mine vet når jeg trenger oppmuntring. De stiller forståelsesfulle spørsmål, og det hjelper meg til å snakke om det som bekymrer meg. Det at de er gode lyttere, er i seg selv en stor hjelp.» Kretstilsynsmennene og deres koner er dypt takknemlige for den personlige interessen brødrene og søstrene viser dem.

HVORDAN STØTTE DEM SOM TJENER PÅ BETEL

15, 16. Hvorfor er det arbeidet som blir utført av dem som tjener på Betel og på stevnehaller, viktig, og hvordan kan vi støtte disse?

15 De som tjener på Betel eller på stevnehaller, støtter Rikets arbeid på en viktig måte. Hvis du har betelitter i menigheten eller kretsen din, hvordan kan du da vise at du husker på dem?

16 Noen av dem som begynner på Betel, kan få hjemlengsel fordi de savner familie og nære venner. Så takknemlige de er når andre i Betel-familien og i den nye menigheten ønsker å bli kjent med dem og bli deres venner! (Mark 10:29, 30) Normalt gjør arbeidstiden deres på Betel det mulig for dem å komme på møtene og delta i felttjenesten hver uke. Men iblant kan det hende at de er nødt til å utføre ekstra oppgaver i forbindelse med Betel-tjenesten. Når menigheten forstår dette og viser at de setter pris på betelittene og det arbeidet de utfører, vil det være bra for alle parter. – Les 1. Tessaloniker 2:9.

STØTT HELTIDSTJENERE SOM TJENER I FREMMEDE LAND

17, 18. Hvilke former for heltidstjeneste utfører mange som tjener i fremmede land?

17 De som takker ja til å tjene i et annet land, kan oppleve at maten, språket, skikkene og leveforholdene er helt  annerledes enn det de er vant til. Hvorfor velger de et liv som byr på slike utfordrende forandringer?

18 Noen er misjonærer, som hovedsakelig utfører felttjeneste på steder der mange kan ha nytte av den spesialiserte opplæringen de har fått. Avdelingskontoret sørger for at misjonærene får et beskjedent sted å bo og månedspenger til å dekke nødvendige utgifter. Andre som tjener i fremmede land, får i oppdrag å tjene på et avdelingskontor eller å hjelpe til med bygging av avdelingskontorer, oversettelseskontorer, stevnehaller eller Rikets saler. Det blir sørget for at de får måltider, tak over hodet og andre nødvendige ting. Også disse går regelmessig på møtene og ut i tjenesten, så de er en velsignelse for de lokale brødrene og søstrene på mange måter.

19. Hvordan kan du hjelpe heltidstjenere som har kommet for å tjene i ditt land?

19 Hva kan du gjøre for å hjelpe heltidstjenere som har kommet for å tjene i ditt land? Husk at de – særlig til å begynne med – kanskje ikke er vant til den lokale maten. Du kan ha dette i tankene når du inviterer dem til et måltid. Kanskje du kan spørre hva de synes er greit å spise eller har lyst til å prøve. Vær tålmodig med dem når de lærer språket og skikkene i landet ditt. Det kan ta tid før de forstår alt du sier. Og kanskje du på en vennlig måte kan hjelpe dem med å få riktig uttale. De vil gjerne lære!

20. På hvilken fin måte kan vi hjelpe heltidstjenere og foreldrene deres?

20 Etter som årene går og heltidstjenerne blir eldre, blir foreldrene deres også eldre. Hvis foreldrene er Jehovas vitner, har de sannsynligvis et sterkt ønske om at barna deres skal fortsette i det tjenesteoppdraget de har fått. (3. Joh 4) Dersom foreldrene trenger hjelp, vil barna selvfølgelig gjøre alt de kan for dem og komme og hjelpe dem så ofte som mulig. Men det kan også være at de som bor i nærheten av foreldrene deres, kan støtte heltidstjenerne ved å tilby seg å hjelpe foreldrene. Husk at heltidstjenere har store ansvarsoppgaver i det viktigste arbeidet verden noen gang har sett. (Matt 28:19, 20) Kan du eller menigheten din tre støttende til hvis foreldrene til noen heltidstjenere får behov for hjelp?

21. Hva synes de som er i heltidstjenesten, om den hjelpen og oppmuntringen andre gir dem?

21 De som begynner i heltidstjenesten, gjør det ikke for å tjene på det økonomisk, men for å gi – til Jehova og til andre. De er dypt takknemlige for alt du kan gjøre for å hjelpe dem. En søster som tjener i et fremmed land, setter ord på det mange føler. Hun sier: «Selv et lite kort med noen oppmuntrende ord viser at andre tenker på deg, og at de er glad for det du gjør.»

22. Hva synes du om heltidstjeneste?

22 Å tjene Jehova på heltid er virkelig den beste måten å leve på. Det er lærerikt og meningsfylt og byr på spennende utfordringer. Det er dessuten en fin forberedelse til den gledefylte og evigvarende tjeneste som venter alle trofaste tjenere for Jehova under Guds rikes styre i den nye verden. Måtte vi alle fortsette å huske på heltidstjenerne og ‘deres trofaste arbeid og kjærlige strev’. – 1. Tess 1:3.