Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

VAKTTÅRNET (STUDIEUTGAVE) JULI 2014

«Dere er mine vitner»

«Dere er mine vitner»

«‘Dere er mine vitner,’ lyder Jehovas utsagn.» – JES 43:10.

1, 2. (a) Hva vil det si å være et vitne, og hva har verdens nyhetsmedier unnlatt å fortelle folk? (b) Hvorfor er ikke Jehova avhengig av verdens nyhetsmedier?

HVA vil det si å være et vitne? En ordbok definerer et «vitne» som ‘en person som ser eller hører noe og senere forteller om dette’. I byen Pietermaritzburg i Sør-Afrika er det en avis som har kommet ut i over 160 år, og som nå heter The Witness («Vitnet»). Det er et passende navn på en avis, siden en avis har som formål å rapportere om det som skjer i verden, på en nøyaktig måte. Den sørafrikanske avisens grunnlegger og første redaktør lovte at avisen skulle fortelle «den hele og fulle sannhet».

2 Dessverre har verdens nyhetsmedier stort sett ignorert eller til og med forvrengt de viktigste kjensgjerningene i menneskenes historie. De har ikke fortalt sannheten om Gud og det han har gjort. Men Jehova, universets allmektige Overherre, er ikke avhengig av denne verdens nyhetsmedier. Han sa gjennom sin profet Esekiel: «Nasjonene skal sannelig kjenne at jeg er Jehova.» (Esek 39:7) Han har omkring åtte millioner vitner som forteller folk av alle nasjoner om ham og hvordan han har handlet med menneskene i tidligere tider, og hva han gjør i dag. Denne hæren av vitner gjør også kjent hva Gud har lovt å gjøre for menneskene i framtiden. Når vi prioriterer dette vitnearbeidet, lever vi opp til vårt gudgitte navn, som er basert på Jesaja 43:10: «‘Dere er mine  vitner,’ lyder Jehovas utsagn, ‘ja min tjener, som jeg har utvalgt.’»

3, 4. (a) Når antok bibelstudentene et nytt navn, og hva syntes de om det? (Se det første bildet i artikkelen.) (b) Hvilke spørsmål skal vi nå se på?

3 For et privilegium det er å bære Jehovas navn! Han er jo evighetens Konge og sier om sitt navn: «Dette er mitt navn til uavgrenset tid, og dette er mitt minnenavn fra generasjon til generasjon.» (1. Tim 1:17; 2. Mos 3:15; jevnfør Forkynneren 2:16.) I 1931 tok bibelstudentene navnet Jehovas vitner. I tiden etter gjengav The Watchtower mange brev hvor det ble gitt uttrykk for stor verdsettelse av dette navnet. En menighet i Canada skrev: «Den gode nyheten om at vi er ‘Jehovas vitner’, gleder oss enormt, og vi er fast bestemt på å vise oss det nye navnet verdig.»

4 Hvordan kan du vise at du verdsetter det privilegium det er å bære Guds navn? Og kan du forklare den bibelske bakgrunnen for navnet vårt, Jehovas vitner?

GUDS VITNER I GAMMEL TID

5, 6. (a) Hvordan var israelittiske foreldre vitner for Jehova? (b) Hva annet måtte israelittiske foreldre gjøre, og hvorfor må foreldre i dag gjøre det samme?

5 På Jesajas tid var israelittene som enkeltpersoner «vitner» for Jehova, og nasjonen sett under ett var Guds «tjener». (Jes 43:10) Én måte israelittiske foreldre var vitner på, var at de lærte barna sine om hvordan Gud hadde handlet med deres forfedre. Da israelittene for eksempel ble pålagt å feire påsken hvert år, fikk de dette påbudet: «Når deres sønner sier til dere: ‘Hva betyr denne tjenesten [feiringen] for dere?’, da skal dere si: ‘Det er påskeofferet for Jehova, som gikk forbi husene til Israels sønner i Egypt da han slo egypterne med plagen, men utfridde våre hus.’» (2. Mos 12:26, 27) Foreldrene forklarte sikkert også barna sine  hva Egypts hersker sa da Moses første gang trådte fram for ham for å be om at israelittene måtte få dra ut i ødemarken for å tilbe Jehova. Farao sa: «Hvem er Jehova, så jeg skulle adlyde hans røst og sende Israel bort?» (2. Mos 5:2) De kunne også fortelle at etter at Egypt hadde blitt rammet av ti plager, og etter at israelittene hadde sluppet unna Egypts hær ved Rødehavet, ble svaret på faraos spørsmål tydelig for alle. Jehova var – og er – Den Allmektige. Israelittene ble vitne til at den sanne Gud, Jehova, holdt det han hadde lovt, slik han alltid gjør.

6 Israelitter som verdsatte det privilegium å bære Jehovas navn, fortalte uten tvil om disse fantastiske begivenhetene ikke bare til sine barn, men også til utenlandske slaver som arbeidet hos dem. Noe som var like viktig, var at israelittene skulle oppdra barna til å leve etter Guds normer for hellighet. Jehova sa: «Dere skal vise dere å være hellige, for jeg, Jehova deres Gud, er hellig». (3. Mos 19:2; 5. Mos 6:6, 7) Dette er virkelig et fint mønster for kristne foreldre i dag, som også må lære barna sine å leve etter Jehovas hellige normer og på den måten hjelpe dem til å bringe ære til Guds herlige navn. – Les Ordspråkene 1:8; Efeserne 6:4.

Når foreldre lærer barna sine om Jehova, bringer de ære til hans navn (Se avsnittene 5, 6)

7. (a) Hvilken virkning hadde det på Israels nabofolk når israelittene var trofaste mot Jehova? (b) Hvilket ansvar har alle som bærer Guds navn?

7 Når israelittene var trofaste, var de vitner som kastet glans over Guds navn. Det var blitt sagt til dem: «Alle folk på jorden vil bli nødt til å se at Jehovas navn er blitt nevnt over deg, og de kommer virkelig til å være redde for deg.» (5. Mos 28:10) Dessverre viser historien at israelittene for det meste var ulydige mot Jehova. Gang på gang vendte de tilbake til tilbedelsen av menneskelagde avguder. Og i likhet med de kanaaneiske gudene de tilbad, ble de grusomme – de drev med barneofringer og undertrykte de fattige. Dette er virkelig et advarende eksempel for oss. Vi bør alltid anstrenge oss for å være hellige ved å etterligne Den Aller Helligste, ettersom vi bærer hans navn.

«SE, JEG GJØR NOE NYTT»

8. Hvilket oppdrag fikk Jesaja av Jehova, og hvordan reagerte han?

8 Jehova hadde forutsagt at israelittene skulle bli ført i fangenskap og så bli utfridd på en storslagen måte. (Jes 43:19) De seks første kapitlene i Jesajas bok er stort sett advarsler om den ulykken som Jerusalem og byene omkring skulle bli rammet av. Jehova, som kan lese hjerter, gav Jesaja i oppdrag å fortsette å kunngjøre denne advarselen, selv om folket kom til å reagere svært negativt. Jesaja ble rystet og ville vite hvor lenge Guds folk ville fortsette å være ulydige. Hva svarte Gud? «Til byene styrter sammen i ruiner, så de er uten en innbygger, og husene er uten mennesker og endog jorden blir lagt øde og blir til en ødemark.» – Les Jesaja 6:8–11.

9. (a) Når gikk Jesajas profeti om Jerusalem i oppfyllelse? (b) Hvilken situasjon i vår tid gjør at vi må holde oss våkne åndelig sett?

9 Jesaja fikk dette oppdraget i kong Ussias siste regjeringsår, omkring år 778 fvt. Han virket som profet i minst 46 år, til etter 732 fvt., godt inn i kong Hiskias regjeringstid. Dette var 125 år før Jerusalem ble ødelagt i 607 fvt. Guds folk fikk altså beskjed god tid i forveien om hva som kom til å skje med deres nasjon. I vår tid har Jehova også sørget for at hans folk advarer god tid i forveien om hva som kommer til å skje. Dette bladet har helt siden det første nummeret kom  ut på engelsk for 135 år siden, gjort sine lesere oppmerksom på at Satans onde styre snart skal ta slutt og bli erstattet av Jesu Kristi tusenårige styre. – Åp 20:1–3, 6.

10, 11. Hvordan ble israelittene i Babylon vitne til oppfyllelsen av Jesajas profeti?

10 Mange lydige jøder som overgav seg til babylonerne, overlevde Jerusalems ødeleggelse og ble ført i fangenskap til Babylon. (Jer 27:11, 12) Etter 70 år i Babylon ble Guds folk vitne til oppfyllelsen av en fantastisk profeti: «Dette er hva Jehova har sagt, deres Gjenkjøper, Israels Hellige: ‘For deres skyld vil jeg sende bud til Babylon og la fengslenes bommer komme ned.’» – Jes 43:14.

11 Som en oppfyllelse av denne profetien skjedde det noe helt spesielt en natt i begynnelsen av oktober i år 539 fvt. Mens Babylons konge og hans fornemme drakk vin fra hellige kar som var tatt fra templet i Jerusalem, og lovpriste sine menneskelagde guder, inntok Medias og Persias hærstyrker Babylon. I 538 eller 537 fvt. befalte Babylons erobrer, Kyros, jødene å dra tilbake til Jerusalem og gjenoppbygge Guds tempel. Alt dette var forutsagt av Jesaja, som også hadde profetert at Jehova skulle dekke sitt angrende folks behov og beskytte dem på deres reise tilbake til Jerusalem. Gud kalte dem «det folket som jeg har formet til meg selv, for at de skulle forkynne min pris». (Jes 43:21; 44:26–28) Da disse tidligere landflyktige hadde vendt tilbake og gjenoppbygd Jehovas tempel i Jerusalem, var de blitt vitne til at Jehova, den eneste sanne Gud, er en som virkelig oppfyller sitt ord.

12, 13. (a) Hvem var med på å gjenopprette tilbedelsen av Jehova sammen med israelittene? (b) Hva ventes det av «de andre sauer», som støtter «Guds Israel», og hva kan de se fram til?

12 Da israelittene vendte tilbake for å gjenoppbygge templet, var det tusener av ikke-israelitter som tilbad Jehova sammen med dem, og senere var det også mange andre som ble jødiske proselytter. (Esra 2:58, 64, 65; Est 8:17) I dag gir «en stor skare» av Jesu «andre sauer» sin lojale støtte til de salvede kristne, som utgjør «Guds Israel». (Åp 7:9, 10; Joh 10:16; Gal 6:16) Både de salvede og den store skare bærer det gudgitte navnet Jehovas vitner.

13 Under Kristi tusenårige styre vil den store skare få den ubeskrivelige glede å fortelle dem som får en oppstandelse, om hvordan det var å være et av  Jehovas vitner i de siste dager av denne tingenes ordning. Men for å få oppleve dette må vi leve opp til vårt navn nå og anstrenge oss for å forbli hellige. Men uansett hvor mye vi anstrenger oss, kommer vi stadig til kort, og derfor må vi daglig be om tilgivelse. Vi er klar over at vi er syndere, og at det er en helt spesiell ære å få lov til å bære Guds hellige navn. – Les 1. Johannes 1:8, 9.

HVA GUDS NAVN BETYR

14. Hva betyr navnet Jehova?

14 Noe som kan øke vår verdsettelse av den ære det er å bære Guds navn, er å meditere over hva navnet betyr. Navnet Jehova kommer fra et hebraisk verb som betyr «å bli», og som kan beskrive handling. Man forstår det derfor slik at navnet betyr «han får . . . til å bli». Denne definisjonen passer godt på Jehovas rolle både som Skaper av universet og intelligente skapninger og som den som gjennomfører sin hensikt. Etter hvert som begivenhetene utvikler seg, fortsetter han å forårsake at hans vilje og hensikt blir gjennomført, uansett hva en hvilken som helst motstander, også Satan, måtte prøve å gjøre for at det ikke skal skje.

15. Hvordan åpenbarte Jehova en side ved sin personlighet ved det han sa til Moses om sitt navn? (Se rammen «Et meningsfylt navn».)

15 Da Jehova gav Moses i oppdrag å føre hans folk ut av Egypt, åpenbarte han en side ved sin personlighet ved å bruke et beslektet verb i første person (jeg-form) for å beskrive sitt navn. Han sa til Moses: «Jeg skal vise meg å være hva jeg skal vise meg å være [eller: «Jeg Skal Bli hva som helst jeg ønsker», fotn.].» Og han tilføyde: «Dette er hva du skal si til Israels sønner: ‘Jeg skal vise meg å være har sendt meg til dere.’» (2. Mos 3:14) Det betyr at Jehova i en hvilken som helst situasjon blir hva som enn er nødvendig for å gjennomføre sin hensikt. For israelittene viste han seg å være en Befrier, Beskytter og Leder og en Forsørger som dekket alle deres materielle og åndelige behov.

HVORDAN VI KAN VISE VÅR TAKKNEMLIGHET

16, 17. (a) Hvordan kan vi vise at vi er takknemlige for det privilegium det er å bære Guds navn? (b) Hva skal vi drøfte i den neste artikkelen?

16 Jehova lever fortsatt opp til betydningen av sitt navn – han dekker alle våre åndelige og materielle behov. Men betydningen av Guds navn er ikke begrenset til hva han selv velger å bli. Navnet rommer også den tanken at han får ting til å skje med hensyn til sine vitners arbeid for at hans hensikt skal bli gjennomført. Å meditere over dette vil motivere oss til å fortsette å leve opp til hans navn. Som den 84 år gamle Kåre, som har vært et nidkjært vitne i Norge i 70 år, sier: «Jeg ser det som en stor ære å tjene Jehova, evighetens Konge, og være en del av det folket som er kalt ved hans hellige navn. Det er alltid et stort privilegium å forklare Bibelens sannhet og å se folks øyne lyse opp av glede når de forstår det de hører. Jeg føler for eksempel dyp tilfredshet når jeg lærer andre hvordan gjenløsningen virker, og hvordan de på grunnlag av den kan få evig liv i en fredelig og rettferdig, ny verden.»

17 I noen distrikter blir det riktignok stadig vanskeligere å finne noen som ønsker å lære om Gud. Men synes du ikke, i likhet med Kåre, at det gir stor glede å finne en som er lydhør, og lære den personen om Jehovas navn? Men hvordan kan vi være Jehovas vitner og samtidig være vitner om Jesus? Det blir drøftet i den neste artikkelen.