Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VAKTTÅRNET (STUDIEUTGAVE) JUNI 2014

Har du samme syn som Jehova på menneskelig svakhet?

Har du samme syn som Jehova på menneskelig svakhet?

«De lemmer på legemet som synes å være svakere, er nødvendige.» – 1. KOR 12:22.

1, 2. Hvorfor hadde Paulus medfølelse med de svake?

FRA tid til annen føler vi oss alle svake. Hvis vi er forkjølet eller er allergisk mot noe, kan det tappe oss såpass for krefter at det blir vanskelig å få unna daglige gjøremål. Tenk deg nå at du har gått og hanglet, ikke bare i én eller to uker, men i månedsvis. Ville du ikke da sette pris på at andre viste deg medfølelse?

2 Apostelen Paulus følte seg noen ganger svak på grunn av press fra personer utenfor og innenfor menigheten. Mer enn én gang følte han at grensen var nådd for hva han kunne klare. (2. Kor 1:8; 7:5) Da han tenkte tilbake på sitt liv og de mange trengslene han hadde gjennomgått som en trofast kristen, sa han: «Hvem er svak, uten at jeg er svak?» (2. Kor 11:29) Og da han sammenlignet medlemmene av den kristne menighet med lemmene på en menneskekropp, sa han at de som «synes å være svakere, er nødvendige». (1. Kor 12:22) Hva mente han med det? Hvorfor må vi se på dem som synes å være svake, slik Jehova ser på dem? Og hvordan vil det være til gagn for oss å gjøre det?

 JEHOVAS SYN PÅ MENNESKELIG SVAKHET

3. Hva kan påvirke vårt syn på dem i menigheten som trenger hjelp?

3 Vi lever i en konkurransepreget verden der ungdommelighet og styrke ofte blir satt overdrevent høyt. Mange gjør hva som helst for å få det som de vil, og ofte tråkker de på svakere menneskers følelser. Selv om vi ikke tolererer en slik oppførsel, kan det være at vi ubevisst utvikler et negativt syn på dem som jevnlig trenger hjelp, også i menigheten. Men vi kan gå inn for å få et mer likevektig syn, et som er likt det Gud har.

4, 5. (a) Hvordan kan illustrasjonen i 1. Korinter 12:21–23 hjelpe oss til å forstå hvordan Jehova ser på menneskelig svakhet? (b) Hvordan er det til gagn for oss å hjelpe de svake?

4 Den illustrasjonen Paulus brukte i 1. Korinter, kapittel 12, viser hvordan Jehova ser på menneskelig svakhet. Her minner Paulus oss om at selv den svakeste eller minst «ærefulle» del av menneskekroppen har en funksjon. (Les 1. Korinter 12:12, 18, 21–23.) Noen som tror på evolusjonsteorien, har sagt at visse kroppsdeler er unødvendige. Men anatomistudier har vist at kroppsdeler som før ble sett på som unyttige, faktisk har viktige funksjoner. * Noen har for eksempel satt spørsmålstegn ved hvor nyttig lilletåen er, men nå er det et anerkjent faktum at den hjelper oss til å holde balansen.

5 Paulus’ illustrasjon understreker at alle medlemmene av den kristne menighet er viktige. Satan ribber mennesker for verdighet og vil at vi skal tro at Jehova ikke bryr seg om oss. (Job 4:18, 19) Men Jehova ser på alle sine tjenere som «nødvendige», også dem som kan virke svake. Det betyr at vi alle kan glede oss over den rollen vi spiller i vår lokale menighet, og over å tilhøre Guds verdensomfattende menighet. Tenk for eksempel på en gang du tilbød en eldre person som trengte hjelp, en arm å holde i. Du måtte kanskje gå litt saktere enn ellers. Men føltes det ikke godt å kunne gi noen nødvendig hjelp? Jo, når vi gjør noe for andre, opplever vi gleden av å kunne hjelpe. Vår tålmodighet og kjærlighet vokser, og vi blir mer modne. (Ef 4:15, 16) Vår kjærlige Far vet at en menighet som verdsetter alle sine medlemmer, trass i deres begrensninger, er en likevektig og kjærlig menighet.

6. Hvordan brukte Paulus noen ganger ordene «svake» og «sterke»?

6 Det er interessant at Paulus i brevet til korinterne brukte ordene «svake» og «svakhet» om hvordan ikke-troende så på de kristne, og også om hvordan han selv følte seg. (1. Kor 1:26, 27; 2:3) Paulus snakket også om dem som var «sterke», men han mente ikke dermed at noen skulle se på seg selv som bedre enn andre. (Rom 15:1) Det han mente, var at kristne som hadde mer erfaring, skulle være tålmodig med dem som ikke var grunnfestet i sannheten ennå.

TRENGER VI Å FORANDRE VÅRT SYN?

7. Hva kan få oss til å la være å hjelpe noen som trenger hjelp?

7 Når vi hjelper «den ringe», etterligner vi Jehova og får hans godkjennelse. (Sal 41:1; Ef 5:1) Men hvis vi har et negativt syn på personer som har behov for hjelp, kan det kanskje noen ganger få oss til å la være å hjelpe dem. Eller kanskje vi trekker oss unna en som har  det vanskelig, fordi vi er usikre og ikke vet hva vi skal si. Cynthia, * en søster som ble forlatt av mannen sin, sier: «Hvis brødre eller søstre unngår deg og ikke oppfører seg slik man skulle vente av nære venner, kan det gjøre vondt. Når man møter prøvelser, trenger man å ha noen rundt seg.» Også Kong David ble såret av at hans venner unngikk ham. – Sal 31:12.

8. Hva vil hjelpe oss til å få større empati?

8 Sannsynligvis vil vi få større empati hvis vi tenker på grunnen til at noen av våre kjære brødre og søstre er blitt svake på en eller annen måte. Det kan være at de har dårlig helse, lever i et religiøst splittet hjem eller kjemper med depresjon. En dag kan vi selv komme i en lignende situasjon. Før israelittene, som hadde vært fattige og svake i Egypt, gikk inn i det lovte land, fikk de denne påminnelsen: «Du [skal] ikke forherde ditt hjerte . . . for din fattige bror.» Jehova forventet at israelittene skulle se på de fattige og svake som verdige til å få hjelp. – 5. Mos 15:7, 11; 3. Mos 25:35–38.

9. Hva bør vi først og fremst være opptatt av når vi ser at noen har problemer? Illustrer.

9 Istedenfor å være fordømmende eller mistenksomme overfor dem som er i en vanskelig situasjon, bør vi gi dem åndelig trøst. (Job 33:6, 7; Matt 7:1) For å illustrere det: Når en motorsyklist som er blitt skadet i en trafikkulykke, kommer til et akuttmottak, prøver da legeteamet å finne ut om det var han som var skyld i ulykken? Nei, de begynner øyeblikkelig å gi ham den medisinske hjelpen han trenger. Så hvis en trosfelle har blitt svak på grunn av personlige problemer, bør vi først og fremst være opptatt av hvordan vi kan gi åndelig hjelp. – Les 1. Tessaloniker 5:14.

10. Hvorfor kan vi si at noen som tilsynelatende er svake, egentlig er ‘rike i troen’?

10 Hvis vi stopper opp og tenker over våre brødres og søstres omstendigheter, ser vi kanskje deres tilsynelatende svakhet i et annet lys. Tenk på søstre som har utholdt motstand fra familien i mange år. Noen av dem kan kanskje virke sarte, men viser de ikke en enestående tro og indre styrke? Når du ser en alenemor komme regelmessig på møtene med barna sine, blir du ikke da imponert over hennes tro og besluttsomhet? Og hva med tenåringer som holder fast ved sannheten til tross for den dårlige påvirkningen de blir utsatt for på skolen? Vi erkjenner ydmykt at slike personer, som kanskje kan synes å være svakere, kan være like ‘rike i troen’ som dem blant oss som er i en mer gunstig situasjon. – Jak 2:5.

HVORDAN DU KAN FÅ JEHOVAS SYN

11, 12. (a) Hva kan hjelpe oss til å justere vårt syn på menneskelig svakhet? (b) Hva lærer vi av den måten Jehova behandlet Aron på?

11 Det å tenke over hvordan Jehova har behandlet noen av sine tjenere, kan hjelpe oss til å få Jehovas syn på menneskelig svakhet. (Les Salme 130:3.) Tenk deg for eksempel at du var sammen med Moses da Aron kom med dårlige unnskyldninger for å ha laget en gullkalv. Hva ville du ha tenkt om Aron? (2. Mos 32:21–24) Eller hva ville du ha syntes om Arons holdning da han under påvirkning av sin søster, Mirjam, kritiserte Moses for å ha giftet seg med en ikke-israelitt? (4. Mos 12:1, 2) Hvordan ville du ha reagert da Aron og Moses unnlot å gi Jehova æren da Han ved  et mirakel gav folket vann ved Meriba? – 4. Mos 20:10–13.

12 I alle disse tilfellene kunne Jehova straks ha straffet Aron. Men Jehova forstod at Aron ikke var et dårlig menneske. Det ser ut til at Aron avvek fra den rette kurs på grunn av omstendighetene eller dårlig påvirkning. Men når han ble konfrontert med feilene sine, var han rask til å innrømme dem, og han støttet Jehovas domsavgjørelser. (2. Mos 32:26; 4. Mos 12:11; 20:23–27) Jehova valgte å fokusere på Arons tro og angrende holdning. Flere århundrer senere ble Aron og hans etterkommere fortsatt husket som slike som fryktet Jehova. – Sal 115:10–12; 135:19, 20.

13. Hvordan kan vi analysere vårt eget syn på menneskelig svakhet?

13 For å kunne tenke på samme måte som Jehova må vi analysere vårt syn på dem som kan virke svake. (1. Sam 16:7) Hvordan reagerer vi for eksempel når en tenåring ikke viser god dømmekraft i valg av underholdning, eller når han virker likegyldig? Istedenfor å være overdrevent kritiske kan vi kanskje tenke over hva vi kan gjøre for å hjelpe ham til å bli mer moden. Ja, vi kan ta initiativet til å hjelpe slike som trenger det, og på den måten blir vi faktisk selv mer forståelsesfulle og vokser i kjærlighet.

14, 15. (a) Hvordan så Jehova på Elia da han hadde mistet motet? (b) Hva kan vi lære av denne beretningen?

14 Vi kan også få et mer tolerant syn på andre hvis vi sammenligner vår måte å tenke på med den måten Jehova har behandlet noen av sine tjenere på når de har vært nedtrykt. En av dem var Elia. Selv om han fryktløst hadde utfordret 450 Ba’al-profeter, rømte han fra  dronning Jesabel da han fikk vite at hun planla å drepe ham. Han gikk rundt 15 mil til Be’er-Sjeba og deretter langt inn i ødemarken. Utslitt etter å ha gått i den stekende solen satte profeten seg under et tre og «begynte å be om at hans sjel måtte dø». – 1. Kong 18:19; 19:1–4.

Jehova tok Elias begrensninger i betraktning og sendte en engel for å oppmuntre ham (Se avsnittene 14, 15)

15 Hva tenkte Jehova da han fra himmelen så den trofaste profeten som var så fortvilet? Ville han forkaste ham fordi han var blitt deprimert og hadde mistet motet? Nei, overhodet ikke! Jehova så Elias begrensninger og sendte en engel. To ganger oppfordret engelen Elia til å spise, slik at han skulle få krefter til å reise videre. (Les 1. Kongebok 19:5–8.) Ja, før Jehova gav nye instrukser, lyttet han til profeten og gjorde noe for å styrke ham.

16, 17. Hvordan kan vi etterligne Jehovas omsorg for Elia?

16 Hvordan kan vi etterligne vår omsorgsfulle Gud? Vi må ikke være for raske til å komme med råd. (Ordsp 18:13) Det er bedre at vi først tar oss tid til å lytte og uttrykke vår medfølelse med dem som kanskje føler at de er «mindre ærefulle» på grunn av personlige omstendigheter. (1. Kor 12:23) Deretter vil vi kunne gi den nødvendige hjelp.

17 Tenk for eksempel igjen på Cynthia, som opplevde at ektemannen forlot henne og hennes to døtre. De følte seg alene. Hvordan reagerte noen av brødrene og søstrene? Hun forteller: «Da vi ringte og fortalte dem om hva som hadde skjedd, kom de hjem til oss før det var gått tre kvarter. De gråt. De lot oss ikke være alene de første to–tre dagene. Siden vi ikke spiste skikkelig og var veldig ute av oss, fikk de oss til å bo hos dem for en stund.» Kanskje dette får deg til å tenke på det Jakob skrev: «Hvis en bror eller en søster er naken og ikke har mat nok for dagen og en av dere sier til dem: ‘Gå bort i fred, hold dere varme og vær mette’, men dere ikke gir dem de ting kroppen trenger, hva gagner det? Slik er også troen, hvis den ikke har gjerninger, død i seg selv.» (Jak 2:15–17) Takket være hjelpen fra brødre og søstre følte Cynthia og døtrene hennes seg sterke nok til å tjene som hjelpepionerer bare seks måneder etter den traumatiske hendelsen. – 2. Kor 12:10.

TIL GAGN FOR MANGE

18, 19. (a) Hvordan kan vi hjelpe dem som for tiden er svake? (b) Hvem har gagn av at vi hjelper dem som føler seg svake?

18 Kanskje du vet av personlig erfaring at det kan ta lang tid å komme seg igjen etter en avkreftende sykdom. Kristne kan på lignende måte bli svake som følge av personlige problemer eller prøvelser og kan trenge tid for å komme seg igjen åndelig sett. De må riktignok selv styrke troen gjennom personlig studium, bønn og annen kristen virksomhet. Men er vi tålmodige med dem til de har hentet seg inn igjen, og viser vi dem kjærlighet i den tiden det tar? Gjør vi vårt beste for at de som for tiden er svake, skal føle seg verdsatt og elsket? – 2. Kor 8:8.

19 Husk at når vi støtter våre brødre, erfarer vi den helt spesielle gleden ved å gi. I tillegg utvikler vi evnen til å vise empati og tålmodighet. Men det er ikke alt. Hele menigheten vil bli varmere og mer kjærlig. Og det viktigste av alt er at vi etterligner Jehova, som ser på hver enkelt som verdifull. Ja, vi har gode grunner til å følge oppfordringen om å «hjelpe dem som er svake». – Apg 20:35.

^ avsn. 4 Charles Darwin skrev i sin bok The Descent of Man at en rekke av kroppens organer er unyttige. En av Darwins forkjempere påstod at det er flere titall «rudimentære organer» i menneskekroppen, blant annet blindtarmen og thymuskjertelen.

^ avsn. 7 Navnet er forandret.