Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VAKTTÅRNET (STUDIEUTGAVE) JUNI 2014

Spørsmål fra leserne

Spørsmål fra leserne

Kan kristne godta kremasjon?

Bibelen har ikke noen innvendinger mot kremasjon.

Bibelen inneholder beretninger der det fortelles at døde menneskers kropp eller knokler ble brent. (Jos 7:25; 2. Krøn 34:4, 5) Det kan ha blitt gjort fordi man mente at disse menneskene ikke fortjente en anstendig begravelse. Men det betydde ikke dette i alle tilfellene.

Det forstår vi av det Bibelen sier om hva som ble gjort med kong Saul og de tre sønnene hans etter at de var blitt drept i kamp mot filisterne. Én av sønnene, Jonatan, var en god og lojal venn av David. Da de tapre israelittene i Jabesj-Gilead fikk høre hva som hadde skjedd, gikk de og hentet de fire likene, brente dem og begravet knoklene deres. Senere roste David disse mennene for det de hadde gjort. – 1. Sam 31:2, 8–13; 2. Sam 2:4–6.

Det bibelske oppstandelseshåpet går ut på at Gud skal gjøre den døde personen levende igjen. Uansett om en som er død, er kremert eller ikke, kan Jehova uten problem gi personen livet tilbake i en ny kropp. De tre trofaste hebreerne som så døden i øynene da kong Nebukadnesar gav ordre om at de skulle kastes i en brennende ildovn, trengte ikke å være redd for at det ble umulig for Gud å oppreise dem dersom de ble fortært av ilden. (Dan 3:16–18) Det samme gjaldt de trofaste tjenerne for Jehova som risikerte å bli henrettet og deretter kremert i nazistenes konsentrasjonsleirer. Noen lojale tjenere for Gud har dødd i eksplosjoner eller på andre måter som har gjort at det ikke har vært noen levninger igjen etter dem. De er likevel sikret en oppstandelse. – Åp 20:13.

Jehova behøver ikke å sette sammen de forskjellige delene av en persons tidligere kropp for å oppreise ham. Det forstår vi når vi tenker på at han oppreiser salvede kristne til liv i himmelen. I likhet med Jesus, som «ble gjort levende i ånden», blir salvede kristne oppreist som den personen de var, men med et åndelig legeme. Ikke noen del av deres tidligere, fysiske kropp blir med dem til himmelen. – 1. Pet 3:18; 1. Kor 15:42–53; 1. Joh 3:2.

Vårt oppstandelseshåp hviler ikke på hva som måtte bli gjort med liket, men på troen på Guds evne til og ønske om å oppfylle sine løfter. (Apg 24:15) Vi kan riktignok ikke helt og fullt forstå hvordan Jehova på mirakuløst vis oppreiste mennesker i tidligere tider, eller hvordan han vil gjøre det i framtiden. Vi setter likevel vår lit til ham. Han har gitt «en garanti» ved å oppreise Jesus. – Apg 17:31; Luk 24:2, 3.

Kristne bør ta i betraktning skikk og bruk, lokale oppfatninger og juridiske krav når det gjelder håndtering av lik. (2. Kor 6:3, 4) Om liket skal kremeres eller ikke, er en avgjørelse som det er opp til den enkelte eller familien å ta.