Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VAKTTÅRNET (STUDIEUTGAVE) MAI 2014

‘Min mat er å gjøre Guds vilje’

‘Min mat er å gjøre Guds vilje’

Hva gir deg glede i livet? Er det noe som har med menneskelige relasjoner å gjøre, for eksempel det å ha et godt ekteskap, oppdra barn og være sammen med gode venner? Du synes sikkert også at det er hyggelig å spise et måltid sammen med noen du er glad i. Men synes ikke du som er en tjener for Jehova, at det å gjøre hans vilje, studere hans Ord og forkynne det gode budskap er noe som gir spesielt stor glede?

I en lovsang til Skaperen sang kong David i det gamle Israel: «Å gjøre din vilje, min Gud, har vært min lyst, og din lov er i mitt indre.» (Sal 40:8) Til tross for de vanskelighetene David møtte i livet, fant han ekte glede i å gjøre Guds vilje. Men David er selvfølgelig ikke den eneste av Jehovas tilbedere som har funnet glede i å tjene ham.

Apostelen Paulus anvendte ordene i Salme 40:8 på Messias, Jesus Kristus, da han skrev at Jesus sa: «Slaktoffer og offergave ønsket du ikke, men du gjorde i stand et legeme til meg. Du godkjente ikke helbrennofre og syndoffer», og: «Se, jeg er kommet (i bokrullen står det skrevet om meg) for å gjøre din vilje, Gud.» – Hebr 10:5–7.

Mens Jesus var på jorden, gledet han seg over å betrakte skaperverket, spise måltider sammen med andre og være sammen med venner. (Matt 6:26–29; Joh 2:1, 2; 12:1, 2) Men hans største interesse og det han fant mest glede i, var å gjøre sin himmelske Fars vilje. Jesus sa faktisk: «Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.» (Joh 4:34; 6:38) Jesus lærte disiplene hva som er hemmeligheten ved ekte lykke. Med stor glede forkynte de villig og ivrig Rikets budskap for andre. – Luk 10:1, 8, 9, 17.

‘GÅ OG GJØR DISIPLER’

Jesus sa til sine etterfølgere: «Gå . . . og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» (Matt 28:19, 20) For å kunne utføre dette oppdraget må vi oppsøke folk der de er å finne, gå  på gjenbesøk og studere med dem som viser interesse. Dette arbeidet kan virkelig gi oss stor glede.

Kjærlighet motiverer oss til å fortsette å forkynne selv om vi møter likegyldighet

Enten folk er interessert i det gode budskap eller ikke, har vår egen holdning mye å si for hvor stor glede vi finner i tjenesten. Hvorfor fortsetter vi å forkynne selv om vi kanskje blir møtt med likegyldighet? Fordi vi er klar over at når vi er med på å forkynne om Riket og gjøre disipler, viser vi at vi elsker Gud og vår neste. Liv står på spill – både vårt eget og vår nestes. (Esek 3:17–21; 1. Tim 4:16) La oss se på noen ting som har hjulpet mange av våre brødre og søstre til å holde ved like eller fornye sin iver i tjenesten i utfordrende distrikter.

BRUK ALLE ANLEDNINGER

Det gir ofte gode resultater i tjenesten å bruke velvalgte spørsmål. En morgen så en søster som heter Amalia, en mann som satt og leste avisen i en park. Hun gikk bort til ham og spurte om han hadde lest noen gode nyheter. Da han svarte nei, sa Amalia: «Jeg har noen gode nyheter til deg, om Guds rike.» Dette gjorde mannen interessert, og han tok imot tilbudet om et bibelstudium. Amalia har faktisk startet tre bibelstudier i denne parken.

En søster som heter Janice, har gjort arbeidsplassen til sitt forkynnerdistrikt. Da en sikkerhetsvakt og en kollega viste interesse for en artikkel i Vakttårnet, tilbød Janice seg å gi dem bladene regelmessig. Det samme gjorde hun for en kollega som ble fascinert av hvor mange forskjellige emner som blir tatt opp i Vakttårnet og Våkn opp! Dette førte til at enda en kollega spurte om å få bladene. «For en velsignelse fra Jehova!» sier Janice. Til slutt hadde hun 11 stykker på arbeidsplassen på bladruten sin.

VÆR POSITIV

En reisende tilsynsmann anbefalte forkynnerne å ikke avslutte en samtale i hus-til-hus-arbeidet med bare å si at de skulle komme tilbake en annen dag. De kunne isteden spørre beboeren: «Kunne jeg få vise deg hvordan et bibelkurs foregår?», eller: «Hvilken dag og hvilket klokkeslett passer det at jeg kommer tilbake, så vi kan fortsette samtalen?» Den reisende tilsynsmannen rapporterte at brødrene og søstrene i en av de menighetene han besøkte, startet 44 bibelstudier på én uke ved å bruke denne framgangsmåten.

Det å gå raskt tilbake på gjenbesøk – til og med innen få dager etter det første besøket – kan gi gode resultater. Hvorfor det? Fordi det viser oppriktige mennesker at vi virkelig er interessert i å hjelpe dem til å forstå Bibelen. En dame som ble spurt om hvorfor hun begynte å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner,  sa: «Jeg begynte å studere fordi de viste meg ekte interesse og kjærlighet.»

Du kan spørre beboeren: «Kunne jeg få vise deg hvordan et bibelkurs foregår?»

Kort tid etter at Madaí hadde gjennomgått Pionertjenesteskolen, ledet hun 15 bibelstudier og hadde i tillegg overlatt 5 studier til andre forkynnere. Flere av dem som studerte, begynte også å komme fast på møtene. Hvordan klarte Madaí å starte så mange studier? Skolen hadde fokusert på hvor viktig det var å fortsette å gå tilbake til dem som hadde vist interesse, til man traff dem igjen. En annen forkynner som har hjulpet mange til å lære Bibelens sannhet, sier: «Jeg har erfart at utholdenhet i gjenbesøksarbeidet er nøkkelen til å hjelpe folk som ønsker å bli kjent med Jehova.»

Ved å gå raskt tilbake på gjenbesøk viser vi at vi virkelig er interessert i dem som ønsker å forstå Bibelen

Det krever iherdig innsats å foreta gjenbesøk og lede bibelstudier. Men det er vel verdt anstrengelsene. Ved å stå på i forkynnelsesarbeidet kan vi hjelpe andre til å «komme til nøyaktig kunnskap om sannheten», noe som kan bety frelse for dem. (1. Tim 2:3, 4) Og vi selv kan oppleve en helt spesiell tilfredshet og glede.