Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VAKTTÅRNET (STUDIEUTGAVE) MAI 2014

Jehova er en stor Organisator

Jehova er en stor Organisator

«Gud er ikke en uordens Gud, men en freds Gud.» – 1. KOR 14:33.

1, 2. (a) Hvem var den første Gud skapte, og hvordan brukte Gud ham? (b) Hvordan vet vi at englene er organisert?

JEHOVA, Skaperen av universet, gjør ting på en organisert måte. Først skapte han sin enbårne åndesønn, som blir kalt «Ordet» fordi han er Guds fremste talsmann. Ordet har tjent Jehova i utallige år, for Bibelen sier: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud.» Den sier også: «Alt ble til ved ham [Ordet], og uten ham ble ikke en eneste ting til.» For litt over 2000 år siden sendte Gud Ordet til jorden, der han trofast gjorde sin Fars vilje som et fullkomment menneske, Jesus Kristus. – Joh 1:1–3, 14.

2 I sin førmenneskelige tilværelse tjente Guds Sønn lojalt som Guds «mesterarbeider». (Ordsp 8:30) Ved hjelp av ham skapte Gud mange millioner andre åndeskapninger i himmelen. (Kol 1:16) Bibelen sier om englene: «Det var tusen tusener som stadig tjente [Jehova], og ti tusen ganger ti tusen som stadig stod like framfor ham.» (Dan 7:10) Guds mange åndeskapninger blir omtalt som hans velorganiserte «hærer». – Sal 103:21.

3. Hvor mange stjerner og planeter finnes det, og hvordan er de organisert?

3 Hva med det fysiske skaperverket, for eksempel de  utallige stjernene og planetene? Når det gjelder stjernene, er det ifølge en nyere forskningsrapport rundt «300 trilliarder av dem, eller tre ganger så mange som forskerne tidligere beregnet . . . Det vil si et 3-tall med 23 nuller bak. Eller 3 billioner ganger 100 milliarder.» (Houston Chronicle, Texas) Stjernene er organisert i galakser, som alle består av milliarder eller til og med billioner av stjerner foruten mange planeter. De fleste galaksene er dessuten organisert i grupper som kalles hoper, og de igjen i superhoper.

4. Hvorfor er det rimelig å trekke den konklusjon at Guds tjenere på jorden skulle være organisert?

4 Vi ser altså at både de rettferdige åndeskapningene i himmelen og stjernene og planetene er organisert på en imponerende måte. (Jes 40:26) Derfor er det logisk å trekke den konklusjon at Jehova også organiserer sine jordiske tjenere. Han vil at de skal være velorganisert, noe som er helt nødvendig på grunn av alt det viktige arbeidet de skal gjøre. Guds tilbederes trofaste tjeneste før i tiden og i vår tid er et mektig bevis for at han har vært med dem, og at han «ikke [er] en uordens Gud, men en freds Gud». – Les 1. Korinter 14:33, 40.

GUDS ORGANISERTE FOLK I GAMMEL TID

5. Hvordan ble gjennomføringen av Guds hensikt med jorden og menneskene midlertidig hindret?

5 Da Jehova skapte de første menneskene, sa han til dem: «Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden og legg den under dere, og rå over havets fisk og himlenes flygende skapninger og hver levende skapning som beveger seg på jorden.» (1. Mos 1:28) Menneskeslekten skulle vokse på en organisert måte for å befolke jorden og utvide paradiset slik at det til slutt omfattet hele jorden. Gjennomføringen av dette ble midlertidig hindret av Adam og Evas ulydighet. (1. Mos 3:1–6) Etter en tid «så Jehova at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle tilbøyeligheter i dets hjertes tanker bare var onde hele tiden. Og jorden ble etter hvert ødelagt for den sanne Guds øyne, og jorden ble full av vold». Derfor bestemte Gud seg for å la en verdensomfattende vannflom fjerne de ugudelige. – 1. Mos 6:5, 11–13, 17.

6, 7. (a) Hvorfor fant Noah velvilje hos Jehova? (Se det første bildet i artikkelen.) (b) Hvordan gikk det med alle de menneskene på Noahs tid som ikke hadde tro?

6 Men «Noah fant velvilje for Jehovas øyne», for han «var en rettferdig mann» som «viste seg å være uklanderlig blant sine samtidige». Fordi «Noah vandret med den sanne Gud», gav Jehova ham beskjed om å bygge en enorm ark. (1. Mos 6:8, 9, 14–16) Den skulle bygges slik at den kunne bevare mennesker og dyr i live. Noah var lydig og «gikk i gang med å gjøre alt det Jehova hadde befalt ham», og i samarbeid med sin familie utførte han byggearbeidet på en velorganisert måte. Etter at dyrene var ført inn i arken, «lukket Jehova døren». – 1. Mos 7:5, 16.

7 Da vannflommen kom i 2370 fvt., «utslettet [Jehova] alt levende som var på jordens overflate», men han bevarte den trofaste Noah og familien hans i live i arken. (1. Mos 7:23) De som lever på jorden i dag, er alle etterkommere av Noah, hans sønner og deres koner. Alle menneskene som var utenfor arken, og som var uten tro, gikk til grunne fordi de ikke hørte på Noah, «en rettferdighetens forkynner». – 2. Pet 2:5.

God organisering hjalp åtte personer til å overleve vannflommen (Se avsnittene 6, 7)

8. Hva er det som viser at israelittene var godt organisert?

 8 Mer enn 800 år etter vannflommen organiserte Gud israelittene slik at de ble en nasjon. Alle sider ved livet deres, spesielt deres tilbedelse, skulle være preget av god organisering. I tillegg til de mange prestene og levittene som utførte tjeneste, var det noen kvinner «som utførte organisert tjeneste ved inngangen til møteteltet». (2. Mos 38:8) Men da Jehova Gud befalte israelittene å gå inn i Kanaan, var de redde og manglet tro, så han sa til dem: «Dere – dere skal ikke komme inn i det land som jeg med løftet hånd sverget at jeg skulle bo i sammen med dere, bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.» Disse to hadde gitt en god rapport etter at de hadde utspeidet det lovte land. (4. Mos 14:30, 37, 38) Senere gav Moses Josva myndighet til å etterfølge ham som folkets leder, slik Gud hadde sagt. (4. Mos 27:18–23) Rett før Josva skulle føre israelittene inn i Kanaan, sa Jehova til ham: «Vær modig og sterk. Bli ikke oppskaket og vær ikke skrekkslagen, for Jehova din Gud er med deg overalt hvor du går.» – Jos 1:9.

9. Hvilket syn hadde Rahab på Jehova og hans folk?

9 Jehova Gud var virkelig med Josva ‘overalt hvor han gikk’. Tenk for eksempel på hva som skjedde i 1473 fvt. da israelittene lå i leir i nærheten av den kanaaneiske byen Jeriko. Josva sendte to menn for å speide ut Jeriko, hvor de møtte den prostituerte kvinnen Rahab. Hun gjemte dem på taket av huset sitt, så de ikke skulle bli tatt av kongens menn. Rahab sa til de israelittiske speiderne: «Jeg vet jo at Jehova med sikkerhet skal gi dere landet . . . For vi har hørt hvordan Jehova tørket ut vannmassene i Rødehavet foran dere . . . , og hva dere gjorde med de to amorittkongene.» Hun la til: «Jehova deres  Gud er Gud oppe i himlene og nede på jorden.» (Jos 2:9–11) Fordi Rahab stilte seg på Jehovas organisasjons side, sørget Gud for at hun og familien hennes ble spart da israelittene inntok Jeriko. (Jos 6:25) Rahab viste tro, hadde ærefrykt for Jehova og viste respekt for hans folk.

DE FØRSTE KRISTNE VAR ORGANISERT

10. Hva sa Jesus til de jødiske religiøse lederne, og hvorfor sa han det?

10 Under Josvas ledelse inntok israelittene Kanaans land, by for by. Men hvordan gikk det etter hvert? I århundrenes løp brøt israelittene gang på gang Guds lover. På den tiden da Jehova sendte sin Sønn til jorden, var de blitt så ulydige mot Jehova og hans profeter at Jesus kalte Jerusalem for «Jerusalem, som dreper profetene». (Les Matteus 23:37, 38.) Gud forkastet de jødiske religiøse lederne fordi de ikke var trofaste mot ham. Jesus sa derfor til dem: «Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til en nasjon som frambringer dets frukter.» – Matt 21:43.

11, 12. (a) Hva er det som viser at Jehova i det første århundre begynte å velsigne en annen organisasjon enn det jødiske folk? (b) Hvem bestod denne nye organisasjonen av?

11 I det første århundre forkastet Jehova den troløse nasjonen Israel. Men det betydde ikke at han ikke skulle ha en organisasjon av lojale tjenere på jorden. Fra nå av velsignet Jehova en ny, dynamisk organisasjon, som fulgte Jesus Kristus og hans lære. Den ble dannet på pinsedagen i år 33. Den dagen var cirka 120 av Jesu disipler samlet på et sted i Jerusalem, og «plutselig kom det fra himmelen en lyd liksom av en framfarende sterk vind, og den fylte hele huset hvor de satt. Og tunger liksom av ild kom til syne for dem og ble fordelt, og det satte seg én på hver enkelt av dem, og de ble alle fylt med hellig ånd og begynte å tale med andre tunger, slik som ånden gav dem å uttale seg». (Apg 2:1–4) Denne utrolige begivenheten var et ubestridelig bevis for at Jehova støttet denne nye organisasjonen, som bestod av Kristi disipler.

12 På denne spennende dagen «ble omkring tre tusen sjeler lagt til» Jesu etterfølgere. Og ‘Jehova fortsatte hver dag å føye dem som ble frelst, til dem’. (Apg 2:41, 47) Jesu disiplers forkynnelsesarbeid i det første århundre var svært produktivt. «Guds ord fortsatte . . . å ha framgang, og tallet på disiplene fortsatte å øke meget sterkt i Jerusalem.» Til og med «en stor skare prester begynte å være lydige mot troen». (Apg 6:7) Som vi ser, godtok mange oppriktige mennesker de sannhetene som ble forkynt av dem som tilhørte denne nye organisasjonen. Senere gav Jehova et lignende bevis for at han støttet den kristne menighet, da han begynte å føre «folk av nasjonene» inn i den. – Les Apostlenes gjerninger 10:44, 45.

13. Hvilket arbeid hadde Guds nye organisasjon?

13 Det var ingen tvil om hvilket arbeid Gud hadde gitt Jesu Kristi etterfølgere. Jesus selv hadde vært et godt eksempel for dem, for kort tid etter sin dåp begynte han å forkynne om «himlenes rike». (Matt 4:17) Jesus lærte sine disipler å utføre det samme arbeidet. Han sa til dem: «Dere skal være vitner om meg både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og til den fjerneste del av jorden.» (Apg 1:8) Kristi første etterfølgere forstod avgjort hva som var ventet av dem. Paulus og Barnabas sa for eksempel frimodig til de jødiske motstanderne  i Antiokia i Pisidia: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Siden dere støter det fra dere og ikke anser dere selv for verdige til evig liv, se, så vender vi oss til nasjonene. Ja, Jehova har gitt oss befaling med disse ord: ‘Jeg har satt deg til et lys for nasjoner, for at du skal være til frelse til jordens ytterste ende.’» (Apg 13:14, 45–47) Helt siden det første århundre har den jordiske delen av Jehovas organisasjon gjort kjent hva Jehova har gjort for å frelse menneskene.

GUDS TJENERE OVERLEVDE

14. Hva skjedde med Jerusalem i det første århundre, og hvem overlevde?

14 Jødene i sin alminnelighet tok ikke imot det gode budskap, og ulykke ville ramme dem, for Jesus hadde advart disiplene: «Når dere ser Jerusalem omringet av hærer som har leiret seg, da skal dere vite at dets ødeleggelse er kommet nær. Da må de som er i Judea, begynne å flykte til fjellene, og de som er inne i byen, dra bort, og de som er ute på landet, må ikke gå inn i den.» (Luk 21:20, 21) Det som Jesus hadde forutsagt, skjedde. På grunn av et jødisk opprør ble Jerusalem i år 66 omringet av romerske hærstyrker under ledelse av Cestius Gallus. Men disse styrkene trakk seg plutselig tilbake, og det gav Jesu etterfølgere mulighet til å forlate Jerusalem og Judea. Ifølge historieskriveren Evsebios flyktet mange over elven Jordan til Pella i Perea. I år 70 vendte de romerske hærstyrkene tilbake under ledelse av general Titus og ødela Jerusalem. Men trofaste kristne overlevde, for de hadde tatt Jesu advarsel alvorlig.

15. Til tross for hva blomstret kristendommen?

15 Trass i vanskeligheter, forfølgelse og andre trosprøver som Kristi etterfølgere opplevde, blomstret kristendommen i det første århundre. (Apg 11:19–21; 19:1, 19, 20) Denne framgangen var et resultat av at de kristne hadde Guds velsignelse. – Ordsp 10:22.

16. Hva måtte hver enkelt kristen gjøre for å holde seg åndelig sterk?

16 Hver enkelt kristen måtte anstrenge seg for å holde seg åndelig sterk. Det var nødvendig å studere Skriftene grundig, gå regelmessig på møter og delta ivrig i forkynnelsesarbeidet. Slike aktiviteter bidrog til å styrke Jehovas folks åndelige helse og enhet, slik tilfellet også er i vår tid. De som tilhørte de velorganiserte menighetene i det første århundre, hadde stort gagn av de anstrengelsene som eldste og menighetstjenere villig gjorde seg for å hjelpe dem. (Fil 1:1; 1. Pet 5:1–4) Og for en glede det må ha vært når reisende tilsynsmenn, for eksempel Paulus, besøkte menighetene! (Apg 15:36, 40, 41) Likhetene mellom vår tilbedelse og de første kristnes tilbedelse er slående. Så takknemlige vi er for at Jehova organiserte sine tjenere før i tiden, og for at han også gjør det i dag! *

17. Hva skal vi se på i den neste artikkelen?

17 Nå som vi er langt inne i de siste dager for Satans verden, beveger den jordiske delen av Jehovas universelle organisasjon seg stadig hurtigere framover. Holder du følge med den? Har du gjort åndelige framskritt? Den neste artikkelen viser hvordan du kan gjøre det.

^ avsn. 16 Se artiklene «De kristne tilber med ånd og sannhet» og «De fortsetter å vandre i sannheten», som stod i Vakttårnet for 15. juli 2002. En grundig redegjørelse for den jordiske delen av Guds organisasjon i vår tid blir gitt i boken Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike.