Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VAKTTÅRNET (STUDIEUTGAVE) APRIL 2014

Ingen kan tjene to herrer

Ingen kan tjene to herrer

«Ingen kan være slave for to herrer . . . Dere kan ikke være slaver for både Gud og Rikdom.» – MATT 6:24.

1–3. (a) Hvilke økonomiske problemer har mange i dag, og hvordan prøver noen å løse dem? (Se det første bildet i artikkelen.) (b) Hvilke bekymringer oppstår når det gjelder barneoppdragelse?

«JAMES, mannen min, kom utslitt hjem fra jobb hver dag, men det han tjente, dekket ikke stort mer enn de daglige utgiftene våre», forteller Marilyn. * «Jeg ønsket å gjøre det lettere for ham og bidra til at vi kunne gi sønnen vår, Jimmy, noen av de samme fine tingene som skolekameratene hans hadde.» Marilyn hadde også lyst til å hjelpe nære slektninger og å spare opp penger med tanke på framtiden. Mange av vennene hennes hadde flyttet til andre land for å tjene mer penger. Men da hun selv vurderte å flytte, hadde hun blandede følelser. Hvorfor?

2 Marilyn vegret seg for å forlate sin kjære familie og de gode åndelige rutinene deres. Likevel tenkte hun som så at andre hadde reist til utlandet for en tid, og at deres familier så ut til å klare seg åndelig sett. Men hun lurte på hvordan hun kunne gi Jimmy god opplæring hvis hun bodde langt unna. Ville det være mulig å oppdra ham «i Jehovas tukt og formaning» over Internett? – Ef 6:4.

3 Marilyn spurte andre om råd. Mannen hennes ville ikke at hun skulle dra, men sa at han ikke kom til å prøve å stoppe henne. De eldste og noen andre i menigheten rådet henne til ikke å flytte, men flere søstre oppfordret henne til å gjøre det.  «Hvis du er glad i familien din, så drar du», sa de til henne. «Du kan fortsatt tjene Jehova.» Til tross for sine betenkeligheter reiste Marilyn fra James og Jimmy for å jobbe i utlandet. «Jeg skal ikke være borte lenge», lovte hun.

FAMILIEFORPLIKTELSER OG BIBELSKE PRINSIPPER

4. Hvorfor reiser mange fra familien, og hvem må ofte overta omsorgen for barna deres?

4 Jehova ønsker ikke at hans tjenere skal leve i dyp fattigdom, og det å flytte er et av de eldste tiltakene mot fattigdom. (Sal 37:25; Ordsp 30:8) For å unngå sult sendte patriarken Jakob sønnene sine til Egypt for å kjøpe mat. * (1. Mos 42:1, 2) De fleste i vår tid som velger å flytte, gjør det ikke fordi de sulter. Men de sliter kanskje med tyngende gjeld. Andre ønsker ganske enkelt å heve familiens levestandard. For å nå målene sine i økonomiske nedgangstider ender mange opp med å bo langt unna sin nærmeste familie, enten i hjemlandet eller i utlandet. Ofte overlater de omsorgen for sine mindreårige barn til den andre forelderen, et eldre søsken, besteforeldre, andre slektninger eller venner. De som flytter langt vekk og lar ektefellen eller barna bli igjen hjemme, gjør det med tungt hjerte, men mange av dem føler at de ikke har noe valg.

5, 6. (a) Hva sa Jesus om lykke og trygghet? (b) Hvilke materielle ting lærte Jesus sine etterfølgere å be om? (c) På hvilken måte velsigner Jehova oss?

5 På Jesu tid fantes det også mange fattige og dårlig stilte, og de kan ha følt at de ville ha vært lykkeligere og tryggere hvis de bare hadde hatt mer penger. (Mark 14:7) Men Jesus ville at folk skulle vende seg i en annen retning for å få håp. Han ville at de skulle stole på ham som kunne gi dem varige rikdommer – Jehova. I Bergprekenen forklarte Jesus at virkelig lykke og trygghet ikke avhenger av materielle ting, og heller ikke av egne anstrengelser, men av vårt vennskap med vår himmelske Far.

6 I sin mønsterbønn lærte Jesus oss å be, ikke om økonomisk trygghet, men om å få dekket våre daglige behov, «vårt brød for denne dagen». Han sa rett ut til sine tilhørere: «Slutt med å samle dere skatter på jorden . . . Samle dere i stedet skatter i himmelen.» (Matt 6:9, 11, 19, 20) Vi kan stole på at Jehova vil velsigne oss, slik han lover. Guds velsignelse innebærer ikke bare at han gir oss et anerkjennende nikk; den innebærer at han aktivt bidrar til at vi får det vi virkelig trenger. Den eneste måten å oppnå ekte lykke og trygghet på er derfor å stole på vår omsorgsfulle Far i stedet for på penger. – Les Matteus 6:24, 25, 31–34.

7. (a) Hvem har Jehova gitt ansvaret for å oppdra barn? (b) Hvorfor må begge foreldrene spille en aktiv rolle i barnas liv?

7 For å kunne ‘søke Guds rettferdighet først’ må vi blant annet ha samme syn på familieforpliktelser som Jehova har. Moseloven inneholder et prinsipp som også gjelder de kristne: Foreldre må selv gi barna sine åndelig opplæring. (Les 5. Mosebok 6:6, 7.) Gud har gitt dette ansvaret til foreldrene, ikke til besteforeldre eller noen andre. Kong Salomo sa: «Hør, min sønn, på din fars tukt, og forlat ikke din mors lov.» (Ordsp 1:8) Jehovas hensikt er at begge foreldrene skal være fysisk til stede for å være med på å veilede og lære opp barna. (Ordsp 31:10, 27, 28) Mye av det barn lærer av foreldrene sine, særlig om åndelige ting, er en følge av at de hører dem snakke om Jehova i hverdagen, og at de med egne øyne ser hva foreldrene gjør.

 UVENTEDE KONSEKVENSER

8, 9. (a) Hvilke forandringer skjer ofte når en forelder bor borte fra familien? (b) Hvilke følelsesmessige og moralske skadevirkninger kan atskillelse få?

8 Når noen vurderer å flytte til utlandet, prøver de først å tenke over hvilke risikoer og ofre som er inne i bildet, men det er få som forutser alle konsekvensene av å reise fra familien. (Ordsp 22:3) * Så snart Marilyn hadde reist, begynte hun å føle smerten ved å være borte fra familien. Mannen hennes og sønnen hennes følte den samme smerten. Lille Jimmy spurte henne stadig: «Hvorfor har du reist fra meg?» Og etter hvert som de månedene Marilyn hadde planlagt å være borte, ble til år, la hun merke til urovekkende forandringer i familien. Jimmy ble etter hvert reservert og fikk en følelsesmessig avstand til henne. Med sorg forteller hun: «Han var ikke glad i meg lenger.»

9 Når foreldre og barn ikke bor sammen som familie, kan det få følelsesmessige og moralske skadevirkninger. * Jo yngre barna er, og jo lenger atskillelsen varer, desto større blir skadene. Marilyn forklarte for Jimmy at hun brakte ofre for hans skyld. Men for Jimmy føltes det som om moren hans hadde sviktet ham. Til å begynne med likte han ikke at hun var borte. Men senere, når hun kom tilbake på besøk, likte han ikke at hun var hjemme. Slik det er vanlig blant barn som er skilt fra foreldrene, følte Jimmy at moren ikke lenger kunne forvente at han skulle være lydig mot henne og vise henne kjærlighet. – Les Ordspråkene 29:15.

Du kan ikke klemme barnet ditt over Internett (Se avsnitt 10)

10. (a) Hvordan kan det å erstatte en forelders nærvær med gaver påvirke barn? (b) Hva mangler når en forelder prøver å oppdra barnet sitt på avstand?

10 Selv om Marilyn prøvde å kompensere for sitt fravær ved å sende penger og gaver, merket hun at hun mistet det nære forholdet til sønnen sin og uten å ville det lærte ham å sette materielle ting foran åndelige interesser og familiebånd. (Ordsp 22:6) «Ikke kom tilbake», kunne Jimmy si til henne. «Bare fortsett å sende presanger.» Det begynte å gå opp for Marilyn at hun ikke kunne «fjernoppdra» sønnen sin gjennom brev, telefonsamtaler eller videosamtaler. Hun sier: «Du kan ikke klemme barnet ditt eller kysse det god natt over Internett.»

Hvilken fare kan du bli utsatt for hvis du bor borte fra ektefellen din? (Se avsnitt 11)

11. (a) Hvordan blir et ekteskap påvirket av at ektefellene bor fra hverandre på grunn av arbeidssituasjonen? (b) Hvordan forstod en søster etter hvert at hun burde flytte hjem til familien sin?

11 Marilyns forhold til Jehova og til  mannen sin, James, ble også skadelidende. Samværet med andre kristne og felttjenesten ble begrenset til én dag i uken eller mindre. Hun måtte dessuten avvise arbeidsgiverens seksuelle tilnærmelser. Uten en ektefelle i nærheten å støtte seg til når det oppstod problemer, ble både Marilyn og James følelsesmessig knyttet til andre og gjorde seg nesten skyldig i seksuell umoral. Marilyn forstod etter hvert at selv om hun og mannen hennes ikke begikk ekteskapsbrudd, kunne de ikke følge Bibelens bud om å dekke hverandres følelsesmessige og seksuelle behov så lenge de bodde fra hverandre. De kunne ikke utveksle en spontan tanke, et blikk, et smil eller et kjærtegn, omfavne hverandre, komme med «uttrykk for hengivenhet» eller gi den andre «det som tilkommer» ham eller henne i ekteskapet. (Høys 1:2; 1. Kor 7:3, 5) Og de kunne ikke tilbe Jehova fullt ut sammen med sønnen sin. «På et områdestevne lærte jeg at det er helt nødvendig for en familie å ha et regelmessig åndelig program for å kunne overleve Jehovas store dag. Da forstod jeg at jeg måtte flytte hjem», forteller Marilyn. «Jeg var nødt til å bygge opp mitt åndelige liv og mitt familieliv på nytt.»

GODE RÅD – DÅRLIGE RÅD

12. Hvilken bibelsk veiledning kan man gi dem som bor borte fra familien sin?

12 Marilyns beslutning om å flytte hjem ble møtt med blandede reaksjoner. De eldste i den menigheten hun tilhørte i utlandet, roste henne for hennes tro og mot. Men enkelte andre som også bodde borte fra ektefellen og barna, gjorde det ikke. I stedet for å følge hennes gode eksempel prøvde de å overtale henne til å bli. «Du kommer nok snart tilbake igjen», sa de. «Hvordan skal dere klare dere økonomisk hvis du flytter hjem?» I stedet for å komme med slike nedslående bemerkninger bør trosfeller «bringe de unge kvinnene til fornuft, så de elsker sine menn, elsker sine barn, er . . . huslige», det vil si tar seg av sitt eget hjem, «slik at Guds ord ikke skal bli spottet». – Les Titus 2:3–5.

13, 14. Hvorfor krever det tro å sette Jehova foran slektningers forventninger? Illustrer.

13 Mange som flytter langt vekk fra familien sin, har vokst opp i en kultur som setter tradisjon og forpliktelser overfor familien, særlig foreldre, foran alt annet. Når en kristen går imot det som er vanlig, og det som slektninger ønsker, for å gjøre Jehovas vilje, er det virkelig en troshandling.

14 Tenk over Carins historie: «Da sønnen min, Don, ble født, jobbet mannen min og jeg i utlandet, og jeg hadde nylig begynt å studere Bibelen. Alle i slekten  forventet at jeg skulle sende Don til hjemlandet vårt og la ham bli oppdratt av foreldrene mine til vi hadde fått en stabil økonomi.» Da Carin insisterte på å oppdra Don selv, sa alle slektningene, også mannen hennes, at hun var lat, og de lo av henne. «For å være ærlig forstod jeg ikke helt den gangen hvorfor det skulle være så galt å overlate Don til foreldrene mine i noen få år», sier Carin. «Men jeg visste at Jehova hadde gitt oppgaven med å oppdra sønnen vår til oss – foreldrene hans.» Da Carin ble gravid på nytt, forlangte den ikke-troende mannen hennes at hun skulle ta abort. Den gode avgjørelsen hun hadde truffet tidligere, hadde styrket troen hennes, og hun var igjen trofast mot Jehova. Nå er hun, mannen hennes og barna deres lykkelige for at de alle har bodd sammen hele tiden. Hvis Carin hadde sendt bort det ene eller begge barna og overlatt barneoppdragelsen til andre, kunne utfallet ha blitt et helt annet.

15, 16. (a) Hva opplevde en søster som i noen år ikke bodde sammen med foreldrene? (b) Hvorfor bestemte hun seg for å ta et annet valg når det gjaldt hennes egen datter?

15 Et Jehovas vitne som heter Vicky, forteller: «I noen år ble jeg oppdratt av bestemor, mens lillesøsteren min bodde hos foreldrene våre. Da jeg flyttet hjem igjen, hadde følelsene mine overfor foreldrene mine forandret seg. Søsteren min kommuniserte fritt med dem, følte det naturlig å klemme dem og hadde et nært forhold til dem. Jeg følte at det var en viss avstand mellom meg og foreldrene mine, og selv da jeg ble voksen, syntes jeg det var vanskelig å vise dem hva jeg egentlig følte. Søsteren min og jeg har forsikret foreldrene våre om at vi skal ta oss av dem når de blir gamle. Men jeg vil gjøre det mest av pliktfølelse, mens søsteren min vil gjøre det mest av kjærlighet.

16 Nå vil mor at jeg skal sende datteren min til henne for at hun skal oppdra henne, akkurat som hun sendte meg til moren sin. Jeg avslo høflig», sier Vicky. «Mannen min og jeg vil selv lære barnet vårt å følge Jehovas veier. Og jeg ønsker ikke å skade mitt framtidige forhold til datteren min.» Vicky har sett at det eneste fornuftige er å sette Jehova og hans prinsipper foran økonomiske mål og slektningers forventninger. Jesus sa ganske enkelt: «Ingen kan være slave for to herrer», for Gud og Rikdom. – Matt 6:24; 2. Mos 23:2.

JEHOVA HJELPER OSS TIL Å LYKKES

17, 18. (a) Hvorfor har de kristne alltid et valg? (b) Hvilke spørsmål skal vi drøfte i den neste artikkelen?

17 Vår Far, Jehova, har forpliktet seg til å hjelpe oss til å få det vi virkelig trenger, hvis vi setter Riket og hans rettferdighet først i livet. (Matt 6:33) De sanne kristne har derfor alltid et valg. Jehova lover å sørge for en utvei som ikke krever at vi går på akkord med bibelske prinsipper, uansett hvilke utfordringer vi møter. (Les 1. Korinter 10:13.) Når vi ‘venter med lengsel’ på Jehova, og når vi ‘stoler på ham’ ved å be ham om visdom og veiledning og følge hans bud og prinsipper, da vil han «gripe inn» til beste for oss. (Sal 37:5, 7) Han vil aktivt velsigne oss når vi oppriktig går inn for å tjene ham som den eneste sanne Herre. Hvis vi setter ham på førsteplassen, vil han hjelpe oss til å lykkes i livet. – Jevnfør 1. Mosebok 39:3.

18 Hva kan gjøres for å rette opp den skaden som atskillelse fører til? Hvilke praktiske skritt kan vi ta for å forsørge familien vår uten å bo borte fra de andre familiemedlemmene? Og hvordan kan vi oppmuntre andre til å treffe riktige avgjørelser når det gjelder dette? Den neste artikkelen tar opp disse spørsmålene.

^ avsn. 1 Navnene er forandret.

^ avsn. 4 På hver av reisene til Egypt var Jakobs sønner kanskje ikke borte fra familiene sine i mer enn tre uker. Da Jakob og sønnene hans senere flyttet til Egypt, tok de med seg konene og barna sine. – 1. Mos 46:6, 7.

^ avsn. 8 Se «Innvandring – drømmer og realiteter» i Våkn opp! for februar 2013.

^ avsn. 9 Rapporter fra forskjellige land viser at det å bo borte fra ektefellen eller barna for å arbeide i utlandet er en faktor som for noen har bidratt til alvorlige problemer. Det har dreid seg om utroskap fra den ene eller begge ektefellenes side, homoseksuelle handlinger eller incest. Noen barn har fått atferds- og lærevansker, blitt aggressive, opplevd angst og depresjon eller hatt selvmordstanker.