Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Vakttårnet – studieutgave  |  Mars 2014

Hvordan bevare en selvoppofrende innstilling

Hvordan bevare en selvoppofrende innstilling

«Hvis noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv.» – MATT 16:24.

1. Hvordan var Jesus et fullkomment eksempel når det gjelder selvoppofrelse?

DA Jesus var på jorden, var han et fullkomment eksempel når det gjelder selvoppofrelse. Han satte sine egne ønsker og sin egen bekvemmelighet til side for å kunne gjøre Guds vilje. (Joh 5:30) Ved å være trofast helt til han døde på en torturpæl, viste han at det ikke var noen grense for hans selvoppofrelse. – Fil 2:8.

2. Hvordan kan vi vise selvoppofrelse, og hvorfor bør vi gjøre det?

2 Som Jesu etterfølgere må vi også være selvoppofrende. Hva vil det si å være selvoppofrende? Enkelt sagt betyr det å være villig til å sette til side hensynet til seg selv til beste for andre. Det er på en måte det motsatte av å være selvisk. (Les Matteus 16:24.) En uselvisk innstilling kan hjelpe oss til å ta mer hensyn til andres ønsker og følelser enn våre egne. (Fil 2:3, 4) Jesus gjorde det klart at en uselvisk innstilling er helt grunnleggende i den sanne tilbedelse. Hvordan det? Kristen kjærlighet, som er noe av det som gir motivasjon til å være selvoppofrende, er kjennetegnet på Jesu sanne disipler. (Joh 13:34, 35) Og tenk på alle de velsignelsene vi opplever fordi vi tilhører et verdensomfattende brorskap som viser selvoppofrelse!

3. Hva kan svekke vår selvoppofrende innstilling?

 3 Men vi har en fiende som gradvis kan svekke vår selvoppofrende innstilling. Denne fienden er den tilbøyeligheten vi har til å være selviske. Til og med Adam og Eva viste selviskhet. Eva handlet ut fra et selvisk ønske om å være lik Gud. Og Adam viste at han hadde et selvisk ønske om å gjøre sin kone til lags. (1. Mos 3:5, 6) Etter at Djevelen hadde vendt Adam og Eva bort fra den sanne tilbedelse, fortsatte han å friste mennesker til å være selviske. Han prøvde også å friste Jesus til å bli det. (Matt 4:1–9) I vår tid har Satan lyktes i å villede de fleste mennesker og fått dem til å vise selviskhet på mange måter. Dette er noe vi må være oppmerksomme på, for verdens selviske holdning kan smitte over på oss. – Ef 2:2.

4. (a) Kan vi bli kvitt selviske tilbøyeligheter nå? Forklar. (b) Hvilke spørsmål skal vi se nærmere på?

4 Selviskhet kan sammenlignes med rust. Hvis noe som er laget av jern, blir utsatt for vann eller fuktig luft, kan det begynne å ruste. Faren er å ignorere rusten og la den utvikle seg så langt at materialet blir ødelagt. Det samme gjelder våre selviske tilbøyeligheter. Selv om vi er ufullkomne og ikke kan bli kvitt slike tilbøyeligheter nå, må vi være oppmerksomme på farene ved dem og fortsette å kjempe mot dem. (1. Kor 9:26, 27) Hvordan kan vi oppdage tegn på selviskhet hos oss selv? Og hva kan vi gjøre for å bli mer selvoppofrende?

BRUK BIBELEN FOR Å SE ETTER SELVISKE TILBØYELIGHETER

5. (a) Hvordan er Bibelen som et speil? (Se det første bildet i artikkelen.) (b) Hva må vi ikke gjøre når vi skal se etter selviske tilbøyeligheter hos oss selv?

5 Akkurat som vi kan bruke et speil for å sjekke utseendet, kan vi bruke Bibelen for å se hvordan vi er innerst inne, og rette på feil vi finner. (Les Jakob 1:22–25.) Men et speil er bare nyttig for oss hvis vi bruker det riktig. Hvis vi for eksempel bare kaster et kjapt blikk i speilet, legger vi kanskje ikke merke til en liten, men skjemmende flekk. Eller hvis vi ser inn i speilet på skrå, kan det være at vi ser en annen person. Det forholder seg på lignende måte når vi leser Bibelen. For å kunne bruke Bibelen til å oppdage slike feil som selviskhet må vi ikke lese den på en overfladisk måte eller bruke den til å finne andres feil.

6. Hvordan «fortsetter» vi å skue inn i den fullkomne lov?

6 Det kan være at vi leser Guds Ord regelmessig, til og med hver dag, og likevel ikke oppdager selviskhet som er i ferd med å utvikle seg i oss. Hvordan er det mulig? Tenk over dette: I Jakobs illustrasjon med speilet var ikke problemet at mannen ikke så nøye etter. Jakob skrev at mannen «ser på seg selv». Her brukte Jakob et gresk ord som også betyr å «granske» eller å «overveie nøye». Hva var det da som var problemet? Jakob skrev videre: «Så går han bort og glemmer straks hva slags menneske han er.» Ja, han gikk bort fra speilet uten å gjøre noe med det han så. Jakob beskrev deretter en mann som ikke bare «skuer inn i den fullkomne lov», men også «fortsetter med det». I stedet for å vende seg bort fra den fullkomne lov i Guds Ord fortsetter han å leve etter det som står i Bibelen. Jesus kom med et lignende poeng da han sa: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler.» – Joh 8:31.

7. Hvordan kan vi bruke Bibelen til å oppdage selviske tilbøyeligheter?

7 For å klare å bekjempe selviske tilbøyeligheter må du derfor først lese Guds Ord nøye. Det kan hjelpe deg til å se områder du trenger å vie oppmerksomhet.  Men du må gå lenger enn det. Grav dypere ved å gjøre undersøkelser. Når du leser en bibelsk beretning, så lev deg inn i den ved å stille slike spørsmål som: «Hva ville jeg ha gjort i denne situasjonen? Ville jeg ha gjort det som er riktig?» Og viktigst av alt: Etter at du har meditert over det du har lest, bør du gå inn for å handle i samsvar med det. (Matt 7:24, 25) Vi skal nå se på hvordan vi kan bruke beretningene om kong Saul og apostelen Peter som en hjelp til å bevare en selvoppofrende innstilling.

LÆR AV KONG SAULS ADVARENDE EKSEMPEL

8. Hvilken innstilling hadde Saul da han ble konge, og hvordan viste han det?

8 Saul, som var konge i Israel, er et advarende eksempel som viser oss hvordan selviskhet kan bryte ned en selvoppofrende innstilling. Da Saul ble konge, var han beskjeden og ydmyk. (1. Sam 9:21) Han ville ikke straffe de israelittene som snakket nedsettende om ham som konge, selv om han kunne følt at han hadde rett til å forsvare sin gudgitte stilling. (1. Sam 10:27) Saul lot seg lede av Guds ånd ved å føre israelittene i et slag mot ammonittene. Etterpå gav han ydmykt Jehova æren for seieren over dem. – 1. Sam 11:6, 11–13.

9. Hvordan utviklet Saul en selvisk holdning?

9 Senere lot Saul selviske tanker og stolthet få utvikle seg som tærende rust. Da han seiret over amalekittene i krig, lot han egne ønsker komme foran lydighet mot Jehova. Saul var grådig og tok noe av byttet i stedet for å tilintetgjøre det, slik Jehova hadde befalt. Han var også arrogant nok til å lage et minnesmerke over seg selv. (1. Sam 15:3, 9, 12) Da profeten Samuel fortalte ham at Jehova mislikte det han hadde gjort, prøvde Saul å rettferdiggjøre seg selv ved å vise til den delen av Guds befaling han faktisk hadde fulgt, og ved å legge skylden på andre. (1. Sam 15:16–21) Sauls stolthet gjorde dessuten at han var mer opptatt av å redde ansikt overfor folket enn av å behage Gud. (1. Sam 15:30) Hvordan kan vi bruke beretningen om Saul som et speil som kan hjelpe oss til å fortsette å være selvoppofrende?

10, 11. (a) Hva kan vi lære av beretningen om Saul når det gjelder å bevare en selvoppofrende innstilling? (b) Hvordan kan vi unngå å følge samme gale kurs som Saul?

10 For det første viser Sauls eksempel at vi ikke kan være selvtilfredse og regne med at hvis vi tidligere har vist selvoppofrelse, vil vi automatisk fortsette å gjøre det. (1. Tim 4:10) Husk at Saul til å begynne med gjorde det som var riktig, og hadde Guds velvilje. Men han klarte ikke å fjerne selviske tilbøyeligheter som begynte å slå rot i ham. Til slutt forkastet Jehova ham på grunn av hans ulydighet.

11 For det andre må vi passe på at vi ikke bare fokuserer på de områdene i livet der vi gjør det bra, og ignorerer områder der vi trenger å gjøre forbedringer. Det ville være som om vi så oss selv i speilet for å beundre et nytt antrekk, men samtidig overså at vi var skitne i ansiktet. Selv om vi ikke er like selvtilfredse som Saul ble, bør vi absolutt anstrenge oss for å unngå tendenser som kan lede oss inn på samme gale kurs. Hvis vi får veiledning, må vi passe på at vi ikke rettferdiggjør oss selv, bagatelliserer problemet eller skylder på andre. Det er mye bedre å være åpen for råd og veiledning enn å være som Saul. – Les Salme 141:5.

12. Hvordan kan en selvoppofrende holdning hjelpe oss hvis vi skulle begå en alvorlig synd?

12 Men hva om vi skulle begå en alvorlig synd? Saul ville beholde et godt omdømme, og det hindret ham i å gjøre det han måtte for å bli åndelig frisk igjen. En selvoppofrende innstilling, derimot, kan  hjelpe oss til ikke å være redd for å tape ansikt, men til å be om den hjelpen vi trenger. (Ordsp 28:13; Jak 5:14–16) Vi kan ta et eksempel: En bror begynte å se på pornografi da han var tolv år gammel, og det fortsatte han med i det skjulte i over ti år. Han sier: «Det var veldig vanskelig å fortelle min kone og de eldste hva jeg hadde gjort. Men nå som jeg har fortalt det, føles det som om en enorm byrde har blitt løftet av skuldrene mine. Noen av vennene mine ble skuffet da jeg ikke kunne være menighetstjener lenger, som om jeg hadde sviktet dem. Men jeg vet at Jehova er mer fornøyd med tjenesten min nå enn da jeg så på pornografi, og det er hans mening som virkelig teller.»

PETER BEKJEMPET SELVISKHET

13, 14. Hvordan viste Peter at han hadde selviske tilbøyeligheter?

13 Apostelen Peter viste selvoppofrelse i den tiden han ble opplært av Jesus. (Luk 5:3–11) Han måtte likevel kjempe mot selviske tilbøyeligheter. Han ble for eksempel harm da apostlene Jakob og Johannes prøvde å snike til seg framstående stillinger ved Jesu side i Guds rike. Kanskje Peter mente at en av de stillingene burde være forbeholdt ham, siden Jesus allerede hadde sagt at han skulle ha en spesiell rolle. (Matt 16:18, 19) Uansett gjorde Jesus det klart for Jakob og Johannes og også Peter og de andre apostlene at de ikke selvisk måtte prøve å ‘rå som herrer over’ sine brødre. – Mark 10:35–45.

14 Selv etter at Jesus hadde prøvd å korrigere den måten Peter tenkte på, hadde Peter problemer med å ha det rette syn på seg selv. Da Jesus sa til apostlene at de midlertidig kom til å forlate ham, hevet Peter seg over de andre ved å påstå at bare han kom til å være trofast. (Matt 26:31–33) Men han hadde ingen grunn til å være så selvsikker, for allerede samme natt sviktet han når det gjaldt å være selvoppofrende. I et forsøk på å beskytte seg selv fornektet han Jesus tre ganger. – Matt 26:69–75.

15. Hvorfor er Peter et oppmuntrende eksempel for oss?

15 Til tross for at Peter sviktet i disse tilfellene når det gjaldt å kjempe mot sine  selviske tilbøyeligheter, er han et oppmuntrende eksempel for oss. Ved egne anstrengelser og ved Guds hellige ånds hjelp klarte han etter hvert å bekjempe sine dårlige tilbøyeligheter og vise selvkontroll og selvoppofrende kjærlighet. (Gal 5:22, 23) Han utholdt prøvelser som kanskje kunne virke vanskeligere enn dem han ikke hadde klart å bestå tidligere. Da apostelen Paulus irettesatte ham i andres påhør, reagerte han på en ydmyk måte. (Gal 2:11–14) Og etterpå følte han ikke at irettesettelsen hadde ødelagt hans anseelse. Han bar ikke nag til Paulus, men fortsatte å gi uttrykk for at han var glad i ham. (2. Pet 3:15) Peters eksempel kan hjelpe oss til å utvikle en selvoppofrende innstilling.

Hvordan reagerte Peter etter å ha blitt irettesatt? Ville vi ha reagert på samme måte? (Se avsnitt 15)

16. Hvordan kan vi vise selvoppofrelse i vanskelige situasjoner?

16 Tenk over hvordan du reagerer i vanskelige situasjoner. Da Peter og de andre apostlene ble fengslet og deretter prylt på grunn av sin forkynnelse, gledet de seg «fordi de var blitt regnet verdige til å bli vanæret for [Jesu] navns skyld». (Apg 5:41) Du kan se på forfølgelse på samme måte. Du kan se det som en mulighet til å etterligne Peter og følge i Jesu fotspor ved å vise selvoppofrelse. (Les 1. Peter 2:20, 21.) En selvoppofrende holdning kan også være til hjelp for deg hvis du skulle få nødvendig irettesettelse av de eldste. Følg Peters eksempel i stedet for å ta det som en personlig fornærmelse. – Fork 7:9.

17, 18. (a) Hva kan vi spørre oss selv om når det gjelder våre åndelige mål? (b) Hva kan vi gjøre hvis vi merker at vi har noen selviske tendenser?

17 Du kan også ha nytte av Peters eksempel når det gjelder åndelige mål. Du kan jobbe mot slike mål på en selvoppofrende måte. Pass på at du ikke gjør det for å stikke deg fram. Så spør deg selv: Kan det være at noe av grunnen til at jeg ønsker å gjøre framskritt eller utvide min tjeneste for Jehova, er at jeg vil ha større anerkjennelse eller myndighet, slik det ser ut til at Jakob og Johannes ønsket seg da de bad Jesus om å få en høy stilling?

18 Hvis du merker at du har noen selviske tendenser, så be Jehova om å hjelpe deg til å korrigere tankene og følelsene dine, og anstreng deg så enda mer for å fokusere på hans ære, ikke din egen. (Sal 86:11) Du kan også sette deg mål som ikke innebærer at du tiltrekker deg oppmerksomhet. Du kan for eksempel i større grad gå inn for å utvikle en av egenskapene som hører til åndens frukt, og som du synes det er spesielt vanskelig å legge for dagen. Eller hvis du er nøye med å forberede deg til oppdrag du skal ha på møtene, men ikke er særlig interessert i å gjøre rent i Rikets sal, kan du sette deg som mål å følge rådet i Romerne 12:16. – Les.

19. Hva kan vi gjøre for ikke å bli motløse når vi ser oss selv i det speilet som Guds Ord er?

19 Når vi ser nøye på oss selv i det speilet som Guds Ord er, og oppdager slike feil som selviskhet, blir vi kanskje motløse. Hvis dette skulle skje med deg, bør du tenke på den mannen i Jakobs illustrasjon som rettet på de feilene han fant. Jakob framhevet ikke hvor raskt mannen rettet på problemene, og sa heller ikke at han klarte å rette på alt som var galt, men sa at han ‘fortsatte å skue inn i den fullkomne lov’. (Jak 1:25) Mannen husket hva han hadde sett i speilet, og fortsatte å rette på tingene. Så ha et positivt syn på deg selv, og ha et balansert syn på dine ufullkommenheter. (Les Forkynneren 7:20.) Fortsett å skue inn i den fullkomne lov, og anstreng deg for å være selvoppofrende. Jehova vil gjerne hjelpe deg, slik han har hjulpet så mange av dine brødre og søstre. Selv om du er ufullkommen, kan du glede deg over å ha Guds godkjennelse og velsignelse.