Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VAKTTÅRNET (STUDIEUTGAVE) DESEMBER 2013

‘Denne dagen skal være en minnedag for dere’

‘Denne dagen skal være en minnedag for dere’

«Denne dagen skal tjene som en minnedag for dere, og dere skal feire den som en høytid for Jehova.» – 2. MOS 12:14.

1, 2. Hvilken årlig minnedag bør alle kristne være spesielt interessert i, og hvorfor?

HVILKEN dag tenker du først på når du hører ordet «årsdag»? Hvis du er gift, tenker du kanskje på bryllupsdagen din. Andre tenker kanskje på en viktig historisk dato, for eksempel den dagen da det landet de bor i, fikk sin uavhengighet. Men vet du om en årsdag som er blitt feiret av et folk i over 3500 år?

2 Det finnes en slik minnedag – den jødiske påsken. Den er en markering av at israelittene ble utfridd av slaveriet i Egypt. Denne høytiden bør være av stor interesse for deg. Hvorfor? Fordi den har sammenheng med noe som har stor betydning for ditt liv. Men du tenker kanskje: Hvorfor skulle jeg, som er kristen, være interessert i den jødiske påsken? Svaret framgår av disse viktige ordene: «Vårt påskeoffer, Kristus, er . . . blitt slaktet.» (1. Kor 5:7) For å forstå hva dette innebærer, skal vi nå se nærmere på den jødiske påsken og hvilken forbindelse det er mellom den og en befaling som er blitt gitt til alle kristne.

HVORFOR FEIRET ISRAELITTENE PÅSKE?

3, 4. Hva var bakgrunnen for den første påsken?

3 Flere hundre millioner mennesker verden over som ikke er jøder, har en viss kjennskap til bakgrunnen for det som kan kalles den første påsken. De kan ha lest om dette i 2. Mosebok i Bibelen, hørt andre fortelle historien eller sett en film som er basert på det som skjedde.

4 Da israelittene hadde vært slaver i Egypt i mange år, sendte Jehova Moses og hans bror, Aron, til farao for at de skulle be ham om å la Jehovas folk få sin frihet. Den hovmodige egyptiske herskeren ville ikke la israelittene dra, så Jehova slo landet med ti ødeleggende plager. Under den tiende plagen døde  egypternes førstefødte. Da lot farao israelittene dra. – 2. Mos 1:11; 3:9, 10; 5:1, 2; 11:1, 5.

5. Hva fikk israelittene beskjed om å gjøre før de ble utfridd? (Se det første bildet i artikkelen.)

5 Men hva måtte israelittene gjøre før de ble utfridd? Dette var omkring vårjevndøgn i 1513 fvt., i den jødiske måneden abib, senere kalt nisan. * Gud sa at israelittene den 10. nisan skulle begynne å forberede seg til noe de skulle gjøre den 14. nisan. Den dagen begynte ved solnedgang – det jødiske døgnet ble nemlig regnet fra solnedgang til solnedgang. Den 14. nisan skulle hver husstand slakte en sau, nærmere bestemt et værlam, (eventuelt en ung geitebukk) og stenke noe av blodet på dørstolpene og dørbjelken i huset sitt. (2. Mos 12:3–7, 22, 23) Familien skulle spise et måltid som bestod av stekt lam, usyret brød og urter. Guds engel skulle gå gjennom landet og slå i hjel Egypts førstefødte, men de lydige israelittene skulle bli beskyttet, og deretter ville de kunne dra ut som et fritt folk. * – 2. Mos 12:8–13, 29–32.

6. Hva skulle påsken være for Guds folk i årene framover?

6 Alt dette skjedde, og israelittene skulle minnes denne utfrielsen i årene framover. Gud sa til dem: «Denne dagen skal tjene som en minnedag for dere, og dere skal feire den som en høytid for Jehova i generasjon etter generasjon. Som en forskrift til uavgrenset tid skal dere feire den.» Etter feiringen av påsken den 14. nisan skulle israelittene feire de usyrede brøds høytid, som skulle vare i sju dager. Selve påsken ble feiret den 14. nisan, men betegnelsen «påske» kunne også brukes om hele høytidsperioden på åtte dager. (2. Mos 12:14–17; Luk 22:1; Joh 18:28; 19:14) Påsken var en av «de fastsatte høytidene» som israelittene skulle feire hvert år. – 2. Krøn 8:13.

7. Hvilken ny høytid innstiftet Jesus?

7 Fordi Jesus og hans apostler var jøder og var underlagt Moseloven, deltok de i den årlige påskefeiringen. (Matt 26:17–19) Den siste gangen de gjorde det, innstiftet Jesus en ny høytid, som hans etterfølgere skulle feire hvert år – Herrens aftensmåltid. Men på hvilken dag skulle de feire denne høytiden?

HERRENS AFTENSMÅLTID – PÅ HVILKEN DAG?

8. Hvilket spørsmål oppstår angående påsken og Herrens aftensmåltid?

8 Jesus innstiftet Herrens aftensmåltid umiddelbart etter den siste gyldige påskefeiringen. Vi forstår derfor at denne nye høytiden skulle bli feiret på den dagen da påsken ble feiret. Men hvis du ser på moderne jødiske kalendere, legger du kanskje merke til at datoen for den jødiske påsken kan avvike med én eller flere dager fra den datoen da vi minnes Jesu død. Hva er grunnen til dette? Svaret henger blant annet sammen med den befalingen Gud gav israelittene. Etter at han gjennom Moses hadde sagt at ‘hele menigheten av Israels forsamling skulle slakte lammet’, sa han når på den 14. nisan de skulle gjøre det. – Les 2. Mosebok 12:5, 6.

9. Når skulle påskelammet slaktes ifølge 2. Mosebok 12:6? (Se også rammen  «Når på dagen?»)

9 Som det blir påpekt i et jødisk verk (The Pentateuch and Haftorahs), sier 2. Mosebok 12:6 at lammet skulle slaktes «mellom de to kveldene». Flere bibeloversettelser bruker nøyaktig det uttrykket, eller varianten «mellom de to aftenstundene». Andre, deriblant den jødiske oversettelsen  Tanakh, sier «i skumringen». Andre igjen sier «straks etter at solen er gått ned». Lammet skulle altså slaktes etter at solen hadde gått ned, men mens det fortsatt var lyst, ved begynnelsen av den 14. nisan.

10. Når mener noen at påskelammet ble slaktet, men hvilket spørsmål reiser dette?

10 Senere var det slik at lammene ble tatt med til templet for å bli slaktet der. Mange hundre år senere mente noen jøder at siden det må ha tatt lang tid å slakte alle dyrene, må uttrykket «mellom de to kveldene» i 2. Mosebok 12:6 ha referert til slutten av den 14. nisan – til tiden fra solen begynte å dale på himmelen om ettermiddagen, og fram til dagen endte ved solnedgang. Men hvis det var slik uttrykket skulle forstås, når ville påskemåltidet da ha blitt spist? Professor Jonathan Klawans, som er spesialist på oldtidens jødedom, skriver: «Den nye dagen begynner ved solnedgang, så lammet blir ofret den 14., men påsken og måltidet begynner i virkeligheten den 15., selv om 2. Mosebok ikke direkte angir begge datoene.» Han skriver også: «Saken er at den rabbinske litteraturen . . . ikke engang påberoper seg å fortelle oss hvordan seder [påskemåltidet] ble feiret før templet ble ødelagt» i år 70 evt. – Uthevet av oss.

11. (a) Hva skjedde på påskedagen i år 33? (b) Hvorfor ble den 15. nisan i år 33 omtalt som en «stor» sabbatsdag? (Se fotnoten.)

11 Vi har derfor grunn til å spørre: Når ble påsken feiret i år 33 evt.? Den 13. nisan, da dagen nærmet seg «da påskeofferet skulle slaktes», sa Jesus til Peter og Johannes: «Gå og gjør i stand påskemåltidet for oss, så vi kan spise det.» (Luk 22:7, 8) Etter en tid ‘kom timen’ for å spise påskemåltidet. Dette var etter solnedgang, den 14. nisan, torsdag kveld. Etter at Jesus hadde spist påskemåltidet sammen med apostlene, innstiftet han Herrens aftensmåltid. (Luk 22:14, 15) Den natten ble han arrestert og stilt for retten. Han ble pælfestet omtrent midt på dagen den 14. nisan og døde om ettermiddagen samme dag. (Joh 19:14) Så «vårt påskeoffer, Kristus, [ble] slaktet» den samme dagen som påskelammet ble slaktet. (1. Kor 5:7; 11:23; Matt 26:2) Da slutten på denne jødiske dagen nærmet seg, ble Jesus gravlagt – før den 15. nisan begynte. * – 3. Mos 23:5–7; Luk 23:54.

 EN MINNEDAG SOM DU KAN LÆRE AV

12, 13. Hvordan var israelittiske barn engasjert i påskefeiringen?

12 Men la oss gå tilbake til det som skjedde i Egypt. Moses sa at Guds folk skulle fortsette å feire påske; dette skulle være en forordning «til uavgrenset tid». Hvert år under påskefeiringen ville barna stille foreldrene sine spørsmål som gjaldt betydningen av denne høytiden. (Les 2. Mosebok 12:24–27; 5. Mos 6:20–23) Påsken ville derfor være en «minnedag» med et meningsfylt innhold også for barna. – 2. Mos 12:14.

13 Blant israelittene ble svært viktige sannheter formidlet fra generasjon til generasjon. Én slik sannhet var at Jehova kunne beskytte sine tilbedere. Barna lærte at han ikke er en abstrakt guddom som det er umulig å få et forhold til. Jehova er en virkelig, levende Gud som er interessert i sitt folk og hjelper dem. Han viste dette ved å beskytte israelittenes førstefødte «da han slo egypterne med plagen».

14. Hva kan kristne foreldre lære barna sine ved hjelp av beretningen om den første påsken?

14 Dere som er kristne foreldre, har ikke fått påbud om at dere hvert år skal fortelle barna deres hva vi kan lære av den første påsken. Men lærer dere dem den samme viktige sannheten – at Gud beskytter sitt folk? Viser dere barna at dere har en sterk overbevisning om at Jehova beskytter sitt folk den dag i dag? (Sal 27:11; Jes 12:2) Og gjør dere dette i hyggelige samtaler mellom dere og barna, ikke i form av tørre forelesninger? Gå inn for å formidle denne viktige sannheten – det vil stimulere familiens åndelige vekst.

Hva vil du lære barna dine ut fra beretningen om den første påsken? (Se avsnitt 14)

15, 16. Hva mer kan vi lære om Jehova ved å bruke beretningen om den første påsken og utgangen av Egypt?

15 Vi kan lære mer av beretningen om den første påsken enn at Jehova kan beskytte sitt folk. Han utfridde dem også – han ‘førte dem ut av Egypt’. Tenk over hva det innebar. De ble ledet av en skystøtte og en ildstøtte. De gikk tvers gjennom Rødehavet på sjøbunnen mens vannmassene stod som høye murer på begge sider. Da de var kommet trygt over, så de hvordan de veldige vannmassene veltet ned over den egyptiske hæren. Israelittene lovpriste Jehova for at han hadde utfridd dem. De sang: «La meg synge for Jehova . . . Hesten og dens rytter har han styrtet i havet. Min styrke og min kraft er Jah, for han er til frelse for meg.» – 2. Mos 13:14, 21, 22; 15:1, 2; Sal 136:11–15.

16 Hvis du har barn, hjelper du dem da til å stole på at Jehova er en mektig Gud som vil utfri sitt folk? Kan de se at du er overbevist om dette, ut fra det du snakker om, og de avgjørelsene du tar? Det kan være en god idé å bruke det som står i 2. Mosebok, kapitlene 12 til 15, på familiestudiekvelden og framheve at Jehova utfridde sitt folk. Du kan også få fram det  samme poenget ved å drøfte Apostlenes gjerninger 7:30–36 eller Daniel 3:16–18, 26–28. Ja, vi bør alle, både unge og eldre, være overbevist om at Jehova ikke bare utfridde sitt folk i fortiden, men at han også vil utfri oss i framtiden. – Les 1. Tessaloniker 1:9, 10.

VERDT Å HUSKE

17, 18. Hva bør bruken av blod i forbindelse med den første påsken få oss til å tenke på?

17 Sanne kristne feirer ikke den jødiske påsken. Påbudet om å feire denne årlige minnedagen var en del av Moseloven, og den er ikke vi underlagt. (Rom 10:4; Kol 2:13–16) Vi minnes isteden en annen viktig begivenhet, Jesu død. Visse trekk ved den påskefeiringen som ble innstiftet i Egypt, har likevel betydning for oss.

18 Det at lammets blod ble stenket på dørstolpene og dørbjelken, førte til at liv ble bevart. I dag frambærer vi ikke dyreofre for Gud, verken på påskedagen eller på noen annen dag. Men det finnes et bedre offer, som gjør at liv kan bli bevart for evig. Da apostelen Paulus skrev om «menigheten av de førstefødte, de som er blitt innskrevet i himlene», viste han at det som gjør det mulig for de salvede kristne å få evig liv i himmelen, er Jesu blod, som han omtalte som «bestenkningens blod». (Hebr 12:23, 24) Kristne som håper å leve evig på jorden, er også avhengig av Jesu blod for å bli bevart i live. Vi bør alle jevnlig minne oss selv om forsikringen: «Ved hjelp av ham har vi utfrielsen ved en løsepenge ved dennes blod, ja tilgivelsen for våre overtredelser, i samsvar med hans ufortjente godhets rikdom.» – Ef 1:7.

19. Hvordan kan den måten påskelammet og Jesu legeme ble behandlet på, styrke vår tillit til profetiene?

19 Da påskelammet ble slaktet, skulle israelittene la være å bryte noe ben på det. (2. Mos 12:46; 4. Mos 9:11, 12) Hva med «Guds Lam», som gav sitt liv som et gjenløsningsoffer? (Joh 1:29) Han ble pælfestet med en forbryter på hver side. Jødene bad Pilatus om at de pælfestede mennenes ben måtte bli brutt. Det ville føre til at de døde fortere, slik at de kunne tas ned fra pælene før den 15. nisan, som var en dobbel sabbatsdag. Soldatene brøt bena på de to pælfestede forbryterne, «men da de kom til Jesus og så at han allerede var død, brøt de ikke hans ben». (Joh 19:31–34) Verken Jesu ben eller påskelammets ben ble altså brutt. I denne forbindelse var påskelammet «en skygge» av det offer Jesus skulle bringe den 14. nisan i år 33. (Hebr 10:1) Det at Jesu ben ikke ble brutt, var en oppfyllelse av ordene i Salme 34:20. Dette bør styrke vår tillit til profetiene i Bibelen.

20. Nevn en vesentlig forskjell mellom den jødiske påsken og Herrens aftensmåltid.

20 Men det er vesentlige forskjeller mellom den jødiske påsken og Herrens aftensmåltid. Den påsken jødene skulle feire, var derfor ikke et forbilde på det Kristus sa at hans etterfølgere skulle gjøre til minne om hans død. Da israelittene feiret påske i Egypt, spiste de lammets kjøtt, men drakk ikke dets blod. Det Jesus sa at hans disipler skulle gjøre, var annerledes. Han sa at de som skulle herske «i Guds rike», skulle spise av brødet og drikke av vinen, som var symboler på hans legeme og hans blod. Dette skal vi se nærmere på i den neste artikkelen. – Mark 14:22–25.

21. Hvorfor er det nyttig å ha kjennskap til den jødiske påsken?

21 Det er likevel ikke tvil om at det Gud gjorde for israelittene i forbindelse med påsken, var svært viktig, og at vi alle kan lære mye av beretningen om påsken. Så selv om påsken skulle være «en minnedag» for jøder, ikke for kristne, bør vi som kristne ha kjennskap til denne høytiden og merke oss noen av de viktige sannhetene den framhever, for «hele Skriften er inspirert av Gud». – 2. Tim 3:16.

^ avsn. 5 For enkelhets skyld omtaler vi her den første måneden i den jødiske kalenderen som nisan selv om dette navnet først ble tatt i bruk etter landflyktigheten i Babylon.

^ avsn. 5 Ordet «påske» kommer fra et hebraisk ord som betyr «forbigang».

^ avsn. 11 Den 15. nisan, dagen etter påskedagen, var den første dagen i de usyrede brøds høytid og var alltid en sabbatsdag. I år 33 var den 15. nisan også den ukentlige sabbatsdagen (fra fredag kveld til lørdag kveld). Fordi de to sabbatene falt på samme dag, ble denne dagen omtalt som en «stor» sabbatsdag. – Les Johannes 19:31, 42.