Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VAKTTÅRNET (STUDIEUTGAVE) JULI 2013

Mange får mat gjennom noen få

Mange får mat gjennom noen få

«Da [Jesus] hadde brutt brødene, delte han dem ut til disiplene, og disiplene delte dem ut til folkeskarene.» – MATT 14:19.

1–3. Beskriv hvordan Jesus sørget for mat til en stor folkemengde i nærheten av Betsaida. (Se det første bildet i artikkelen.)

SE FOR deg situasjonen. (Les Matteus 14:14–21.) Det er rett før påsken i år 32 evt. En folkemengde som består av omkring 5000 menn, foruten kvinner og små barn, er sammen med Jesus og disiplene hans på et øde sted i nærheten av Betsaida, en landsby ved den nordlige bredden av Galilea-sjøen.

2 Jesus ser på folkemengden og føler medlidenhet med alle menneskene. Han helbreder derfor de syke blant dem og lærer dem mange ting om Guds rike. Da det blir kveld, ber disiplene Jesus om å sende folkemengden bort, slik at folk kan gå til landsbyene i nærheten for å kjøpe seg noe å spise. Men Jesus svarer: «Gi dere dem noe å spise.» Dette må virke forvirrende på dem, for de har ikke mye mat tilgjengelig – bare fem brød og to små fisker.

3 Jesu omtanke for folket får ham til å utføre et mirakel – det eneste miraklet som er omtalt av alle de fire evangelieskribentene. (Mark 6:35–44; Luk 9:10–17; Joh 6:1–13) Jesus får disiplene sine til å be folkemengden legge seg ned i det grønne gresset, i grupper på 50 og 100. Etter å ha uttalt en velsignelse begynner han å bryte brødene i mindre stykker og dele opp fiskene. Istedenfor å gi maten direkte til folket deler Jesus den så ut ‘til disiplene, og disiplene deler den ut til folkeskarene’. Ved et mirakel blir det mer enn nok å spise for alle! Legg merke til at Jesus har gitt mat til flere tusen gjennom noen få – sine disipler. *

4. (a) Hva slags mat var Jesus enda mer opptatt av å sørge for, og hvorfor? (b) Hva skal vi drøfte i denne studieartikkelen og i den neste?

4 Jesus var enda mer opptatt av å sørge for åndelig mat til sine etterfølgere. Han visste at det å ta til seg åndelig føde, de sannhetene som finnes i Guds Ord, fører til evig liv. (Joh 6:26, 27; 17:3) Den samme omtanken  som fikk Jesus til å sørge for brød og fisk til folkemengden, drev ham til personlig å bruke mange timer på å undervise sine etterfølgere. (Mark 6:34) Men han var klar over at han snart skulle vende tilbake til himmelen. (Matt 16:21; Joh 14:12) Hvordan ville Jesus sørge for at hans etterfølgere på jorden fortsatt skulle få rikelig med åndelig mat etter at han var kommet til himmelen? I tråd med det han gjorde da han gav mat til folkeskarene, ville han gi mat til mange gjennom noen få. Men hvem skulle utgjøre disse få? Vi skal nå se hvordan Jesus brukte noen få til å gi åndelig mat til hans mange salvede etterfølgere i det første århundre. I den neste artikkelen skal vi så drøfte det følgende spørsmålet, som er svært viktig for hver og én av oss: Hvordan kan vi finne ut hvem som utgjør de få som Kristus gir oss åndelig mat gjennom i dag?

Flere tusen fikk mat gjennom noen få (Se avsnitt 4)

JESUS VELGER UT DE FÅ

5, 6. (a) Hvilken viktig avgjørelse traff Jesus for å sørge for at hans etterfølgere skulle få rikelig med åndelig mat etter hans død? (b) Hvordan forberedte Jesus sine apostler på at de skulle ha en nøkkelrolle etter hans død?

5 Et ansvarsbevisst familieoverhode treffer tiltak for at familien hans skal få sine behov dekket dersom han skulle dø. Jesus – som skulle bli Hode for den kristne menighet – traff på lignende måte tiltak for å sørge for at hans etterfølgere skulle få sine åndelige behov dekket etter hans død. (Ef 1:22) Omkring to år før Jesus døde, traff han for eksempel en viktig avgjørelse. Han valgte ut de første av de få som han senere skulle bruke til å gi mat til de mange. Tenk over hva som skjedde.

6 Etter at Jesus hadde bedt hele natten, samlet han disiplene sine, og blant dem valgte han ut tolv apostler. (Luk 6:12–16) I de neste to årene hadde han et spesielt nært forhold til de tolv og underviste dem både ved det han sa, og ved sitt eksempel. Han visste at de hadde mye å lære, og i tråd med det ble de fortsatt kalt «disipler», det vil si elever. (Matt 11:1; 20:17) Han gav hver enkelt av dem verdifull veiledning og grundig opplæring i tjenesten. (Matt 10:1–42; 20:20–23; Luk 8:1; 9:52–55) Det er tydelig at han forberedte dem på at de skulle ha en nøkkelrolle etter at han døde og vendte tilbake til himmelen.

7. Hvordan viste Jesus hva apostlene først og fremst skulle være opptatt av?

7 Hva slags rolle var det apostlene skulle ha? Da pinsedagen i år 33 nærmet seg, forstod man tydelig at apostlene skulle ha et «tilsynsembete». (Apg 1:20) Men hva skulle de først og fremst være opptatt av? Vi finner en ledetråd i noe Jesus sa i en samtale med apostelen Peter etter sin oppstandelse. (Les Johannes 21:1, 2, 15–17.) Mens noen av de andre apostlene var til stede, sa Jesus til Peter: «Fø mine små sauer.» Jesus viste med dette at hans apostler skulle være blant de få som han skulle bruke til å gi åndelig mat til de mange. Det Jesus sa, viser også hvor høyt han elsker sine «små sauer». *

DE MANGE FÅR ÅNDELIG MAT FRA PINSEDAGEN AV

8. Hvordan viste de som kom til troen på pinsedagen, at de anerkjente den kanalen Kristus brukte?

8 Fra og med pinsedagen i år 33 brukte den oppstandne Kristus sine apostler som en kanal for å gi åndelig mat til de andre av sine salvede disipler. (Les Apostlenes gjerninger 2:41, 42.) Det er tydelig at denne kanalen ble anerkjent av de jødene og de proselyttene som ble åndssalvede kristne den dagen. De «fortsatte å vie seg til apostlenes lære [«undervisning», fotn.]» uten å nøle. Ifølge en bibelkommentator kan det greske verbet som er gjengitt med «fortsatte å vie seg», innebære det å vise «en urokkelig og besluttsom  trofasthet mot en bestemt handlemåte». De nye kristne hungret etter åndelig føde, og de visste nøyaktig hvor denne føden var å få. Med en urokkelig lojalitet holdt de seg til apostlene for å få forklart det Jesus hadde sagt og gjort, og for å få nytt lys over betydningen av de skriftstedene som dreide seg om ham. * – Apg 2:22–36.

9. Hvordan viste apostlene at de hele tiden hadde klart for seg det ansvaret de hadde for å fø Jesu sauer?

9 Apostlene hadde hele tiden klart for seg det ansvaret de hadde for å fø Jesu sauer. Legg for eksempel merke til hvordan de håndterte en sensitiv sak som kunne ha virket splittende på den nyopprettede menigheten. Saken dreide seg interessant nok om mat – bokstavelig mat. Gresktalende enker ble oversett ved den daglige utdelingen av mat, mens hebraisktalende enker ikke ble oversett. Hvordan taklet apostlene denne ømtålige saken? «De tolv» utnevnte sju kvalifiserte brødre til å føre tilsyn med «denne nødvendige oppgaven», utdelingen av mat. De fleste av apostlene hadde sikkert vært med på å dele ut mat til de folkeskarene Jesus hadde mettet på en mirakuløs måte. Men nå forstod de at det var viktigere at de konsentrerte seg om å sørge for åndelig mat. De viet seg derfor til «ordets tjeneste». – Apg 6:1–6.

10. Hvordan brukte Kristus apostlene og de eldste i Jerusalem?

10 I år 49 utgjorde «apostlene og de eldste i Jerusalem» et styrende råd. På dette tidspunktet bestod altså dette rådet av de apostlene som fortsatt var i live, og noen andre kvalifiserte eldste. (Les Apostlenes gjerninger 15:1, 2.) Som menighetens Hode brukte Kristus denne lille gruppen kvalifiserte menn til å treffe avgjørelser i lærespørsmål. Han brukte dem også til å lede og føre tilsyn med forkynnelses- og undervisningsarbeidet. – Apg 15:6–29; 21:17–19; Kol 1:18.

11, 12. (a) Hva er det som viser at Jehova velsignet den ordningen hans Sønn brukte for å gi åndelig mat til menighetene i det første århundre? (b) Hvorfor kan vi si at det var lett å se hvilken kanal Kristus brukte for å gi åndelig mat?

11 Velsignet Jehova den ordningen hans Sønn brukte for å gi åndelig mat til menighetene i det første århundre? Absolutt! Hvordan kan vi være sikker på det? Vi leser i Apostlenes gjerninger: «Som de [apostelen Paulus og hans reisefeller] nå reiste gjennom byene, overgav de dem som var der, de forordninger som var blitt  vedtatt av apostlene og de eldste i Jerusalem, for at de skulle overholde dem. Derfor fortsatte menighetene virkelig å bli gjort faste i troen og å vokse i tall fra dag til dag.» (Apg 16:4, 5) Legg merke til at disse menighetene blomstret som følge av at de samarbeidet lojalt med det styrende råd i Jerusalem. Er ikke dette et bevis for at Jehova velsignet den ordningen hans Sønn brukte for å gi åndelig mat til menighetene? Husk at åndelig framgang bare er mulig med Jehovas rike velsignelse. – Ordsp 10:22; 1. Kor 3:6, 7.

12 Vi har sett at Jesus fulgte et bestemt mønster når han sørget for bokstavelig og åndelig mat til sine etterfølgere: Han gav mat til mange gjennom noen få. Den gangen var det lett å se hvilken kanal han brukte for å gi åndelig mat. Apostlene, som var de opprinnelige medlemmene av det styrende råd, kunne jo vise til synlige beviser for at de hadde Guds og Kristi støtte. «Ved apostlenes hender fortsatte det å skje mange tegn og varsler blant folket», sies det i Apostlenes gjerninger 5:12. * De som ble kristne, hadde derfor ingen grunn til å spørre: Hvem er det egentlig Kristus bruker til å gi sine sauer mat? Men mot slutten av det første århundre forandret situasjonen seg.

I det første århundre var det tydelig hvem Jesus brukte til å gi menigheten åndelig mat (Se avsnitt 12)

DA DET VAR MYE UGRESS OG LITE HVETE

13, 14. (a) Hvilken advarsel gav Jesus om et angrep, og når begynte det han sa, å gå i oppfyllelse? (b) På hvilke to måter ville menigheten bli angrepet? (Se sluttnoten.)

13 Jesus forutsa at den kristne menighet ville bli utsatt for angrep. Husk at Jesus i sin profetiske illustrasjon om hveten og ugresset advarte om at det ville bli sådd ugress (falske kristne) i en åker der det nylig var blitt sådd hvete (salvede kristne). Han sa at de to gruppene skulle få vokse side om side inntil høsttiden, som ville komme i «en avslutning på en tingenes ordning». (Matt 13:24–30, 36–43) Det gikk ikke lang tid før Jesu ord begynte å gå i oppfyllelse. *

14 Frafallet begynte allerede i det første århundre, men Jesu trofaste apostler virket «som en tilbakeholdende kraft» – de demmet opp for innflytelse og besmittelse fra falsk lære. (2. Tess 2:3, 6, 7) Men da den siste av apostlene døde, slo frafallet rot, og det florerte i en lang vekstperiode, som varte i mange hundre år. I den perioden ble det mye ugress, og det var lite hvete. Det fantes ingen organisert kanal som jevnlig delte ut åndelig mat. Dette skulle endre seg med tiden. Spørsmålet er: Når?

HØSTTIDEN – HVEM SKULLE SØRGE FOR ÅNDELIG MAT?

15, 16. Hvilke resultater gav bibelstudentenes grundige studium av Bibelen, og hvilket spørsmål oppstår?

15 Da det gikk mot slutten av vekstperioden, var det mange som viste stor interesse for Bibelens sannhet. Husk hva som skjedde i 1870-årene. Da kom en liten gruppe oppriktige, sannhetssøkende mennesker sammen og opprettet bibelklasser som var uavhengige av ugresset (falske kristne innenfor kristenhetens kirkesamfunn og sekter). Disse bibelstudentene, som de kalte seg, gransket omhyggelig Bibelen under bønn med et ydmykt hjerte og et åpent sinn. – Matt 11:25.

16 Bibelstudentenes grundige studium av Bibelen gav svært gode resultater. Disse lojale mennene og kvinnene avslørte falske læresetninger og forkynte åndelige sannheter. Bibelstudentene utgav også bibelsk litteratur, som de distribuerte vidt og bredt. Mange som hungret og tørstet etter åndelige sannheter, ble overbevist av det bibelstudentene forkynte, og følte at det traff hjertet deres.  Det oppstår derfor et interessant spørsmål: Var bibelstudentene i årene før 1914 utnevnt til å være den kanalen som Kristus skulle gi sine sauer mat gjennom? Nei. Hveten og ugresset vokste fortsatt sammen, og ordningen med en kanal som skulle sørge for åndelig mat, var bare i ferd med å ta form. Tiden var ennå ikke inne til at de ugresslignende, falske kristne skulle bli skilt ut fra den sanne kristne hveten.

17. Hvilke viktige ting skjedde fra og med 1914?

17 Som nevnt i den foregående artikkelen begynte høsttiden i 1914. Fra og med det året skjedde det en rekke viktige ting. Jesus ble innsatt som Konge, og de siste dager begynte. (Åp 11:15) Fra 1914 til første del av 1919 foretok Jesus sammen med sin Far en høyst nødvendig inspeksjon og renselse av det åndelige tempel. * (Mal 3:1–4) Så, fra 1919 av, var tiden inne til å begynne å samle inn hveten. Var tiden endelig kommet til at Kristus skulle utnevne én organisert kanal som skulle dele ut åndelig mat? Ja!

18. Hva forutsa Jesus at han skulle utnevne, og hvilket spørsmål var sentralt i begynnelsen av de siste dager?

18 I sin profeti om endens tid forutsa Jesus at han skulle utnevne en kanal som skulle dele ut åndelig «mat i rette tid». (Matt 24:45–47) Hvilken kanal ville han bruke? I tråd med det mønsteret han fulgte i det første århundre, ville han enda en gang gi mat til mange gjennom noen få. Helt i begynnelsen av de siste dager var det sentrale spørsmålet: Hvem kommer til å utgjøre disse få? Dette og andre spørsmål i forbindelse med Jesu profeti vil bli behandlet i den neste artikkelen.

 

^ avsn. 3 Avsnitt 3: Ved en senere anledning, da Jesus mirakuløst sørget for mat til 4000 menn, foruten kvinner og barn, gav han igjen maten «til disiplene, og disiplene delte ut til folkeskarene». – Matt 15:32–38.

^ avsn. 7 Avsnitt 7: I Peters levetid hadde alle de ‘små sauene’ som skulle få åndelig mat, det himmelske håpet.

^ avsn. 8 Avsnitt 8: Det at det sies at nye kristne «fortsatte å vie seg til apostlenes lære», eller «undervisning», viser at apostlene underviste på regelmessig basis. Noe av det apostlene framholdt i sin undervisning, ble nedskrevet og bevart i de inspirerte bøkene som nå er en del av De kristne greske skrifter.

^ avsn. 12 Avsnitt 12: Det var også andre enn apostlene som fikk mirakuløse åndens gaver. Men det ser ut til at disse gavene i de fleste tilfeller ble gitt videre til andre enten direkte av en apostel eller i nærvær av en apostel. – Apg 8:14–18; 10:44, 45.

^ avsn. 13 Avsnitt 13: Apostelen Paulus’ ord i Apostlenes gjerninger 20:29, 30 viser at menigheten ville bli angrepet både utenfra og innenfra. For det første ville falske kristne («ugress») «komme inn blant» de sanne kristne. For det andre ville noen ‘blant dem selv’ bli frafalne og «tale forvrengte ting».

^ avsn. 17 Avsnitt 17: Se artikkelen «Se, jeg er med dere alle dager» i dette nummeret, side 11, avsnitt 6.