Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VAKTTÅRNET (STUDIEUTGAVE) MAI 2013

Dere foreldre og barn, kommuniser i kjærlighet

Dere foreldre og barn, kommuniser i kjærlighet

«Ethvert menneske skal være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede.» – JAK 1:19.

1, 2. Hva pleier foreldre og barn å føle for hverandre, men hva kan noen ganger være vanskelig for dem?

«HVIS du fikk vite at foreldrene dine kom til å dø i morgen, hva ville du da aller helst fortelle dem i dag?» Dette spørsmålet fikk flere hundre barn i USA. I stedet for å fokusere på problemer og uoverensstemmelser som kan ha plaget dem, svarte cirka 95 prosent at de ville si til foreldrene sine: «Unnskyld», og: «Jeg er så glad i dere.» – For Parents Only av Shaunti Feldhahn og Lisa Rice.

2 Vanligvis er barn glad i foreldrene sine og foreldre glad i barna sine. Slik er det særlig i kristne familier. Men selv om foreldre og barn ønsker å stå hverandre nær, kan de noen ganger ha vanskelig for å kommunisere. Hvorfor blir kanskje noen samtaletemaer unngått helt, selv om man ellers snakker åpent og ærlig om andre ting? Hva kan være barrierer for god kommunikasjon? Hvordan kan de overvinnes?

Kan du bruke mer tid sammen med familien i stedet for å gjøre ting for deg selv?

‘KJØP TID’ TIL Å KOMMUNISERE

3. (a) Hvorfor er det en utfordring for mange familier å ha god kommunikasjon? (b) Hvorfor var det lettere for familier i det gamle Israel å ha god kommunikasjon?

3 Mange familier synes det er vanskelig å finne nok tid til meningsfylt kommunikasjon. Før i tiden var det ikke slik. Moses gav israelittiske fedre dette påbudet: «Du skal innprente [Guds ord] i dine sønner og tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger deg, og når du står opp.» (5. Mos 6:6, 7) Barn tilbrakte dagen enten sammen med moren hjemme eller sammen med faren ute på åkeren eller et annet sted han arbeidet. Barn og foreldre hadde mye tid til å være sammen og prate. Det gjorde at foreldrene fikk vite om barnas  behov og ønsker og kjente deres personlighet. Og barna fikk mulighet til å bli godt kjent med foreldrene sine.

4. Hva gjør det vanskelig for mange familier i dag å kommunisere?

4 Så annerledes livet er i dag! I mange land går barn i barnehager, og det er ikke uvanlig at de begynner allerede i ettårsalderen. Mange fedre og mødre arbeider utenfor hjemmet. I den lille tiden som foreldre og barn har sammen, får kommunikasjonen mellom dem konkurranse fra datamaskiner, tv-en og andre elektroniske medier, og ofte taper kommunikasjonen. I mange tilfeller lever barn og foreldre hvert sitt liv og blir praktisk talt fremmede for hverandre. Det kan være at de nesten ikke har noen som helst meningsfylte samtaler.

5, 6. Hvordan «kjøper» noen foreldre mer tid til å være sammen med barna?

5 Kan du ‘kjøpe tid’ fra andre ting for å være mer sammen med familien? (Les Efeserne 5:15, 16.) Noen familier bestemmer seg for å begrense den tiden de sitter foran tv-en eller datamaskinen. Andre familier går inn for å spise minst ett måltid sammen hver dag. Og familiestudiekvelden gir foreldre og barn fin mulighet til å bli nærere knyttet til hverandre og snakke rolig sammen om åndelige ting. Å sette av en time eller så i uken til dette er en fin start, men det er mer som trengs for å åpne døren til god kommunikasjon. Det er helt nødvendig at man snakker sammen ofte. Før barna skal av gårde til skolen, for eksempel, er det fint om dere foreldre sier noe oppmuntrende, leser dagsteksten eller ber en bønn sammen med dem. Det kan ha mye å si for hvordan dagen blir for barna.

6 Noen foreldre har kunnet gjøre forandringer i livsstilen for å være mer sammen med barna. En mor med to små barn som sluttet i en heltidsjobb av denne grunnen, sier: «Om morgenen skyndte vi oss alle ut av døren for å komme på jobb eller skole. Når jeg kom  hjem om kvelden, hadde en barnepike allerede lagt barna, og de sov. Nå som jeg har sluttet i jobben, har vi mindre å rutte med, men jeg føler at jeg nå vet hva barna tenker, og hva slags problemer de har. Jeg hører på dem når de ber, og jeg kan rettlede dem, oppmuntre dem og undervise dem.»

VÆR «SNAR TIL Å HØRE»

7. Hva klager mange barn og foreldre over?

7 Etter at forfatterne av boken For Parents Only hadde intervjuet mange barn og unge, merket de seg en annen kommunikasjonsbarriere. De sier: «Det som de unge klaget aller mest over når det gjaldt foreldrene, var: ‘De hører ikke etter.’» Det problemet går nok begge veier. Foreldre sier ofte det samme om barna sine. For å holde kommunikasjonslinjene åpne må de enkelte i familien høre etter – ja høre godt etter – når de andre snakker. – Les Jakob 1:19.

8. Hva vil det si å virkelig høre etter når ens barn snakker?

8 Du som er forelder, hører du virkelig etter når barna dine snakker? Det kan være vanskelig når du er trøtt og sliten, eller når samtalen virker uinteressant eller uviktig. Men det som kan virke lite viktig for deg, kan være veldig viktig for dem. Å være «snar til å høre» vil si at du ikke bare må merke deg hva barna dine sier, men også hvordan de sier det. Tonefallet og kroppsspråket kan gi en pekepinn om hva barn og unge føler og mener. Det er også viktig å stille spørsmål. Bibelen sier: «Et menneskes tanker er som vann i en dyp brønn, men en som har innsikt, kan dra dem opp.» (Ordsp 20:5, Today’s English Version) Innsikt og skjelneevne er spesielt viktig når du prøver å ‘dra opp’ de tankene barna dine har om følsomme emner.

9. Hvorfor bør barn og unge høre på foreldrene sine?

9 Du som er barn eller ungdom, er du lydig mot foreldrene dine? Guds Ord sier: «Hør, min sønn, på din fars tukt, og forlat ikke din mors lov.» (Ordsp 1:8) Husk at foreldrene dine er glad i deg og er opptatt av ditt beste, så det er klokt av deg å høre på dem og være lydig mot dem. (Ef 6:1) Når det er god kommunikasjon, og når du vet at foreldrene dine er glad i deg, er det lettere å være lydig. Så fortell foreldrene dine hva du synes og mener om ting. Det vil gjøre det lettere for dem å forstå deg. Du bør selvfølgelig også prøve å forstå dem.

10. Hva lærer vi av det Bibelen forteller om Rehabeam?

10 Når det gjelder å høre på råd fra andre på din alder, bør du være forsiktig. Det kan nok være at de sier det du helst vil høre, men det er ikke sikkert at rådet er til hjelp for deg i det hele tatt. Det kan til og med være at det skader deg. Unge har ikke så stor visdom og så lang livserfaring som voksne. De fleste av dem ser ikke så langt framover, og de er kanskje ikke klar over hvilke konsekvenser det kan få å gjøre bestemte ting. Tenk på Rehabeam, som var sønn av kong Salomo. Da Rehabeam ble konge i Israel, ville det ha vært fornuftig av ham å følge det rådet han fikk av de eldre mennene. Men han fulgte i stedet det dårlige rådet han fikk av de yngre mennene som han hadde vokst opp sammen med. Det førte til at han mistet støtten fra de fleste av sine undersåtter. (1. Kong 12:1–17) Ikke vær som den ufornuftige Rehabeam. Gjør heller alt du kan for å ha god kommunikasjon med foreldrene dine. Fortell dem hva du tenker. Følg rådene deres og lær av deres visdom. – Ordsp 13:20.

11. Hva kan det føre til hvis foreldrene ikke er lette å snakke med?

 11 Hvis du som er forelder, ikke vil at barna dine skal gå til sine jevnaldrende for å få råd, bør du passe på at du er en som det er lett for dem å komme til og snakke med. En søster i tenårene skrev: «Bare det at jeg nevner navnet på en gutt, gjør at foreldrene mine blir urolige. Da mister jeg lysten til å si noe mer.» En annen ung søster skrev: «Mange tenåringer vil gjerne ha råd av foreldrene sine, men hvis foreldrene ikke tar dem på alvor, går de til noen som gjør det, selv om det er til noen som har mindre erfaring.» Hvis du er villig til å høre forståelsesfullt på barna dine, uansett hvilket emne det dreier seg om, vil du sannsynligvis oppdage at de åpner seg for deg og blir glad for de rådene du gir.

VÆR «SEN TIL Å TALE»

12. Hvordan kan den måten foreldrene reagerer på, være en kommunikasjonsbarriere?

12 Det oppstår også en kommunikasjonsbarriere når foreldrene blir oppbrakte og reagerer negativt på det barna forteller dem. Kristne foreldre ønsker forståelig nok å beskytte barna sine. Nå i «de siste dager» er det mange farer som truer, både åndelig sett og ellers. (2. Tim 3:1–5) Men det som foreldre mener er beskyttelse, oppfatter kanskje barna deres som overbeskyttelse.

13. Hvorfor bør foreldre unngå å si sin mening for raskt?

13 Foreldre gjør klokt i ikke å være for raske med å gi uttrykk for hva de mener. Det er riktignok ikke alltid så lett for foreldre å la være å si noe når barna deres forteller noe urovekkende. Men det er viktig at du som er forelder, hører godt etter før du sier noe. Den vise kong Salomo skrev: «Når noen svarer før han hører hva saken gjelder, er det dårskap fra hans side og en ydmykelse.» (Ordsp 18:13) Hvis du holder deg rolig, vil barna fortsette å snakke, og du får høre mer. Du trenger å få hele bildet før du er i stand til å hjelpe. Hvis barna kommer med «ubesindig tale», kan det være at det ligger et kaos av følelser bak. (Job 6:1–3) Som en kjærlig forelder må du bruke ørene til å skaffe deg innsikt og tungen til å lege.

14. Hvorfor bør også barn og unge være sene til å tale?

14 Du som er barn eller ungdom, bør også være «sen til å tale» – du bør ikke være for rask med å protestere på det foreldrene dine sier, for Gud har gitt dem det ansvar å oppdra deg. (Ordsp 22:6) De kan ha opplevd situasjoner som ligner på dem du opplever nå. De angrer på feil de gjorde da de var unge, og vil så gjerne hjelpe deg, slik at du slipper å gjøre de samme feilene. Så se på foreldrene dine som allierte, ikke som fiender – som rådgivere, ikke som motstandere. (Les Ordspråkene 1:5.) «Ær din far og din mor» og vis dem at du er glad i dem, akkurat som de er glad i deg. Da vil det bli lettere for dem å ‘oppdra deg i Jehovas tukt og formaning’. – Ef 6:2, 4.

VÆR «SEN TIL VREDE»

15. Hva kan hjelpe oss til å bevare roen og være tålmodige med dem vi er glad i?

15 Vi er ikke alltid så tålmodige med dem vi er glad i. Apostelen Paulus skrev «til de hellige og til trofaste brødre i forening med Kristus i Kolossai»: «Dere menn, fortsett å elske deres hustruer, og vær ikke bitre og vrede på dem. Dere fedre, gjør ikke deres barn forbitret, for at de ikke skal bli motløse.» (Kol 1:1, 2; 3:19, 21) Og han formante efeserne: «La all ondsinnet bitterhet og harme og vrede og skriking og spottende tale bli  tatt bort fra dere.» (Ef 4:31) Å framelske langmodighet, mildhet og selvkontroll – trekk ved Guds ånds frukt – vil hjelpe oss til å holde oss rolige selv i stressende situasjoner. – Gal 5:22, 23.

16. Hvordan korrigerte Jesus disiplene, og hvorfor var dette så bemerkelsesverdig?

16 Tenk på Jesu eksempel. Forestill deg de enorme påkjenningene han følte under sitt siste aftensmåltid med apostlene. Jesus visste at han om bare noen timer skulle dø en langsom og smertefull død. Helligelsen av hans Fars navn og menneskeslektens frelse avhang av at han var trofast. Men under dette måltidet oppstod det så «en heftig diskusjon blant [apostlene] om hvem av dem som syntes å være størst». Jesus begynte ikke å skjelle dem ut eller gi uttrykk for at han var bitter på dem. I stedet resonnerte han rolig med dem, og han minnet dem om at de hadde holdt ut hos ham i vanskelige tider. Selv om Satan krevde å få sikte dem som hvete, gav Jesus uttrykk for tillit til at de ville vise seg å være trofaste. Han inngikk til og med en pakt med dem. – Luk 22:24–32.

Hører du godt etter når barna dine snakker?

17. Hva vil hjelpe barn og unge til å beholde roen?

17 Barn og unge må også beholde roen. Spesielt i tenårene kan de føle det som om den veiledningen de får av foreldrene, viser at foreldrene ikke stoler på dem. Selv om du noen ganger føler det slik, så vær klar over at de er bekymret for deg fordi de er glad i deg. Ved å høre rolig på dem og være samarbeidsvillig vinner du deres respekt og viser at du er en ansvarsbevisst person. Med en slik oppførsel kan det godt være at du får mer frihet på noen områder. Å ha selvkontroll er et tegn på visdom. Et vist ordspråk sier: «En dåre gir utløp for alle sine følelser, den vise holder dem tilbake.» – Ordsp 29:11, NO 2011.

18. Hvordan vil kjærlighet bidra til god kommunikasjon?

18 Så, kjære foreldre og barn, ikke bli motløse hvis kommunikasjonen i familien deres ikke er så åpen som dere skulle ønske. Fortsett å arbeide med å forbedre den, og fortsett å vandre i sannheten. (3. Joh 4) I den nye verden vil alle være fullkomne og fungere perfekt sammen, uten misforståelser og krangling. Men i dag gjør vi alle sammen ting vi angrer på. Så vær raske til å be om unnskyldning. Tilgi villig. «Bli harmonisk sammenføyd i kjærlighet.» (Kol 2:2) Kjærligheten har stor kraft. ‘Kjærligheten er langmodig og vennlig. Den blir ikke opphisset. Den holder ikke regnskap med krenkelsen. Den tåler alt, tror alt, håper alt, utholder alt.’ (1. Kor 13:4–7) Hvis dere fortsetter å framelske kjærlighet, vil kommunikasjonen i familien bli bedre og bedre, til glede for dere og til ære for Jehova.