Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VAKTTÅRNET (STUDIEUTGAVE) APRIL 2013

Bruk Guds Ord til å hjelpe deg selv og andre

Bruk Guds Ord til å hjelpe deg selv og andre

«Jeg [har] betraktet alle befalinger om alle ting som rette.» – SAL 119:128.

1. Hvorfor må vi ha full tillit til Guds Ord?

NÅR de eldste vurderer om en som det ledes et bibelstudium med, er kvalifisert til å begynne å gå på feltet, spør de seg selv: «Viser den interessertes uttalelser at han tror at Bibelen er Guds inspirerte Ord?» * Både de som ønsker å bli forkynnere, og de som allerede er det, må tydelig vise at de tror dette. Hvorfor? Når vi har full tillit til Guds Ord og har lært å bruke det på en god måte i tjenesten, kan vi hjelpe andre til å bli kjent med Jehova og bli frelst.

2. Hvorfor bør vi ‘bli i de ting som vi har lært’?

2 Apostelen Paulus framhevet hvor viktig Guds Ord er, da han skrev til Timoteus: «Bli du i de ting som du har lært og er blitt overbevist om så du tror på dem.» Det Paulus mente med «de ting», var bibelske sannheter som hadde fått Timoteus til å tro på det gode budskap. Disse sannhetene har hatt samme virkning på oss i vår tid, og de hjelper oss til å forbli ‘vise til frelse’. (2. Tim 3:14, 15) Vi bruker ofte det Paulus sa videre, i det neste verset, for å vise andre at Bibelen kommer fra Gud. (Les 2. Timoteus 3:16.) Men det er også mer å lære av dette verset, ting vi personlig kan ha utbytte av. La oss se nærmere på det som står der. Det vil styrke vår tillit til at alt det Jehova lærer oss, er ‘rett’. – Sal 119:128.

«NYTTIG TIL UNDERVISNING»

3–5. (a) Hvordan reagerte mange av dem som hørte Peters tale på pinsedagen, og hvorfor? (b) Hvorfor tok mange i Tessalonika imot sannheten? (c) Hva kan gjøre inntrykk på folk i dag når vi forkynner for dem?

3 Jesus sa til nasjonen Israel: «Jeg sender profeter og vismenn og offentlige lærere til dere.» (Matt 23:34) Han snakket om disiplene sine, som han hadde  lært å bruke Skriftene i forkynnelsen. På pinsedagen i år 33 talte en av disse ‘offentlige lærerne’, apostelen Peter, til en stor forsamling i Jerusalem der han siterte flere passasjer fra De hebraiske skrifter. Mange av dem som lyttet til Peter og hørte hvordan han anvendte disse ordene, opplevde at det han sa, ‘stakk dem i hjertet’. De angret sine tidligere synder. Omkring 3000 av dem søkte Guds tilgivelse og ble kristne. – Apg 2:37–41.

4 En annen offentlig lærer, apostelen Paulus, forkynte det gode budskap langt utenfor Jerusalem. Han forkynte for eksempel i den makedonske byen Tessalonika, hvor han gikk inn i en synagoge og talte til dem som var samlet der for å tilbe. På tre sabbater «resonnerte han med dem ut fra Skriftene, idet han forklarte og beviste ved hjelp av henvisninger at Kristus måtte lide og oppstå fra de døde». Hva førte det til? ‘Noen av jødene ble troende’, og det ble også ‘en stor mengde av grekerne’. – Apg 17:1–4.

5 Den måten Guds tjenere bruker Bibelen på i dag, gjør inntrykk på mange. Etter at en søster i Sveits hadde lest et skriftsted for en beboer, spurte han henne: «Hvem er det dere representerer?» Hun svarte at hun og den søsteren som var sammen med henne, var Jehovas vitner. Da sa han: «Det burde jeg ha skjønt. Hvem andre enn Jehovas vitner ville ha kommet på døren min for å lese fra Bibelen?»

6, 7. (a) Hvordan kan de som underviser på møtene, gjøre god bruk av Bibelen? (b) Hvorfor er det viktig at vi bruker Bibelen på en god måte når vi studerer med noen?

6 Hvordan kan vi bruke Bibelen i større grad når vi underviser? Hvis du har det privilegium å undervise menigheten fra talerstolen, bør du bruke utvalgte skriftsteder. I stedet for bare å gjengi innholdet av nøkkelskriftsteder med egne ord eller lese dem opp fra en datautskrift, et nettbrett eller lignende bør du slå opp i Bibelen og lese fra den og oppfordre forsamlingen til å gjøre det samme. Ta deg også tid til å forklare versene på en måte som hjelper tilhørerne til å nærme seg Jehova. I stedet for å bruke illustrasjoner som er kompliserte, og opplevelser som bare er ment å skulle underholde, bør du bruke tiden til å utdype Guds Ord.

7 Hva må vi huske på når vi leder bibelstudier? Når vi studerer med noen ved hjelp av en av publikasjonene våre, må vi passe på at vi ikke overser skriftstedshenvisningene. Vi bør oppmuntre den vi studerer med, til å lese skriftsteder det er henvist til. Vi bør også hjelpe ham til å forstå hva de betyr. Hvordan kan vi gjøre det? Ikke ved å komme med lange forklaringer som gjør studiet til en rekke forelesninger, men ved å oppmuntre den interesserte til å uttrykke seg. I stedet for å fortelle ham hva han skal tro eller gjøre, kan vi stille gjennomtenkte spørsmål som hjelper ham til selv å komme fram til riktige konklusjoner. *

«NYTTIG . . . TIL IRETTESETTELSE»

8. Hvilken indre kamp måtte Paulus kjempe?

8 Vi tenker gjerne at det å ‘irettesette’ er en oppgave for de eldste. Det er riktig at de eldste har det ansvar å ‘irettesette dem som praktiserer synd’. (1. Tim 5:20; Tit 1:13) Men det er også viktig at vi irettesetter oss selv. Paulus var en eksemplarisk kristen som hadde en ren samvittighet. (2. Tim 1:3) Likevel skrev han: «I mine lemmer ser jeg en annen lov, som fører krig mot mitt sinns lov og tar meg til fange under syndens lov.» Ved å studere den sammenhengen disse ordene står i, vil vi bedre kunne forstå hvilken kamp Paulus måtte kjempe for å ha kontroll  over sin syndige natur. – Les Romerne 7:21–25.

9, 10. (a) Hvilke svakheter kan Paulus ha kjempet med? (b) Hvordan kjempet Paulus sannsynligvis sin kamp mot synden?

9 Hva slags svakheter var det Paulus strevde med å overvinne? Han spesifiserte det ikke nærmere, men han skrev til Timoteus at han hadde vært «et frekt menneske». (1. Tim 1:13) Før han ble omvendt, hadde han forfulgt de kristne. Han innrømmet at han hadde vært «særdeles rasende på dem». (Apg 26:11) Paulus lærte å styre sitt temperament, men til tider må han ha strevd med å ha kontroll over følelsene og tungen. (Apg 15:36–39) Hva var det som hjalp ham?

10 I sitt første brev til de kristne i Korint beskrev Paulus den strategien han brukte for å irettesette seg selv. (Les 1. Korinter 9:26, 27.) Han ‘slo løs på’ seg selv, sin ufullkomne menneskelige natur, med velrettede «slag». Det er høyst sannsynlig at han så etter råd i Skriftene, bønnfalt Jehova om hjelp til å følge dem og anstrengte seg for å forbedre seg. * Vi kan dra nytte av hans eksempel, for vi kjemper en lignende kamp mot våre ufullkomne tilbøyeligheter.

11. Hvordan kan vi ‘fortsette å prøve oss selv’ for å se om vi vandrer på sannhetens vei?

11 Vi må aldri bli selvtilfredse og tro at vi kan slutte å kjempe mot våre svakheter. Vi må i stedet ‘fortsette å prøve oss selv’ for å forsikre oss om at vi virkelig vandrer på sannhetens vei. (2. Kor 13:5) Når vi leser slike skriftsteder som Kolosserne 3:5–10, kan vi spørre oss selv: Kjemper jeg hardt for å ‘døde’ mine syndige tilbøyeligheter, eller er jeg i ferd med å få en slappere moral? Når jeg for eksempel bruker Internett og jeg uforvarende kommer inn på en nettside med umoralsk innhold, går jeg da straks ut av den? Eller oppsøker jeg slike nettsider? Hvis vi tenker over hvordan vi kan følge veiledningen i Guds Ord i vårt eget liv, vil vi kunne «holde oss våkne og være fornuftige». – 1. Tess 5:6–8.

«NYTTIG . . . TIL Å BRINGE TING I RETTE SKIKK»

12, 13. (a) Hva ligger det i det å «bringe ting i rette skikk», og hvordan kan vi følge Jesu eksempel i denne forbindelse? (b) Hvordan må vi ikke snakke til andre når vi prøver å «bringe ting i rette skikk»?

12 Det greske ordet som er oversatt med «bringe ting i rette skikk», sikter til det å korrigere eller rette på noe, det å gjøre god igjen, det å bringe noe tilbake til riktig tilstand. Noen ganger må vi «bringe ting i rette skikk» ved å korrigere oppfatningen til noen som har misforstått noe vi har sagt eller gjort. Tenk på Jesu eksempel. Da de jødiske religiøse lederne klaget på at han var vennlig mot «skatteoppkrevere og syndere», svarte han: «De som er friske, trenger ikke lege, men det gjør de syke. Gå derfor og lær hva dette betyr: ‘Jeg vil ha barmhjertighet og ikke slaktoffer.’» (Matt 9:11–13) Han korrigerte også folks oppfatning av hvem Gud egentlig er. Han lærte folk tålmodig og vennlig at Jehova er «en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på kjærlig godhet og sannhet». (2. Mos 34:6) Fordi Guds Sønn gikk inn for å «bringe ting i rette skikk», var det mange ydmyke som begynte å tro på det gode budskap.

13 Jesu eksempel lærer oss hvordan vi bør hjelpe andre. Det som står i 2. Timoteus 3:16 om å «bringe ting i rette skikk», betyr ikke at vi skal korrigere andre i en skarp tone. Guds Ord gir oss ikke lov til å skjelle ut noen. Skarp kritikk er som «sverdstikk». Det forårsaker ofte stor smerte og fører sjelden til noe godt. – Ordsp 12:18.

14–16. (a) Hvordan kan de eldste «bringe ting i rette skikk» på en måte som hjelper andre til å løse problemene sine? (b) Hvorfor er det viktig at foreldre ‘bringer ting i rette skikk’ i samsvar med Bibelens veiledning?

 14 Hvordan kan vi så vise tålmodighet og vennlighet når vi vil «bringe ting i rette skikk»? Vi kan se på noen eksempler. Tenk deg at et ektepar som krangler mye, spør en eldste om hjelp. Hva vil han gjøre? Uten å ta parti kan han resonnere med ekteparet over bibelske prinsipper, kanskje ved å bruke de prinsippene som blir drøftet i kapittel 3 i boken Hemmeligheten ved et lykkelig familieliv. Mens den eldste snakker med dem om dette, kan det være at begge ektefellene ser hvilke råd de selv bør følge i større grad. Senere vil den eldste spørre dem hvordan det går, og tilby mer hjelp hvis det trengs.

15 Hvordan kan foreldre «bringe ting i rette skikk» for å styrke barnas åndelighet? Tenk deg at du har en tenåringsdatter som er blitt venn med en som du mener er dårlig omgang. Først bør du finne ut mer om den personen. Hvis du kommer til at det er grunn til bekymring, kan du snakke med datteren din og kanskje bruke noen punkter fra De unge spør – tilfredsstillende svar, bind 2. I dagene etterpå kan du bruke ekstra tid sammen med henne. Du kan også merke deg hvilken holdning hun har når hun går på feltet, og når dere kobler av som familie. Hvis du viser tålmodighet og vennlighet, vil hun forstå at du er glad i henne og ønsker henne det beste. Hun vil sannsynligvis bli motivert til å følge rådet ditt og dermed unngå at livet tar en katastrofal vending.

Når foreldre på en vennlig måte bruker Bibelen for å «bringe ting i rette skikk», kan de hjelpe barna sine til å unngå mye hjertesorg (Se avsnitt 15)

16 Vi kan også «bringe ting i rette skikk» på en tålmodig og vennlig måte i andre situasjoner. Vi kan for eksempel gjøre det når vi vil oppmuntre noen som er bekymret for helsen, er nedtrykt fordi de har mistet jobben, eller har vanskelig  for å forstå noe som står i Bibelen. Det at vi bruker Guds Ord til å «bringe ting i rette skikk», er til stort gagn for Jehovas folk.

«NYTTIG . . . TIL OPPTUKTELSE I RETTFERDIGHET»

17. Hvorfor bør vi være takknemlige for den tukt, eller tilrettevisning, vi får?

17 Det er ikke alltid lett å ta imot tukt, eller tilrettevisning. Som Bibelen sier: «Riktignok synes ingen tukt i øyeblikket å være til glede, men til sorg.» Men så tilføyer den: «Etterpå gir den dem som er blitt oppøvd ved den, fredelig frukt, nemlig rettferdighet.» (Hebr 12:11) De fleste som har vokst opp i sannheten, og som nå er voksne, mener at den tilrettevisning de fikk som barn, var til hjelp for dem. Og ved å ta imot Jehovas tukt når de eldste tilretteviser oss, kan vi holde oss på veien til livet. – Ordsp 4:13.

18, 19. (a) Hvorfor er det viktig å følge rådet i Ordspråkene 18:13 når man skal tilrettevise noen? (b) Hva vil det ofte føre til når de eldste behandler dem som har handlet galt, på en mild og kjærlig måte?

18 Å tilrettevise på en god måte er en kunst. Den tilrettevisning vi gir, bør gis «i rettferdighet». (2. Tim 3:16) Det vil si at den bør gis i samsvar med Bibelens prinsipper. Ett slikt prinsipp finner vi i Ordspråkene 18:13, hvor det står: «Når noen svarer før han hører hva saken gjelder, er det dårskap fra hans side og en ydmykelse.» Så når eldste trenger å snakke med en som er anklaget for å ha begått en alvorlig synd, må de undersøke saken nøye for å få tak i alle fakta. (5. Mos 13:14) Først da kan de tilrettevise «i rettferdighet».

19 Guds Ord sier også at når de eldste skal veilede andre, må de gjøre det «med mildhet». (Les 2. Timoteus 2:24–26.) Det kan riktignok være at en person har ført vanære over Jehova og også skadet eller såret uskyldige mennesker. Men en eldste som blir sint når han veileder en slik person, vil ikke kunne hjelpe ham eller henne. Når de eldste på den annen side etterligner «Guds godhet», vil de kunne motivere den som har handlet galt, til å angre. – Rom 2:4.

20. Hvilke prinsipper bør foreldre følge når de oppdrar barn?

20 Foreldre må også følge bibelske prinsipper når de oppdrar barna «i Jehovas tukt og formaning». (Ef 6:4) En far bør ikke straffe sønnen sin bare fordi en annen har fortalt ham at sønnen har oppført seg dårlig. Han vil prøve å få rede på alle sakens fakta. Og sinne som fører til vold, hører ikke hjemme i en kristen familie. «Jehova er full av inderlig hengivenhet og er barmhjertig», og de som har ansvar for å oppdra barn, bør gå inn for å etterligne Jehovas kjærlige egenskaper. – Jak 5:11.

JEHOVAS UVURDERLIGE GAVE TIL OSS

21, 22. Hvilke uttalelser i Salme 119:97–104 beskriver best det du føler når det gjelder Jehovas Ord?

21 En gudfryktig mann fortalte en gang hvorfor han elsket Jehovas lov. (Les Salme 119:97–104.) Når han studerte den, fikk han visdom, innsikt og forstand. Dens veiledning hjalp ham til å holde seg unna falske stier som fører til hjertesorg. For ham var det en stor glede å studere Skriftene. Han var fast bestemt på å være lydig mot den Gud som hadde gitt ham så mange nyttige råd i livet.

22 Verdsetter du «hele Skriften» høyt? Den hjelper deg til å få sterk tro på at Gud vil gjennomføre sin hensikt. Dens inspirerte veiledning hjelper deg til ikke å praktisere synd, som fører til døden. Og ved å forklare dens budskap på en dyktig måte kan du hjelpe andre til å komme inn på livets vei og holde seg der. La oss gjøre full bruk av «hele Skriften» mens vi fortsetter å tjene vår allvise og kjærlige Gud, Jehova.

^ avsn. 1 Se Organisert for å gjøre Jehovas vilje, side 79.

^ avsn. 7 Når Jesus underviste andre, spurte han dem ofte: «Hva mener dere?» Så ventet han på svaret. – Matt 18:12; 21:28; 22:42.

^ avsn. 10 De brevene Paulus skrev, inneholder mye oppmuntring som motiverer oss til å kjempe mot syndige tilbøyeligheter. (Rom 6:12; Gal 5:16–18) Det er rimelig å tro at han selv fulgte de rådene han gav andre. – Rom 2:21.