Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Vakttårnet – studieutgave  |  Mars 2013

Har du ‘et slikt hjerte at du kan kjenne’ Jehova?

Har du ‘et slikt hjerte at du kan kjenne’ Jehova?

«Jeg vil gi dem et slikt hjerte at de kan kjenne meg, at jeg er Jehova; og de skal bli mitt folk.» – JER 24:7.

1, 2. Hva kan sies om fikener?

LIKER du fikener, enten ferske eller tørkede? Det er det mange som gjør, så det drives utstrakt dyrking av spiselige fikener. Jødene i oldtiden satte pris på frukten fra fikentrærne. (Nah 3:12; Luk 13:6–9) Fikener inneholder fiber, antioksidanter og mineraler. Noen sier derfor at de er bra for hjertet.

2 Jehova sammenlignet en gang mennesker med fikener. I samme forbindelse nevnte han deres hjerte. Han snakket ikke om de ernæringsmessige fordelene ved å spise fikener, men brukte et billedspråk. Det han sa gjennom profeten Jeremia om dette, har også betydning for ditt hjerte og for hjertet til dine nærmeste. Når vi nå skal se på hva han sa, så tenk på hva dette kan bety for kristne.

3. Hva står fikenene i Jeremia, kapittel 24, for?

3 La oss først se hva Gud sa gjennom Jeremia om fikener. I 617 fvt. stod det dårlig til med folket i Juda åndelig sett. Gud gav Jeremia et syn om hva som ville skje i framtiden, og brukte en illustrasjon med to slags fikener – «meget gode» og «meget dårlige» fikener. (Les Jeremia 24:1–3.) De dårlige fikenene stod for kong Sidkia og andre som i likhet med ham kom til å bli utsatt for hard behandling av kong Nebukadnesar og hans tropper. Men hva med Esekiel og Daniel og hans tre venner, som allerede befant seg i Babylon, og noen av de jødene som snart skulle føres dit? De var som gode fikener. En rest av dem skulle vende tilbake til Jerusalem for å gjenoppbygge byen og templet. Med tiden gikk det akkurat slik. – Jer 24:8–10; 25:11, 12; 29:10.

4. Hvordan kan det som Gud sa om de gode fikenene, være til oppmuntring for oss?

4 Jehova sa om dem som de gode fikenene var et bilde på: «Jeg vil gi dem et slikt hjerte at de kan kjenne  meg, at jeg er Jehova; og de skal bli mitt folk.» (Jer 24:7) Dette er temaskriftstedet for denne artikkelen, og det er virkelig et oppmuntrende skriftsted. Gud er villig til å gi mennesker «et slikt hjerte at de kan kjenne» ham. I dette tilfellet har ordet «hjerte» med en persons holdning å gjøre. Du ønsker sikkert å ha et slikt hjerte og tilhøre Guds folk. For å nå dette målet må man studere hans Ord og leve etter det, vise anger og vende om, innvie sitt liv til Gud og bli døpt i Faderens, Sønnens og den hellige ånds navn. (Matt 28:19, 20; Apg 3:19) Du har kanskje allerede tatt disse skrittene, eller kanskje du er i ferd med å gjøre det og kommer regelmessig på Jehovas vitners møter.

5. Hvem var det Jeremia i første rekke skrev til?

5 Enten vi har tatt noen av eller alle disse skrittene, må vi passe på hva slags holdning og oppførsel vi har. Grunnen til det ser vi av noe annet Jeremia skrev om hjertet. Noen av kapitlene i Jeremias bok dreier seg om nasjoner omkring Juda, men mesteparten av boken konsentrerer seg om Juda i regjeringstiden til fem av landets konger. (Jer 1:15, 16) Ja, Jeremia skrev for det meste om menn, kvinner og barn som stod i et innviet forhold til Jehova. Forfedrene deres hadde frivillig valgt å være et folk som var innviet til ham. (2. Mos 19:3–8) Og på Jeremias tid bekreftet folket at de var innviet til Gud. De sa: «Vi er kommet til deg, for du, Jehova, er vår Gud.» (Jer 3:22) Men hvordan tror du det stod til med hjertet deres?

NØDVENDIG MED EN BILLEDLIG HJERTEOPERASJON?

6. Hvorfor bør vi være spesielt interessert i det Gud har sagt om hjertet?

6 Leger i vår tid kan bruke avansert teknologi for å finne ut hvordan det står til med en persons hjerte, og hvordan det fungerer. Men Jehova kan gjøre mye mer, slik han gjorde på Jeremias tid. At han har helt spesielle evner, ser vi av disse ordene: «Hjertet er mer forrædersk enn noe annet, og desperat. Hvem kan kjenne det? Jeg, Jehova, ransaker hjertet, . . . for å gi enhver etter hans veier, etter frukten av hans gjerninger.» (Jer 17:9, 10) En slik ransaking av hjertet innebærer ikke noen medisinsk undersøkelse av det bokstavelige hjertet, som i løpet av 70–80 år kan slå omkring tre milliarder ganger. Jehova snakket her om det symbolske hjertet. Dette «hjertet» sikter til hele det indre menneske og omfatter en persons ønsker, tanker, tilbøyeligheter, holdninger og mål. Du har et slikt hjerte. Gud kan granske det, og til en viss grad kan du også gjøre det.

7. Hvordan beskrev Jeremia hjertet til de fleste jødene på hans tid?

7 For å forberede oss til denne granskingen kan vi spørre: Hvordan stod det til med det billedlige hjertet til de fleste jødene på Jeremias tid? En uvanlig formulering som Jeremia brukte, hjelper oss til å svare på det. Han sa: «Hele Israels hus har et uomskåret hjerte.» Han siktet ikke til vanlig omskjærelse av jødiske gutter, for han hadde nettopp sagt: «‘Se, det kommer dager,’ lyder Jehovas utsagn, ‘da jeg vil kreve til regnskap enhver som er omskåret, men som fortsatt er i en uomskåret tilstand.’» Det vil si at selv omskårne jødiske menn hadde «et uomskåret hjerte». (Jer 9:25, 26) Hva betydde det?

8, 9. Hva trengte de fleste jødene å gjøre med hjertet?

8 Vi får en pekepinn om hva som menes med «et uomskåret hjerte», i denne oppfordringen som Gud kom med til jødene: «Ta bort deres hjerters forhud, dere Judas menn og Jerusalems innbyggere, så min voldsomme harme ikke skal fare fram . . . på grunn av deres onde gjerninger.» Men hvor kom de onde gjerningene deres  fra? Innenfra, fra deres hjerte. (Les Markus 7:20–23.) Ja, gjennom Jeremia fastslo Gud nøyaktig hva som var årsaken til jødenes onde gjerninger. De hadde et gjenstridig og opprørsk hjerte. Deres motiver og tanker mishaget ham. (Les Jeremia 5:23, 24; 7:24–26.) Gud sa til dem: «La dere omskjære for Jehova, og ta bort deres hjerters forhud.» – Jer 4:4; 18:11, 12.

9 Jødene på Jeremias tid trengte derfor i likhet med jødene på Moses’ tid en billedlig hjerteoperasjon – deres ‘hjerte’ måtte ‘omskjæres’. (5. Mos 10:16; 30:6) Det at de skulle ‘ta bort sitt hjertes forhud’, betydde at de skulle kvitte seg med alt ved sin tenkemåte, sine tilbøyeligheter og sine motiver som var i strid med Guds bud, og som gjorde hjertet uimottagelig. – Apg 7:51.

HVA MED OSS I VÅR TID?

10. Hva bør vi ønske, i likhet med David?

10 Så takknemlige vi kan være for at Gud lærer oss om det billedlige hjertet! Men noen lurer kanskje på hvorfor Jehovas vitner i vår tid skulle være opptatt av dette. Det er ikke slik å forstå at mange i menighetene vandrer i ondskap eller er i ferd med å bli «dårlige fikener», slik mange jøder i gammel tid ble. Tvert imot. Guds tjenere i vår tid er et trofast, rent folk. Tenk likevel over denne inderlige bønnen som David rettet til Jehova: «Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte. Gransk meg og kjenn mine foruroligende tanker, og se om det er en smertefull vei i meg.» – Sal 17:3; 139:23, 24.

11, 12. (a) Hvorfor bør hver og én av oss granske vårt hjerte? (b) Hva vil ikke Gud gjøre?

11 Jehova vil at hver og én av oss skal komme i og fortsette å være i en tilstand som han godkjenner. Jeremia sa om den rettferdige: «Du, hærstyrkenes Jehova, gransker den rettferdige; du ser nyrene og hjertet.» (Jer 20:12) Når Den Allmektige til og med gransker hjertet til den rettferdige, bør ikke da vi selv foreta en ærlig selvransakelse? (Les Salme 11:5.) Når vi gjør det, oppdager vi kanskje en holdning, et mål eller en dyp følelse som vi burde vie oppmerksomhet. Vi ser kanskje noe som gjør vårt hjerte mindre følsomt, en slags «forhud» på hjertet, som vi skjønner vi burde fjerne. Vi kan med andre ord trenge en billedlig hjerteoperasjon. Hvis du er enig i at det ville være bra for deg å granske ditt symbolske hjerte, hva kan du da se etter? Og hvordan kan du foreta eventuelle nødvendige forandringer? – Jer 4:4.

12 Én ting er sikkert: Jehova vil ikke tvinge oss til å forandre oss. Han sa om «de gode fikenene» at han skulle «gi dem et slikt hjerte at de [kunne] kjenne» ham. Han sa ikke at han skulle påtvinge dem en forandring i hjertet. De måtte ønske å ha et følsomt hjerte som gjenspeilte at de kjente Gud. Må ikke vi også det?

Hvis vi gransker hjertet og korrigerer urette ønsker, vil vi oppnå velsignelser

13, 14. På hvilken måte kan en kristens hjerte være til skade for ham?

13 Jesus sa: «Fra hjertet kommer . . . onde resonnementer, mord, ekteskapsbrudd, utukt, tyverier, falske vitnesbyrd, bespottelser.» (Matt 15:19) Det er klart at hvis en brors ufølsomme hjerte får ham til å begå ekteskapsbrudd eller utukt og  han ikke angrer, kan han miste Guds godkjennelse for godt. Men også en person som ikke har begått en slik synd, lar kanskje et urett ønske få vokse i sitt hjerte. (Les Matteus 5:27, 28.) Det er her en personlig ransakelse av hjertet kan være til hjelp. Hvis du gransket ditt hjerte, ville du da finne upassende følelser for en av det annet kjønn, hemmelige ønsker som Gud ikke vil se gjennom fingrene med, og som trenger å bli fjernet?

14 Eller det kan være at en bror ikke har begått mord, men lar bitterhet gnage i hjertet i den grad at han hater en trosfelle. (3. Mos 19:17) Vil han anstrenge seg for å kvitte seg med slike følelser som kan gjøre hjertet hans uimottagelig? – Matt 5:21, 22.

15, 16. (a) Nevn et eksempel på hvordan en kristen kan komme til å ha «et uomskåret hjerte». (b) Hvorfor tror du at Jehova ikke vil at vi skal ha «et uomskåret hjerte»?

15 Heldigvis har ikke de fleste kristne et slikt «hjerteproblem». Men Jesus snakket også om «onde resonnementer». Dette er synspunkter eller holdninger som kan ha en skadelig innvirkning på mange områder i livet. Det kan for eksempel være at en mener at lojalitet overfor familien er viktigere enn noe annet. Kristne ønsker selvfølgelig å ha «naturlig hengivenhet» for slektninger, i motsetning til mange nå i «de siste dager» som ikke har det. (2. Tim 3:1, 3) Men det er mulig å gå for langt når det gjelder å vise slik hengivenhet. Mange som mener at «blod er tykkere enn vann», og som tar det personlig hvis noen har såret eller gjort urett mot en slektning, forsvarer eller tar parti for slektninger for enhver pris. Tenk på hvordan de sterke følelsene som brødrene til Dina hadde i et slikt tilfelle, fikk dem til å gå altfor langt. (1. Mos 34:13, 25–30) Og tenk på hva som må ha vært i Absaloms hjerte, og som fikk ham til å myrde Amnon. (2. Sam 13:1–30) Var det ikke «onde resonnementer» som fikk dem til å handle som de gjorde?

16 Sanne kristne går selvfølgelig ikke så langt at de myrder noen. Men kan det være at en kristen får sterke negative følelser for en bror eller søster som har behandlet en av hans slektninger på en dårlig måte, eller som han tror har behandlet slektningen dårlig? Kanskje han avslår en invitasjon til å komme på besøk hos den broren eller søsteren som han mener har behandlet en av slektningene hans dårlig, eller at han på sin side aldri vil vise ham eller henne gjestfrihet. (Hebr 13:1, 2) Slike sterke negative følelser og det å unnlate å vise gjestfrihet vitner om mangel på kjærlighet og kan ikke uten videre  unnskyldes. Ja, Han som gransker hjerter, kan diagnostisere dette som «et uomskåret hjerte». (Jer 9:25, 26) Husk dem som Jehova sa dette til: «Ta bort deres hjerters forhud.» – Jer 4:4.

HVORDAN VI KAN FÅ OG BEVARE ‘ET SLIKT HJERTE AT VI KAN KJENNE’ GUD

17. Hva kan hjelpe oss til å få et mer følsomt hjerte?

17 Hva om du gransket ditt billedlige hjerte og fant ut at det ikke var så følsomt for Jehovas veiledning som det kunne være, og at det til en viss grad var «uomskåret»? Kanskje du oppdaget menneskefrykt, et ønske om en fremtredende posisjon eller luksus eller til og med en tendens til å være gjenstridig eller til å ville være uavhengig. Du ville i så fall ikke være den første til å finne slike ting i hjertet. (Jer 7:24; 11:8) Jeremia skrev at troløse jøder på hans tid hadde «et gjenstridig og opprørsk hjerte». Og han tilføyde: «De har ikke sagt i sitt hjerte: ‘La oss nå frykte Jehova vår Gud, han som gir skyllregn og høstregn.’» (Jer 5:23, 24) Antyder ikke dette at en hjelp til å ta bort ‘hjertets forhud’ er å utvikle større frykt for Jehova og større verdsettelse av ham? En slik sunn frykt kan hjelpe hver og én av oss til å få et hjerte som er mer følsomt for det Gud venter av oss.

18. Hvilket løfte har Gud gitt dem som er med i den nye pakt?

18 Når vi fortsetter å anstrenge oss på denne måten, vil Jehova gi oss ‘et slikt hjerte at vi kan kjenne’ ham. Han har lovt å gjøre dette for de salvede, som er med i den nye pakt. Han sier: «Jeg vil legge min lov i deres indre, og i deres hjerte skal jeg skrive den. Og jeg vil bli deres Gud, og de skal bli mitt folk.» Og han sier videre om det å virkelig kjenne ham: «De skal ikke mer lære enhver sin neste og enhver sin bror og si: ‘Kjenn Jehova!’, for de skal alle kjenne meg, fra den minste blant dem like til den største blant dem . . . For jeg skal tilgi deres misgjerning, og deres synd skal jeg ikke lenger komme i hu.» – Jer 31:31–34. *

19. Hva kan sanne kristne se fram til?

19 Enten du ser fram til å ha evig gagn av denne nye pakt i himmelen eller på jorden, bør du fortsette å ha et sterkt ønske om å kjenne Jehova og å være en del av hans folk. Men for å kunne kjenne Jehova i all evighet må du få dine synder tilgitt på grunnlag av Kristi gjenløsningsoffer. Det at du kan få tilgivelse, bør motivere deg til å tilgi andre, også dem som du synes det kan være vanskelig å tilgi. Det vil være bra for ditt hjerte at du er villig til å fjerne den motvilje du måtte føle overfor andre, fra hjertet. På den måten viser du ikke bare at du ønsker å tjene Jehova, men også at du lærer ham bedre å kjenne. Du er da som dem som Jehova sa dette om gjennom Jeremia: «Dere kommer virkelig til å søke meg og finne meg, for dere kommer til å søke meg av hele deres hjerte. Og jeg vil la meg finne av dere.» – Jer 29:13, 14.

^ avsn. 18 Den nye pakt blir drøftet i kapittel 14 i boken Guds ord til oss gjennom Jeremia.