Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VAKTTÅRNET (STUDIEUTGAVE) FEBRUAR 2013

Pretorianergarden får høre det kristne budskap

Pretorianergarden får høre det kristne budskap

Det er i år 59 evt. En gruppe fanger blir ført inn i Roma gjennom Porta Capena av reisetrette soldater. På Palatinerhøyden ligger keiser Neros palass, bevoktet av pretorianske soldater med sverd skjult under togaene, deres formelle klesdrakt. * Centurionen Julius fører fangene forbi torget, Forum Romanum, og oppover Viminalhøyden. De passerer en hage med mange altere som er viet til romerske guder, og går også forbi en paradeplass der man holder militærøvelser.

Et relieff av pretorianske soldater, antagelig fra Claudiusbuen, bygd i år 51 evt.

En av fangene er apostelen Paulus. Noen måneder tidligere, da han befant seg om bord i et skip på et stormpisket hav, hadde en Guds engel sagt til ham: «Du må stå for keiseren.» (Apg 27:24) Er det nå han skal oppleve dette? Idet Paulus snur seg rundt og ser på Romerrikets hovedstad, går tankene hans sikkert til det Herren Jesus sa da han viste seg for ham i Antoniaborgen i Jerusalem: «Vær ved godt mot! For som du har avlagt et grundig vitnesbyrd i Jerusalem om de ting som gjelder meg, slik må du også vitne i Roma.» – Apg 23:10, 11.

Paulus stanser kanskje et øyeblikk for å se på Castra Praetoria, en stor festning med høye murer av rødlig teglstein, utstyrt med brystvern og tårn. Medlemmer av pretorianergarden, som tjener som livvakter for keiseren, er innkvartert her. Det er også  medlemmene av byens politistyrke. Tolv kohorter * med pretorianere og flere bykohorter var stasjonert der, så festningen kunne huse flere tusen soldater, inkludert kavalerister. Castra Praetoria minner folk om grunnlaget for imperiets makt. Ettersom pretorianergarden har ansvaret for fanger fra provinsene, fører Julius disse fangene inn gjennom en av de fire hovedportene. Etter en farefull reise som har vart i flere måneder, har han endelig ført fangene sine dit de skulle. – Apg 27:1–3, 43, 44.

PAULUS FORKYNNER «UTEN HINDRING»

På vei til Roma hadde Paulus fått et syn fra Gud der han fikk vite at skipet skulle forlise, men at alle kom til å overleve. Han var blitt bitt av en giftig orm, men hadde ikke kommet til skade. Han hadde helbredet syke mennesker på Malta, og noen hadde begynt å si at han var en gud. Det kan ha gått rykter om disse hendelsene blant de overtroiske soldatene i pretorianergarden.

Paulus har allerede truffet brødre fra Roma som ‘hadde kommet ham i møte ved Appius’ torg og De tre vertshus’. (Apg 28:15) Han var ivrig etter å forkynne i Roma. Men hvordan kunne han klare det som fange? (Rom 1:14, 15) Noen mener at fangene først ville bli overgitt til sjefen for garden. Hvis det var det som skjedde, ble Paulus antagelig ført til den pretorianske prefekten Afranius Burrus, som muligens var rikets mektigste mann nest etter keiseren. * Men uansett er det fra nå av ikke en centurion som holder vakt over Paulus, men en menig pretorianersoldat. Paulus får lov til å leie et hus hvor han kan bo for seg selv, og der kan han ta imot besøkende og forkynne for dem «uten hindring». – Apg 28:16, 30, 31.

PAULUS VITNER FOR BÅDE SMÅ OG STORE

En del av Castra Praetoria i dag

Før Burrus legger Paulus’ sak fram for Nero, forhører han kanskje Paulus, enten i palasset eller i pretorianerleiren. Paulus lar ikke denne unike muligheten til å «vitne for både små og store» gå fra seg. (Apg 26:19–23) Vi vet ikke hvordan Burrus vurderer saken, men Paulus slipper i hvert fall å bli satt i fengsel i pretorianernes kvarter. *

 Det huset Paulus leier, er stort nok til at han kan ta imot «jødenes fremste menn» og forkynne for dem og for mange andre som ‘kommer til ham der han bor’. Og soldatene i pretorianergarden kan ikke unngå å høre ham ‘avlegge et grundig vitnesbyrd’ for jøder om både Guds rike og Jesus, «fra morgen til kveld». – Apg 28:17, 23.

Mens Paulus var fange, hørte soldater at han dikterte brev

Hver dag ved den åttende time er det vaktskifte ved palasset, og en ny pretoriansk kohort overtar. Paulus’ vakt byttes også ut med jevne mellomrom. I løpet av de to årene apostelen er fange, får soldater høre ham diktere brev til de kristne i Efesos, Filippi og Kolossai og til de kristne hebreerne, og de ser ham skrive et brev til en kristen som heter Filemon. Mens Paulus er fange, tar han seg av en rømt slave, Onesimus, ‘som han er blitt far til i sine lenker’, og sender ham tilbake til hans herre. (Filem 10) Paulus viser sikkert også personlig interesse for de soldatene som holder vakt over ham. (1. Kor 9:22) Vi kan for eksempel se for oss at han spør en soldat om formålet med forskjellige deler av en rustning og bruker de opplysningene han får, i en lærerik illustrasjon. – Ef 6:13–17.

 ‘TAL GUDS ORD UTEN FRYKT’

Det at Paulus er fange i Roma, blir «til framgang for det gode budskap» og til gagn for både pretorianere og andre. (Fil 1:12, 13) De som bor i Castra Praetoria, har kontakt med folk i hele Romerriket og også med keiseren og hans store husstand. Denne husstanden består av familiemedlemmer, tjenere og slaver, og noen av disse blir kristne. (Fil 4:22) Fordi Paulus forkynner så frimodig, får brødrene i Roma «mot til å tale Guds ord uten frykt». – Fil 1:14.

Uansett hvilken situasjon vi er i, kan vi få anledning til å forkynne

Paulus’ eksempel er også til oppmuntring for oss når vi ‘forkynner ordet i gunstige tider og i vanskelige tider’. (2. Tim 4:2) En del forkynnere er ute av stand til å forlate hjemmet sitt, noen er på sykehjem eller på sykehus, og noen er til og med i fengsel for sin tros skyld. Selv om vi skulle være i en slik situasjon, kan vi få anledning til å forkynne, for eksempel for dem som besøker oss eller kommer for å yte forskjellige tjenester. Når vi modig benytter enhver anledning til å forkynne, erfarer vi at ‘Guds ord ikke er bundet’. – 2. Tim 2:8, 9.

^ avsn. 2 Se rammen «Pretorianergarden på Neros tid».

^ avsn. 4 En romersk kohort bestod av opptil 1000 mann.

^ avsn. 7 Se rammen «Sextus Afranius Burrus».

^ avsn. 9 Herodes Agrippa satt i fengsel her i år 36/37 evt. fordi keiser Tiberius hadde fått vite at Herodes hadde uttrykt ønske om at Caligula snart måtte bli keiser. Etter at Caligula ble keiser, belønnet han Herodes ved å gjøre ham til konge. – Apg 12:1.