Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VAKTTÅRNET (STUDIEUTGAVE) JANUAR 2013

La ikke ting du angrer på, ødelegge gleden i tjenesten

La ikke ting du angrer på, ødelegge gleden i tjenesten

«Jeg glemmer de ting som er bak, og strekker meg framover mot de ting som er foran.» – FIL 3:13.

1–3. (a) Hva vil det si å angre, og hvordan kan tidligere feiltrinn virke på oss? (b) Hva kan vi lære av Paulus’ eksempel?

DIKTEREN J.G. Whittier skrev en gang: «Av alle sørgelige ord fra tunge eller penn er de sørgeligste: ‘Det kunne ha vært!’» Han siktet til at noen sier disse ordene når de tenker på hvordan livet kunne ha vært hvis de hadde gjort visse ting annerledes. Vi har alle noe vi angrer på og gjerne skulle ha gjort annerledes. «Anger» er sorg, beklagelse eller bedrøvelse over noe man har gjort eller unnlatt å gjøre. Hvilke ting angrer du på?

2 Noen har begått store feilgrep i livet, kanskje til og med gjort seg skyldige i alvorlige synder. Andre har ikke begått slike store feil, men lurer på om noen av de valgene de har truffet i livet, virkelig var de beste. Noen klarer å legge fortiden bak seg og gå videre. Andre plages stadig av tanken: «Om jeg bare hadde . . .» (Sal 51:3) Hva med deg? Skulle du ønske at du kunne tjene Gud uten å gå rundt og plages av anger på grunn av feil du har gjort – i hvert fall fra i dag av? Finnes det et eksempel fra virkeligheten som vi kan lære av i denne forbindelse? Ja, et virkelig godt eksempel – apostelen Paulus.

3 Paulus var en som både begikk forferdelige feilgrep og traff kloke valg i livet. Han angret dypt på ting han tidligere hadde gjort, men han lærte også å leve et rikt liv i trofast tjeneste for Gud. La oss se hva vi kan lære av hans eksempel, slik at vi ikke går rundt og plager oss selv med tidligere feil.

PAULUS’ FORTID

4 Som ung fariseer gjorde Paulus, som da var kjent som Saulus, ting han senere angret på. Han tok for  eksempel ledelsen i en grusom forfølgelse av Kristi disipler. Den bibelske beretningen sier at like etter at Stefanus hadde lidd martyrdøden, begynte Saulus «å fare voldsomt fram mot menigheten. Han trengte inn i det ene huset etter det andre og slepte ut både menn og kvinner og sendte dem i fengsel». (Apg 8:3) Bibelkommentatoren Albert Barnes sier at det greske ordet som er gjengitt med «å fare voldsomt fram mot», er «et sterkt uttrykk som viser med hvilken nidkjærhet og voldsomhet [Saulus] deltok i forfølgelsen». Barnes sier derfor: «Saulus raste mot kirken som et villdyr.» Som from jøde trodde Saulus at det var hans gudgitte plikt å utrydde kristendommen. Så han forfulgte de kristne på en brutal og grusom måte. Han «åndet trussel og mord mot . . . både menn og kvinner» for å utslette dem. – Apg 9:1, 2; 22:4. *

5 Saulus hadde planlagt å dra til Damaskus, slepe Jesu disipler ut av hjemmene deres og føre dem til Jerusalem for at de skulle føle Sanhedrinets vrede. Men det gikk ikke slik som han hadde tenkt, for han kjempet mot den kristne menighets Hode. (Ef 5:23) Mens Saulus var på vei til Damaskus, viste Jesus seg for ham, og Saulus ble blindet av et mirakuløst lys. Så sendte Jesus Saulus videre til Damaskus for at han skulle vente på nærmere beskjed der. Og vi vet hva som skjedde deretter. – Apg 9:3–22.

6, 7. Hva er det som viser at Paulus var fullt klar over sin dystre fortid?

6 Paulus fikk andre verdier så snart han ble en kristen. I stedet for å være en innbitt motstander av kristendommen ble han en glødende forkjemper for den. Men han glemte ikke det han hadde gjort. Han skrev om seg selv: «Dere har naturligvis hørt om min tidligere ferd, i jødedommen, at jeg til overmål fortsatte å forfølge Guds menighet og herje den.» (Gal 1:13) Senere nevnte han sin mørke fortid igjen for korinterne, filipperne og Timoteus. (Les 1. Korinter 15:9; Fil 3:6; 1. Tim 1:13) Paulus var ikke stolt over å skrive slike ting om seg selv, men han prøvde heller ikke å late som om det han hadde gjort, aldri hadde skjedd. Han var fullt klar over at han hadde begått alvorlige feil. – Apg 26:9–11.

7 Bibelkommentatoren Frederic W. Farrar kommenterer den rollen som Saulus hadde spilt «i den fryktelige forfølgelseskampanjen». Farrar sier at det bare er når vi forstår hva denne triste perioden i Paulus’ liv innebar, at «vi føler den byrde av anger som må ha ligget på ham, og den hån han må ha blitt utsatt for av ondsinnete fiender». Noen ganger når Paulus besøkte forskjellige menigheter, kan det være at brødre som ikke hadde truffet ham før, kom bort til ham og sa: «Så det er du som er Paulus – det var du som forfulgte oss!» – Apg 9:21.

8 Paulus forstod at det bare var på grunn av Guds barmhjertighet og ufortjente godhet han kunne utføre sin tjeneste. Han nevner Guds ufortjente godhet omkring 90 ganger i de 14 brevene han skrev – flere ganger enn noen av de andre bibelskribentene. (Les 1. Korinter 15:10.) Paulus var dypt takknemlig for den barmhjertige måten han var blitt behandlet på, og han ville at den ufortjente godhet Gud hadde vist ham, ikke skulle vise seg å være forgjeves. Så han ‘strevde mer’, eller arbeidet hardere i tjenesten, enn alle de andre apostlene.  Tilfellet med Paulus viser tydelig at Jehova er villig til å stryke ut selv alvorlige synder på grunnlag av Jesu gjenløsningsoffer hvis man bekjenner sine synder og forandrer kurs. Så hvis du har vanskelig for å tro at verdien av Kristi offer kan bli anvendt til gagn for deg personlig, bør du tenke på Paulus. (Les 1. Timoteus 1:15, 16.) Selv om han hadde vært en fanatisk forfølger av Kristus, kunne han skrive: «Guds Sønn . . . elsket meg og overgav seg selv for meg.» (Gal 2:20; Apg 9:5) Paulus lærte å gjøre sitt beste i tjenesten for Gud, slik at han ikke fikk flere nye ting å angre på. Er dette noe du også har lært?

Paulus lærte å tjene Gud uten å plages av anger

ER DET NOE DU ANGRER PÅ?

9, 10. (a) Hva angrer noen av Jehovas tjenere på? (b) Hvorfor er det ikke bra å gå rundt og ergre seg over tidligere feil?

9 Har du gjort ting du nå angrer på? Har du noen gang kastet bort verdifull energi og tid på unyttige ting? Har du gjort noe som har såret eller skadet andre? Eller plages du av anger av en annen grunn? Spørsmålet er da: Hva kan du gjøre med det?

10 Mange går rundt og ergrer seg. De tenker hele tiden på feil de har gjort, og det plager dem og gjør dem svært mismodige. Blir problemet løst ved å gå og ergre seg? Ikke i det hele tatt! Det er som om man prøver å bevege seg framover ved å sitte og gynge i en gyngestol i timevis. Man bruker masse energi, men kommer ingen vei! Så i stedet for å gå og plage seg selv kan man ta noen positive skritt som kan gi gode resultater. Hvis du har såret noen, kan du be om unnskyldning og prøve å komme i et godt forhold til den personen igjen. Du kan passe på å unngå en slik situasjon som den som førte til at du gjorde det du angrer på, og på den måten forhindre at det samme problemet oppstår igjen. Eller du må rett og slett leve med følgene av det du har gjort. Men hvis du går rundt og ergrer deg over tidligere feil, kan det ha en så lammende virkning på deg at du ikke klarer å gjøre ditt beste i tjenesten for Gud. Og det finnes  ingen belønning for å plage seg selv på denne måten!

11. (a) Hva må til for at Jehova skal vise oss barmhjertighet og kjærlig godhet? (b) Hva er Guds oppskrift på å oppnå fred i sinnet og bli kvitt skyldfølelse?

11 Noen har en tendens til å bli så overmannet av tidligere feil at de føler at de ikke er noe verdt i Guds øyne. De føler kanskje at Gud ikke kan vise dem barmhjertighet, fordi de har veket av fra den rette kurs i alvorlig grad eller gjentatte ganger. Men faktum er at uansett hva de har gjort tidligere, kan de angre, forandre seg og be om tilgivelse. (Apg 3:19) Jehova kan vise dem barmhjertighet og kjærlig godhet, akkurat som han har gjort i tilfellet med mange andre. Han vil se med velvilje på et ydmykt og ærlig menneske og på hans oppriktige anger. Han gjorde det i tilfellet med Job, som sa: «Jeg angrer virkelig [«jeg føler virkelig beklagelse», fotn.] i støv og aske.» (Job 42:6) Vi må alle følge Guds oppskrift for å oppnå fred i sinnet: «Den som dekker over sine overtredelser, kommer ikke til å ha framgang, men den som bekjenner dem og forlater dem, skal bli vist barmhjertighet.» (Ordsp 28:13; Jak 5:14–16) Vi må derfor bekjenne våre synder for Gud, be om hans tilgivelse og gjøre noe for å rette opp det gale vi har gjort. (2. Kor 7:10, 11) Hvis vi gjør dette, vil vi bli vist barmhjertighet av Ham som ‘tilgir i rikt mål’. – Jes 55:7.

12. (a) Hva kan vi lære av David om den beste måten å takle dårlig samvittighet på? (b) I hvilken forstand har Jehova angret, eller følt beklagelse, og hvordan kan det at vi vet svaret, være til hjelp for oss? (Se rammen.)

12 Det å be til Gud kan være til stor hjelp. David gav uttrykk for sine innerste følelser og sin tro i en vakker bønn som vi kan lese i Salmene. (Les Salme 32:1–5.) Som David innrømmet, ble han helt utslitt av å prøve å undertrykke sin dårlige samvittighet! Han hadde det tydeligvis vondt både psykisk og fysisk og mistet gleden fordi han ikke bekjente sine synder. Hva var det som gjorde at David fikk tilgivelse og følte seg lettet? Det var det at han til slutt bekjente sine synder for Gud. Jehova besvarte Davids bønner og styrket ham til å gå videre i livet og utrette noe verdifullt. Du kan oppleve det samme. Hvis du ber oppriktig fra hjertet, kan du være sikker på at Jehova vil lytte oppmerksomt til din bønn. Hvis du plages av dårlig samvittighet for tidligere feil, bør du ordne opp i dem i den utstrekning du kan, og så ha tillit til Jehovas forsikring om at han har tilgitt deg! – Sal 86:5.

SE FRAMOVER

13, 14. (a) Hva bør vi først og fremst konsentrere oss om nå? (b) Hvilke spørsmål kan vi bruke for å ransake oss selv?

13 Det er blitt sagt at livet kan forstås ved å se bakover, men at det må leves ved å se framover. Så i stedet for å ergre oss over det som har skjedd i fortiden, bør vi heller  konsentrere oss om nåtiden og framtiden. Er det noe vi gjør nå, eller unnlater å gjøre, som vi om noen år skulle ønske vi hadde gjort annerledes? Tjener vi Gud trofast, slik at vi ikke plages av anger i framtiden?

14 Nå som den store trengsel nærmer seg, ønsker vi ikke at slike urolige tanker som disse skal plage oss: «Kunne jeg ha gjort mer i tjenesten for Gud? Hvorfor var jeg ikke pioner da jeg hadde muligheten? Hva er det som har hindret meg i å gå inn for å bli menighetstjener? Har jeg anstrengt meg ordentlig for å ta på den nye personlighet? Er jeg en slik person som Jehova ønsker å ha i sin nye verden?» Disse spørsmålene trenger ikke å være plagsomme hvis vi bruker dem for å ransake oss selv og finne ut om vi gir Jehova vårt beste i tjenesten for ham. Hvis vi ikke gjør dette, kan det være at vi fortsetter å leve på en måte som kan føre til at vi får enda flere ting å angre på. – 2. Tim 2:15.

DU TRENGER ALDRI Å ANGRE PÅ DE OFRENE DU HAR BRAKT I TJENESTEN

15, 16. (a) Hva har mange gitt avkall på for å sette tjenesten for Gud på førsteplassen i livet? (b) Hvorfor bør vi ikke angre på de ofrene vi har brakt for Rikets skyld?

15 Har du ofret noe for å kunne tjene Jehova på heltid? Kanskje du gav slipp på en lovende karriere eller la ned et lønnsomt firma for å forenkle livet og få mer tid til Rikets interesser. Kanskje du valgte å ikke gifte deg. Eller kanskje du giftet deg og du og ektefellen din gav avkall på å få barn for å kunne begynne i en gren av heltidstjenesten som det ellers ikke ville ha vært mulig for dere å delta i – for eksempel Betel-tjeneste, internasjonalt byggearbeid, misjonærtjeneste eller kretstjeneste. Bør du i så fall angre på disse avgjørelsene nå som du er blitt eldre? Bør du føle at de ofrene du brakte, var unødvendige, eller at du brakte dem på feil tidspunkt? Absolutt ikke!

16 Du traff disse valgene på grunn av din dype kjærlighet til Jehova og ditt sterke ønske om å hjelpe andre som ville tjene ham. Ikke tenk at du ville hatt det bedre om du hadde brukt livet annerledes. Gled deg heller over å vite at du gjorde det du forstod var det rette i ditt tilfelle, og over at du har gjort ditt aller beste i tjenesten for Jehova. Han vil ikke glemme at du har brukt livet på en slik selvoppofrende måte. I det virkelige liv, som fortsatt ligger foran oss, vil han lønne og velsigne deg langt ut over det du nå kan forestille deg! – Sal 145:16; 1. Tim 6:19.

HVORDAN VI KAN TJENE UTEN Å PLAGES AV ANGER

17, 18. (a) Hvilket prinsipp hjalp Paulus til å tjene Gud uten å gå og plages av anger? (b) Hva er du fast bestemt på når det gjelder din fortid og din nåværende og framtidige tjeneste for Jehova?

17 Hva hjalp Paulus til å tjene Gud på en slik måte at han ikke fikk nye grunner til å føle anger senere i livet? Ifølge J.B. Phillips oversettelse skrev Paulus: «Jeg legger fortiden bak meg, og med hendene utstrakt til hva som enn ligger foran, går jeg rett mot målet.» (Les Filipperne 3:13, 14.) Paulus dvelte ikke ved den urette kurs han hadde fulgt innen jødedommen. Han brukte i stedet alle sine krefter på å oppfylle kravene til å motta den framtidige seiersprisen, evig liv.

18 Vi kan alle sammen anvende prinsippet bak Paulus’ ord. I stedet for å ergre oss over ting i fortiden vår og dvele ved det vi ikke kan gjøre om på, bør vi strekke oss framover mot det som ligger foran. Det er ikke sikkert vi vil klare å glemme de feilene vi har begått, men vi trenger ikke å gå rundt og bebreide oss selv hele tiden for det vi har gjort. Vi kan gå inn for å legge fortiden bak oss, tjene Gud så godt vi kan nå, og se framover mot en fantastisk framtid!

^ avsn. 4 Det at det flere steder blir nevnt at også kvinner ble forfulgt av Saulus, viser at de spilte en stor rolle i utbredelsen av kristendommen i det første århundre, akkurat som kvinner gjør i dag. – Sal 68:11.