Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VAKTTÅRNET (STUDIEUTGAVE) NOVEMBER 2012

«Lær meg å gjøre din vilje»

«Lær meg å gjøre din vilje»

«Lær meg å gjøre din vilje, for du er min Gud.» – SAL 143:10.

1, 2. Hvorfor bør vi ta Guds vilje i betraktning, og hva kan vi forvente å lære av kong David når det gjelder dette?

HAR du i forbindelse med en reise brukt en digital karttjeneste som gjør at du kan zoome ut og få et større oversiktsbilde over et område? Et slikt overblikk har kanskje hjulpet deg til å finne ut hvilken vei det ville være best å ta fra ett sted til et annet. Vi kan gjøre noe lignende når vi skal treffe viktige avgjørelser i livet – vi kan prøve å se tingene mer ovenfra, fra Skaperens synspunkt. Et slikt større perspektiv kan hjelpe oss til å ‘gå på den veien’ Jehova sier er best. – Jes 30:21.

2 Kong David i det gamle Israel var det meste av sitt liv et svært godt eksempel når det gjelder å ta Guds vilje i betraktning. Vi skal nå se nærmere på noen hendelser i Davids liv og se hva vi kan lære av ham, en mann som hadde et ‘hjerte som var helt med Jehova Gud’. – 1. Kong 11:4.

DAVID SATTE JEHOVAS NAVN HØYT

3, 4. (a) Hva var det som fikk David til å gå imot Goliat? (b) Hvordan så David på Guds navn?

3 Tenk på den gangen da David stod ansikt til ansikt med filisterkjempen Goliat. Hva var det som fikk den unge David til å utfordre en fullt bevæpnet kjempe som var omkring 2,9 meter høy? (1. Sam 17:4, fotn.) Var det hans mot? Var det hans tro på Gud? Begge deler spilte en viktig rolle. Men det som i særlig grad motiverte David til å gå imot denne veldige kjempen, var respekt for Jehova og for hans store navn. David spurte indignert: «Hvem er denne uomskårne filisteren, siden han håner den levende Guds slaglinjer?» – 1. Sam 17:26.

4 Den unge David sa til Goliat: «Du kommer mot  meg med sverd og med spyd og med kastespyd, men jeg kommer mot deg med hærstyrkenes Jehovas navn, han som er Israels slaglinjers Gud, han som du har hånt.» (1. Sam 17:45) David, som stolte på den sanne Gud, felte filisterkjempen med én slyngestein. Ikke bare ved den anledningen, men gjennom hele livet stolte David på Jehova og satte hans navn virkelig høyt. Han oppfordret også andre israelitter til å ‘rose seg av Jehovas hellige navn’. – Les 1. Krønikebok 16:8–10.

5. Hvilken situasjon kan du komme opp i, som kan sammenlignes med den situasjonen David var i da Goliat hånte Jehova?

5 Er du stolt over å ha Jehova som din Gud? (Jer 9:24) Hvordan reagerer du når naboer, kolleger, klassekamerater eller slektninger snakker nedsettende om Jehova og gjør narr av hans vitner? Velger du, i tillit til Jehovas støtte, å ta til motmæle når hans navn blir spottet? Det er riktignok «en tid til å tie», men vi må ikke skamme oss over å være vitner for Jehova og disipler av Jesus. (Fork 3:1, 7; Mark 8:38) Vi bør selvfølgelig være taktfulle og høflige når vi har å gjøre med noen som ikke er velvillig innstilt, men vi bør ikke være som de israelittene som ble ‘skrekkslagne og svært redde’ da de hørte Goliats spottende ord. (1. Sam 17:11) La oss i stedet handle besluttsomt for å hellige Jehova Guds navn. Vi ønsker å hjelpe folk til å bli kjent med Jehova som den Gud han virkelig er. I den forbindelse bruker vi hans skrevne Ord for å hjelpe andre til å se hvor viktig det er å nærme seg Gud. – Jak 4:8.

6. Hva var det David ønsket å oppnå ved å gå imot Goliat, og hva bør også vi være mest opptatt av?

6 Davids møte med Goliat lærer oss også noe annet viktig. Da David kom løpende mot slaglinjen, spurte han: «Hva skal gjøres med den mann som slår den filisteren der i hjel og virkelig fjerner skammen fra Israel?» Folket svarte det samme som de hadde sagt tidligere: «Den mann som slår [Goliat] i hjel, ham skal kongen berike med stor rikdom, og sin egen datter skal han gi ham.» (1. Sam 17:25–27) Men det David var mest opptatt av, var ikke å få en materiell belønning. Han hadde et edlere mål. Han ville bringe ære til den sanne Gud. (Les 1. Samuelsbok 17:46, 47.) Hva med oss? Er vi først og fremst opptatt av å skape oss selv et navn ved å samle oss rikdom og få en høy posisjon i verden? Vi ønsker utvilsomt å være som David, som sang: «Pris Jehovas storhet med meg, og la oss sammen opphøye hans navn.» (Sal 34:3) La oss derfor stole på Gud og sette hans navn høyere enn vårt eget. – Matt 6:9.

7. Hvordan kan vi utvikle den sterke tro som det er nødvendig å ha når vi møter noen som ikke er velvillig innstilt?

7 For at den unge David modig skulle gå imot Goliat, måtte han ha sterk tro og full tillit til Jehova. Og det hadde han! Én ting som gjorde at han hadde fått en slik sterk tro, var at han stolte på Gud mens han arbeidet som gjeter. (1. Sam 17:34–37) Vi trenger også sterk tro. Vi må ha det for å fortsette i tjenesten, særlig når vi møter noen som ikke er velvillig innstilt. En slik tro kan vi utvikle ved å stole på Gud i våre daglige gjøremål. Vi kan for eksempel prøve å få i gang samtaler om Bibelens sannhet med noen som sitter ved siden av oss, når vi reiser med offentlige transportmidler. Og hvorfor skulle vi la være å snakke med folk vi treffer på gaten, mens vi er ute i tjenesten fra hus til hus? – Apg 20:20, 21.

 DAVID VENTET PÅ JEHOVA

Hva var det som gjorde at David lot være å ta Sauls liv, selv om han fikk mulighet til å gjøre det?

8, 9. Hvordan viste David ved den måten han behandlet kong Saul på, at han hele tiden hadde Jehovas vilje i tankene?

8 Et annet eksempel som viser hvor innstilt David var på å stole på Jehova, hadde å gjøre med Saul, Israels første konge. Tre ganger prøvde den sjalu Saul å spidde David til veggen med et spyd, men David bøyde seg unna hver gang. David, som ikke ville ta igjen, flyktet så fra Saul. (1. Sam 18:7–11; 19:10) Deretter tok Saul ut 3000 utvalgte menn fra hele Israel og drog av sted for å lete etter David i ødemarken. (1. Sam 24:2) En dag gikk Saul, uten å være klar over det, inn i akkurat den hulen der David og mennene hans var. David kunne ha benyttet denne anledningen til å ta livet av den kongen som ønsket å drepe ham. Det var jo Guds vilje at David skulle erstatte Saul som Israels konge. (1. Sam 16:1, 13) Og hvis David hadde hørt på rådet fra mennene sine, ville kongen ha blitt drept. Men David sa: «Det er utenkelig for meg, sett fra Jehovas synspunkt, at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Jehovas salvede.» (Les 1. Samuelsbok 24:4–7.) Saul var fremdeles Guds salvede konge. David ville ikke ta fra ham kongemakten, siden Jehova ennå ikke hadde fjernet ham fra tronen. Ved bare å skjære av fliken på Sauls ermeløse overkledning viste David at han ikke var ute etter å skade Saul. – 1. Sam 24:11.

9 David viste igjen respekt for Guds salvede da han så ham for siste gang. David og Abisjai kom dit hvor Saul hadde slått leir, og fant ham sovende. Abisjai trakk den konklusjon at Gud nå hadde overgitt fienden i Davids hånd, og han ville spidde Saul til jorden med et spyd, men David tillot ham ikke å gjøre det. (1. Sam 26:8–11) Fordi David var en som søkte Guds veiledning, vaklet han ikke i sin beslutning om å gjøre hans vilje, til tross for påtrykket fra Abisjai.

10. Hvilken vanskelig situasjon kan vi komme opp i, og hva vil hjelpe oss til å gjøre det som er rett?

10 Vi kan også komme opp i en vanskelig situasjon der de vi er sammen med, prøver å påvirke oss til å handle etter deres menneskelige tankegang i stedet for å støtte oss i å gjøre Jehovas vilje. I likhet med det Abisjai gjorde i Davids tilfelle, kan noen kanskje prøve å få oss til å gjøre noe bestemt uten først å ta i betraktning hva som er Guds vilje i  saken. For ikke å gi etter for slikt press må vi ha klart for oss hva som er Jehovas syn på saken, og være bestemt på å holde oss til hans veier.

11. Hva har du lært av David om det å først og fremst ha Guds vilje i tankene?

11 David sa i en bønn til Jehova Gud: «Lær meg å gjøre din vilje.» (Les Salme 143:5, 8, 10.) I stedet for å støtte seg til sin egen tankegang eller gi etter for påtrykk fra andre hadde David et sterkt ønske om å bli lært av Gud. Han ‘mediterte over all Jehovas virksomhet og tenkte villig og stadig på Guds henders verk’. Vi kan gjøre det samme. Vi kan finne ut hva som er Guds vilje, ved å fordype oss i Skriftene og meditere over de mange bibelske beretningene om hvordan Jehova har handlet med mennesker.

DAVID FORSTOD PRINSIPPENE BAK LOVEN

12, 13. Hvorfor helte David ut det vannet som tre av mennene hans hentet til ham?

12 David forstod de prinsippene som Guds lov var bygd på, og ønsket å leve etter dem. Vi bør etterligne ham når det gjelder dette også. Tenk over det som skjedde da David gav uttrykk for at han hadde veldig lyst på «vann å drikke fra cisternen i Betlehem». Tre av Davids menn trengte seg inn i byen – som da var okkupert av filisterne – og hentet vann fra cisternen. Men David ville ikke drikke vannet; han «øste det ut for Jehova». Hvorfor? Han forklarte: «Det er utenkelig for meg, med henblikk på min Gud, å gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet av disse mennene, som satte sine sjeler i fare? For det var med fare for sine sjeler at de hentet det.» – 1. Krøn 11:15–19.

Hva kan vi lære av at David ikke ville drikke det vannet som mennene hans hentet til ham?

13 David visste fra Moseloven at blod skulle helles ut for Jehova og ikke spises. Og han forstod hvorfor dette skulle gjøres. Han visste at «kjødets sjel er i blodet». Men dette var jo vann, ikke blod. Hvorfor ville ikke David drikke det? Han forstod prinsippet bak kravet i Loven. For ham var vannet like dyrebart som de tre mennenes blod. Det var derfor utenkelig for ham å drikke vannet.  Han kom til at han burde helle det ut på jorden i stedet for å drikke det. – 3. Mos 17:11; 5. Mos 12:23, 24.

14. Hva var det som hjalp David til å ha Jehovas syn på tingene?

14 Guds lov var en svært viktig del av Davids liv. Han sang: «Å gjøre din vilje, min Gud, har vært min lyst, og din lov er i mitt indre.» (Sal 40:8) David studerte Guds lov og mediterte dypt over den. Han hadde tillit til visdommen i Jehovas bud. Det gjorde at han ikke bare var ivrig etter å følge Lovens bokstav, men også ånden i Loven. Når vi studerer Bibelen, bør vi meditere over det vi leser, og lagre det i vårt hjerte, slik at vi kan bruke det når vi skal avgjøre hva som behager Jehova i en bestemt sak.

15. På hvilken måte unnlot Salomo å vise respekt for Guds lov?

15 Davids sønn Salomo var en som Jehova Gud viste stor velvilje. Men med tiden unnlot Salomo å vise respekt for Guds lov. Han fulgte ikke Jehovas bud om at en israelittisk konge «ikke [skulle] ta seg mange hustruer». (5. Mos 17:17) Salomo gikk så langt at han giftet seg med «mange fremmede hustruer». Da han ble gammel, «hadde hans hustruer bøyd hans hjerte til å følge andre guder». Uansett hvordan han kan ha resonnert, begynte han «å gjøre det som var ondt i Jehovas øyne, og han fulgte ikke Jehova helt og fullt som sin far David». (1. Kong 11:1–6) Så viktig det er at vi retter oss etter lovene og prinsippene i Guds Ord! Dette er ytterst viktig hvis man for eksempel tenker på å gifte seg.

16. Hva vil de som ønsker å gifte seg, gjøre hvis de merker seg ånden i budet om bare å gifte seg «i Herren»?

16 Hvis ikke-troende gjør romantiske tilnærmelser til oss, reagerer vi da på en måte som viser at vi tenker som David, eller at vi tenker som Salomo? Bibelen formaner de kristne til bare å gifte seg «i Herren». (1. Kor 7:39) Hvis en kristen velger å gifte seg, bør han eller hun gifte seg med en trosfelle. Og hvis vi merker oss ånden i dette bibelske kravet, vil vi ikke bare la være å gifte oss med en ikke-troende, men også avvise alle romantiske tilnærmelser fra en slik person.

17. Hva kan hjelpe oss til ikke å gå i pornografiens snare?

17 Tenk også over hvordan det eksempel David var når det gjaldt oppriktig å søke Guds veiledning, kan hjelpe oss til å stå imot fristelsen til å se på pornografi. Les de følgende skriftstedene, tenk over de prinsippene de inneholder, og prøv å se hva som er Jehovas vilje i denne saken. (Les Salme 119:37; Matteus 5:28, 29; Kolosserne 3:5.) Ved å meditere over hans opphøyde normer vil vi kunne klare å holde oss unna den snare som pornografi er.

HA ALLTID GUDS SYN I TANKENE

18, 19. (a) Hva hjalp David til å fortsette å ha Guds velvilje, selv om han var ufullkommen? (b) Hva er du bestemt på å gjøre?

18 Selv om David var et godt eksempel på mange måter, begikk han flere alvorlige synder. (2. Sam 11:2–4, 14, 15, 22–27; 1. Krøn 21:1, 7) Men han viste alltid at han angret sine synder. Han vandret framfor Gud «i hjertets ulastelighet». (1. Kong 9:4) Hvordan kan vi si det? Fordi han prøvde å handle i samsvar med Jehovas vilje.

19 Selv om vi er ufullkomne og gjør feil, kan vi fortsette å ha Jehovas velvilje. La oss derfor studere Guds Ord flittig, meditere dypt over det vi lærer der, og handle besluttsomt i samsvar med det vi fyller vårt hjerte med. På denne måten etterligner vi David, som sa i en ydmyk bønn til Jehova: «Lær meg å gjøre din vilje.»