Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VAKTTÅRNET (STUDIEUTGAVE) SEPTEMBER 2012

Jehova kaller sammen sitt lykkelige folk

Jehova kaller sammen sitt lykkelige folk

«Kall folket sammen, mennene og kvinnene og de små barna og din fastboende utlending.» – 5. MOS 31:12.

1, 2. Hva skal vi lære om teokratiske sammenkomster i denne artikkelen?

INTERNASJONALE stevner og områdestevner har vært et trekk ved Jehovas vitners historie så langt tilbake som de fleste av oss kan huske. Mange av oss har overvært flere av disse glederike begivenhetene, kanskje til og med en lang rekke av dem i årenes løp.

2 Guds folk hadde også hellige sammenkomster for flere tusen år siden. Vi skal nå se nærmere på noen sammenkomster som Guds folk hadde i gammel tid, og merke oss noen likhetstrekk mellom dem og store stevner i vår tid. Vi skal også se hvorfor det er bra for oss å være til stede på disse stevnene. – Sal 44:1; Rom 15:4.

VIKTIGE SAMMENKOMSTER I FORTIDEN OG I NYERE TID

3. (a) Hva skjedde under den første store sammenkomsten som vi kjenner til at Jehovas folk hadde? (b) Hvordan ble israelittene kalt sammen?

3 Den første store sammenkomsten som vi kjenner til at Guds folk i gammel tid hadde for å få åndelig undervisning, fant sted ved foten av Sinai-fjellet. Den var virkelig en milepæl i den rene tilbedelses historie. Ved denne spennende anledningen viste Jehova israelittene sin store makt og gav dem Loven. De glemte nok aldri denne dagen. (2. Mos 19:2–9, 16–19; les 2. Mosebok 20:18; 5. Mosebok 4:9, 10.) Denne begivenheten markerte begynnelsen på et spesielt forhold mellom israelittene og Gud. Ikke lenge etter innførte Jehova en ordning for sammenkalling av sitt folk. Han gav Moses befaling om å lage to sølvtrompeter som skulle brukes for å kalle sammen «hele forsamlingen» når den skulle møte fram «ved inngangen til møteteltet».  (4. Mos 10:1–4) Prøv å forestille deg den spenningen som lå i luften ved disse anledningene!

4, 5. Hvorfor var de sammenkomstene som Moses og Josva organiserte, spesielt viktige?

4 Da israelittene hadde vandret i ødemarken i omkring 40 år, kalte Moses folket sammen. Dette var et avgjørende tidspunkt for den relativt nye nasjonen, for de skulle til å gå inn i det lovte land. Moses minnet derfor sine brødre om alt det Jehova hadde gjort for dem, og alt det han fremdeles ville gjøre for dem. – 5. Mos 29:1–15; 30:15–20; 31:30.

5 Det kan være at det var ved denne sammenkomsten Moses fortalte folket at de regelmessig skulle samles og bli undervist. Hvert sabbatsår, under løvhyttehøytiden, skulle mennene, kvinnene, barna og de fastboende utlendingene i Israel komme sammen på det stedet som Jehova utvalgte, ‘så de kunne lytte, og så de kunne lære å frykte Jehova og være nøye med å følge alle ordene i loven’. (Les 5. Mosebok 31:1, 10–12.) Så på dette tidlige tidspunktet i Guds folks historie var det tydelig at de skulle komme sammen med jevne mellomrom for å lytte til Jehovas ord og lære om hans hensikter. Da israelittene hadde erobret det lovte land, men fremdeles var omringet av hedenske nasjoner, samlet Josva hele Israel for å styrke deres beslutning om å forbli lojale mot Jehova. Folket reagerte med å avlegge en ed om å tjene Gud. – Jos 23:1, 2; 24:1, 15, 21–24.

6, 7. Hvordan kan vi si at stevner som Jehovas folk har holdt i vår tid, har vært viktige milepæler?

6 I Jehovas folks historie i nyere tid er det også blitt holdt epokegjørende sammenkomster. Slike stevner har markert store forandringer når det gjelder teokratisk virksomhet eller vår forståelse av Bibelen. (Ordsp 4:18) Det første store stevnet bibelstudentene arrangerte etter den første verdenskrig, ble holdt i 1919 i Cedar Point i Ohio i USA. Dette stevnet, hvor omkring 7000 var til stede, var startskuddet for en verdensomfattende forkynnelseskampanje. I 1922, under et nidagers stevne som ble holdt på det samme stedet, stimulerte Joseph F. Rutherford til økt innsats i dette forkynnelsesarbeidet da han kom med denne oppfordringen til de oppmerksomme tilhørerne: «Vær trofaste og sanne vitner for Herren! Gå på i kampen til de siste rester av Babylon er ødelagt! Forkynn budskapet vidt og bredt! Verden må få vite at Jehova er Gud, og at Jesus Kristus er kongers Konge og herrers Herre. Dette er den mest betydningsfulle av alle tider. Se, Kongen regjerer! Dere er hans budbringere. Derfor forkynn, forkynn, forkynn om Kongen og hans rike!» De som var til stede, og hele Guds folk verden over, fulgte med glede denne oppfordringen.

7 På et stevne i Columbus i Ohio i 1931 antok bibelstudentene med stor begeistring navnet Jehovas vitner. I 1935, i Washington, D.C., forklarte bror Rutherford hvem ‘den store skare’ er, som Åpenbaringen sier står «foran tronen og foran Lammet». (Åp 7:9–17) Og i 1942, midt under den annen verdenskrig, holdt Nathan H. Knorr den spennende talen «Freden – blir den varig?» Han forklarte hva ‘det skarlagenrøde villdyret’ i Åpenbaringen, kapittel 17, står for, og sa at det fortsatt ville være mye å gjøre i forkynnelsen etter at krigen var slutt.

Internasjonalt stevne i New York i 1950

8, 9. Hvorfor har noen stevner vært spesielt rørende?

8 Noe som var spesielt ved stevnet «Glade nasjoner», som ble holdt i  Cleveland i Ohio i 1946, var bror Knorrs tale «Problemer i forbindelse med gjenoppbyggingen og utvidelsen». En av dem som var til stede, skrev senere om den entusiasmen denne talen skapte: «Jeg hadde det privilegium å sitte bak ham på plattformen denne kvelden, og da han redegjorde for dette arbeidet og deretter fortalte om planene om å utvide Betel-hjemmet og trykkeriet i Brooklyn, ble han gang på gang avbrutt av kraftig applaus. Selv om man ikke kunne se ansiktstrekkene til noen av tilhørerne fra plattformen, kunne man med letthet føle deres glede.» På et internasjonalt stevne i New York i 1950 ble tilhørerne begeistret for å få Ny verden-oversettelsen av de kristne greske skrifter (på engelsk), den første delen av en moderne bibeloversettelse som lar Guds navn få sin rettmessige plass i hans Ord. – Jer 16:21.

9 De stevnene der Jehova har samlet sine trofaste vitner etter tider med forfølgelse eller forbud, har vært spesielt rørende. Tenk for eksempel på det stevnet som ble holdt i Nürnberg i Tyskland i 1955. Adolf Hitler hadde sverget på at han skulle utrydde Jehovas vitner der i landet, men det var 107 000 på dette stevnet, som ble holdt på hans tidligere paradeplass. Mange av dem som var til stede, klarte ikke å holde gledestårene tilbake. På de tre stevnene som ble holdt i Polen i 1989 med temaet «Gudhengivenhet», var det i alt 166 518 til stede, og mange av dem kom fra det daværende Sovjetunionen og Tsjekkoslovakia og fra andre østeuropeiske land. For noen av dem var dette første gang de var til stede på en sammenkomst der mer enn 15–20 av Guds folk var samlet. Og forestill deg den store gleden som var på det internasjonale stevnet i Kiev i Ukraina i 1993 med temaet «Opplært av Gud», der 7402 ble døpt – det høyeste antall som noen gang er blitt døpt på et av Jehovas vitners stevner. – Jes 60:22; Hag 2:7.

10. Hvilke stevner husker du spesielt godt, og hvorfor?

10 Kanskje det er noen områdestevner eller internasjonale stevner som betyr noe spesielt for deg. Husker du det første stevnet du var på, eller det stevnet du ble døpt på? Dette var åndelige milepæler for deg. Ta godt vare på disse minnene! – Sal 42:4.

REGELMESSIGE SAMMENKOMSTER KJENNETEGNET AV GLEDE

11. Hvilke periodiske høytider innstiftet Gud i det gamle Israel?

11 Jehova krevde at israelittene skulle komme sammen i Jerusalem til tre periodiske høytider hvert år – de usyrede brøds høytid, ukehøytiden (senere kalt pinsen) og løvhyttehøytiden. Han sa: «Tre ganger i året skal alle menn hos deg tre fram for den sanne Herres, Jehovas, ansikt.» (2. Mos 23:14–17) Mange familieoverhoder som var klar over den store åndelige verdien av disse høytidene, tok med seg hele familien. – 1. Sam 1:1–7; Luk 2:41, 42.

12, 13. Hva måtte mange av israelittene gjøre for å overvære de årlige høytidene?

 12 Tenk hva det innebar for en israelittisk familie å foreta en slik reise. Josef og Maria, for eksempel, reiste cirka ti mil for å komme fra Nasaret til Jerusalem. Hvor lang tid tror du at du ville bruke på å gå denne strekningen hvis du hadde små barn med deg? Beretningen om da Jesus besøkte Jerusalem som gutt, viser at slektninger og bekjente kunne foreta slike reiser sammen som gruppe. Forestill deg hvordan det må ha vært for dem å reise sammen, tilberede felles måltider og ordne med passende overnatting på ukjente steder. Men forholdene var trygge nok til at en tolvåring som Jesus kunne få en viss frihet. Tenk så uforglemmelige disse høytidene og reisene må ha vært, spesielt for barna! – Luk 2:44–46.

13 Etter at israelittene var blitt spredt omkring utenfor sitt hjemland, reiste de fra mange forskjellige land når de kom til høytidene. På pinsedagen i år 33 hadde takknemlige jøder og proselytter dratt til Jerusalem fra slike steder som Italia, Libya, Kreta, Lilleasia og Mesopotamia. – Apg 2:5–11; 20:16.

14. Hvilket utbytte hadde israelittene av å være til stede ved de årlige høytidene?

14 Høydepunktet og det viktigste for trofaste israelitter når det gjaldt disse reisene, var den åndelige siden – å tilbe Jehova sammen med tusener av andre takknemlige tjenere for ham som deltok i høytidene. Hvordan følte folket det når de var til stede ved høytidene? Vi får svar på det i noe Jehova sa til folket i forbindelse med løvhyttehøytiden: «Du skal glede deg på din høytid, du og din sønn og din datter og din slave og din slavekvinne og levitten og den fastboende utlendingen og den farløse gutten og enken, som er innenfor dine porter. I sju dager skal du holde høytid for Jehova din Gud på det stedet som Jehova utvelger, for Jehova din Gud skal velsigne deg i all din grøde og i alt det din hånd gjør, og du skal ikke annet enn glede deg.» – 5. Mos 16:14, 15; les Matteus 5:3.

HVORFOR BØR VI VÆRE TAKKNEMLIGE FOR STEVNENE I VÅR TID?

15, 16. Hva slags ofre har du måttet bringe for å overvære områdestevner? Hvorfor er det anstrengelsene vel verdt?

15 Disse høytidene i gammel tid utgjør virkelig et godt mønster for Guds folk i dag. Selv om det er mye som har forandret seg i århundrenes løp, er ikke de grunnleggende trekkene ved Guds folks sammenkomster blitt forandret. I bibelsk tid måtte man bringe ofre for å være til stede, og det må også mange i dag. Men det er anstrengelsene vel verdt. Disse sammenkomstene var – og er fremdeles – viktige åndelige begivenheter. De gir oss undervisning og innsikt som er helt nødvendig for at vi skal kunne bevare et nært forhold til Gud. Stevnene motiverer oss til å anvende det vi lærer, hjelper oss til å unngå problemer og oppmuntrer oss til å fokusere på interesser og gjøremål som vil styrke oss, ikke tynge oss ned. – Sal 122:1–4.

Sør-Korea

16 Stevnene har alltid vært forbundet med glede. I en rapport fra et stort stevne i 1946 stod det: «Det var gripende å se de mange tusen vitnene, der de satt godt til rette, og enda mer glederikt var det å høre når et stort orkester sammen med stemmene til hele skaren fikk tribunen til å runge med frydefulle Rikets sanger til Jehovas pris.» I rapporten stod det også: «Avdelingen for frivillig tjeneste innregistrerte arbeidere for å bemanne alle avdelingene – [stevnedeltakere] som ene og alene var motivert av gleden over å tjene  sine trosfeller.» Har du også følt en slik glede på områdestevner eller internasjonale stevner? – Sal 110:3; Jes 42:10–12.

17. Hvilke forandringer er blitt gjort når det gjelder organiseringen av områdestevnene?

17 Organiseringen av områdestevnene har gjennomgått visse forandringer. Noen blant Guds folk husker for eksempel at stevnene kunne vare i åtte dager! Det var program både om formiddagen, ettermiddagen og kvelden. Felttjeneste var en fast del av programmet. Det ble holdt noen få poster fra klokken ni om formiddagen, og det var ofte poster til klokken ni om kvelden. Frivillige arbeidet hardt og lenge for å lage frokost, middag og kvelds til stevnedeltakerne. Nå varer ikke områdestevnene så lenge, og det at stevnedeltakerne lager sin egen mat på forhånd, gjør at de kan konsentrere seg mer om den åndelige føden.

Mosambik

18, 19. Hvilke trekk ved områdestevnene ser du fram til, og hvorfor?

18 Det er noen trekk ved områdestevnene som har vært en del av programmet i mange år, og som vi alltid ser fram til. Åndelig «mat i rette tid», som gir oss bedre forståelse av Bibelens profetier og lære, har ikke bare kommet i form av taler, men også i form av nye publikasjoner som vi har fått på områdestevnene. (Matt 24:45) Mange av disse publikasjonene er verktøy som vi kan bruke for å hjelpe oppriktige mennesker til å forstå bibelske sannheter. Bibelske skuespill oppmuntrer både unge og gamle til å granske sine motiver og være på vakt mot verdens ugudelige tankegang. Dåpstalen gir oss alle mulighet til å tenke over våre prioriteringer i livet, og vi gleder oss over å se andre bli døpt som symbol på sin innvielse til Jehova.

19 Store sammenkomster, som lenge har vært en del av den rene tilbedelse, setter virkelig Jehovas lykkelige folk i stand til å tjene ham trofast i vanskelige tider. Slike sammenkomster stimulerer oss åndelig sett, gir oss mulighet til å få nye venner, hjelper oss til å verdsette vårt verdensomfattende brorskap og er en viktig måte Jehova velsigner og drar omsorg for sitt folk på. Vi ønsker derfor alle å ordne oss slik at vi kan være til stede og dra nytte av hele programmet på alle stevnene. – Ordsp 10:22.