Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Velg språk Norsk

La din tro komme til uttrykk i den måten du lever på

La din tro komme til uttrykk i den måten du lever på

 La din tro komme til uttrykk i den måten du lever på

«Troen, hvis den ikke har gjerninger, [er] død i seg selv.» — JAKOB 2: 17.

1. Hvorfor la de første kristne vekt på både tro og gjerninger?

GENERELT sett lot de første kristne sin tro komme til uttrykk i den måten de levde på. Disippelen Jakob formante alle kristne: «Bli ordets gjørere og ikke bare dets hørere.» Han sa også: «Liksom kroppen er død uten ånd, så er også troen død uten gjerninger.» (Jakob 1: 22; 2: 26) Omkring 35 år etter at han hadde skrevet dette, var det mange kristne som fortsatt lot sin tro komme til uttrykk ved gode gjerninger. Men det var dessverre også noen som ikke gjorde det. Jesus roste menigheten i Smyrna, men til mange i menigheten i Sardes sa han: «Jeg vet om dine gjerninger, og jeg vet at du har navn av at du lever, men du er død.» — Åpenbaringen 2: 8—11; 3: 1.

2. Hva bør kristne spørre seg selv om angående sin tro?

2 Jesus oppfordret derfor de kristne i Sardes — og dermed også alle som senere leser ordene hans — til å bekrefte sin første kjærlighet til den kristne sannhet og til å være åndelig våkne. (Åpenbaringen 3: 2, 3) Hver enkelt av oss kan spørre seg selv: Hvordan er det med mine gjerninger? Viser mine handlinger tydelig at jeg gjør mitt beste for å la min tro komme til uttrykk i alt jeg gjør, også på områder i livet som ikke er direkte knyttet til forkynnelsen og menighetsmøtene? (Lukas 16: 10) Vi kunne ha drøftet mange av livets sider, men la oss nå se på én: sosialt samvær, blant annet slike sammenkomster som ofte følger etter kristne vielser.

Mindre selskaper

3. Hva er Bibelens syn på det å ha sosialt samvær?

3 De fleste av oss setter pris på å bli invitert til å komme sammen med andre kristne. Jehova er ’den lykkelige Gud’, som ønsker  at hans tjenere skal være lykkelige. (1. Timoteus 1: 11) Han sørget for at Salomo skrev ned dette i Bibelen: «Selv priste jeg gleden, for menneskene har ikke noe bedre under solen enn å spise og drikke og glede seg, og at dette skulle følge dem i deres harde arbeid i deres levedager.» (Forkynneren 3: 1, 4, 13; 8: 15) Slik glede opplever man kanskje når man spiser et måltid sammen med familien eller er i et mindre selskap sammen med sanne tilbedere. — Job 1: 4, 5, 18; Lukas 10: 38—42; 14: 12—14.

4. Hva bør en som arrangerer en sosial sammenkomst, være interessert i?

4 Hvis du arrangerer en slik sosial sammenkomst og er ansvarlig for den, bør du tenke over det du har planlagt, selv om du bare har invitert noen få trosfeller til et måltid og en hyggelig prat. (Romerne 12: 13) Du ønsker at alt skal «skje sømmelig og med orden», ledet av «visdommen ovenfra». (1. Korinter 14: 40; Jakob 3: 17) Apostelen Paulus skrev: «Enten dere spiser eller drikker eller gjør noe annet, gjør alt til Guds ære. Unngå å bli årsak til snubling.» (1. Korinter 10: 31, 32) Hvilke sider ved dette er det nødvendig å vie spesiell oppmerksomhet? Ved at du tenker over det på forhånd, kan du bidra til at det som du og gjestene dine gjør, er i samsvar med det dere tror på. — Romerne 12: 2.

Hva slags selskap skal det være?

5. Hvorfor bør verten nøye tenke igjennom om han vil servere alkoholholdig drikke og spille musikk?

5 Som vert må man ofte ta stilling til om det skal serveres alkoholholdig drikke. Det er ikke nødvendig med alkohol for at et selskap skal være hyggelig. Husk at Jesus sørget for et måltid til en stor gruppe mennesker som kom til ham — han mangedoblet noen brød og fisker. Det sies ikke noe i beretningen om at han mirakuløst skaffet til veie vin, enda vi vet at han ville ha vært i stand til det. (Matteus 14: 14—21) Hvis du bestemmer deg for å servere alkohol i et selskap, så vær måteholden med hensyn til hvor mye, og sørg for at det finnes gode alkoholfrie alternativer til dem som heller vil ha det. (1. Timoteus 3: 2, 3, 8; 5: 23; 1. Peter 4: 3) Du må aldri få noen til å føle seg presset til å drikke noe som kan bite «som en slange». (Ordspråkene 23: 29—32) Hva med musikk eller sang? Hvis det skal spilles musikk i selskapet, vil du sikkert være nøye når du velger ut sanger, og vurdere både rytme og tekst. (Kolosserne 3: 8; Jakob 1: 21) Mange kristne har erfart at det bidrar til en god atmosfære å spille Rikets melodier eller å synge slike sanger sammen. (Efeserne 5: 19, 20) Det er selvsagt også nødvendig stadig å passe på lydnivået, slik at musikken ikke gjør det vanskelig å føre en samtale eller forstyrrer noen av naboene. — Matteus 7: 12.

6. Hvordan kan en vert vise at han har en levende tro, når det gjelder samtaler og andre ting?

 6 Når de kristne er sammen sosialt, kan de snakke om forskjellige emner, ha noe høytlesning eller fortelle interessante opplevelser. Hvis samtalen skulle komme inn på feil spor, kan verten på en taktfull måte lede den i riktig retning. Han bør også passe på at ikke én person dominerer samtalen. Hvis han merker at det er i ferd med å skje, kan han på en høflig måte ta ordet og inkludere andre i samtalen, kanskje ved å prøve å få de unge til å si noe eller introdusere et tema som vil få flere til å uttale seg. Både unge og eldre vil glede seg over denne siden av samværet. Hvis du som vert leder det hele på en forstandig og taktfull måte, blir din ’rimelighet kjent for alle’ som er til stede. (Filipperne 4: 5) De vil merke at du har en levende tro, en tro som virker inn på alle sider av livet ditt.

Brylluper

7. Hvorfor fortjener planleggingen av brylluper vår oppmerksomhet?

7 Spesielt lykkelige anledninger er når to kristne gifter seg. Guds tjenere i gammel tid, blant andre Jesus og hans disipler, var gjerne med på glederike bryllupsfester. (1. Mosebok 29: 21, 22; Johannes 2: 1, 2) Men for at de sosiale aktivitetene som er knyttet til brylluper, skal gjenspeile god dømmekraft og kristen likevekt, har det i nyere tid vist seg at det er helt nødvendig å planlegge nøye. Brylluper er et normalt aspekt ved livet og gir en kristen anledning til å la sin tro komme til uttrykk.

8, 9. Hvilke skikker i mange brylluper minner helt klart om ordene i 1. Johannes 2: 16, 17?

8 Mange som ikke kjenner til gudgitte prinsipper, eller som ikke bryr seg om dem, mener at det er helt normalt og helt akseptabelt at man går til ytterligheter i brylluper. En nygift kvinne som ble sitert i et europeisk blad, sa om sitt «kongelige» bryllup: ’Vi ble kjørt i en firspent paradevogn etterfulgt av tolv hestedrosjer og en vogn med et band som spilte musikk. Vi hadde deretter en utsøkt meny og fantastisk musikk — det var strålende! Jeg var dronning for en dag, akkurat som jeg hadde ønsket.’

9 Skikk og bruk kan riktignok variere fra sted til sted, men denne uttalelsen minner helt klart om det apostelen Johannes skrev: «Alt i verden — kjødets begjær og øynenes begjær og den iøynefallende framvisning av de midler en har å leve av — er ikke av Faderen, men er av verden.» Kan du se for deg at et modent kristent par skulle ønske å ha et overdådig, «kongelig» eventyrbryllup? Deres bryllupsplaner bør isteden vitne om at de er klar over at «den som gjør Guds vilje, blir for evig». — 1. Johannes 2: 16, 17.

10. a) Hvorfor krever et nøkternt bryllup planlegging? b) Hvordan bør avgjørelser om hvem som skal inviteres, bli tatt?

10 Kristne par ønsker å være både nøkterne og rimelige, og Bibelen kan være til hjelp. De er klar over at selv om bryllupsdagen er viktig, så er den bare starten på ekteskapet for to kristne som har evig liv framfor seg. De er ikke forpliktet til å ha et stort bryllup. Men hvis de velger å ha et selskap, vil de ønske å beregne omkostningene og tenke over hva slags selskap det skal være. (Lukas 14: 28) I deres liv sammen som kristne er ektemannen ifølge Bibelen overhode. (1. Korinter 11: 3; Efeserne 5: 22, 23) Det er derfor brudgommen som først og fremst er ansvarlig for bryllupet. Han vil selvfølgelig ta hensyn til sin tilkommende kone og drøfte med henne slike spørsmål som hvor mange gjester de kan invitere til bryllupsfesten. Det er kanskje ikke mulig eller praktisk gjennomførbart for dem å invitere alle sine venner og slektninger, så det er kanskje nødvendig å ta noen avgjørelser av moderat karakter. Paret bør kunne stole på at hvis det er noen trosfeller de ikke kan invitere, så vil disse vise forståelse og ikke bli fornærmet. — Forkynneren 7: 9.

 «Festens leder»

11. Hvilken rolle kan «festens leder» ha i et bryllup?

11 Hvis et par velger å ha et selskap for å feire at de har giftet seg, hvordan kan de da forsikre seg om at hele begivenheten kommer til å preges av verdighet? I flere år har Jehovas vitner forstått at det er fornuftig å etterligne et trekk som er nevnt i forbindelse med den festen i Kana der Jesus var gjest. Der var det en som ble kalt «festens leder», helt sikkert en ansvarlig trosfelle. (Johannes 2: 9, 10) I tråd med dette vil det være fornuftig av en brudgom å velge en åndelig moden kristen bror til å ha denne viktige oppgaven. Når festens leder har fått greie på detaljer om hva brudgommen ønsker og liker, kan han sørge for at dette blir respektert både før og under selskapet.

12. Hva bør brudgommen tenke på når det gjelder servering av alkohol?

12 I tråd med det som ble nevnt i avsnitt 5, velger noen par å ikke servere alkoholholdig drikke i bryllupsfesten for å forhindre at noen skulle drikke for mye og ødelegge gleden ved anledningen. (Romerne 13: 13; 1. Korinter 5: 11) Hvis de velger å servere alkohol, bør brudgommen se til at det gjøres med måtehold, og at det ikke er ubegrenset tilgang. Det ble servert vin i det bryllupet i Kana som Jesus var i, og Jesus skaffet til veie vin av god kvalitet. Det er interessant at festens leder kommenterte: «Enhver annen mann setter først fram den gode vinen, og når folk er blitt beruset, den ringere. Du har spart den gode vinen til nå.» (Johannes 2: 10) Jesus oppmuntret garantert ikke til fyll, for det så han på som helt uakseptabelt. (Lukas 12: 45, 46) Da festens leder uttrykte overraskelse over kvaliteten på vinen, viste han at han hadde sett tilfeller der enkelte bryllupsgjester var blitt beruset. (Apostlenes gjerninger 2: 15; 1. Tessaloniker 5: 7) Både brudgommen og den pålitelige kristne som han ber være festens leder, bør derfor ha kontroll over at alle som er til stede, følger den klare formaningen: «Drikk dere ikke fulle på vin, noe som fører til utsvevelser.» — Efeserne 5: 18; Ordspråkene 20: 1; Hosea 4: 11.

13. Hva bør et par tenke over hvis de bestemmer seg for å ha musikk i bryllupet, og hvorfor?

13 Hvis det skal være musikk, bør man som i andre selskaper passe på lydnivået. Det bør ikke være så høyt at det er vanskelig å føre en samtale. En kristen eldste kommenterte: «Etter hvert som kvelden skrider fram og samtalene blir mer livlige og dansingen setter i gang, hender det at volumet på musikken øker. Det som til å begynne med er lav bakgrunnsmusikk, kan bli høy musikk som hindrer en i å føre samtaler. I et bryllup har man mulighet til å glede seg over hyggelig fellesskap. Det ville være synd hvis høy musikk skulle ødelegge denne muligheten.» Her må brudgommen og festens leder også handle ansvarlig og ikke overlate det til musikerne — enten de er leid inn eller ikke — å bestemme hva slags musikk som skal spilles, og hvor høyt det skal være. Paulus skrev: «Hva dere enn gjør i ord eller i gjerning, gjør alt i Herren Jesu navn.» (Kolosserne 3: 17) Når gjestene går hjem etter bryllupet, vil de da sitte igjen med at musikken bar preg av at de nygifte gjorde alt i Jesu navn? Det bør være tilfellet.

14. Hvordan bør kristne kunne se tilbake på et bryllup?

14 Ja, et godt organisert bryllup er noe man kan se tilbake på med glede. Adam og Edyta, som har vært gift i 30 år, sa om et bryllup de var i: «Man kunne virkelig føle at det var en kristen atmosfære. Det ble sunget sanger til lovprisning av Jehova, men det var også en del annen god underholdning. Dansingen og musikken var ikke det dominerende. Det var hyggelig og oppbyggende, og alt foregikk i  harmoni med Bibelens prinsipper.» Ja, det er helt tydelig at bruden og brudgommen kan gjøre mye for å la sin tro komme til uttrykk i handling.

Bryllupsgaver

15. Hvilken bibelsk veiledning kan anvendes i forbindelse med gaver til brudeparet?

15 I mange land er det vanlig at venner og familie gir en gave til dem som gifter seg. Hvis du velger å gjøre det, hva kan du da ha i tankene? Husk apostelen Johannes’ bemerkning om «den iøynefallende framvisning av de midler en har å leve av». Han satte en slik framvisning i forbindelse med den ’verden som forsvinner’, ikke med kristne som lar sin tro komme til uttrykk i handling. (1. Johannes 2: 16, 17) Med denne inspirerte uttalelsen i tankene kan man spørre: Bør de nygifte la alle få vite hvem som har gitt de forskjellige gavene? De kristne fra Makedonia og Akaia gav bidrag til brødrene i Jerusalem, men det er ikke noe som tyder på at givernes navn ble offentliggjort. (Romerne 15: 26) Mange kristne som gir en gave til brudeparet, vil foretrekke å være anonyme og ikke tiltrekke seg unødig oppmerksomhet. Repeter i den forbindelse Jesu veiledning i Matteus 6: 1—4.

16. Hvordan kan nygifte unngå å såre andres følelser med hensyn til bryllupsgaver?

16 Hvis man gjør kjent hvem som har gitt de forskjellige gavene, kan det føre til at man «egger hverandre til konkurranse» med hensyn til hvilken gave som er den beste og dyreste. Forstandige kristne vil derfor la være å gjøre kjent navnet på giverne. Hvis man lar alle og enhver få vite hvem som har gitt noe, kan de som kanskje ikke hadde råd til å gi en gave, føle seg brydd. (Galaterne 5: 26; 6: 10) Det er selvsagt ikke galt at bruden og brudgommen vet hvem som har gitt en bestemt gave. Det får de kanskje rede på ved et passende kort som følger med gaven, men som andre ikke får kjennskap til. Når vi kjøper, gir eller får bryllupsgaver, har vi alle mulighet til å vise at vår tro virker inn på våre handlinger selv i en slik privatsak. *

17. Hvilket mål bør kristne ha med hensyn til tro og gjerninger?

17 Ja, for oss innbefatter det å la troen komme til uttrykk mer enn at vi lever moralsk riktig, går på kristne møter og deltar i forkynnelsen. Måtte vi alle ha en levende tro som virker inn på alt vi gjør. Vi kan vise at vi har tro, ’ved fullførte gjerninger’, blant annet på de av livets områder som vi nå har drøftet. — Åpenbaringen 3: 2.

18. Hvordan kan ordene i Johannes 13: 17 komme til anvendelse i forbindelse med kristne selskaper, for eksempel brylluper?

18 Etter at Jesus hadde foregått med et godt eksempel for sine trofaste apostler ved ydmykt å vaske føttene deres, sa han: «Når dere vet disse ting — lykkelige er dere hvis dere gjør dem.» (Johannes 13: 4—17) Det er kanskje ikke nødvendig eller vanlig i dag der vi bor, å vaske føttene til en annen, for eksempel en som er gjest hos oss. Men som vi har sett i denne artikkelen, er det andre områder i livet der vi kan la vår tro komme til uttrykk ved å vise omtanke og ta hensyn, blant annet ved handlinger knyttet til kristne brylluper og annet sosialt samvær. Slik er det enten vi gifter oss, eller vi er gjester i et bryllup sammen med kristne som ønsker å la troen komme til uttrykk i den måten de lever på.

[Fotnote]

^ avsn. 16 Flere aspekter ved brylluper blir drøftet i den neste artikkelen, «Gjør bryllupsdagen mer glederik og verdig».

Hva svarer du?

Hvordan kan du la din tro komme til uttrykk

• når du organiserer sosialt samvær?

• når du organiserer et bryllup?

• når du gir eller får bryllupsgaver?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 24]

Vi bør la oss lede av «visdommen ovenfra» også når vi inviterer bare noen få