Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VAKTTÅRNET (STUDIEUTGAVE) JULI 2006

Guds rike – langt bedre enn noe annet styre

Guds rike – langt bedre enn noe annet styre

JESUS KRISTUS lærte sine etterfølgere: «Slik skal dere da be: ’Vår Far i himlene, la ditt navn bli helliget. La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.’» (Matteus 6: 9, 10) Denne bønnen, som mange kjenner som Fadervår, eller Herrens bønn, forklarer hva som er hensikten med Guds rike.

Ved hjelp av Guds rike skal Guds navn bli helliget. Det vil bli renset for all den vanære som er blitt brakt over det som følge av Satans og menneskenes opprør. Dette er av avgjørende betydning. Alle fornuftutstyrte skapningers lykke avhenger av at de helliger Guds navn og villig anerkjenner hans rett til å herske. — Åpenbaringen 4: 11.

En annen hensikt med Guds rike er at det skal «la [Guds] vilje skje, som i himmelen, så også på jorden». Og hva er Jehova Guds vilje? Jo, hans vilje er å gjenopprette forholdet mellom Gud og mennesker, et forhold som Adam mistet. Guds rike skal også gjennomføre det som Jehova, universets Overherre, har bestemt når det gjelder å innføre et paradis på jorden hvor gode mennesker kan få leve evig. Ja, Guds rike skal rette opp all den skade den første synd forårsaket, og gjøre Guds kjærlige hensikt med jorden til virkelighet. (1. Johannes 3: 8) Dette riket og det som det skal utrette, utgjør faktisk Bibelens viktigste budskap.

Bedre på hvilke måter?

Guds rike er en virkelig regjering som har stor makt. Profeten Daniel har gitt oss et innblikk i hvor mektig denne regjeringen faktisk er. For lang tid siden forutsa han: «Himmelens Gud [skal] opprette et rike som . . . skal knuse og gjøre ende på alle [de jordiske] rikene.» Og i motsetning til jordiske regjeringer, som kommer og går, skal Guds rike «aldri . . . bli ødelagt». (Daniel 2: 44) Men det er ikke alt. Også på alle andre måter er dette riket høyt hevet over et hvilket som helst styre som mennesker står bak.

Guds rike har en Konge som langt overgår andre konger.

La oss se hvem denne Kongen er. I «en drøm og syner» fikk Daniel se Herskeren i Guds rike som «en som var lik en menneskesønn» bli ført fram for Den Allmektige Gud for å få varig «herredømme og verdighet og rike». (Daniel 7: 1, 13, 14) Denne Menneskesønnen er ingen ringere enn Jesus Kristus — Messias. (Matteus 16: 13—17) Jehova Gud har bestemt at hans egen Sønn, Jesus, skal være Konge i hans rike. Da Jesus var på jorden, sa han til de onde fariseerne at ’Guds rike var midt iblant dem’, og med det mente han at han, som dette rikets framtidige Konge, var midt iblant dem. — Lukas 17: 21.

Jehova har utnevnt Jesus Kristus til å være Konge i hans rike

Hvem blant menneskene kan måle seg med Jesus som Hersker? Tenk på de kvalifikasjonene han har. Han har allerede vist seg å være en tvers igjennom rettferdig, pålitelig og forståelsesfull Leder. Evangeliene beskriver ham både som en handlingens mann og som en  kjærlig, varmhjertet person med dype følelser. (Matteus 4: 23; Markus 1: 40, 41; 6: 31—34; Lukas 7: 11—17) Nå som Jesus er blitt oppreist til liv i himmelen, er han dessuten ikke underlagt døden eller andre menneskelige begrensninger. — Jesaja 9: 6, 7.

Jesus og hans medregenter hersker fra en opphøyd posisjon.

I sitt drømmesyn så Daniel også at «riket og herredømmet . . . ble gitt til det folk som er Den Aller Høyestes hellige». (Daniel 7: 27) Dette viser at Jesus ikke hersker alene. Han har andre med seg som skal herske som konger og tjene som prester. (Åpenbaringen 5: 9, 10; 20: 6) Apostelen Johannes skrev om dem: «Jeg så, og se, Lammet stod på Sions fjell, og sammen med det hundre og førtifire tusen . . . som er blitt kjøpt fra jorden.» — Åpenbaringen 14: 1—3.

Lammet er Jesus Kristus i hans stilling som Konge i Guds rike. (Johannes 1: 29; Åpenbaringen 22: 3) Sions fjell står her for himmelen. * (Hebreerne 12: 22) Jesus og hans 144 000 medregenter hersker fra himmelen. For en opphøyd posisjon å herske fra! Fordi de befinner seg i himmelen, har de et bredere perspektiv. Ettersom Guds rike har sitt sete i himmelen, blir det også kalt ’himlenes rike’. (Lukas 8: 10; Matteus 13: 11) Ikke noe som helst våpen, ikke engang atomvåpen, kan nå opp til denne himmelske regjeringen og styrte den. Den er uovervinnelig og kommer til å gjennomføre Jehovas hensikt med den. — Hebreerne 12: 28.

Guds rike har pålitelige representanter på jorden.

Hvordan vet vi det? Salme 45: 16 sier: «Du [skal] sette . . . fyrster på hele jorden.» «Du» i denne profetien er Guds Sønn. (Salme 45: 6, 7; Hebreerne 1: 7, 8) Jesus Kristus skal derfor selv utnevne de fyrstelige representantene. Vi kan være sikker på at de trofast vil rette seg etter hans påbud. Allerede i dag lærer de kvalifiserte mennene som tjener som eldste i den kristne menighet, at de skal beskytte, styrke og trøste sine trosfeller og ikke ’rå som herrer over dem’. — Matteus 20: 25—28; Jesaja 32: 2.

Guds rike har rettferdige undersåtter.

De er uklanderlige og rettskafne i Guds øyne. (Ordspråkene 2: 21, 22) «De saktmodige skal ta jorden i eie, og de skal finne sin dypeste glede i den store fred.» (Salme 37: 11) Guds rikes undersåtter er saktmodige — lærevillige, ydmyke, milde og vennlige. Det de er mest opptatt av, er åndelige ting. (Matteus 5: 3) De ønsker å gjøre det som er rett, og lar seg lede av Gud.

Guds rike blir styrt etter lover som er andre lover overlegne.

De lovene og prinsippene som Guds rike blir styrt etter, kommer fra Jehova Gud selv. De pålegger oss ikke urimelige restriksjoner, men er til gagn for oss. (Salme 19: 7—11) Mange får allerede nå mye igjen for å leve etter Jehovas rettferdige krav. Det at vi for eksempel følger de rådene Bibelen gir ektemenn, hustruer og barn, hjelper oss til å få et bedre familieliv. (Efeserne 5: 33 til 6: 3) Hvis vi retter oss etter befalingen om å ’ikle oss kjærligheten’, blir vårt forhold til andre bedre. (Kolosserne 3: 13, 14) Når vi lever etter Bibelens prinsipper, utvikler vi også gode arbeidsvaner, og vi får et likevektig syn på penger. (Ordspråkene 13: 4; 1. Timoteus 6: 9, 10) Det at vi tar avstand fra alkoholmisbruk, seksuell umoral, tobakk og vanedannende stoffer, hjelper oss til å ta vare på helsen. — Ordspråkene 7: 21—23; 23: 29, 30; 2. Korinter 7: 1.

Guds rike er altså en regjering som Gud står bak. Kongen i Guds rike — Messias, Jesus Kristus — og alle hans medregenter er ansvarlige overfor Gud for at Hans rettferdige lover og kjærlige prinsipper etterleves. Rikets  undersåtter, deriblant dets representanter her på jorden, vil glede seg over å leve etter Guds lover. Dette betyr at Gud blir det viktigste i livet både for herskerne i Guds rike og for dets undersåtter. Guds rike er derfor et virkelig teokrati — et styre utøvd av Gud. Det vil med sikkerhet sørge for at hensikten med det blir oppnådd. Men når skulle Guds rike, også kjent som det messianske rike, begynne å herske?

Guds rike begynner å herske

En nøkkel til å forstå når Guds rike skulle begynne å herske, finner vi i noe Jesus sa. «Jerusalem skal tråkkes ned av nasjonene, inntil nasjonenes fastsatte tider er utløpt.» (Lukas 21: 24) Jerusalem var den eneste byen på hele jorden som ble direkte knyttet til Guds navn. (1. Kongebok 11: 36; Matteus 5: 35) Byen var hovedstaden i et jordisk rike som hadde Guds godkjennelse. Den skulle «tråkkes ned av nasjonene» i den forstand at det styret Gud hadde utøvd over sitt folk, skulle bli avbrutt av verdslige styresmakter. Når skulle dette begynne?

Til den siste kongen som satt på Jehovas trone i Jerusalem, ble det sagt: «Ta turbanen bort, og løft kronen av . . . Og når det gjelder dette, så skal det i sannhet ikke bli noens før han kommer, han som har den juridiske retten, og jeg skal gi ham det.» (Esekiel 21: 25—27) Kronen skulle løftes av denne kongens hode, og det styre Gud hadde utøvd over sitt folk, skulle bli avbrutt. Det skjedde i 607 fvt., da babylonerne ødela Jerusalem. I løpet av de etterfølgende «fastsatte tider», som Jesus snakket om, ville det ikke være noe styre på jorden som representerte Guds overherredømme. Det var først da disse tidene var omme, at Jehova skulle gi makten til å herske til den som hadde «den juridiske retten» til det — Jesus Kristus. Hvor lenge skulle disse «fastsatte tider» vare?

I en profeti i den bibelske boken Daniel sies det: «Fell treet og ødelegg det. Men la dets rotstubb stå igjen i jorden, men i bånd av jern og av kobber . . . inntil sju tider farer fram over den.» (Daniel 4: 23) Som vi skal se, varer de «sju tider» som nevnes her, like lenge som «nasjonenes fastsatte tider».

I Bibelen blir personer, herskere og riker noen ganger framstilt som trær. (Salme 1: 3; Jeremia 17: 7, 8; Esekiel, kapittel 31) Det symbolske treet vi leser om i Daniel, «kunne ses til hele jordens ytterste ende». (Daniel 4: 11) Det herredømmet som ble symbolisert ved dette treet som skulle felles og bindes, nådde altså «til jordens ytterste ende»; det omfattet hele menneskenes rike. (Daniel 4: 17, 20, 22) Treet står derfor for Guds overherredømme, spesielt i forhold til jorden. Dette herredømmet ble en tid utøvd gjennom det kongedømmet som Jehova opprettet for Israels folk. Det symbolske treet ble felt, og rotstubben ble lagt i bånd av jern og kobber for at den ikke skulle vokse.  Også dette viser at Gud nå ikke lenger skulle ha et styre som representerte hans overherredømme, på jorden. Og som nevnt ble hans styre avbrutt i 607 fvt. Men slik skulle det ikke være for alltid. Treet skulle være bundet inntil ’sju tider hadde fart fram over det’. Da denne perioden utløp, skulle Jehova gi herredømmet til den rettmessige arvingen, Jesus Kristus. Det er tydelig at de «sju tider» og «nasjonenes fastsatte tider» står for den samme tidsperioden.

Bibelen hjelper oss til å finne ut hvor lange de «sju tider» er. Den viser at 1260 dager tilsvarer «en tid [én tid] og tider [to tider, flertall] og en halv tid» — til sammen tre og en halv «tid». (Åpenbaringen 12: 6, 14) Det betyr at dobbelt så mange tider, altså sju tider, må tilsvare 2520 dager.

Når vi regner 2520 bokstavelige dager fra 607 fvt., kommer vi fram til 600 fvt. Men de sju tider varte mye lenger enn det. De varte fortsatt da Jesus snakket om «nasjonenes fastsatte tider». Derfor er de sju tider profetiske. Hvis vi så følger den bibelske regelen «en dag for et år», må de sju tider — den perioden da verdslige makter skulle ha herredømmet over jorden uten inngripen fra Guds side — utgjøre 2520 år. (4. Mosebok 14: 34; Esekiel 4: 6) Når vi regner 2520 år fra 607 fvt., kommer vi fram til 1914 evt. Det var i det året «nasjonenes fastsatte tider», eller de sju tider, endte. Det betyr at Jesus Kristus begynte å herske som Konge i Guds rike i 1914.

«La ditt rike komme»

Ettersom det messianske rike allerede er blitt opprettet i himmelen, er det naturlig å spørre: Skal vi fortsette å be om at Guds rike må komme, slik Jesus lærte sine etterfølgere å gjøre i mønsterbønnen? (Matteus 6: 9, 10) Ja. Det er riktig å be om det, og en slik bønn er fortsatt meningsfull. Guds rike har ennå ikke gått til handling og fullstendig tatt makten over jorden.

Tenk hvilke velsignelser trofaste mennesker vil få del i når det skjer! «Gud selv skal være hos dem,» sier Bibelen, og «han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før, er forsvunnet». (Åpenbaringen 21: 3, 4) Da skal ingen innbygger si: «Jeg er syk.» (Jesaja 33: 24) De som gjør Guds vilje, vil få evig liv. (Johannes 17: 3) La oss derfor, mens vi venter på at disse og andre enestående profetier i Bibelen skal bli oppfylt, ’fortsette å søke først riket og [Guds] rettferdighet’. — Matteus 6: 33.

Undersåttene av Guds rike vil få del i mange velsignelser her på jorden

^ avsn. 10 Kong David i det gamle Israel erobret borgen på det jordiske Sion-fjellet fra jebusittene og gjorde stedet til sin hovedstad. (2. Samuelsbok 5: 6, 7, 9) Han fikk også ført den hellige paktens ark dit. (2. Samuelsbok 6: 17) Arken var forbundet med Jehovas nærvær, så Sion ble omtalt som det stedet hvor Gud bodde. Sion ble derfor et passende symbol på himmelen. — 2. Mosebok 25: 22; 3. Mosebok 16: 2; Salme 9: 11; Åpenbaringen 11: 19.

Lær mer

Hva Guds rike kommer til å utrette

Gud oppfordrer mennesker overalt til å lære om hva hans rike skal gjøre for jorden og menneskene i nær framtid.