Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Velg språk Norsk

Viktige punkter fra Salmenes tredje og fjerde bok

Viktige punkter fra Salmenes tredje og fjerde bok

 Jehovas Ord er levende

Viktige punkter fra Salmenes tredje og fjerde bok

I EN bønn til Gud spør salmisten: «Vil din kjærlige godhet bli forkynt i gravstedet, din trofasthet på tilintetgjørelsens sted?» (Salme 88: 11) Svaret er selvfølgelig nei. Uten liv kan vi ikke prise Jehova. Det at vi kan prise Jehova, er en god grunn til å fortsette å leve, og det at vi lever, er en god grunn til å prise ham.

Salmenes tredje og fjerde bok, som består av Salmene 73 til 106, gir oss mange grunner til å prise Skaperen og velsigne hans navn. Det at vi tenker over disse salmene, bør øke vår verdsettelse av «Guds ord» og motivere oss til å øke og forbedre vår lovprisning av Jehova. (Hebreerne 4: 12) La oss derfor med stor interesse først se på Salmenes tredje bok.

«DET ER GODT FOR MEG Å NÆRME MEG GUD»

(Salme 73: 1 til 89: 52)

De første elleve salmene i den tredje samlingen med salmer er skrevet av Asaf eller av medlemmer av Asafs hus. Den første sangen forklarer hva det er som har reddet Asaf fra å bli ledet vill av feilaktige tanker og hjulpet ham til å trekke den rette konklusjon. «Det er godt for meg å nærme meg Gud,» synger han. (Salme 73: 28) En klagesang over Jerusalems ødeleggelse følger i Salme 74. Salmene 75, 76 og 77 beskriver Jehova som den rettferdige dommer, de saktmodiges frelser og den som hører bønner. Salme 78 er et tilbakeblikk på Israels historie fra Moses’ tid fram til Davids tid. Den 79. salmen er en klagesang over ødeleggelsen av templet. Den neste salmen er en bønn om gjenreising av Guds folk. Salme 81 er en formaning om å adlyde Jehova. Salmene 82 og 83 er bønner om at Guds dom må fullbyrdes over henholdsvis korrupte dommere og Guds fiender.

«Min sjel har lengtet, ja vansmektet av lengsel etter Jehovas forgårder,» sies det i en sang av Korahs sønner. (Salme 84: 2) Salme 85 er en anmodning om Guds velsignelse over dem som vendte tilbake fra landflyktigheten. Denne salmen understreker at åndelige velsignelser er langt mer verdifulle enn materielle velsignelser. I Salme 86 ber David til Gud om at Han må vokte ham og veilede ham. Salme 87 er en sang om Sion og dem som er født der, og blir etterfulgt av en bønn til Jehova i Salme 88. Jehovas kjærlige godhet, som kommer til uttrykk i Davidspakten, blir understreket i Salme 89, som er skrevet av Etan, kanskje den Etan som var en av fire menn på Salomos tid som var spesielt vise. — 1. Kongebok 4: 31.

Svar på bibelske spørsmål:

73: 9 — På hvilken måte har de onde ’satt sin munn i himlene’, og hvordan er det  deres ’tunge vandrer omkring på jorden’? Siden de onde verken bryr seg om noen i himmelen eller noen på jorden, nøler de ikke med å spotte Gud med sin munn eller å baktale mennesker med sin tunge.

74: 13, 14 — Når var det Jehova «knuste havuhyrenes hoder i vannene» og «slo Leviatans hoder i stykker»? «Farao, Egypts konge», blir kalt «det store havuhyre som ligger utstrakt midt i sine Nil-kanaler». (Esekiel 29: 3) Leviatan kan stå for «faraos sterke». (Salme 74: 14, NW, fotnoten) Det at deres hoder ble knust, henspiller sannsynligvis på det knusende nederlaget Jehova tilføyde farao og hans hær da han utfridde israelittene av slaveriet i Egypt.

75: 4, 5, 10 — Hva menes med ordet «horn» her? Et dyrs horn er et kraftig våpen. Derfor blir uttrykket «horn» billedlig brukt om makt eller styrke. Jehova reiser opp sitt folks horn, noe som fører til at de blir opphøyd, mens han ’hogger av de ondes horn’. Vi blir advart mot å ’løfte vårt horn mot det høye’, noe som betyr at vi ikke må få en stolt eller arrogant innstilling. Siden Jehova er den som opphøyer, skal vi betrakte det at noen blir utnevnt til å ta seg av ansvarsoppgaver i menigheten, som noe som kommer fra ham. — Salme 75: 7.

76: 10 — Hvordan kan «menneskers voldsomme harme» prise Jehova? Når Gud tillater at mennesker gir uttrykk for sin harme overfor oss fordi vi er hans tjenere, kan det føre til noe positivt. Alle vanskeligheter vi kan komme til å erfare, kan lære oss noe. Jehova tillater bare at vi lider i den utstrekning det kan gi oss opplæring. (1. Peter 5: 10) ’Resten av menneskers voldsomme harme skal Gud binde om seg.’ Men hva om vi lider helt inntil døden? Det kan også være til pris for Jehova, for de som ser at vi trofast holder ut, kan begynne å ære Gud.

78: 24, 25 — Hvorfor ble mannaen kalt «himmelkorn» og «mektiges brød» eller «englers brød» (NW, fotnoten)? Ingen av disse uttrykkene betyr at englene spiste manna. Mannaen var «himmelkorn» i den forstand at den kom fra himmelen. (Salme 105: 40) Siden englene, de ’mektige’, bor i himmelen, kan uttrykksmåten «englers brød» ganske enkelt bety at mannaen ble gitt av Gud, som bor i himmelen. (Salme 11: 4) Jehova kan også ha brukt engler til å gi israelittene mannaen.

82: 1, 6 — Hvem er det som blir kalt «guder» og «Den Høyestes sønner»? Begge uttrykkene sikter til menneskelige dommere i Israel. Dette er passende fordi de skulle tjene som Guds talsmenn og representanter. — Johannes 10: 33—36.

83: 2 — Hva betyr det at man «har løftet hodet»? Dette er et tegn på at man er klar til å bruke makt eller til å gå til handling, som regel for å motstå, bekjempe eller undertrykke noen.

Hva vi kan lære:

73: 2—5, 18—20, 25, 28. Vi må ikke bli misunnelige på de onde for deres velstand og ta etter deres ugudelige oppførsel. De onde går på glatte steder. De vil med sikkerhet «falle i ruiner». Siden ondskapen ikke kan bli fjernet under menneskers ufullkomne  styre, vil våre anstrengelser for å bekjempe alt det onde være nytteløse. I likhet med Asaf er vi vise hvis vi lærer oss å leve med folks ugudelighet ved at vi ’nærmer oss Gud’ og finner glede i et nært forhold til Ham.

73: 3, 6, 8, 27. Vi må passe på at vi ikke er slike som skryter og er hovmodige eller spotter og bedrar, selv om det kan virke fordelaktig å ha en slik oppførsel.

73: 15—17. Når vi har forvirrende tanker, slik Asaf hadde, bør vi ikke snakke med alle og enhver om dem. Det å «fortelle noe slikt» vil bare gjøre andre motløse. Vi bør stille og rolig meditere over det som bekymrer oss, og anstrenge oss for å finne svar eller løsninger ved å komme sammen med våre trosfeller. — Ordspråkene 18: 1.

73: 21—24. Det å bli ’forbitret i hjertet’ på grunn av de ondes tilsynelatende velstand blir sammenlignet med det å reagere som ufornuftige dyr. En slik reaksjon er impulsiv, bare basert på følelser. Vi bør heller la oss lede av Jehovas råd i fullstendig tillit til at han vil ’gripe vår høyre hånd’ og støtte oss. I tillegg vil Jehova ’føre oss til herlighet’, det vil si inn i et nært forhold til ham.

77: 6. For å kunne ’gruble med hjertet’ over åndelige sannheter og ’undersøke dem nøye’ må man ha tid til å studere og meditere. Det er viktig at vi setter av tid til å være alene!

79: 9. Jehova lytter til våre bønner, spesielt når de gjelder helliggjørelsen av hans navn.

81: 13, 16. Det at vi lytter til Jehovas røst og vandrer på hans veier, fører til rike velsignelser. — Ordspråkene 10: 22.

82: 2, 5. Urettferdighet får «jordens grunnvoller» til å vakle. Urettferdige handlinger forstyrrer menneskesamfunnets stabilitet.

84: 1—4, 10—12. Salmistenes verdsettelse av det stedet hvor Jehova ble tilbedt, og deres tilfredshet med sine tjenesteprivilegier er noe vi bør etterligne.

86: 5. Vi kan virkelig være takknemlige for at Jehova er «rede til å tilgi»! Han er på utkikk etter alle tegn som kan gi ham grunnlag for å vise en angrende overtreder barmhjertighet.

87: 5, 6. Kommer de som får leve evig i paradiset på jorden, noen gang til å få vite navnene på dem som er blitt oppreist til himmelsk liv? Disse versene antyder at det er en sannsynlig mulighet for det.

88: 13, 14. Hvis det drøyer før vi får svar på våre bønner i forbindelse med et bestemt problem, kan det bety at Jehova ønsker at vi skal vise at vår hengivenhet for ham er ekte.

«TAKK HAM, VELSIGN HANS NAVN»

(Salme 90: 1 til 106: 48)

Tenk over de forskjellige grunnene til å prise Jehova som blir nevnt i den fjerde samlingen med salmer. I Salme 90 nevner Moses hvilken motsetning det er mellom Jehovas evige eksistens — som «evighetens Konge» — og menneskets korte liv. (1. Timoteus 1: 17) I Salme 91: 2 omtaler Moses Jehova som ’sin tilflukt og sin borg’ — sin Kilde til trygghet. De neste salmene omtaler Guds vakre egenskaper, opphøyde tanker og underfulle gjerninger. Tre sanger begynner med uttrykket «Jehova selv er blitt konge». (Salme 93: 1; 97: 1; 99: 1) Salmisten synger om Jehova som han som har dannet oss, og oppfordrer oss til å ’takke ham og velsigne hans navn’. — Salme 100: 4.

Hvordan bør en hersker som frykter Jehova, styre? Salme 101, som er skrevet av kong David, svarer på det. Den neste salmen forteller oss at Jehova «med sikkerhet [skal] vende seg til den bønn som blir bedt av dem som er berøvet alt, og ikke forakte deres bønn». (Salme 102: 17) Den 103. salmen henleder oppmerksomheten på Jehovas kjærlige godhet og barmhjertighet. Deretter viser salmisten til det Gud har frambrakt på  jorden, og utbryter: «Hvor mange dine gjerninger er, Jehova! Alle har du gjort i visdom.» (Salme 104: 24) I de to siste sangene i den fjerde boken blir Jehova lovprist for sine underfulle gjerninger. — Salme 105: 2, 5; 106: 7, 22.

Svar på bibelske spørsmål:

91: 1, 2 — Hva er «Den Høyestes skjul», og hvordan kan vi ’bo’ der? Dette er et symbolsk sted som gir åndelig trygghet — en tilstand som gjør at en er beskyttet mot å bli skadet åndelig sett. De som ikke har tillit til Gud, får ikke en slik beskyttelse. Vi gjør Jehova til vår bolig ved å vende oss til ham som vår tilflukt og borg, ved å hylle ham som universets suverene Hersker og ved å forkynne det gode budskap om Riket. Vi føler oss åndelig trygge fordi vi vet at Jehova alltid er rede til å hjelpe oss. — Salme 90: 1.

92: 12 — På hvilken måte ’blomstrer den rettferdige som et palmetre’? Palmetreet er kjent for at det bærer mye frukt i mange år. En som er rettferdig, er lik et palmetre i den betydning at han er rettskaffen i Jehovas øyne og fortsetter å bære «god frukt», som innbefatter gode gjerninger. — Matteus 7: 17—20.

Hva vi kan lære:

90: 7, 8, 13, 14. Når vi gjør noe galt, skader det alltid vårt forhold til den sanne Gud. Og hvis vi skulle prøve å skjule våre synder, må vi huske at ingen synder kan holdes skjult for Jehova. Men hvis vi oppriktig angrer og forlater vår gale kurs, vil Jehova igjen vise oss sin gunst og på den måten ’mette oss med sin kjærlige godhet’.

90: 10, 12. Siden livet er kort, bør vi «telle våre dager». Hvordan? Ved å «få et vist hjerte», det vil si ved å legge visdom for dagen, slik at de dagene vi har igjen, ikke blir kastet bort, men brukt på en måte som behager Jehova. Dette krever at vi prioriterer åndelige ting og bruker tiden vår fornuftig. — Efeserne 5: 15, 16; Filipperne 1: 10.

90: 17. Det er passende å be om at Jehova må ’befeste våre henders gjerning’ og velsigne våre anstrengelser i forkynnelsesarbeidet.

92: 14, 15. Ved at de eldre flittig studerer Guds Ord og regelmessig kommer sammen med Jehovas folk, fortsetter de å være «fete og friske» — åndelig aktive — og er verdifulle ressurser i menigheten.

94: 19. Uansett hva årsaken til våre «foruroligende tanker» måtte være, vil det at vi leser i Bibelen og mediterer over den «rike trøst» vi finner i den, være til hjelp for oss.

95: 7, 8. Det at vi virkelig lytter til Bibelens veiledning, vier den oppmerksomhet og villig følger den, vil hindre oss i å få et forherdet hjerte. — Hebreerne 3: 7, 8.

106: 36, 37. Disse versene knytter avgudsdyrkelse sammen med det å ofre til demoner. Dette viser at en som bruker avgudsbilder, kan komme under demoners innflytelse. Bibelen advarer oss: «Vokt dere for avguder.» — 1. Johannes 5: 21.

«Lovpris Jah!»

De tre siste sangene i Salmenes fjerde bok avslutter med oppfordringen: «Lovpris Jah!» Og den siste salmen begynner også med den. (Salme 104: 35; 105: 45; 106: 1, 48) Uttrykket «Lovpris Jah!» står mange ganger i Salmenes fjerde bok.

Vi har virkelig mange grunner til å lovprise Jehova. Salmene 73 til 106 har gitt oss mye å grunne på som fyller vårt hjerte med takknemlighet overfor vår himmelske Far. Når vi tenker over alt det han allerede har gjort for oss, og alt det han vil gjøre for oss i framtiden, får vi ikke da lyst til å «lovprise Jah» alt det vi kan?

[Bilde på side 10]

I likhet med Asaf kan vi lære oss å leve med folks ugudelighet ved at vi ’nærmer oss Gud’

[Bilde på side 11]

Farao lider nederlag ved Rødehavet

[Bilde på side 11]

Vet du hvorfor manna blir kalt de «mektiges brød»?

[Bilde på side 13]

Hva kan være til hjelp for oss når vi har «foruroligende tanker»?