Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Vakttårnet – studieutgave  |  Oktober 2016

Styrk troen på det du håper på

Styrk troen på det du håper på

«Tro er den sikre forventning om ting en håper på.» – HEBR 11:1.

SANGER: 81, 134

1, 2. (a) Hvordan er det håpet sanne kristne har, annerledes enn det håpet andre mennesker har? (b) Hvilke viktige spørsmål skal vi se på i denne artikkelen?

FOR et enestående håp sanne kristne har! Enten vi tilhører de salvede eller de «andre sauer», håper vi alle å få se at Guds opprinnelige hensikt blir gjennomført, og at Jehovas navn blir helliget. (Joh 10:16; Matt 6:9, 10) Dette er de største forventningene noe menneske kan ha. Vi ser også fram til den lovte belønningen evig liv, enten som en del av Guds «nye himler» eller som en del av hans ‘nye jord’. (2. Pet 3:13) I mellomtiden håper vi på at den åndelige velstanden blant Guds folk skal fortsette å øke.

2 Mennesker i verden omkring oss har også en eller annen form for håp, men de er kanskje usikre på om håpet deres noen gang vil bli til virkelighet. Millioner håper kanskje å vinne i et lotteri, men de kan ikke akkurat være sikre på å vinne. Ekte tro, derimot, er «den sikre forventning» om det som vi som kristne håper på. (Hebr 11:1) Men hvordan kan man få en enda sikrere forventning? Og hvilke positive ting fører det til at man har en sterk tro på det man håper på? Det skal vi se på i denne artikkelen.

3. Hva er sann kristen tro basert på?

 3 Ingen av oss er født med tro, og tro er heller ikke noe som utvikles automatisk. Kristen tro er et resultat av at Guds hellige ånd virker på et mottagelig hjerte. (Gal 5:22) Bibelen sier ikke at Jehova har eller trenger tro. Fordi han er allmektig og allvis, er det ingenting som kan hindre ham i å gjennomføre sin hensikt. Vår himmelske Far er så sikker på at det han har lovt, skal bli oppfylt, at for ham er disse velsignelsene allerede en realitet. Det er derfor han sier: «De er blitt til virkelighet!» (Les Åpenbaringen 21:3–6.) Kristen tro er basert på at Jehova er «den trofaste Gud», som alltid holder det han lover. – 5. Mos 7:9.

LÆR AV FORTIDENS TROSHELTER

4. Hvilket håp hadde trofaste menn og kvinner i førkristen tid?

4 I Hebreerne, kapittel 11, nevner apostelen Paulus ved navn 16 menn og kvinner som hadde en sterk tro. Han viser til dem og mange andre som «fikk godt vitnesbyrd ved sin tro». (Hebr 11:39) De hadde alle en ‘sikker forventning’ om at Gud ville frambringe den lovte «ætt», som skulle knuse Satans opprør og gjennomføre Jehovas opprinnelige hensikt. (1. Mos 3:15) Disse trofaste tjenerne for Gud døde før den lovte «ætt», Jesus Kristus, åpnet veien til himmelsk liv. (Gal 3:16) Men takket være Jehovas ufeilbarlige løfter vil de bli oppreist og ha mulighet til å leve som fullkomne mennesker i et jordisk paradis! – Sal 37:11; Jes 26:19; Hos 13:14.

5, 6. Hva baserte Abraham og familien hans sitt håp på, og hvordan klarte de å bevare en sterk tro? (Se det første bildet i artikkelen.)

5 Hebreerne 11:13 sier om noen som levde i førkristen tid: «I tro døde alle disse, enda de ikke hadde fått del i oppfyllelsen av løftene, men de så dem oppfylt langt borte og hilste dem velkommen.» En av disse personene var Abraham. Hadde han klart for seg det lykkelige håpet om å få leve under styret til den lovte «ætt»? Jesus gav et klart og tydelig svar på det spørsmålet da han sa til sine motstandere: «Abraham, deres far, frydet seg storlig over utsiktene til å se min dag, og han så den og frydet seg.» (Joh 8:56) Det samme kunne sies om Sara, Isak, Jakob og mange andre som baserte sitt håp på det framtidige Riket, «som har Gud til byggmester og opphavsmann». – Hebr 11:8–11.

6 Hvordan klarte Abraham og familien hans å bevare en sterk tro? De lærte sannsynligvis om Gud ved å få åpenbaringer fra ham, ved å lytte til trofaste eldre eller ved å lese pålitelige gamle dokumenter. Men noe som var viktigere, var at de ikke glemte det de hadde lært, men verdsatte Guds løfter og bud og mediterte over dem. Fordi disse mennene og kvinnene var så sikre på at det de håpet på, ville skje, var de villige til å være lojale mot Gud også når de ble utsatt for vanskeligheter.

7. Hvilke gaver har Jehova gitt oss for at vi skal kunne utvikle en sterk tro, og hvordan bør vi bruke disse gavene?

7 Jehova har i sin godhet gitt oss hele sitt Ord, Bibelen, for at vi skal bevare en sterk tro. For å være ‘lykkelige’ og for å «lykkes» må vi lese regelmessig i Guds Ord, helst hver dag. (Sal 1:1–3; les Apostlenes gjerninger 17:11.) Og i likhet med dem som tjente Jehova i førkristen tid, må vi fortsette å meditere over Guds løfter og være lydige mot hans bud. Jehova har også velsignet oss med rikelig åndelig føde gjennom «den tro og kloke slave». (Matt 24:45) Når vi verdsetter  det vi lærer gjennom de åndelige gavene Jehova har gitt oss, etterligner vi fortidens troshelter, som hadde en ‘sikker forventning’ om å få se Riket herske over hele jorden.

8. Hvordan kan bønn styrke troen vår?

8 Noe annet som hjalp førkristne vitner til å ha en sterk tro, var bønn. Troen deres ble styrket etter hvert som de erfarte at Gud besvarte bønnene deres. (Neh 1:4, 11; Sal 34:4, 15, 17; Dan 9:19–21) Også vi kan fortelle Jehova om alt som ligger oss på hjertet, og vi vet at han vil høre bønnene våre og gi oss styrke til å holde ut og bevare gleden. Og når bønnene våre blir besvart, blir troen vår sterkere. (Les 1. Johannes 5:14, 15.) Siden tro er et trekk ved åndens frukt, må vi ‘fortsette å be’ om å få Guds ånd, slik Jesus oppfordret oss til å gjøre. – Luk 11:9, 13.

9. Hvem flere enn oss selv bør vi be for?

9 Men vi bør ikke be til Gud bare når vi trenger hjelp. De «underfulle gjerninger» vi kan takke og lovprise Jehova for hver dag, er «flere enn [vi] kan regne opp»! (Sal 40:5) Bønnene våre bør også vise at vi ‘husker på dem som er i lenker, som om vi var lagt i lenker sammen med dem’. Og vi bør be for hele vårt verdensomfattende brorskap, spesielt for «dem som tar ledelsen blant [oss]». Det gjør oss varme om hjertet å se hvordan Jehova besvarer de bønnene vi ber for hverandre. – Hebr 13:3, 7.

DE NEKTET Å GÅ PÅ AKKORD MED SIN TRO

10. Hvilke eksempler har vi på at noen nektet å gå på akkord med sin tro, og hva var det som gav dem styrke?

10 I Hebreerne, kapittel 11, forteller Paulus også om prøvelser som mange ikke navngitte tjenere for Gud utholdt. Han nevner for eksempel at noen kvinner som hadde en sterk tro, mistet sønnene sine i døden, men senere fikk dem tilbake ved en oppstandelse. Videre nevner han at noen menn «ble torturert fordi de ikke ville ta imot utfrielse ved en løsepenge, for at de skulle kunne oppnå en bedre oppstandelse». (Hebr 11:35) Vi vet ikke sikkert hvem Paulus hadde i tankene, men vi vet at noen, for eksempel Nabot og Sakarja, ble steinet til døde fordi de var lydige mot Gud og gjorde hans vilje. (1. Kong 21:3, 15; 2. Krøn 24:20, 21) Daniel og vennene hans hadde tydeligvis mulighet til å «ta imot utfrielse» ved å gå på akkord med sin tro, det vil si å gjøre noe som betydde at de ikke var trofaste mot Jehova. Men deres tro på Guds makt satte dem i stand til å ‘stoppe gapet på løver’ og å ‘stanse ilds kraft’. – Hebr 11:33, 34; Dan 3:16–18, 20, 28; 6:13, 16, 21–23.

11. Hvilke prøvelser utholdt noen av profetene på grunn av sin tro?

11 På grunn av sin tro fikk slike profeter som Mikaja og Jeremia «sin prøve ved spott ... og fengsel». Andre, deriblant Elia, «flakket omkring i ørkener og fjell og grotter og jordhuler». De holdt ut fordi de hadde en ‘sikker forventning om ting de håpet på’. – Hebr 11:1, 36–38; 1. Kong 18:13; 22:24–27; Jer 20:1, 2; 28:10, 11; 32:2.

12. Hvem er det beste eksemplet når det gjelder å utholde prøvelser, og hva hjalp ham til å gjøre det?

12 Etter at Paulus hadde nevnt forskjellige menn og kvinner som hadde en sterk tro, holdt han fram det beste eksemplet av alle – vår Herre Jesus Kristus. I Hebreerne 12:2 står det om ham: «På grunn av den glede som var holdt fram for ham, utholdt han en torturpæl, idet han foraktet  skammen, og han har satt seg på høyre side av Guds trone.» Ja, vi bør «gi nøye akt på» hvordan Jesus viste tro under selv de alvorligste prøvelser. (Les Hebreerne 12:3.) I likhet med Jesus nektet de kristne martyrene i det første århundre, for eksempel disippelen Antipas, å slutte å være trofaste mot Jehova. (Åp 2:13) De kom til å få en himmelsk oppstandelse, som overgår den «bedre oppstandelse» som troens menn i gammel tid så fram til. (Hebr 11:35) En tid etter at Jesus ble Konge i 1914, ble alle slike trofaste salvede som sov i døden, oppreist som åndeskapninger i himmelen for at de skal herske over menneskeheten sammen med Jesus i Guds rike. – Åp 20:4.

GODE EKSEMPLER I VÅR TID

13, 14. Hvilke prøvelser ble Rudolf Graichen utsatt for, og hva hjalp ham til å holde ut?

13 Millioner som tilber Gud i vår tid, følger Jesu eksempel ved å fokusere på håpet sitt og ved ikke å la prøvelser få svekke troen deres. Ta for eksempel Rudolf Graichen, som var født i Tyskland i 1925. Han kunne huske bilder med bibelske motiver som hang på veggene i barndomshjemmet hans. Han fortalte: «Et bilde forestilte ulven og lammet, kjeet og  leoparden, kalven og ungløven som alle levde i fred med hverandre og ble ledet av en liten gutt. ... Slike bilder gjorde et varig inntrykk på meg.» (Jes 11:6–9) Til tross for mange års grusom forfølgelse, først fra nazistenes Gestapo og senere fra kommunistenes Stasi i Øst-Tyskland, bevarte Rudolf en sterk tro på et jordisk paradis.

14 Rudolf møtte også andre alvorlige prøvelser. Moren hans, som han var svært glad i, døde av tyfus i konsentrasjonsleiren Ravensbrück. Og faren hans ble så svak i troen at han underskrev et dokument der han sa at han ikke lenger var et av Jehovas vitner. Rudolf var selv i fengsel. Etter at han ble løslatt, hadde han det privilegium å tjene som kretstilsynsmann, og senere ble han invitert til å gå på Gilead-skolen. Han fikk i oppdrag å være misjonær i Chile, der han igjen tjente som kretstilsynsmann. Men Rudolfs prøvelser var ikke over. Året etter at han giftet seg med Patsy, en misjonærsøster, døde datteren deres som spedbarn. Senere døde også hans kjære kone, bare 43 år gammel. Rudolf utholdt alle disse prøvelsene. Og da han fortalte livshistorien sin i Vakttårnet for 1. august 1997, sidene 20–25, tjente han som alminnelig pioner og eldste selv om han var oppe i årene og hadde dårlig helse. [1]

15. Hvilke aktuelle eksempler har vi på at Jehovas vitner holder ut under forfølgelse uten å miste gleden?

15 Jehovas vitner fortsetter å finne glede i håpet sitt trass i sterk og vedvarende forfølgelse. Hundrevis av våre brødre og søstre er i fengsel i Eritrea, Singapore og Sør-Korea, i de fleste tilfellene fordi de følger Jesu ord om ikke å gripe til våpen. (Matt 26:52) Tre av dem, Isaac, Negede og Paulos, har vært i en eritreisk fangeleir i over 20 år! Disse brødrene, som har blitt fratatt muligheten til å ta vare på sine aldrende foreldre og til å gifte seg, har fortsatt å være lojale mot Jehova til tross for alvorlig mishandling. Det er et bilde av dem på nettstedet vårt, jw.org. De smilende ansiktene deres tyder på at de har bevart en sterk tro. Selv fangevokterne respekterer dem nå.

Lærer du av brødre og søstre i menigheten som har en sterk tro? (Se avsnittene 15 og 16)

16. Hvordan kan en sterk tro beskytte deg?

16 De fleste Jehovas vitner har ikke vært utsatt for alvorlig forfølgelse. Deres trosprøver har vært annerledes. Mange har hatt det vanskelig på grunn av fattigdom, borgerkriger eller naturkatastrofer. Andre har som Moses og patriarkene gitt avkall på et komfortabelt liv eller på berømmelse. De kjemper hardt for å motstå fristelsen til å ha en materialistisk og selvsentrert livsstil. Hva er det som gjør at de lykkes? Deres kjærlighet til Jehova og deres sterke tro på løftet om at han vil gjøre slutt på all urettferdighet og lønne sine trofaste tjenere med evig liv i en ny, rettferdig verden. – Les Salme 37:5, 7, 9, 29.

17. Hva er du fast bestemt på å gjøre, og hva skal vi se på i den neste artikkelen?

17 I denne artikkelen har vi sett hvordan det at vi regelmessig ber til Gud og mediterer over hans løfter, vil gjøre at vi bevarer en sterk tro. Og en sterk tro vil sette oss i stand til å utholde prøvelser, for vi vil fokusere på vårt kristne håp med en ‘sikker forventning’. Men Bibelens beskrivelse av tro omfatter mer, slik den neste artikkelen viser.

^ [1] (Avsnitt 14) Se også artikkelen «Trass i prøvelser har jeg holdt håpet levende» i Våkn opp! for 22. april 2002, som inneholder livshistorien til Andrej Hanák fra Slovakia.