Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VAKTTÅRNET (STUDIEUTGAVE) JANUAR 2016

Ånden vitner sammen med vår ånd

Ånden vitner sammen med vår ånd

«Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.» – ROM 8:16.

SANGER: 109, 108

1–3. Hvilke begivenheter gjorde pinsedagen til en spesiell dag, og hvordan var det som skjedde da, en oppfyllelse av det som var forutsagt i Skriftene? (Se det første bildet i artikkelen.)

DET var søndag morgen, rundt klokken ni. Denne søndagen var spesiell for dem som var i Jerusalem. Det var høytid og derfor også sabbat. De faste morgenofrene hadde utvilsomt allerede blitt ofret i templet. Det lå forventning i luften da øverstepresten gjorde seg klar til å frambære to syrede brød av nytt korn som et svingeoffer. (3. Mos 23:15–20) Dette offeret markerte starten på hvetehøsten. Det var pinsedagen i år 33.

2 Mens disse tingene skjedde på tempelområdet, var det i ferd med å skje noe mye viktigere i et rom ovenpå i et hus i byen. En gruppe på omkring 120 kristne var samlet der og var «vedholdende i bønn». (Apg 1:13–15) Det som straks skulle skje med dem, hadde nær sammenheng med det som øverstepresten gjorde hver pinsedag, og det var også en oppfyllelse av en profeti som profeten Joel hadde kommet med omkring  800 år tidligere. (Joel 2:28–32; Apg 2:16–21) Hva var det som skulle skje som var så viktig?

3 Les Apostlenes gjerninger 2:2–4. Guds hellige ånd ble utøst over denne gruppen av kristne som var samlet i rommet ovenpå. (Apg 1:8) De begynte å profetere, eller å forkynne, om de fantastiske tingene de hadde sett og hørt. Snart samlet det seg en folkemengde, og apostelen Peter forklarte dem betydningen av det som hadde skjedd. Så sa han til dem: «Vis anger, og la dere døpe, hver og én av dere, i Jesu Kristi navn til tilgivelse for deres synder, og dere skal få den hellige ånds frie gave.» Omkring 3000 fulgte oppfordringen den dagen og ble døpt, og de fikk den lovte hellige ånd. – Apg 2:37, 38, 41.

4. (a) Hvorfor bør vi være interessert i det som skjedde på pinsedagen? (b) Hvilken annen viktig begivenhet kan ha funnet sted på samme dato mange år tidligere? (Se sluttnoten.)

4 Hvorfor er pinsedagen i år 33 så viktig for oss? Ikke på grunn av det som skjedde i templet i Jerusalem, men fordi Jesus Kristus, som den store Øversteprest, oppfylte dette profetiske mønsteret. [1] Øverstepresten i templet ofret to symbolske brød til Jehova den dagen. Disse syrede brødene stod for Jesu salvede disipler, som ble valgt ut fra den syndige menneskehet for å bli adopterte sønner av Gud. Ved at de ble adopterte sønner, ble det mulig for dem som en «førstegrøde» av menneskene å komme til himmelen og være med i det riket som skal bringe talløse velsignelser til resten av den lydige menneskehet. (Jak 1:18; 1. Pet 2:9) Så enten vårt håp er å være sammen med Jesus i himmelen eller å leve evig på en paradisisk jord, har det som skjedde på den dagen, stor betydning for livet vårt!

HVA SKJER NÅR EN PERSON BLIR SALVET?

5. Hvordan vet vi at omstendighetene kan variere i forbindelse med at noen blir salvet?

5 Hvis du hadde vært en av de disiplene som fikk noe som så ut som en tunge av ild, på hodet, ville du aldri ha glemt den dagen. Du ville overhodet ikke ha vært i tvil om at du hadde blitt salvet med hellig ånd, spesielt ikke siden du hadde fått den mirakuløse gaven å kunne snakke et fremmed språk. (Apg 2:6–12) Men opplever alle som blir salvet med hellig ånd, at det skjer slike spektakulære ting med dem som med denne første gruppen på omkring 120 disipler? Nei. Andre som var til stede i Jerusalem den dagen, ble salvet da de ble døpt, men det kom ikke noe som så ut som tunger av ild, på hodet deres. (Apg 2:38) Det er også verdt å merke seg at salvingen ikke alltid skjedde i forbindelse med dåpen. Samaritanene ble salvet med hellig ånd en tid etter at de ble døpt. (Apg 8:14–17) På den annen side, i et helt spesielt tilfelle, ble Kornelius og hans husstand salvet før de ble døpt. – Apg 10:44–48.

6. Hva får alle de salvede, og hvordan virker dette på dem?

6 Salvede kan bli klar over at de har blitt salvet, på forskjellig måte. Noen kan ha blitt klar over at de har blitt salvet, med en gang, mens andre har trengt litt tid på å ta det inn over seg eller akseptere det. Uansett passer denne beskrivelsen som apostelen Paulus kom med, på alle de salvede: «Etter at dere kom til troen, [ble dere] beseglet med den lovte hellige ånd, som er et pant på forhånd på vår arv.» (Ef 1:13, 14) Jehova bruker sin hellige ånd til å gi disse kristne en indre overbevisning  om at han har valgt dem ut til å komme til himmelen. På denne spesielle måten blir den hellige ånd som «et pant på forhånd», en garanti for det som skal komme. – Les 2. Korinter 1:21, 22; 5:5.

7. Hva må hver enkelt salvet kristen gjøre for å få sin himmelske belønning?

7 Er en kristen som mottar dette pantet, garantert en framtid i himmelen? Nei. Han er sikker på at han er invitert, at han er kalt. Men for å få sin himmelske belønning må han vise seg å være trofast mot sitt kall. Peter forklarer det slik: «Derfor, brødre, skal dere så mye mer gjøre deres ytterste for å befeste deres kall og utvelgelse; for hvis dere fortsetter å gjøre disse ting, skal dere aldri noensinne mislykkes. Ja, slik skal det i rikt mål bli gitt dere adgang til vår Herre og Frelser Jesu Kristi evige rike.» (2. Pet 1:10, 11) Hver enkelt salvet kristen må derfor anstrenge seg for å fortsette å være trofast. Hvis ikke vil hans himmelske kall, eller invitasjon, være uten verdi. – Hebr 3:1; Åp 2:10.

HVORDAN VET MAN AT MAN ER SALVET?

8, 9. (a) Hvorfor synes de fleste at det er vanskelig å forstå hva som skjer når noen blir salvet? (b) Hvordan vet en person at han har blitt invitert til å komme til himmelen?

8 De fleste av Guds tjenere i dag synes kanskje at det er vanskelig å forstå hva som skjer når noen blir salvet, og det er ikke så rart. Det er jo ikke noe de selv har opplevd. Guds opprinnelige hensikt var at menneskene skulle leve evig her på jorden. (1. Mos 1:28; Sal 37:29) Det at noen blir valgt ut til å komme til himmelen for å herske som konger og prester, er ikke normen, men unntaket. Dette kallet forårsaker en stor forandring hos dem som blir salvet, når det gjelder håpet deres og hva de tenker og føler, slik at de ser fram til å leve i himmelen. – Les Efeserne 1:18.

9 Men hvordan vet en person at han har fått et himmelsk kall, at han har fått det spesielle pantet? Vi finner et klart svar på det i Paulus’ ord til de salvede kristne i Roma, som var «kalt til å være hellige». Han sa til dem: «Dere fikk jo ikke en trelldoms ånd, som på nytt vekker frykt, men dere fikk en ånd som hører adopsjon som sønner til, og ved denne ånd roper vi: ‘Abba, Far!’ Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.» (Rom 1:7; 8:15, 16) Enkelt sagt bruker Gud sin hellige ånd til å gjøre det klart for en som er salvet, at han er invitert til å bli en av Rikets framtidige arvinger. – 1. Tess 2:12.

10. Hva betyr det som står i 1. Johannes 2:27 om at en salvet kristen ikke trenger at noen lærer ham?

10 De som har fått denne spesielle invitasjonen fra Gud, trenger ikke noe vitnesbyrd fra annet hold om at de er salvet. De trenger ikke at andre bekrefter det som har skjedd med dem. Jehova gjør dem helt overbevist om at de er salvet; det er ikke noen som helst tvil i deres sinn og hjerte. Apostelen Johannes sier til salvede kristne: «Dere har en salving fra den hellige; dere har alle kunnskap.» Han sier videre: «Hva dere angår, så forblir den salving dere mottok fra ham, i dere, og dere trenger ikke at noen lærer dere; men ettersom salvingen fra ham lærer dere om alle ting og er sann og ikke er løgn, og liksom den har lært dere, så bli i forening med ham.» (1. Joh 2:20, 27) De salvede trenger åndelig opplæring, akkurat som alle andre. Men de trenger ingen bekreftelse fra andre på at de er salvet. Den sterkeste kraften i universet har gitt dem denne overbevisningen!

 DE BLIR «FØDT PÅ NY»

11, 12. Hva kan det være at en salvet kristen lurer på, men hva er han aldri i tvil om?

11 Når den hellige ånd gir en kristen den overbevisning at han er salvet, skjer det enorme forandringer med ham. Jesus sa om denne indre prosessen at det er som å bli «født på ny» eller «avlet ovenfra». [2] (Joh 3:3, 5; fotn.) Han forklarte videre: «Undre deg ikke over at jeg sa til deg: Dere må bli født på ny. Vinden blåser dit den vil, og du hører lyden av den, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er enhver som er født av ånden.» (Joh 3:7, 8) Det er umulig å forklare dette personlige kallet fullt ut for noen som ikke har fått dette kallet selv.

12 De som har fått dette kallet, spør kanskje seg selv: «Hvorfor har Jehova valgt meg og ikke en annen?» Kanskje de også lurer på om de er verdige til det. Men de er ikke i tvil om at de har blitt kalt. Hjertet deres strømmer over av glede og takknemlighet. De føler det samme som Peter følte da han skrev under inspirasjon: «Velsignet være vår Herre Jesu Kristi Gud og Far, for i samsvar med sin store barmhjertighet gav han oss en ny fødsel til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en uforgjengelig og ubesmittet og uvisnelig arv. Den er gjemt i himlene for dere.» (1. Pet 1:3, 4) Når de salvede leser disse ordene, er de helt overbevist om at deres himmelske Far snakker til dem personlig.

13. Hvilken forandring i måten å tenke på opplever en som blir salvet med hellig ånd, og hvorfor?

13 Før disse kristne fikk dette personlige vitnesbyrdet fra Guds ånd, så de fram til å leve evig på jorden. De lengtet etter den tiden da Jehova skal rense jorden, og de ønsket å oppleve dette. Kanskje de så seg selv ta imot sine døde kjære i oppstandelsen. De gledet seg til å bo i de husene de skulle bygge, og å spise frukten av de trærne de skulle plante. (Jes 65:21–23) Hvorfor begynte de å tenke annerledes? Det var ikke fordi de var misfornøyde med det håpet de hadde, eller fordi de opplevde følelsesmessig stress eller uro. De følte ikke plutselig at det ville bli kjedelig å leve evig på jorden, og det var heller ikke slik at de rett og slett fikk lyst til å finne ut hvordan det er å leve i himmelen. Det som skjedde, var at Guds ånd virket på dem og ikke bare kalte dem, eller inviterte dem, men også forandret måten de tenkte på, og håpet deres.

14. Hvordan ser de salvede på sitt liv på jorden?

14 Betyr dette at de salvede ønsker å dø? Paulus svarer på det. Han sammenlignet menneskekroppen med et telt og ble inspirert til å skrive: «Vi som er i dette telt, sukker, idet vi er nedtynget; for vi ønsker ikke å avkle oss det, men å ikle oss det andre, for at det dødelige kan bli oppslukt av livet.» (2. Kor 5:4) De har ikke mistet interessen for livet på jorden og ønsker ikke at det raskt skal ta slutt. De er tvert imot ivrige etter å bruke hver dag i tjenesten for Jehova sammen med familie og venner. Men uansett hva de gjør, kan de ikke la være å tenke på det strålende håpet de har for framtiden. – 1. Kor 15:53; 2. Pet 1:4; 1. Joh 3:2, 3; Åp 20:6.

HAR DU BLITT KALT?

15. Hva kan ikke tas som bevis for at en person har blitt salvet med hellig ånd?

15 Kanskje du lurer på om du har fått denne fantastiske invitasjonen. Hvis du  tror at du kan ha blitt kalt, bør du tenke grundig over noen viktige spørsmål: Føler du at du er spesielt ivrig i tjenesten? Elsker du å studere Guds Ord og å utforske «Guds dype ting»? (1. Kor 2:10) Føler du at Jehova gir deg spesielle velsignelser i tjenesten? Har du et brennende ønske om å gjøre Jehovas vilje? Har du en sterk ansvarsfølelse når det gjelder det å hjelpe andre åndelig sett? Har du sett beviser for at Jehova personlig har grepet inn i livet ditt? Hvis du svarer på disse spørsmålene med et rungende ja, betyr det da at du har fått et himmelsk kall? Nei, det gjør det ikke. Hvorfor ikke? Fordi det ikke bare er de som har et himmelsk kall, som føler eller opplever disse tingene. Jehovas ånd virker like sterkt på dem som har håp om å leve evig på jorden, som på de salvede. Hvis du lurer på om du har fått et himmelsk kall, tyder det i seg selv på at du ikke har fått det. De som har fått et kall fra Jehova, lurer ikke på om de har blitt invitert eller ikke. De vet det!

16. Hvordan vet vi at ikke alle som har fått Guds ånd, har blitt invitert til å komme til himmelen?

16 I Bibelen finner vi mange eksempler på trofaste mennesker som Jehovas hellige ånd virket sterkt på, men som ikke hadde et himmelsk håp. Ett eksempel er døperen Johannes. Jesus sa at det ikke fantes noe menneske som var større enn Johannes, men han sa også at Johannes ikke kom til å få del i det himmelske rike. (Matt 11:10, 11) En annen som den hellige ånd virket på, var David. (1. Sam 16:13) Han hadde stor forståelse av dype åndelige ting og ble til og med inspirert til å skrive deler av Bibelen. (Mark 12:36) Men på pinsedagen sa Peter: «David steg ... ikke opp til himlene.» (Apg 2:34) Den hellige ånd virket sterkt på disse personene, men den gav dem ikke et himmelsk kall. Det betydde ikke at de på en eller annen måte var uverdige eller ikke var bra nok. Det betydde ganske enkelt at Jehova skulle oppreise dem til liv på en paradisisk jord. – Joh 5:28, 29; Apg 24:15.

17, 18. (a) Hvilken belønning ser de fleste av Guds tjenere i dag fram til å få? (b) Hvilke spørsmål skal vi se på i den neste artikkelen?

17 De aller fleste av Guds tjenere i dag har ikke dette himmelske kallet. De har det samme håpet som David, døperen Johannes og andre trofaste menn og kvinner i gammel tid hadde. I likhet med Abraham ser de fram til å leve som Guds rikes undersåtter på jorden. (Hebr 11:10) Nå i endens tid er det bare en rest «som er igjen» på jorden av dem som er valgt ut til å leve i himmelen. (Åp 12:17) Det betyr at de fleste av de 144 000 utvalgte allerede har dødd og kommet til himmelen.

18 Hvordan bør så de som har et jordisk håp, se på dem som sier at de har et himmelsk håp? Hvordan bør du reagere hvis noen i menigheten din begynner å forsyne seg av symbolene under minnehøytiden? Bør en økning i tallet på dem som sier at de har et himmelsk kall, gjøre deg urolig? Disse spørsmålene blir besvart i den neste artikkelen.

^ [1] (Avsnitt 4) Det kan være at datoen for pinsehøytiden var den samme som datoen da Loven ble gitt til Moses på Sinai. (2. Mos 19:1) Det vil i så fall si at Moses ble brukt til å føre Israel inn i lovpakten på samme dato som Jesus Kristus nå førte en ny nasjon, det åndelige Israel, inn i den nye pakt.

^ [2] (Avsnitt 11) Hva det vil si å bli født på ny, blir ytterligere forklart i Vakttårnet for 1. april 2009, sidene 3–11.