Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VAKTTÅRNET (STUDIEUTGAVE) DESEMBER 2016

Ved ufortjent godhet ble dere frigjort

Ved ufortjent godhet ble dere frigjort

«Synden må ikke bli herre over dere, ettersom dere ... er ... under ufortjent godhet.» – ROM 6:14.

SANGER: 2, 61

1, 2. Hvorfor er Romerne 5:12 av interesse for Jehovas vitner?

TENK deg at du skulle lage en liste over skriftsteder som Jehovas vitner kjenner godt og bruker ofte. Ville Romerne 5:12 være med på den listen? Tenk på hvor ofte du har vist til disse ordene: «Liksom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden således spredte seg til alle mennesker fordi de alle hadde syndet.»

2 Dette verset er brukt en rekke ganger i boken Hva er det Bibelen egentlig lærer? Når du studerer denne boken med barna dine eller andre, vil dere sannsynligvis lese Romerne 5:12 når dere drøfter Guds hensikt med jorden, gjenløsningen og de dødes tilstand – kapitlene 3, 5 og 6. Men hvor ofte tenker du på Romerne 5:12 når det gjelder ditt eget forhold til Jehova, dine handlinger og din framtid?

3. Hva bør vi huske når det gjelder synd?

3 Vi er alle syndere og gjør feil hver dag. Men vi blir forsikret om at Gud husker at vi er skapt av støv, og han er villig til å vise oss barmhjertighet. (Sal 103:13, 14) I mønsterbønnen tok Jesus med denne anmodningen til Gud: «Tilgi oss våre synder.» (Luk 11:2–4) Vi har derfor ingen grunn til å gå å tenke  på feil som Gud har tilgitt. Men det kan være bra for oss å tenke over hvorfor han er i stand til å tilgi oss.

TILGITT VED UFORTJENT GODHET

4, 5. (a) Hva hjelper oss til å forstå Romerne 5:12? (b) Hva ligger det i uttrykket ‘ufortjent godhet’, som blir brukt i Romerne 3:24?

4 Kapitlene før og etter Paulus’ ord i Romerne 5:12, spesielt kapittel 6, hjelper oss til å forstå hvorfor Jehova kan tilgi oss. I kapittel 3 leser vi: «Alle har syndet, ... og det er som en fri gave at de blir erklært rettferdige ved hans ufortjente godhet gjennom utfrielsen ved løsepengen som er betalt av Kristus Jesus.» (Rom 3:23, 24) Hva mente Paulus med ‘ufortjent godhet’? Han brukte et gresk ord som ifølge et oppslagsverk betyr «en gunstbevisning som blir gitt vederlagsfritt, uten krav eller forventning om gjengjeld».

5 Ordbokforfatteren John Parkhurst skrev om dette greske ordet: «Når det brukes i forbindelse med Gud eller Kristus, viser det svært ofte til spesielt den frie og ufortjente gunst eller godhet de viser menneskene ved å løskjøpe og frelse dem.» Det er derfor passende at Ny verden-oversettelsen gjengir det greske ordet med «ufortjent godhet». Vi skal nå se nærmere på hvordan Gud har vist oss ufortjent godhet, og på hva dette betyr for våre framtidsutsikter og vårt forhold til ham.

6. Hvem kan nyte godt av Guds ufortjente godhet?

6 Det var Adam som var det ‘ene mennesket’ som synden og døden «kom inn i verden ved». Og det at Adam syndet, førte til at «døden ved den enes overtredelse hersket som konge». Paulus la til at «overfloden av [Guds] ufortjente godhet» kom «ved den ene, Jesus Kristus». (Rom 5:12, 15, 17) Og denne ufortjente godhet har ført til mye godt for hele menneskeheten. «Mange [skal] bli stilt som rettferdige ved den enes [Jesu] lydighet.» Og de kan se fram til «evig liv ... ved Jesus Kristus». – Rom 5:19, 21.

7. Hvorfor er den gaven som gjenløsningen er, en godhet som er ufortjent?

7 Jehova var ikke forpliktet til å gi sin Sønn som en løsepenge som gjør det mulig for oss å bli utfridd fra synd og død og å få tilgivelse for våre synder. Og vi ufullkomne, syndige mennesker har ikke gjort oss fortjent til det som Gud og Jesus har gjort for oss. Så det at vi får tilgivelse og får mulighet til å leve evig, er virkelig en godhet som er ufortjent. Vi bør verdsette høyt den gaven som Guds ufortjente godhet er, og hver dag vise vår takknemlighet ved den måten vi lever på.

VERDSETT GUDS UFORTJENTE GODHET

8. Hvilket feilaktig syn har noen på syndene sine?

8 Som ufullkomne etterkommere av Adam har vi en tilbøyelighet til å feile, å gjøre det som er galt, å synde. Men det ville være en alvorlig feil å ta Guds ufortjente godhet for gitt ved for eksempel å tenke: «Hvis jeg skulle gjøre noe galt – noe som Gud ser på som synd – så trenger jeg ikke å bekymre meg for det. Jehova vil tilgi meg.» Allerede i det første århundre, mens noen av apostlene fortsatt levde, var det dessverre noen kristne som hadde en slik holdning. (Les Judas 4.) Vi må passe på at vi ikke lar oss påvirke av noen som har en lignende tankegang, så vi ikke litt etter litt selv begynner å tenke på den måten.

9, 10. Hvordan ble Paulus og andre frigjort fra synd og død?

9 Paulus understreket at det er viktig at vi ikke tenker: «Gud forstår meg. Han  vil bære over med det gale jeg gjør.» Hvorfor er det viktig at vi ikke tenker slik? Fordi de kristne har ‘dødd med hensyn til synden’, som Paulus skrev. (Les Romerne 6:1, 2.) Hva mente han med det?

10 På grunnlag av gjenløsningen gav Jehova Paulus og andre kristne i det første århundre tilgivelse for syndene deres og salvet dem med hellig ånd til å bli åndelige sønner av ham. Hvis de fortsatte å være trofaste, ville de få leve i himmelen og regjere sammen med Kristus. Men hvorfor kunne det sies at de allerede hadde ‘dødd med hensyn til synden’? Paulus viste til det som hadde skjedd med Jesus, som døde som menneske og deretter ble oppreist som en udødelig åndeskapning. Døden var ikke lenger herre over Jesus. I tråd med dette kunne de salvede kristne regne seg for å være «døde med hensyn til synden, men levende med hensyn til Gud ved Kristus Jesus». (Rom 6:9, 11) De levde ikke lenger på den måten de hadde gjort før. De lot seg ikke lenger styre av syndige begjær, men gjorde nå sitt beste for å leve på en måte som gledet Gud. De hadde dødd fra sin tidligere levemåte.

11. I hvilken forstand har de som har håp om å leve evig i paradiset på jorden, ‘dødd med hensyn til synden’?

11 Hva med oss? Før vi ble sanne kristne, syndet vi ofte, kanskje fordi vi ikke var klar over hvor galt det vi gjorde, var i Guds øyne. Vi var som «slaver for urenheten og lovløsheten». Det kunne sies at vi «var syndens slaver». (Rom 6:19, 20) Så ble vi kjent med sannheten fra Bibelen, gjorde forandringer i livet vårt, innviet oss til Gud og ble døpt. Siden da har vi hatt et sterkt ønske om å være lydige mot Jehova og leve på en måte som gleder ham. Selv om det kanskje ikke er slik vi pleier å si det, ble vi «frigjort fra synden» og ble «slaver for rettferdigheten». (Rom 6:17, 18) Det kan derfor sies at også vi har ‘dødd med hensyn til synden’.

12. Hvilket valg må hver av oss ta?

12 Tenk nå på deg selv i lys av Paulus’ ord: «La derfor ikke synden fortsette å herske som konge i deres dødelige legeme, så dere skulle adlyde dets begjær.» (Rom 6:12) Vi kunne ‘la synden fortsette å herske’ ved å gjøre hva som helst som vår ufullkomne kropp prøver å få oss til å gjøre. Fordi vi enten kan la synden herske eller nekte å la den herske, er spørsmålet: Hvilke ønsker har vi egentlig i vårt hjerte? Spør deg selv: Lar jeg mine urette ønsker få vokse seg så sterke at jeg gir etter for dem og gjør noe som er galt? Eller er jeg ‘død med hensyn til synden’? Er jeg «levende med hensyn til Gud ved Kristus Jesus»? I bunn og grunn dreier det seg om hvor mye vi verdsetter den ufortjente godhet Gud har vist ved å tilgi oss.

EN KAMP DU KAN VINNE

13. Hvorfor kan vi være sikre på at det er mulig for oss å vende oss bort fra det som er galt i Guds øyne?

13 Jehovas tjenere har vendt seg bort fra ‘den frukt de pleide å ha’ før de ble kjent med Gud og begynte å elske og tjene ham. Deres tidligere levemåte kan ha innbefattet ‘ting som de nå skammer seg over’, og som ville ha gjort at de fortjente å dø. (Rom 6:21) Men de har forandret seg. Slik var det med mange av dem i Korint som Paulus skrev til. Noen hadde vært avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere, homoseksuelle, tyver, drankere og lignende. Men de ble «vasket rene» og ble «helliget». (1. Kor 6:9–11) Dette var sannsynligvis også tilfellet med noen i  menigheten i Roma. Paulus ble inspirert til å skrive til dem: «Fortsett heller ikke å framstille deres lemmer for synden som urettferdighets våpen, men framstill dere selv for Gud som de levende fra de døde, og deres lemmer for Gud som rettferdighets våpen.» (Rom 6:13) Paulus var sikker på at de kunne klare å holde seg åndelig rene, slik at de kunne fortsette å nyte godt av Guds ufortjente godhet.

14, 15. Hvordan viser vi at vi er fast bestemt på å være ‘lydige av hjertet’?

14 Det forholder seg på lignende måte i dag. Noen brødre og søstre har kanskje en gang vært som dem i Korint. Men også de har forandret seg. De sluttet med sin syndige levemåte og ble «vasket rene». Uansett i hvilken grad dette er tilfellet med deg, bør du tenke over hvordan ditt forhold til Gud er i dag. Nå som du kan få nyte godt av Guds ufortjente godhet og få tilgivelse, er du da fast bestemt på at du ikke skal ‘framstille dine lemmer for synden’? Har du bestemt deg for å kjempe mot urette ønsker og å bruke livet ditt til å tjene Jehova?

15 Vi må naturligvis la være å begå slike alvorlige synder som dem noen i Korint hadde gjort seg skyldige i. Dette er viktig hvis vi skal kunne si at vi har tatt imot Guds ufortjente godhet, og at ‘synden ikke er herre over oss’. Men er vi ‘lydige av hjertet’ også når det gjelder synder som noen ville se på som mindre alvorlige? – Rom 6:14, 17.

16. Hvordan vet vi at vi må la være å begå også andre synder enn dem som er nevnt i 1. Korinter 6:9–11?

16 Tenk på Paulus. Vi kan være sikre på at han ikke begikk slike alvorlige synder som dem som er nevnt i 1. Korinter 6:9–11. Han erkjente likevel at han fortsatt syndet. Han skrev: «Jeg er kjødelig, solgt under synden. Hva jeg bevirker, vet jeg nemlig ikke. For det jeg ønsker, det praktiserer jeg ikke; men det jeg hater, det gjør jeg.» (Rom 7:14, 15) Dette viser at det også var andre ting som Paulus betraktet som synd, og han kjempet mot disse urette tingene også. (Les Romerne 7:21–23.) La oss i likhet med ham gjøre alt vi kan for å være ‘lydige av hjertet’.

17. Hvorfor ønsker du å være ærlig?

17 Vi vet for eksempel at Jehova krever at vi er ærlige. (Les Ordspråkene 14:5; Efeserne 4:25.) Satan er «løgnens far». Og Ananias og hans kone mistet livet fordi de løy. Vi ønsker ikke å etterligne slike personer – vi lyver ikke. (Joh 8:44; Apg 5:1–11) Men å være ærlig innebærer mer enn å la være å lyve. Hvis vi virkelig er takknemlige for Guds ufortjente godhet, vil vi være ærlige på andre områder også.

18, 19. Hvorfor innebærer det å være ærlig mer enn å la være å fortelle direkte løgner?

18 Å lyve er å si noe som ikke er sant. Men Jehova vil ikke bare at hans tjenere skal la være å fortelle direkte løgner. Han sa til israelittene: «Dere skal vise dere å være hellige, for jeg, Jehova deres Gud, er hellig.» Så nevnte han eksempler på hva det vil si å være hellig. Han sa blant annet: «Dere skal ikke stjele, og dere skal ikke bedra, og ingen av dere skal handle falskt overfor sin omgangsfelle.» (3. Mos 19:2, 11) Selv om en person ikke pleier å fortelle direkte løgner, kan det være at han likevel bedrar andre ved å føre dem bak lyset.

Er vi fast bestemt på å ta avstand fra både løgn og bedrag? (Se avsnitt 19)

19 En mann sier for eksempel til sjefen sin eller kollegene sine at han ikke kan komme på jobb dagen etter eller må gå tidlig fordi han skal til «en undersøkelse». I virkeligheten skal han bare  innom legekontoret for å få en resept eller bare en kort tur på apoteket. Den egentlige grunnen til at han ikke er på jobb, er at han ønsker å få en tidlig start på en helgetur eller å ta familien med på stranden. Det kan være et snev av sannhet i det han sier om «undersøkelsen», men vil du si at han er ærlig? Eller fører han noen bak lyset? Du kjenner kanskje til lignende tilfeller der noen bevisst har bedratt andre på en eller annen måte. Kanskje de har gjort det for å unngå straff eller for å skaffe seg noe de har lyst på. Det blir kanskje ikke fortalt en direkte løgn, men kan man si at man er lydig mot Jehova, som har sagt: «Dere skal ikke bedra»? Tenk også på det som står i Romerne 6:19: «Framstill nå deres lemmer som slaver for rettferdigheten med hellighet til følge.»

20, 21. Hvordan viser vi at vi verdsetter Guds ufortjente godhet?

20 Poenget er: Det at vi verdsetter Guds ufortjente godhet, innebærer mer enn at vi ikke gjør oss skyldige i ekteskapsbrudd, drukkenskap eller noen av de andre syndene som noen i Korint hadde begått. En som tar imot Guds ufortjente godhet, vil ikke bare la være å begå seksuell umoral, men vil også kjempe mot enhver tendens til å se på umoralsk underholdning. En som ‘framstiller sine lemmer som slaver for rettferdigheten’, vil ikke bare holde seg unna drukkenskap, men vil også la være å drikke så mye at han nesten blir full. Det kan kreve store anstrengelser å kjempe mot slike ting, men det er en kamp man kan vinne.

21 Vi bør ha som mål at vi verken skal begå alvorlige synder eller gjøre urette ting som ikke er fullt så alvorlige. Siden vi er ufullkomne, kommer vi riktignok til å gjøre noen feil, men vi bør likevel arbeide mot dette målet, akkurat som Paulus gjorde. Han sa til sine brødre: «La ... ikke synden fortsette å herske som konge i deres dødelige legeme, så dere skulle adlyde dets begjær.» (Rom 6:12; 7:18–20) Når vi kjemper mot alle former for synd, viser vi at vi verdsetter den ufortjente godhet Gud har vist gjennom Kristus.

22. Hva venter dem som viser at de er takknemlige for Guds ufortjente godhet?

22 På grunnlag av Guds ufortjente godhet har vi fått tilgivelse for våre synder og kan fortsette å få det. La oss vise at vi er takknemlige for dette, ved å gjøre alt vi kan for å overvinne enhver tendens til å gi etter for det som andre kanskje mener er små synder. Hva kan vi da se fram til? Paulus sa: «Fordi dere nå er blitt frigjort fra synden og er blitt slaver for Gud, har dere deres frukt i form av hellighet, og sluttresultatet er evig liv.» – Rom 6:22.