Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VAKTTÅRNET (STUDIEUTGAVE) AUGUST 2016

Ekteskapet – opprinnelsen og hensikten

Ekteskapet – opprinnelsen og hensikten

«Jehova Gud sa videre: ‘Det er ikke godt for mennesket å fortsette å være alene. Jeg skal danne en hjelper til ham.’» – 1. MOS 2:18.

SANGER: 36, 11

1, 2. (a) Hva er ekteskapets opprinnelse? (b) Hva kan de to første menneskene ha forstått når det gjelder ekteskapet? (Se det første bildet i artikkelen.)

DET er normalt å gifte seg. Men hva er opprinnelsen til ekteskapet, og hva er hensikten med det? Svarene på disse spørsmålene kan hjelpe oss til å ha det rette synet på ekteskapet og, hvis vi er gift, i større grad erfare de gledene som det var meningen at ekteskapet skulle gi. Etter at Gud hadde skapt det første mennesket, Adam, ble dyrene ført til ham for at han skulle gi dem navn. Men «for mennesket fantes det ingen hjelper som et motstykke til ham». Gud sørget derfor for at Adam falt i dyp søvn, og tok et av ribbena hans, bygde en kvinne av det og førte henne til Adam. (Les 1. Mosebok 2:20–24.) Ekteskapet er altså av guddommelig opprinnelse.

2 Jesus bekreftet at det var Jehova som sa: «En mann [skal] forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød.» (Matt 19:4, 5) Det at Gud brukte et ribben fra Adam til å skape den første kvinnen, kan ha fått det første menneskeparet til å forstå hvor tett båndet mellom dem var.  Det fantes ingen ordning for skilsmisse eller for å ha mer enn én ektefelle om gangen.

EKTESKAPET OG JEHOVAS HENSIKT

3. Hva var en viktig hensikt med ekteskapet?

3 Adam var veldig glad for sin vakre kone, som han senere gav navnet Eva. Som «et motstykke» til ham skulle hun være «en hjelper» for ham mens de hver dag gjorde hverandre lykkelige ved å fylle sine roller som mann og kone. (1. Mos 2:18) En viktig hensikt med ekteskapet var at jorden skulle befolkes. (1. Mos 1:28) Sønner og døtre skulle, selv om de var glad i foreldrene sine, etter hvert forlate foreldrene for å gifte seg og etablere nye familier. Menneskene skulle fylle jorden i passelig grad og gjøre hele jorden til et paradis.

4. Hva skjedde med det første ekteskapet?

4 Det første ekteskapet ble rammet av tragedie fordi både Adam og Eva valgte å misbruke sin frie vilje ved å være ulydige mot Jehova. «Den opprinnelige slange», Satan Djevelen, bedrog Eva ved å få henne til å tro at det å spise av «treet til kunnskap om godt og ondt» ville gi henne spesiell kunnskap som ville sette henne i stand til å bestemme hva som var godt, og hva som var ondt. Hun rådførte seg ikke med Adam og viste dermed at hun ikke hadde respekt for sin manns lederskap. Og istedenfor å være lydig mot Gud tok Adam imot den frukten som Eva gav ham. – Åp 12:9; 1. Mos 2:9, 16, 17; 3:1–6.

5. Hva kan vi lære av det Adam og Eva svarte Jehova?

5 Da Gud krevde Adam til regnskap, skyldte Adam på sin kone ved å si: «Kvinnen som du gav meg til å være hos meg, hun gav meg frukt fra treet, og derfor spiste jeg.» Eva skyldte på at slangen hadde bedratt henne. (1. Mos 3:12, 13) For noen dårlige unnskyldninger! Fordi de hadde vært ulydige, dømte Jehova dem som opprørere. Dette er virkelig en advarsel for oss! For at ekteskapet skal bli en suksess, må begge ektefellene være lydige mot Jehova og ta ansvar for sine handlinger.

6. Hvordan vil du forklare 1. Mosebok 3:15?

6 Til tross for det Satan gjorde i Eden, holdt Jehova fram et håp for menneskeheten. Dette håpet finner vi i den første profetien i Bibelen. (Les 1. Mosebok 3:15.) Den opprørske åndeskapningen skulle bli knust av ‘kvinnens ætt’. Jehova gav på den måten mennesker et glimt av det spesielle forholdet som er mellom ham og de store skarene av rettferdige åndeskapninger som tjener ham i himmelen. Senere viste Bibelen at Gud fra sin hustrulignende organisasjon av trofaste engler skulle sende en som skulle «knuse» Djevelen og gjøre det mulig for lydige mennesker å oppleve det som de første menneskene mistet – å leve evig på jorden, slik Jehovas opprinnelige hensikt var. – Joh 3:16.

7. (a) Hva har skjedd med ekteskapet siden Adam og Evas opprør? (b) Hva sier Bibelen at ektemenn og hustruer skal gjøre?

7 Adam og Evas opprør påvirket ekteskapet deres og også alle senere ekteskap. Eva og hennes kvinnelige etterkommere ville for eksempel oppleve mye smerte i forbindelse med svangerskap og fødsel. Kvinner ville lengte etter nærhet til mannen sin, men menn ville herske over sin kone, til og med på en hard måte, slik vi ser i mange ekteskap i dag. (1. Mos 3:16) Bibelen sier at ektemenn skal utøve sitt lederskap som familiens overhode på en kjærlig måte, og at hustruer  skal underordne seg mannen sin. (Ef 5:33) Når begge ektefellene samarbeider og gjør tingene på Guds måte, blir situasjoner som skaper gnisninger, holdt på et minimum eller helt eliminert.

EKTESKAPET FRA ADAMS TID TIL VANNFLOMMEN

8. Hva kan sies om ekteskapets historie fra Adams tid til vannflommen?

8 Før Adam og Eva døde som følge av sin synd og ufullkommenhet, fikk de sønner og døtre. (1. Mos 5:4) Den første sønnen deres, Kain, giftet seg med en kvinnelig slektning. Kains etterkommer Lamek er den første som Bibelen sier hadde to koner. (1. Mos 4:17, 19) Fra Adams tid til vannflommen på Noahs tid var det så vidt vi vet, bare noen få som tilbad Jehova. Noen av dem var Abel, Enok og Noah og familien hans. På Noahs tid begynte «den sanne Guds sønner ... å legge merke til menneskedøtrene og så at de var vakre», sier Bibelen. Så «de begynte å ta seg hustruer – alle dem som de valgte seg». Dette var unaturlig, og disse materialiserte englene og kvinnene fikk voldelige sønner, kjemper som ble kalt nefilim. I tillegg så Jehova at «menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle tilbøyeligheter i dets hjertes tanker bare var onde hele tiden». – 1. Mos 6:1–5.

9. Hva gjorde Jehova med de onde på Noahs tid, og hva bør vi lære av det som skjedde på den tiden?

9 Jehova tilintetgjorde de onde på Noahs tid ved å sende en vannflom. Før flommen var folk så opptatt med livets vanlige gjøremål, som det å gifte seg, at de ikke tok alvorlig det som Noah, «en rettferdighetens forkynner», sa om den kommende ødeleggelsen. (2. Pet 2:5) Jesus sammenlignet forholdene på den tiden med de forholdene som skulle være i vår tid. (Les Matteus 24:37–39.) I dag ignorerer de fleste det gode budskap om Guds rike, som blir forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle nasjonene før denne onde verden blir tilintetgjort. En ting vi kan lære av det som skjedde på Noahs tid, er at ikke engang ting som har med familieliv å gjøre, for eksempel ekteskap og barneoppdragelse, må få lov til å bli så viktige for oss at vi glemmer at Jehovas dag er veldig nær.

EKTESKAPET FRA NOAHS TID TIL JESU TID

10. (a) Hvordan så man i mange kulturer på seksuell umoral? (b) Hvordan var Abraham og Sara gode eksempler i sitt ekteskap?

10 Noah og de tre sønnene hans hadde bare én kone hver, men etter vannflommen ble også polygami praktisert. I mange kulturer ble seksuell umoral veldig vanlig og til og med noe som hørte med til religiøse seremonier. Da Abram (Abraham) og hans kone, Sarai (Sara), i lydighet mot Gud flyttet til Kanaan, kom de til et land hvor de var omgitt av mennesker som ikke hadde noen som helst respekt for ekteskapet. Jehova bestemte seg for å tilintetgjøre Sodoma og Gomorra fordi innbyggerne der praktiserte eller tolererte grov seksuell umoral. Abraham ledet familien sin på en god måte, og Sara var et godt eksempel ved å underordne seg mannen sin. (Les 1. Peter 3:3–6.) Abraham sørget for at sønnen Isak kunne gifte seg med en som tilbad Jehova. Isaks sønn Jakob var like opptatt av den sanne tilbedelse. Sønnene hans ble forfedrene til Israels tolv stammer.

11. Hvordan beskyttet Moseloven israelittene?

11 Senere inngikk Jehova en pakt med etterkommerne til Jakob (Israel). Han  gav dem Moseloven, som inneholdt bestemmelser som gjaldt ekteskapet, deriblant bestemmelser som regulerte polygame ekteskap. Loven bidrog til å beskytte israelittene åndelig sett ved å forby dem å gifte seg med noen som tilbad falske guder. (Les 5. Mosebok 7:3, 4.) Når det oppstod alvorlige problemer i ekteskapet, kunne man få hjelp av de eldste. Det var også lover som gjaldt sjalusi, utroskap og mistanke om utroskap. Skilsmisse var tillatt, men også det var det bestemmelser for. En mann kunne skille seg fra sin kone hvis han fant «noe anstøtelig» hos henne. (5. Mos 24:1) Hva som ligger i «anstøtelig», blir ikke definert, men det er rimelig å gå ut fra at det ikke dreide seg om bagateller. – 3. Mos 19:18.

HANDLE ALDRI FORRÆDERSK MOT DIN EKTEFELLE

12, 13. (a) Hvordan behandlet noen sin kone på Malakis tid? (b) Hvilke konsekvenser ville det få i dag om en døpt person stakk av med en annens ektefelle?

12 På profeten Malakis tid var det mange jødiske menn som handlet forrædersk mot sin kone ved å bruke alle slags unnskyldninger for å skille seg fra henne. Slike menn kvittet seg på denne måten med sin «ungdoms hustru», kanskje for å kunne gifte seg med en yngre eller til og med med en hedensk kvinne. Jødiske menn handlet fremdeles forrædersk da Jesus var på jorden, ved å skille seg fra sin kone «av en hvilken som helst grunn». (Matt 19:3) Jehova Gud hatet slike skilsmisser. – Les Malaki 2:13–16.

13 Forræderi mot ens ektefelle kan ikke tolereres blant Jehovas folk i dag. Men sett at en døpt gift mann eller kvinne stakk av med en annen persons ektefelle og giftet seg med ham eller henne etter å ha tatt ut skilsmisse. Hvis den som gjorde noe slikt, ikke angret, ville han eller hun bli ekskludert for at menigheten skulle holdes åndelig ren. (1. Kor 5:11–13) Han eller hun ville måtte ‘frambringe frukter som passer for anger’, for å kunne bli gjenopptatt i menigheten. (Luk 3:8; 2. Kor 2:5–10) Slikt forræderi, som sjelden forekommer blant Guds folk, kan ikke bli tatt lett på. Det er ikke fastsatt noen bestemt regel for hvor lang tid det må gå før en slik person kan bli gjenopptatt. Det kan ta lang tid – et år eller mer – før synderen har bevist at han eller hun føler ekte anger. Selv om personen blir gjenopptatt, må han eller hun fortsatt «stå for Guds dommersete» for å avlegge regnskap. – Rom 14:10–12; se Vakttårnet for 15. mai 1980, sidene 31 og 32.

EKTESKAPET OG DE KRISTNE

14. Hva var noe av formålet med Moseloven?

14 Israelittene var underlagt Moseloven i over 1500 år. Den hjalp Guds folk til å ha rettferdige prinsipper i tankene både i familiesaker og ellers, samtidig som den fungerte som en oppdrager som ledet til Messias. (Gal 3:23, 24) Da Moseloven ble avskaffet i og med at Jesus døde, sørget Gud for en annen ordning. (Hebr 8:6) Fra da av var noen ting som hadde vært tillatt i Loven, ikke lenger tillatt for Guds folk.

15. (a) Hva skulle være normen for ekteskapet i den kristne menighet? (b) Hvilke faktorer må en kristen som vurderer skilsmisse, tenke over?

15 Som svar på et spørsmål fra noen fariseere sa Jesus at Moses riktignok hadde gitt tillatelse til å skille seg fra sin ektefelle, men at dette ikke var noe Gud tillot «fra begynnelsen av». (Matt 19:6–8) Jesus antydet på den måten at den gudgitte ekteskapsnormen som ble fastsatt  i Eden, skulle gjelde i den kristne menighet. (1. Tim 3:2, 12) Ektefeller skulle være «ett kjød». De skulle holde sammen og la kjærligheten til Gud og til hverandre styrke båndet deres. En skilsmisse uten at det var seksuell umoral inne i bildet, ville ikke gjøre en fri til å gifte seg på nytt. (Matt 19:9) En person kan selvfølgelig velge å tilgi en ektefelle som har vært utro, og som angrer, slik profeten Hosea tydeligvis tilgav sin umoralske kone, Gomer, og slik Jehova viste barmhjertighet mot israelittene etter at de angret sitt åndelige utroskap. (Hos 3:1–5) Det kan nevnes at hvis en person som kjenner til at ektefellen har vært utro, velger å gjenoppta det seksuelle samlivet med den skyldige ektefellen, vil dette være ensbetydende med tilgivelse og oppheve det bibelske grunnlaget for skilsmisse.

16. Hva sa Jesus om det å være ugift?

16 Etter at Jesus hadde sagt at det bare er seksuell umoral som gir en kristen grunnlag for skilsmisse, snakket han om dem som har den ‘gave’ å leve som ugift. Han la til: «La den som kan gi rom for det, gi rom for det.» (Matt 19:10–12) Det er mange som har valgt å la være å gifte seg for å kunne fokusere fullt og helt på tjenesten for Jehova. Det fortjener de ros for.

17. Hva kan hjelpe en kristen til å avgjøre om han skal gifte seg eller ikke?

17 For å avgjøre om man skal fortsette å være ugift eller gifte seg, må man finne ut om man kan klare å leve som ugift. Apostelen Paulus anbefalte det å være ugift, men han sa også: «På grunn av den utbredte utukt: La enhver mann ha sin egen hustru og enhver kvinne ha sin egen mann.» Han tilføyde: «Hvis de ikke har selvkontroll, så la dem gifte seg, for det er bedre å gifte seg enn å være opptent av lidenskap.» Det å gifte seg kan hjelpe en person til ikke å la sterke lyster føre til den vane å onanere eller til seksuell umoral. Alder er også en faktor å ta i betraktning, for Paulus sa: «Hvis noen mener at han handler urett overfor sin jomfruelighet, hvis den er forbi ungdommens blomstring, og dette er den måten det skulle finne sted på, så la ham gjøre det han vil; han synder ikke. La dem gifte seg.» (1. Kor 7:2, 9, 36; 1. Tim 4:1–3) En person bør ikke gifte seg bare fordi han har sterke seksuelle lyster som kan oppstå i ungdommen. Han er kanskje ikke moden nok for det ansvaret det innebærer å være gift.

18, 19. (a) Hva er et viktig grunnlag for et vellykket kristent ekteskap? (b) Hva blir drøftet i den neste artikkelen?

18 Et kristent ekteskap bør inngås mellom en mann og en kvinne som begge er innviet til Jehova og elsker ham av hele sitt hjerte. De bør også ha blitt så glad i hverandre at de ønsker å dele livet med hverandre. Jehova vil velsigne dem for at de har fulgt veiledningen om å gifte seg ‘bare i Herren’. (1. Kor 7:39) Når de har giftet seg, vil de utvilsomt være enige om at Bibelen kommer med de beste rådene for hvordan de kan få et vellykket ekteskap.

19 Den neste artikkelen drøfter bibelske prinsipper som kan hjelpe gifte kristne når de møter utfordringer som er vanlige nå i slutten av «de siste dager», da så mange menn og kvinner har karaktertrekk som kan gjøre det vanskelig å ha et lykkelig ekteskap. (2. Tim 3:1–5) I sitt dyrebare Ord har Jehova gitt oss det vi trenger for å ha et godt ekteskap. Dette vil hjelpe oss til å fortsette å gå sammen med hans folk på veien til evig liv. – Matt 7:13, 14.