Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Velg språk Norsk

 STUDIEARTIKKEL 47

Hva kan vi lære av 3. Mosebok?

Hva kan vi lære av 3. Mosebok?

«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig.» – 2. TIM 3:16.

SANG 98 Bibelen – inspirert av Gud

INTRODUKSJON *

1, 2. Hvorfor bør kristne i dag være interessert i 3. Mosebok?

PAULUS minnet sin unge venn Timoteus om at «hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig». (2. Tim 3:16) Dette innbefatter 3. Mosebok. Hvordan ser du på denne bibelboken? Noen ser på den som en bok som inneholder en liste med regler som ikke har noen verdi for oss i dag. Men sanne kristne har et annet syn.

2 Tredje Mosebok ble skrevet for over 3500 år siden, men Jehova har sørget for at det som ble skrevet i den, er blitt bevart «for at vi skal lære av det». (Rom 15:4) Siden 3. Mosebok kaster lys over Jehovas måte å tenke på, bør vi være interessert i å undersøke den. Det er faktisk mye vi kan lære av denne inspirerte boken. Vi skal nå se på fire punkter.

HVORDAN VI FÅR JEHOVAS GODKJENNELSE

3. Hvorfor ble det frambåret ofre på den årlige soningsdagen?

3 Punkt 1: Vi må ha Jehovas godkjennelse for at ofrene våre skal bli godtatt. På den årlige soningsdagen kom israelittene sammen, og det ble ofret dyreofre. Disse ofrene minnet israelittene om at de trengte å bli renset for synd. Men før øverstepresten gikk inn i Det aller helligste med offerblod den dagen, måtte han utføre en annen oppgave, en som faktisk var viktigere enn at folket fikk tilgivelse for sine synder.

(Se avsnitt 4) *

4. Hva gjorde øverstepresten den første gangen han gikk inn i Det aller helligste på soningsdagen, ifølge 3. Mosebok 16:12, 13? (Se forsidebildet.)

 4 Les 3. Mosebok 16:12, 13. Se for deg det som skjedde på soningsdagen: Øverstepresten går inn i tabernaklet. Dette er den første av tre ganger han må gå inn i Det aller helligste den dagen. I den ene hånden holder han et kar fylt med velluktende røkelse, og i den andre holder han et fyrfat av gull fylt med glødende kull. Han stopper opp et øyeblikk foran forhenget til inngangen til Det aller helligste. Med dyp respekt går han så inn og stiller seg foran paktens ark. I symbolsk forstand står han foran Jehova Gud selv! Nå tømmer presten forsiktig den hellige røkelsen over det glødende kullet, og rommet blir fylt med en velluktende duft. * Etterpå skal han igjen gå inn i Det aller helligste, denne gangen med blodet fra syndofrene. Legg merke til at han brenner røkelsen før han bærer fram blodet fra syndofrene.

5. Hva kan vi lære av bruken av røkelse på soningsdagen?

5 Hva kan vi lære av bruken av røkelse på soningsdagen? Bibelen viser at de bønnene Jehovas trofaste tjenere ber, er som røkelse. (Sal 141:2; Åp 5:8) Husk at det var med dyp respekt at øverstepresten tok røkelsen med inn i det rommet hvor han trådte fram for Jehova. Når vi vender oss til Jehova i bønn, gjør vi det også med dyp respekt. Vi har ærefrykt for ham. Vi er dypt takknemlige for at universets Skaper lar oss få nærme oss ham og snakke med ham, som i et barn-far-forhold. (Jak 4:8) Og han tar imot oss som sine venner! (Sal 25:14) Vi setter så stor pris på dette privilegiet at vi aldri vil ønske å gjøre noe som skuffer ham.

6. Hva kan vi lære av at øverstepresten brente røkelsen før han frambar ofrene?

6 Husk også at øverstepresten måtte brenne røkelsen før han kunne bære fram ofrene. På den måten forsikret han seg om at han ville ha Guds godkjennelse når han skulle frambære ofrene. Hva kan vi lære av det? Da Jesus var på jorden, måtte han gjøre noe viktig – noe som var viktigere enn å gjøre det mulig for menneskeheten å bli frelst – før han kunne gi livet sitt som et offer. Hva var det? For at Jehova skulle kunne godta hans offer, måtte Jesus leve et liv som var preget av integritet og lojalitet. På den måten ville Jesus bevise at det å gjøre tingene på Jehovas måte er den rette måten å leve på. Han ville forsvare sin Fars overherredømme – bevise at Jehova har rett til å herske, og at Hans styre er det beste.

7. Hva var det som gjorde at hele Jesu jordiske liv var til glede for hans Far?

7 Gjennom hele sitt jordiske liv var Jesus fullkomment lydig mot Jehovas rettferdige normer. Ingen fristelse eller prøvelse – ikke engang utsikten til å lide en smertefull død – kunne svekke hans ønske om å forsvare sin Fars måte å styre på. (Fil 2:8) Når Jesus møtte prøvelser, ba han «med sterke rop og tårer». (Hebr 5:7) Hans inderlige bønner kom fra et lojalt hjerte og styrket hans ønske om å fortsette å være lydig. For  Jehova var Jesu bønner som duften av velluktende røkelse. Hele Jesu liv var til stor glede for hans Far og var et forsvar av hans overherredømme.

8. Hvordan kan vi etterligne den måten Jesus levde på?

8 Vi kan etterligne Jesus ved å gjøre vårt beste for å leve et liv som er preget av integritet og av lojalitet mot Jehovas veier og lover. Når vi møter prøvelser, ber vi inderlig om Jehovas hjelp, for vi ønsker å gjøre det som gleder ham. På disse måtene viser vi at vi støtter Jehovas måte å styre på. Vi forstår at Jehova ikke vil godta bønnene våre hvis vi har en oppførsel som han fordømmer. Men hvis vi følger hans normer, kan vi være sikre på at våre oppriktige bønner er som velluktende røkelse for Jehova, og at vår integritet og lojale lydighet gleder ham. – Ordsp 27:11.

VÅR TJENESTE ER MOTIVERT AV TAKKNEMLIGHET OG KJÆRLIGHET

(Se avsnitt 9) *

9. Hva kunne et fellesskapsoffer være et uttrykk for?

9 Punkt 2: Vi tjener Jehova fordi vi er takknemlige mot ham. For å belyse dette skal vi nå se nærmere på fellesskapsofrene, et annet viktig trekk ved den sanne tilbedelse i det gamle Israel. * I 3. Mosebok leser vi at en israelitt kunne ofre et fellesskapsoffer «som et uttrykk for takknemlighet». (3. Mos 7:11–13, 16–18) Den som kom med dette offeret, gjorde det ikke fordi han måtte det, men fordi han ønsket det. Dette var  altså et frivillig offer som den enkelte ga fordi han elsket sin Gud, Jehova. Han selv, familien hans og prestene spiste kjøttet av det ofrede dyret. Men visse deler av dyreofferet ble gitt til Jehova og bare ham. Hvilke deler var det?

(Se avsnitt 10) *

10. Hvordan kan de fellesskapsofrene som er beskrevet i 3. Mosebok 3:6, 12, 14–16, få oss til å tenke på Jesu motiv for å gjøre sin Fars vilje?

10 Punkt 3: Av kjærlighet gir vi Jehova vårt beste. Jehova betraktet fettet som den beste delen av et dyr. Han spesifiserte at vitale organer, deriblant nyrene, også var av spesiell verdi. (Les 3. Mosebok 3:6, 12, 14–16.) Det ga derfor Jehova spesielt stor glede når en israelitt frivillig ofret fettet og vitale organer fra et dyr til ham. En israelitt som ga et slikt offer, viste at han ønsket å gi Gud det aller beste. På lignende måte ga Jesus villig Jehova sitt aller beste ved å tjene ham helhjertet av kjærlighet til ham. (Joh 14:31) For Jesus var det å gjøre Guds vilje en stor glede; han hadde dyp kjærlighet til Guds lov. (Sal 40:8) Så glad Jehova må ha vært for å se Jesus tjene ham så villig!

Vår kjærlighet til Jehova får oss til å gi ham vårt beste (Se avsnittene 11 og 12) *

11. Hvordan kan vår tjeneste sammenlignes med de frivillige fellesskapsofrene, og hvordan kan dette være til oppmuntring for oss?

11 I likhet med disse fellesskapsofrene er vår tjeneste for Jehova et frivillig uttrykk for hva vi føler for ham. Vi gir Jehova vårt beste, og vi gjør det fordi vi elsker ham av hele vårt hjerte. Det må virkelig glede Jehova å se millioner av villige tilbedere tjene ham fordi de har dyp kjærlighet til ham og hans måte å gjøre tingene på! Det er oppmuntrende for oss å huske på at Jehova ser og setter pris på ikke bare det vi gjør, men også motivet vårt. Hvis du for eksempel er eldre og ikke lenger kan gjøre så mye som du skulle ønske, kan du være sikker på at Jehova ser lenger enn til begrensningene dine. Du føler kanskje at du har lite å gi, men Jehova ser den kjærligheten du har dypt inni deg som motiverer deg til å gjøre det du kan. Han er glad for å ta imot det beste du kan gi.

12. Hvordan så Jehova på israelittenes fellesskapsofre, og hva kan du derfor være sikker på?

12 Hva mer kan vi lære når det gjelder fellesskapsofrene? Når ilden fortærte de beste delene av et dyr, steg det opp røyk som en behagelig duft for Jehova. Du kan være sikker på at Jehova på lignende måte gleder seg over din villige, helhjertede tjeneste. (Kol 3:23) Forestill deg at han smiler godkjennende til deg. Han ser på dine kjærlige anstrengelser i tjenesten for ham – store og små – som verdifulle skatter som han vil huske og sette pris på i all evighet. – Matt 6:20; Hebr 6:10.

JEHOVA VELSIGNER SIN ORGANISASJON

13. Hvordan viste Jehova at han godkjente presteskapet, ifølge 3. Mosebok 9:23, 24?

13 Punkt 4: Jehova velsigner den jordiske delen av sin organisasjon. Tenk over det som skjedde i 1512 fvt. da tabernaklet ble satt opp ved foten av Sinai-fjellet. (2. Mos 40:17) Moses ledet den seremonien der Aron og sønnene hans ble innsatt som prester. Hele folket var samlet for å være vitne til at prestene frambar sine første dyreofre. (3. Mos 9:1–5) Hvordan viste Jehova at han godkjente det nyinnsatte presteskapet? Da Aron og Moses velsignet folket, fikk Jehova ild  til å sluke det som var igjen av offeret på alteret. – Les 3. Mosebok 9:23, 24.

14. Hvorfor er Jehovas godkjennelse av det aronittiske prestedømmet av interesse for oss i dag?

14 Hva var det at Jehova sendte ild fra himmelen under innsettelsen av øverstepresten og de andre prestene, et uttrykk for? På denne måten viste Jehova at det aronittiske prestedømmet hadde hans fulle støtte. Da israelittene så dette tydelige beviset for at Jehova støttet prestene, forsto de at også de måtte støtte dem fullt og helt. Har dette noen betydning for oss? Ja! Prestedømmet i Israel var bare en skygge av et mye bedre, mye viktigere, prestedømme. Kristus er den større Øversteprest, og 144 000 andre skal tjene som prester og konger sammen med ham i himmelen. – Hebr 4:14; 8:3–5; 10:1.

Jehova velsigner og leder sin organisasjon. Vi gir den vår helhjertede støtte (Se avsnittene 15–17) *

15, 16. Hvordan har Jehova vist at han godkjenner «den trofaste og kloke slave»?

15 I 1919 utnevnte Jesus en liten gruppe salvede brødre til å tjene som «den trofaste og kloke slave». Denne slaven tar ledelsen i forkynnelsesarbeidet og gir dem som følger Kristus, «mat i rette tid». (Matt 24:45) Ser vi klare beviser for at Gud godkjenner den trofaste og kloke slave?

16 Satan og hans verden har gjort mye for å stikke kjepper i hjulene for denne trofaste slaven. Fra et menneskelig synspunkt ville det ha vært umulig for slaven å utføre sitt arbeid. Men til tross for følgene av to verdenskriger, nådeløs forfølgelse, globale økonomiske kriser og urettferdig behandling har den trofaste og kloke slave fortsatt å gi Kristi disipler på jorden åndelig mat. Tenk på  den overflod av åndelig mat som man kan få gratis, og som i dag finnes på over 900 språk! Det er helt tydelig at denne slaven har Jehovas støtte. Noe annet som viser at Jehova velsigner den, er forkynnelsesarbeidet. Det gode budskap blir virkelig forkynt «på hele den bebodde jord». (Matt 24:14) Det er ikke tvil om at Jehova leder og rikelig velsigner sin organisasjon i dag.

17. Hvordan kan vi vise at vi støtter den organisasjonen Jehova bruker?

17 Vi gjør vel i å spørre oss selv: «Er jeg takknemlig for at jeg er knyttet til den jordiske delen av Jehovas organisasjon?» Jehova har gitt oss beviser for hvem han godkjenner og bruker, beviser som er like overbevisende som den bokstavelige ilden fra himmelen på Moses’ og Arons tid. Vi har virkelig mye å være takknemlige for. (1. Tess 5:18, 19) Hvordan kan vi vise at vi støtter den organisasjonen Jehova bruker? Ved å følge den bibelske veiledningen vi får i publikasjonene våre og på møtene og stevnene våre. Vi kan også vise vår støtte ved å gjøre så mye vi kan i forkynnelses- og undervisningsarbeidet. – 1. Kor 15:58.

18. Hva er du fast bestemt på å gjøre?

18 La oss være fast bestemt på å anvende det vi har lært av 3. Mosebok. Måtte vi gå inn for å ha Jehovas godkjennelse, slik at han kan godta ofrene våre. Måtte vi tjene Jehova fordi vi er takknemlige mot ham. Måtte vi fortsette å gi Jehova vårt beste, fordi vi elsker ham av hele vårt hjerte. Og måtte vi gi den organisasjonen han velsigner i dag, vår helhjertede støtte. På alle disse måtene kan vi vise Jehova at vi ser det som et stort privilegium å tjene ham som hans vitner.

SANG 96 Guds egen bok – en skatt

^ avsn. 5 Tredje Mosebok inneholder lover som Jehova ga det gamle Israel. Som kristne er vi ikke underlagt disse lovene, men vi kan likevel ha nytte av dem. I denne artikkelen skal vi drøfte noen av de verdifulle tingene vi kan lære av 3. Mosebok.

^ avsn. 4 Den røkelsen som ble brent i tabernaklet, ble sett på som hellig, og i det gamle Israel ble den bare brukt i tilbedelsen av Jehova. (2. Mos 30:34–38) Det står ikke noen steder at de kristne i det første århundre brukte røkelse i sin religionsutøvelse.

^ avsn. 9 Flere opplysninger om fellesskapsofre finnes i Innsikt i De hellige skrifter, bind 2, side 477.

^ avsn. 54 BILDEBESKRIVELSE: På soningsdagen gikk den israelittiske øverstepresten inn i Det aller helligste med røkelse og glødende kull for å fylle rommet med en velluktende duft. Etterpå gikk han inn i Det aller helligste igjen, denne gangen med blodet fra syndofrene.

^ avsn. 56 BILDEBESKRIVELSE: En israelitt gir en prest en sau som et fellesskapsoffer for å gi uttrykk for familiens takknemlighet mot Jehova.

^ avsn. 58 BILDEBESKRIVELSE: I sin tjeneste på jorden viste Jesus sin dype kjærlighet til Jehova ved å holde hans bud og ved å hjelpe disiplene sine til å gjøre det samme.

^ avsn. 60 BILDEBESKRIVELSE: En eldre søster som har fysiske begrensninger, gir Jehova sitt beste ved å forkynne pr. brev.

^ avsn. 62 BILDEBESKRIVELSE: I februar 2019 presenterte bror Gerrit Lösch, som er medlem av det styrende råd, den reviderte Ny verden-oversettelsen på tysk for en takknemlig og begeistret forsamling. Forkynnerne i Tyskland, deriblant disse to søstrene, er glade for å bruke den reviderte bibeloversettelsen i tjenesten.