Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Velg språk Norsk

Hvorfor vi «fortsetter å bære mye frukt»

Hvorfor vi «fortsetter å bære mye frukt»

«Min Far blir æret når dere fortsetter å bære mye frukt og viser at dere er mine disipler.» – JOH 15:8.

SANGER: 53, 60

1, 2. (a) Hva snakket Jesus med disiplene om kvelden før han døde? (Se det første bildet i artikkelen.) (b) Hvorfor er det viktig at vi husker på hvorfor vi forkynner? (c) Hva skal vi se på i denne artikkelen?

DEN siste kvelden Jesus levde på jorden, snakket han lenge med apostlene. Han forsikret dem om at han elsket dem høyt. Han fortalte dem også illustrasjonen om vintreet, som vi drøftet i den forrige artikkelen. Ved hjelp av denne illustrasjonen oppmuntret han disiplene til å ‘fortsette å bære mye frukt’ – til å være utholdende i forkynnelsen av budskapet om Riket. – Joh 15:8.

2 Jesus fortalte ikke disiplene bare hva de skulle gjøre, men også hvorfor de skulle gjøre det. Han nevnte noen grunner til at de skulle forkynne. Hvorfor er det viktig at vi tenker over disse grunnene? Når vi husker på hvorfor vi må fortsette å forkynne, blir vi motivert til å være utholdende i arbeidet med å gjøre kjent «det gode budskap om Riket». (Matt 24:13, 14) Vi skal nå ta for oss fire bibelske grunner til at vi bør forkynne. Vi skal også se på fire gaver fra Jehova som hjelper oss til å fortsette å bære frukt.

 VI GIR ÆRE TIL JEHOVA

3. (a) Hvilken grunn til å forkynne finner vi i Johannes 15:8? (b) Hva er druene et bilde på, og hvorfor er det en passende sammenligning?

3 Den viktigste grunnen til at vi deltar i forkynnelsesarbeidet, er at vi vil ære Jehova og hellige hans navn. (Les Johannes 15:1, 8.) Legg merke til at Jesus sammenlignet sin Far, Jehova, med en som dyrker vindruer. Jesus sammenlignet seg selv med et vintre, eller stammen på et vintre, og disiplene med grener. (Joh 15:5) Så druene er et passende bilde på den frukten som Jesu disipler produserer, det vil si det forkynnelsesarbeidet de utfører. Jesus sa til apostlene: «Min Far blir æret når dere fortsetter å bære mye frukt.» Akkurat som vintrær som gir gode druer, er til ære for vindyrkeren, gir vi ære til Jehova når vi gjør vårt beste for å forkynne budskapet om Riket. – Matt 25:20–23.

4. (a) Hvordan helliger vi Guds navn? (b) Hvordan ser du på det privilegiet det er å hellige Guds navn?

4 Hvordan helliger vi Guds navn når vi forkynner? Vi kan ikke gjøre Guds navn mer hellig. Det er allerede hellig i absolutt forstand. Men legg merke til hva profeten Jesaja sa: «Hærstyrkenes Jehova – det er ham dere skal betrakte som hellig.» (Jes 8:13) Vi helliger Guds navn blant annet ved å betrakte det som et navn som skiller seg ut fra alle andre navn, og ved å hjelpe andre til å se på det som hellig. (Matt 6:9, fotn.) Når vi for eksempel forkynner sannheten om Jehovas enestående egenskaper og hans uforanderlige hensikt med menneskene, forsvarer vi hans navn mot Satans stygge løgner. (1. Mos 3:1–5) Vi helliger også Guds navn når vi går inn for å hjelpe folk til å forstå at Jehova er verdig til «å få herligheten og æren og makten». (Åp 4:11, fotn.) Rune, som har vært pioner i 16 år, sier: «Å vite at jeg får lov til å være et vitne for Skaperen av universet, gjør meg takknemlig. Det gir meg et ønske om å fortsette å forkynne.»

VI ELSKER JEHOVA OG HANS SØNN

5. (a) Hvilken grunn til å forkynne blir nevnt i Johannes 15:9, 10? (b) Hvordan understreket Jesus at det er viktig å være utholdende?

5 Les Johannes 15:9, 10. En annen viktig grunn til at vi forkynner budskapet om Riket, er at vi elsker Jehova og Jesus av hele vårt hjerte. (Mark 12:30; Joh 14:15) Jesus sa ikke til disiplene at de bare skulle være i hans kjærlighet, men at de skulle «bli i [hans] kjærlighet». Hvorfor sa han det? Fordi det krever utholdenhet å leve som en sann disippel av Jesus år etter år. Han understreket hvor viktig det er å være utholdende, ved å bruke former av ordet «fortsette» og av ordet «bli» (i betydningen «bli værende») en rekke ganger i den korte passasjen i Johannes 15:4–10.

6. Hvordan viser vi at vi ønsker å bli i Kristi kjærlighet?

6 Hvordan viser vi at vi ønsker å bli i Kristi kjærlighet og fortsette å ha hans godkjennelse? Ved å holde hans bud. Enkelt sagt sier Jesus til oss: «Vær lydige mot meg.» Når han ber oss om å vise lydighet, ber han oss bare om å gjøre noe han selv gjorde, for han tilføyde: «Jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet.» (Joh 15:10) Jesus viste ved sitt eget eksempel hva vi må gjøre. – Joh 13:15.

7. Hvilken forbindelse er det mellom kjærlighet og lydighet?

7 Jesus gjorde det klart at kjærlighet er forbundet med lydighet, da han sa til  apostlene: «Den som elsker meg, det er den som har tatt imot mine bud, og som holder dem.» (Joh 14:21) Når vi følger Jesu befaling om å gå ut og forkynne, viser vi at vi også elsker Gud, for Jesu bud gjenspeiler hans Fars måte å tenke på. (Matt 17:5; Joh 8:28) Når vi viser Jehova og Jesus at vi elsker dem, vil de la oss bli i deres kjærlighet.

VI ADVARER FOLK

8, 9. (a) Hva er en tredje grunn til å forkynne? (b) Hvorfor motiverer Jehovas ord i Esekiel 3:18, 19 og 18:23 oss til å fortsette å forkynne?

8 En tredje grunn til at vi fortsetter å forkynne, er at vi ønsker å advare folk. Bibelen omtaler Noah som «en rettferdighetens forkynner». (Les 2. Peter 2:5.) Det han forkynte før vannflommen, må ha innbefattet en advarsel om den kommende ødeleggelsen. Hvordan kan vi si det? Legg merke til at Jesus sa: «Menneskene i tiden før flommen spiste og drakk, og de giftet seg og ble giftet bort, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken. De brydde seg ikke om det som skjedde, og så kom flommen og feide dem alle bort. Slik skal det være under Menneskesønnens nærvær.» (Matt 24:38, 39) Selv om folk ikke brydde seg om det Noah sa, forkynte han trofast det advarselsbudskapet han hadde fått.

9 I dag forkynner vi budskapet om Riket for å gi folk mulighet til å lære hva som er Guds vilje med menneskene. I likhet med Jehova ønsker vi inderlig at folk skal reagere positivt på budskapet og fortsette å leve. (Esek 18:23) Når vi forkynner fra hus til hus og på offentlige steder, advarer vi samtidig så mange som mulig om at Guds rike skal komme og fjerne denne onde verden. – Esek 3:18, 19; Dan 2:44; Åp 14:6, 7.

VI ELSKER VÅR NESTE

10. (a) Hvilken grunn til å forkynne blir nevnt i Matteus 22:39? (b) Hvordan hjalp Paulus og Silas en fangevokter i Filippi?

10 En fjerde grunn til at vi fortsetter å forkynne, er at vi elsker vår neste. (Matt 22:39) Denne kjærligheten får oss til å fortsette å forkynne fordi vi vet at folk kan forandre hjertetilstand når det skjer en forandring i livet deres. Tenk for eksempel på noe apostelen Paulus og Silas opplevde. Mens de var i byen Filippi, kastet motstandere dem i fengsel. Men ved midnatt kom det plutselig et jordskjelv som var så kraftig at fengselsdørene ble åpnet. Fordi fangevokteren var redd for at fangene hadde rømt, skulle han til å ta livet sitt. Men Paulus ropte: «Ikke gjør det!» Den fortvilte fangevokteren spurte: «Hva må jeg gjøre for å bli frelst?» De sa til ham: «Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst.» – Apg 16:25–34.

Kjærlighet til Jehova, Jesus og vår neste motiverer oss til å forkynne (Se avsnittene 5 og 10)

11, 12. (a) Hva kan beretningen om fangevokteren lære oss når det gjelder tjenesten vår? (b) Hva ønsker vi å kunne gjøre?

11 Hva kan beretningen om fangevokteren lære oss når det gjelder forkynnelsesarbeidet vårt? Legg merke til at fangevokteren forandret hjertetilstand og  ba om hjelp først etter jordskjelvet. Slik er det også med mange i dag. Noen som ikke har reagert positivt på Bibelens budskap tidligere, forandrer hjertetilstand og ønsker hjelp når de opplever et «jordskjelv» i sitt eget liv. Kanskje noen i distriktet vårt er i sjokk fordi de helt uventet har mistet jobben. Andre er kanskje fortvilet fordi ekteskapet deres har gått i stykker. Andre igjen er kanskje ute av seg fordi de har fått en alvorlig sykdom, eller er helt knust fordi de har mistet noen i døden. Noen som opplever slike ting, begynner å tenke over spørsmål som de ikke har vært opptatt av tidligere, for eksempel hva som er meningen med livet. Og kanskje de spør seg selv: «Hva må jeg gjøre for å få en trygg framtid?» Når vi treffer dem, har de kanskje for første gang i livet lyst til å høre på budskapet vårt, som kan gi dem håp.

12 Så når vi trofast fortsetter å forkynne, sørger vi for at vi er der og kan gi folk trøst når de er klare for å lytte. (Jes 61:1) Charlotte, som har vært i heltidstjenesten i 38 år, sier: «Folk i dag er rådville. De må få mulighet til å høre det gode budskap.» Ejvor, som har vært pioner i 34 år, sier: «I dag er det mange som føler seg langt nede, det er vanligere enn noen gang. Jeg ønsker virkelig å hjelpe dem. Og det motiverer meg til å forkynne.» Nestekjærlighet – for en fin grunn til å fortsette i tjenesten!

GAVER SOM HJELPER OSS TIL Å FORTSETTE

13, 14. (a) Hvilken gave er nevnt i Johannes 15:11? (b) Hvordan kan Jesu glede bli vår? (c) Hvilken virkning har glede på tjenesten vår?

13 Da Jesus snakket med apostlene den siste kvelden før han døde, nevnte han også noen gaver som ville hjelpe dem til å fortsette å bære frukt. Hva er disse gavene, og hvordan hjelper de oss i dag?

14 Glede. Er det en byrde å være lydig mot Jesu befaling om å forkynne? Absolutt ikke. Etter at Jesus hadde fortalt illustrasjonen om vintreet, sa han at vi som Rikets forkynnere ville erfare glede. (Les Johannes 15:11.) Han forsikret oss faktisk om at hans glede ville bli vår. Hvordan ville det være mulig? Som nevnt sammenlignet Jesus seg selv med et vintre og disiplene med grener. Grener får nødvendig vann og næring så lenge de sitter på stammen. Det er på samme måte med oss. Så lenge vi er forent med Kristus ved å følge nøye i hans fotspor, erfarer vi den samme gleden som han føler når han gjør sin Fars vilje. (Joh 4:34; 17:13; 1. Pet 2:21) Hanne, som har vært pioner i over 40 år, sier: «Den gleden jeg alltid føler etter å ha vært ute i forkynnelsen, motiverer meg til å fortsette i tjenesten for Jehova.» Ja, dyp glede gir oss styrke til å fortsette å forkynne, også i utfordrende distrikter. – Matt 5:10–12.

15. (a) Hvilken gave er nevnt i Johannes 14:27? (b) Hvordan hjelper fred oss til å fortsette å bære frukt?

15 Fred. (Les Johannes 14:27.) Tidligere den siste kvelden før Jesus døde, sa han til apostlene: «Jeg gir dere min fred.» Hvordan hjelper denne gaven – hans fred – oss til å bære frukt? Når vi holder ut i forkynnelsen, opplever vi en varig følelse av fred inni oss som kommer av at vi vet at vi har Jehovas og Jesu godkjennelse. (Sal 149:4; Rom 5:3, 4; Kol 3:15) Ulf, som har vært i heltidstjenesten i 45 år, sier: «Forkynnelsesarbeidet  gjør at jeg blir sliten, men det gir også ekte tilfredshet og gir livet mitt en virkelig mening.» Så takknemlige vi er for at vi blir velsignet med varig indre fred!

16. (a) Hvilken gave er nevnt i Johannes 15:15? (b) Hvordan kunne apostlene fortsette å være Jesu venner?

16 Vennskap med Jesus. Etter at Jesus hadde sagt at han ønsket at apostlenes glede skulle «bli gjort fullstendig», forklarte han hvor viktig det var at de viste selvoppofrende kjærlighet. (Joh 15:11–13) Så sa han: «Jeg har kalt dere venner.» For en verdifull gave – vennskap med Jesus! Hva måtte apostlene gjøre for å fortsette å være Jesu venner? De måtte «fortsette å bære frukt». (Les Johannes 15:14–16.) Rundt to år tidligere hadde Jesus sagt til apostlene at de skulle forkynne. Han sa: «Når dere går av sted, skal dere forkynne: ‘Himmelens rike er kommet nær.’» (Matt 10:7) Så denne siste kvelden oppfordret han dem til å holde ut i det arbeidet de hadde begynt på. (Matt 24:13; Mark 3:14) Selv om dette ville være en utfordring, kunne de lykkes – og på den måten fortsette å være hans venner. Hvordan? Ved hjelp av enda en gave.

17, 18. (a) Hvilken gave er nevnt i Johannes 15:16? (b) Hvordan hjalp denne gaven Jesu disipler? (c) Hvilke gaver gir oss styrke i dag?

17 Svar på bønner. Jesus sa: «Min Far [skal] gi dere alt dere ber ham om i mitt navn.» (Joh 15:16) Tenk så styrkende dette løftet må ha vært for apostlene! * Selv om de ikke helt forsto det, ville deres Leders liv på jorden snart ta slutt, men de ville ikke bli overlatt til seg selv. Jehova var klar til å besvare alle deres bønner om hjelp til å utføre forkynnelsesarbeidet. Kort tid senere erfarte de nettopp det – Jehova besvarte deres bønner om hjelp. – Apg 4:29, 31.

Vi kan være sikre på at Jehova besvarer våre bønner om hjelp (Se avsnitt 18)

18 Slik er det også i dag. Når vi fortsetter å bære frukt, er vi Jesu venner. Og vi kan være sikre på at Jehova er klar til å besvare våre bønner om hjelp til å overvinne hindringer i forkynnelsen av det gode budskap om Riket. (Fil 4:13) Så takknemlige vi er for at vi får svar på bønnene våre, og for at vi kan være Jesu venner! Disse gavene fra Jehova gir oss styrke til å fortsette å bære frukt. – Jak 1:17.

19. (a) Hvorfor fortsetter vi å forkynne? (b) Hva hjelper oss til å fullføre Guds arbeid?

19 Som vi har drøftet i denne artikkelen, fortsetter vi å delta i forkynnelsen for å ære Jehova og hellige hans navn, for å vise at vi elsker Jehova og Jesus, for å advare folk og for å vise at vi elsker vår neste. Vi har også lært om fire gaver som gir oss styrke til å fullføre Guds arbeid: glede, fred, vennskap med Jesus og svar på bønner. Tenk så fornøyd Jehova må være når han ser at vi helhjertet går inn for å ‘fortsette å bære mye frukt’!

^ avsn. 17 I denne samtalen Jesus hadde med apostlene, forsikret han dem gjentatte ganger om at deres bønner ville bli besvart. – Joh 14:13; 15:7, 16; 16:23.