Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Vakttårnet – studieutgave  |  Mai 2017

Hvordan kan dere «fastboende utlendinger» hjelpe barna deres?

Hvordan kan dere «fastboende utlendinger» hjelpe barna deres?

«Jeg har ingen større grunn til takknemlighet enn dette, at jeg får høre at mine barn fortsetter å vandre i sannheten.» – 3. JOH 4.

SANGER: 88, 41

1, 2. (a) Hvilket problem opplever mange barn av innvandrere? (b) Hvilke spørsmål skal vi drøfte i denne artikkelen?

«FORELDRENE mine er innvandrere, og helt fra jeg var liten, snakket jeg språket deres hjemme og i menigheten», forteller Joshua. «Men etter at jeg begynte på skolen, ville jeg heller snakke det lokale språket. I løpet av noen få år hadde jeg byttet helt. Jeg forsto ikke det som ble sagt på møtene, og jeg identifiserte meg ikke med kulturen til foreldrene mine.» Det Joshua opplevde, er ikke uvanlig.

2 I dag er det over 240 millioner som bor i et annet land enn det de er født i. Hvis du er innvandrer og har barn, hvordan kan du da gi barna dine det beste grunnlaget for å få et nært forhold til Jehova så de «fortsetter å vandre i sannheten»? (3. Joh 4) Og hvilken hjelp kan andre gi?

FORELDRE, VÆR GODE EKSEMPLER

3, 4. (a) Hva kan foreldre gjøre for å være gode eksempler for barna sine? (b) Hva bør foreldre ikke forvente av barna sine?

3 Dere foreldre, deres eksempel er veldig viktig for at barna  deres skal begynne å gå på veien til evig liv. Når de ser at dere ‘søker riket først’, lærer de å stole på at Jehova vil sørge for at de får det de trenger hver dag. (Matt 6:33, 34) Lev derfor enkelt. Vær villig til å ofre materielle ting til fordel for åndelige ting – ikke omvendt. Forsøk å unngå gjeld. Gå inn for å få «en skatt i himmelen» – Jehovas godkjennelse – ikke rikdom eller «æren fra mennesker». – Les Markus 10:21, 22; Joh 12:43.

4 Ikke ha det så travelt at dere ikke har tid til barna deres. La dem få vite at dere er stolte av dem når de setter Jehova først i stedet for å være opptatt av status eller penger. Ikke tenk – som noen i verden gjør – at barnas oppgave er å sørge for at foreldrene får et mest mulig komfortabelt liv. Husk: «Barna bør jo ikke spare til foreldrene, men foreldrene til barna.» – 2. Kor 12:14.

PRØV Å OVERVINNE SPRÅKBARRIEREN

5. Hvorfor må foreldre snakke med barna sine om Jehova?

5 Som forutsagt strømmer mennesker «av alle språk blant nasjonene» til Jehovas organisasjon. (Sak 8:23) Men hvis det er en språkbarriere i familien, kan det være vanskelig for foreldre å lære barna sannheten. Barna dine er de viktigste personene du noen gang vil komme til å studere Bibelen med, og det at de lærer Jehova å kjenne, fører til at de får evig liv. (Joh 17:3) Derfor må du snakke med barna om det Jehova har sagt, ved alle passende anledninger. – Les 5. Mosebok 6:6, 7.

6. Hvorfor er det bra for barna dine å lære språket ditt? (Se det første bildet i artikkelen.)

6 Det lokale språket vil barna dine sannsynligvis lære på skolen og i nærmiljøet, men det språket du snakker, lærer de først og fremst ved at du ofte gjør ting sammen med dem. Det at barna kan språket ditt, gjør det mulig for dem å snakke åpent med deg og fortelle hvordan de føler det. Men det gir dem også andre fordeler. Hvis barna kan mer enn ett språk, er dette noe som forbedrer tenkeevnen deres og hjelper dem til å få bedre kontakt med andre. Det gir dem også muligheter til å utvide tjenesten sin. Carolina, som har innvandrerforeldre, sier: «Det har vært gøy å være i en fremmedspråklig menighet. Og det er spennende å hjelpe til i en menighet med stort behov.»

7. Hva kan foreldre gjøre hvis det er en språkbarriere i familien?

7 Men etter hvert som barn av innvandrere lærer det lokale språket og den lokale kulturen, kan det være at noen av dem mister lysten til og kanskje også evnen til å snakke foreldrenes språk. Hvis denne beskrivelsen passer på barna dine, kan du da prøve å lære iallfall litt av det lokale språket? Det vil være lettere for deg å hjelpe barna til å bli tjenere for Jehova hvis du forstår hva de snakker om, og hva underholdningen og skolearbeidet deres dreier seg om, og hvis du kan snakke direkte med lærerne. Det å lære et nytt språk krever riktignok tid, anstrengelser og ydmykhet. Men tenk over dette: Hva ville du gjort hvis barnet ditt mistet hørselen? Ville du ikke da ha prøvd å lære deg tegnspråk, slik at du kunne kommunisere med ham eller henne? Så er du ikke enig i at et barn som kommuniserer best på et talespråk foreldrene ikke kan, fortjener lignende omtanke? *

8. Hvordan kan foreldre hjelpe barna sine hvis de ikke kan barnas nye språk så godt?

8 Det er ikke realistisk å vente at alle  innvandrerforeldre klarer å lære barnas nye språk så godt at de kan snakke det flytende. Når det oppstår en språkbarriere, kan foreldre synes at det er vanskelig å lære barna dype sannheter fra Bibelen. (2. Tim 3:15) Hvis det er slik du føler det, kan du likevel hjelpe barna dine til å bli kjent med Jehova og å bli glad i ham. «Mamma var alenemor, og hun kunne ikke så mye av det språket vi forsto best. Og søstrene mine og jeg snakket ikke språket hennes særlig godt», forteller en eldste som heter Shan. «Men det at vi så at hun studerte, ba til Jehova og gjorde sitt beste for å ha familiestudium med oss hver uke, gjorde at vi skjønte at det var veldig viktig å bli kjent med Jehova.»

9. Hva kan foreldre gjøre hvis barna har behov for å studere på to språk?

9 Noen barn kan ha behov for å lære om Jehova på to språk – det de snakker på skolen, og det de snakker hjemme. Noen foreldre bruker derfor litteratur, lydinnspillinger og videoer på begge språk. Det er tydelig at for innvandrere kan det å hjelpe barna sine til å få et nært forhold til Jehova kreve at de bruker mye tid på barna og er flinke til å ta initiativ.

HVILKEN MENIGHET SKAL DERE GÅ I?

10. (a) Hvem må avgjøre hvilken menighet familien skal gå i? (b) Hva bør han gjøre før han tar en avgjørelse?

10 Når en familie som er «fastboende utlendinger», bor langt fra andre Jehovas vitner som snakker språket deres, må de komme sammen med en menighet som snakker det lokale språket. (Sal 146:9) Men hvis det er en menighet i nærheten som snakker morsmålet deres, oppstår spørsmålet: Hvilken menighet vil det være best for familien å gå i? Dette er noe familiens overhode må avgjøre. Før han gjør det, bør han høre hva hans kone og barn mener, tenke nøye over saken og legge den fram for Jehova i bønn. (1. Kor 11:3) Hvilke faktorer bør han ta i betraktning? Hvilke prinsipper er inne i bildet?

11, 12. (a) Hva har språket på møtene å si for hva et barn får med seg? (b) Hva kan være grunnen til at noen barn ikke har lyst til å lære foreldrenes språk?

11 Foreldre må vurdere hva barna deres faktisk har behov for. Uansett hvilket språk et barn snakker, trenger barnet naturligvis mye mer enn noen få timers undervisning på møtene hver uke hvis det skal få en god forståelse av sannheten. Men tenk over dette: Barn som forstår det språket som blir snakket på møtene, lærer mye bare ved å være til stede og oppfatter kanskje mer enn foreldrene er klar over. Men det er ikke sikkert at barna gjør dette hvis de ikke forstår språket så godt. (Les 1. Korinter 14:9, 11.) Og det er ikke nødvendigvis slik at barnets morsmål fortsetter å være det språket som påvirker barnets tanker og følelser. Det at et barn har lært å kommentere, holde presentasjoner og framføre taler på foreldrenes språk, trenger ikke å bety at det barnet sier, kommer fra hjertet.

12 Det er mer enn språket som påvirker et barns hjerte. Slik var det for Joshua, som er sitert innledningsvis. Som søsteren hans, Esther, sier: «Små barn opplever foreldrenes språk, kultur og religion som samme sak.» Hvis barn ikke identifiserer seg med foreldrenes kultur, har de kanskje ikke lyst til å lære foreldrenes språk – og heller ikke til å bli kjent med religionen deres. Hva kan innvandrerforeldre gjøre?

13, 14. (a) Hvorfor byttet en innvandrerfamilie menighet? (b) Hva gjorde foreldrene for å holde seg selv åndelig sterke?

 13 Kristne foreldre setter barnas åndelige ve og vel foran det de selv foretrekker. (1. Kor 10:24) Samuel, faren til Joshua og Esther, forteller: «Min kone og jeg prøvde å se hvilket språk som best hjalp barna til å gjøre framskritt i sannheten, og vi ba til Jehova om å få visdom. Det vi kom fram til, var ikke det som var lettest for oss selv. Men da vi så at de ikke fikk så mye ut av møtene på vårt språk, bestemte vi oss for å begynne i en menighet der møtene ble holdt på det lokale språket. Vi gikk regelmessig på møtene og på feltet sammen. Vi spurte også venner i menigheten om de ville spise sammen med oss eller bli med oss på tur. Alt dette hjalp barna våre til å bli kjent med brødrene og søstrene og til å lære Jehova å kjenne, ikke bare som Gud, men også som Far og Venn. Vi syntes dette var mye viktigere enn at de skulle bli flinke til å snakke språket vårt.»

14 Samuel legger til: «For å holde oss selv åndelig sterke gikk min kone og jeg også på møter på vårt språk. Livet var hektisk, og vi var ofte slitne. Men Jehova har velsignet våre anstrengelser og ofre, og det takker vi ham for. Alle de tre barna våre tjener Jehova og er i heltidstjenesten.»

HVA DE UNGE KAN GJØRE

15. Hvorfor mente Kristina at det ville være best for henne å gå i en menighet som snakket det lokale språket?

15 Når barna blir voksne, kommer de kanskje fram til at de kan tjene Jehova bedre i en menighet som bruker det språket de forstår best. Men det betyr ikke at barna avviser foreldrene. Kristina forteller: «Jeg kunne det grunnleggende på språket til foreldrene mine, men det som ble sagt på møtene, gikk over hodet på meg. Da jeg var tolv, var jeg på et stevne som ble holdt på mitt språk, det vi snakket på skolen. For første gang forsto jeg at det jeg hørte, var sannheten! Et annet vendepunkt var da jeg begynte å be til Jehova på språket mitt. Jeg kunne snakke til Jehova rett fra hjertet!» (Apg 2:11, 41) Da Kristina ble voksen, drøftet hun saken med foreldrene sine og bestemte seg for å begynne i en menighet som snakket det lokale språket. Hun forteller: «Det at jeg lærte om Jehova på mitt språk, var veldig motiverende.» Det gikk ikke lang tid før Kristina var en glad pioner.

16. Hvorfor er Nadia glad for at hun ble værende i en fremmedspråklig menighet?

16 Du som er ung, vil du helst være i en menighet som bruker det lokale språket? Da bør du spørre deg selv hvorfor du har lyst til det. Vil det å bytte menighet hjelpe deg til å komme nærmere Jehova? (Jak 4:8) Eller ønsker du å bytte menighet fordi du tenker at det vil være færre som følger med på deg der, eller at det vil kreve mindre av deg å gå der? «Da søsknene mine og jeg var i tenårene, hadde vi lyst til å begynne i den menigheten som brukte det lokale språket», sier Nadia, som nå tjener på Betel. Men foreldrene hennes visste at det ikke ville være så bra for barnas åndelighet å bytte menighet. «Nå er vi takknemlige for at foreldrene våre anstrengte seg for å lære oss språket sitt og holdt oss i den fremmedspråklige menigheten. Det har gjort livet vårt rikere og gitt oss større mulighet til å hjelpe andre til å bli kjent med Jehova.»

HVORDAN ANDRE KAN BIDRA

17. (a) Hvem har Jehova gitt oppgaven med å oppdra barn? (b) Hvor kan foreldre få hjelp til å lære barna sine sannheten?

17 Det å oppdra barn i sannheten er  et privilegium som Jehova har gitt foreldrene, ikke besteforeldrene eller noen andre. (Les Ordspråkene 1:8; 31:10, 27, 28.) Men foreldre som ikke kan det lokale språket, trenger kanskje hjelp til å nå barnas hjerte. Det at de ber andre om hjelp, betyr ikke nødvendigvis at de frasier seg sitt åndelige ansvar. Tvert imot kan dette være noe de er nødt til å gjøre for å kunne oppdra barna «i Jehovas tukt og formaning». (Ef 6:4) Foreldre kan for eksempel be de eldste i menigheten om forslag til hvordan de kan lede familiestudiet, og om hjelp til å sørge for god omgang for barna.

Det er bra for både foreldre og barn å være sammen med venner fra menigheten (Se avsnittene 18 og 19)

18, 19. (a) Hvordan kan brødre og søstre som er åndelig modne, hjelpe barn og unge? (b) Hva må foreldrene fortsette å gjøre?

18 Foreldre kan for eksempel spørre andre familier om de vil bli med på familiestudiet av og til. Og mange ungdommer lærer mye positivt når de er sammen med åndelig modne venner i tjenesten og i fritiden. (Ordsp 27:17) Shan, som er sitert tidligere, sier: «Jeg husker godt de brødrene som tok meg under sine vinger. Når de hjalp meg med elevtalene mine, lærte jeg alltid mer. Og vi var en gjeng som fant på morsomme ting i fritiden.»

19 De som foreldrene har bedt om å hjelpe barna, bør naturligvis alltid bygge opp barnas respekt for foreldrene. Dette kan de gjøre ved at de snakker positivt om dem og ikke prøver å overta ansvaret deres. De bør dessuten unngå å oppføre seg på en måte som noen i eller utenfor menigheten kan oppfatte som moralsk tvilsom. (1. Pet 2:12) Foreldrene bør ikke rett og slett overlate det å undervise barna i sannheten til andre. De må følge med på den hjelpen andre gir, og fortsette å undervise barna selv.

20. Hvordan kan foreldre hjelpe barna sine til å bli tjenere for Jehova?

20 Dere foreldre, be til Jehova om hjelp, og gjør deres beste. (Les 2. Krønikebok 15:7.) Sett barnas vennskap med Jehova foran deres egne interesser. Gjør alt dere kan for at Guds Ord skal nå barnas hjerte. Slutt aldri å tro at barna deres kan bli tjenere for Jehova. Når barna deres følger Guds Ord og deres gode eksempel, vil dere føle det på samme måte som apostelen Johannes, som sa om sine åndelige barn: «Jeg har ingen større grunn til takknemlighet enn dette, at jeg får høre at mine barn fortsetter å vandre i sannheten.» – 3. Joh 4.

^ avsn. 7 Se artikkelen «Du kan lære et nytt språk!» i Våkn opp! for mars 2007, sidene 10–12.