Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Vakttårnet – studieutgave  |  Juli 2017

«Gråt med dem som gråter»

«Gråt med dem som gråter»

«Fortsett derfor å trøste hverandre og oppbygge hverandre.» – 1. TESS 5:11.

SANGER: 121, 75

1, 2. Hvorfor skal vi studere om hvordan vi kan trøste dem som har mistet en de var glad i? (Se det første bildet i artikkelen.)

«I NESTEN et år etter at sønnen vår døde, hadde vi det uutholdelig vondt», sier en søster som heter Susi. En bror forteller at da kona hans døde brått, følte han «en ubeskrivelig fysisk smerte». Utallige andre sliter med lignende vonde følelser. Mange i den kristne menighet hadde kanskje ikke regnet med at de skulle miste noen av sine kjære før Harmageddon. Enten du har mistet en du var glad i, eller kjenner noen som har det, lurer du kanskje på hvordan de som sørger, kan få hjelp til å takle sorgen.

2 Du har kanskje hørt noen si at tiden leger alle sår. Men er det virkelig slik at tiden i seg selv leger et knust hjerte? En enke sier: «Jeg vil heller si det slik at det er den måten man bruker tiden på, som får sårene til å leges.» I likhet med smerten fra et fysisk sår kan smerten fra et følelsesmessig sår avta over tid hvis såret får pleie. Hvilke konkrete ting kan hjelpe dem som har mistet en de var glad i, til å få leget sine følelsesmessige sår?

 JEHOVA – «ALL TRØSTS GUD»

3, 4. Hvorfor kan vi være sikre på at Jehova forstår den sorgen vi føler?

3 Den fremste kilden til trøst er uten tvil vår medfølende himmelske Far, Jehova. (Les 2. Korinter 1:3, 4.) Jehova, som er det største eksempel når det gjelder å vise empati, forsikret sitt folk: «Jeg er den som trøster dere.» – Jes 51:12; Sal 119:50, 52, 76.

4 Vår kjærlige Far har selv mistet noen han var glad i, for eksempel Abraham, Isak, Jakob, Moses og kong David. (4. Mos 12:6–8; Matt 22:31, 32; Apg 13:22) Bibelen forsikrer oss om at Jehova virkelig ser fram til den tiden da han skal gi dem livet tilbake. (Job 14:14, 15) De kommer til å være lykkelige og ha fullkommen helse. Tenk også på at Guds kjære Sønn – «den han holdt særlig av» – døde en smertefull død. (Ordsp 8:22, 30) Ord kan ikke beskrive den smerten Jehova må ha følt. – Joh 5:20; 10:17.

5, 6. Hvordan trøster Jehova oss?

5 Vi kan ha urokkelig tillit til at Jehova vil hjelpe oss. Vi bør derfor alltid føle oss fri til å be til ham og fortelle ham om den smerten og sorgen vi føler. Så godt det er å vite at Jehova forstår hvor vondt vi har det, og at han gir oss den trøsten vi så sårt trenger! Men hvordan er det han gir trøst?

6 Gud trøster oss blant annet ved hjelp av sin hellige ånd. (Apg 9:31) Guds virksomme kraft er en svært mektig kilde til trøst. Jesus lovte at vår Far i himmelen villig vil «gi hellig ånd til dem som ber ham». (Luk 11:13) Susi, som er sitert tidligere, forteller: «Det var mange ganger da vi bare falt på kne og tryglet Jehova om å trøste oss. Hver eneste gang opplevde vi virkelig at Guds fred beskyttet vårt hjerte og sinn.» – Les Filipperne 4:6, 7.

JESUS – EN MEDFØLENDE ØVERSTEPREST

7, 8. Hvorfor kan vi være sikre på at Jesus vil trøste oss?

7 Jehovas sterke empati kom til uttrykk på en fullkommen måte ved det hans medfølende Sønn, Jesus, sa og gjorde da han var på jorden. (Joh 5:19) Jesus ble sendt til jorden for å trøste dem som hadde «et sønderknust hjerte», og «alle de sørgende». (Jes 61:1, 2; Luk 4:17–21) Noe av det som kjennetegnet Jesus, var en dyp medfølelse med dem som hadde det vondt, og et inderlig ønske om å lindre lidelsene deres. – Hebr 2:17.

8 Som ung hadde Jesus sannsynligvis mistet slektninger og venner i døden. Det er sannsynlig at Josef, adoptivfaren hans, døde mens Jesus var relativt ung. * Forestill deg hvordan det må ha vært for Jesus, som kanskje bare var i tenårene eller begynnelsen av 20-årene, å måtte takle ikke bare sin egen sorg, men også sorgen til moren sin og brødrene og søstrene sine.

9. Hvordan viste Jesus empati da Lasarus døde?

9 Da Jesus begynte sin tjeneste, hadde han dyp innsikt i hvordan mennesker har det, og stor empati med dem. Tenk for eksempel på den gangen da hans kjære venn Lasarus døde. Jesus  hadde inderlig medfølelse med Maria og Marta, som sørget dypt og hadde det vondt. Han følte så sterk empati med dem at han begynte å gråte enda han visste at han kom til å gi Lasarus livet tilbake. – Joh 11:33–36.

10. Hvorfor kan vi være sikre på at Jesus har medfølelse med dem som sørger i dag?

10 Hvordan kan det at Jesus viste medfølelse og ga trøst, være til hjelp for oss i dag? Bibelen forsikrer oss om at «Jesus Kristus er den samme i går og i dag og for evig». (Hebr 13:8) Fordi «livets Hovedformidler» forstår hvordan det er å føle sorg, «kan han komme dem til hjelp som blir satt på prøve». (Apg 3:15; Hebr 2:10, 18) Vi kan være sikre på at Kristus fortsatt føler med dem som har det vondt, og at han forstår deres sorg og vil gi dem trøst «i rette tid». – Les Hebreerne 4:15, 16.

«TRØSTEN FRA SKRIFTENE»

11. Hvilke skriftsteder synes du er spesielt trøstende?

11 Foruten beretningen om den sorgen Jesus følte da Lasarus var død, inneholder Bibelen mange skriftsteder som gir trøst. Og det er ikke overraskende, «for alt det som før ble skrevet, ble skrevet til vår opplæring, for at vi ved vår utholdenhet og ved trøsten fra Skriftene skulle ha håp». (Rom 15:4) Hvis du sørger, kan også du finne trøst i slike skriftsteder som disse:

  • «Jehova er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte; og dem som har en knust ånd, frelser han.» – Sal 34:18, 19.

  • «Da mine foruroligende tanker ble mange i mitt indre, begynte din [Jehovas] rike trøst å kjærtegne min sjel.» – Sal 94:19.

  • «Måtte vår Herre Jesus Kristus selv og Gud, vår Far, som har elsket oss og ved ufortjent godhet har gitt evig trøst og et godt håp, trøste deres hjerter og gjøre dere faste.» – 2. Tess 2:16, 17. *

MENIGHETEN KAN VÆRE TIL STOR TRØST

12. Hva er én viktig måte vi kan trøste andre på?

12 Også den kristne menighet kan gi trøst til dem som sørger. (Les 1. Tessaloniker 5:11.) Hvordan kan du styrke og trøste dem som har «en nedslått ånd»? (Ordsp 17:22) Husk at det finnes «en tid til å tie og en tid til å tale». (Fork 3:7) En enke som heter Dalene, sier: «De som har mistet noen, har behov for å gi uttrykk for det de tenker og føler. Så det viktigste du kan gjøre, er å lytte – uten å avbryte.» Og Junia, som hadde en bror som tok sitt eget liv, sier: «Du klarer kanskje ikke fullt ut å forstå den sorgen de føler, men det som teller, er at du ønsker å forstå hvordan de føler det.»

13. Hva må vi huske når det gjelder sorg?

13 Husk også at ikke alle sørger likt eller uttrykker sin sorg på samme måte. Til tider kan det være vanskelig å sette ord på sine innerste følelser. Bibelen sier: «Hjertet kjenner sin egen sorg, ingen fremmed er med det i gleden.» (Ordsp 14:10, NO 2011) Selv når man gir uttrykk for det man føler, er det ikke alltid lett for andre å forstå hva man prøver å si.

14. Hva kan vi si for å trøste dem som sørger?

14 Det kan være vanskelig å vite hva  man skal si til en som er overveldet av sorg. Men Bibelen sier at «de vises tunge er legedom». (Ordsp 12:18) Mange har funnet trøstende tanker de kan dele med andre, i brosjyren Når en du er glad i, dør. * Men det som vil være til størst hjelp, er i mange tilfeller å ‘gråte med dem som gråter’. (Rom 12:15) Gaby, som har mistet mannen sin, sier: «Tårer har blitt mitt hjertes språk. Derfor gir det meg en viss trøst når venner gråter sammen med meg. Da føler jeg meg ikke så alene i sorgen.»

15. Hvordan kan vi gi trøst hvis vi synes det er vanskelig å gjøre det ansikt til ansikt? (Se også rammen «Trøstende ord».)

15 Hvis du synes det er vanskelig å si noen trøstende ord ansikt til ansikt, kan det være lettere å sende et kort, en e-post, en tekstmelding eller et brev. Du kan rett og slett sitere et oppmuntrende skriftsted, nevne en egenskap du satte pris på hos den som har gått bort, eller fortelle om et hyggelig minne du har om ham eller henne. «Når jeg får en liten oppmuntrende melding eller noen i menigheten inviterer meg med på noe sosialt, er det til større hjelp enn jeg kan få sagt», sier Junia. «Det er sånne ting som får meg til å føle at noen er glad i meg og bryr seg om meg.»

16. Hva kan være en spesielt virkningsfull måte å gi trøst på?

16 Undervurder aldri betydningen av å be sammen med og for en bror eller søster som har mistet en av sine kjære. Det kan være at du synes det er vanskelig å be høyt i en slik emosjonell situasjon, men selv om tårene kanskje renner eller stemmen er ustø, kan din inderlige  bønn for din bror eller søster være til stor trøst. Dalene forteller: «Når noen søstre har kommet for å trøste meg, har jeg av og til spurt dem om de vil be en bønn sammen med meg. Når de begynner å be, strever de ofte med å få fram ordene, men hver gang er det sånn at etter noen få setninger blir stemmen deres sterkere og de ber en veldig inderlig bønn. Deres sterke tro og deres kjærlighet og omtanke har vært veldig trosstyrkende.»

FORTSETT Å GI TRØST

17–19. Hvorfor er det viktig at vi fortsetter å gi trøst?

17 Hvor lenge sorgprosessen varer, kan variere mye fra person til person. De første dagene etter et dødsfall er det gjerne mange venner og slektninger som trøster de etterlatte. Men etter at andre har vendt tilbake til sine daglige rutiner, har de som sørger, fortsatt behov for trøst. Vær derfor parat til å hjelpe dem. «En sann venn viser alltid kjærlighet og er en bror som er født med tanke på tider med trengsel.» (Ordsp 17:17) Kristne brødre og søstre kan være til stor trøst under hele sorgprosessen, uansett hvor lenge den varer. – Les 1. Tessaloniker 3:7.

18 Husk at de som har mistet en de var glad i, kan ha stunder der de plutselig føler seg overveldet av sorg. Det som utløser de triste følelsene, kan være årsdagen for en bestemt hendelse, eller det kan være en bestemt sang, et bilde, en aktivitet eller til og med en bestemt lukt eller lyd eller en bestemt årstid. For en som har mistet ektefellen, kan det å gjøre visse ting alene for første gang – for eksempel å være på et stevne eller på minnehøytiden – være spesielt vondt. En bror forteller: «Jeg regnet med at den første bryllupsdagen etter at min kone døde, ville bli en traumatisk opplevelse, og det var ikke lett. Men noen brødre og søstre planla en liten sammenkomst for meg og noen av de nærmeste vennene mine så jeg ikke skulle være alene.»

19 Husk at det ikke bare er ved spesielle anledninger at de som har mistet noen, trenger oppmuntring. Junia forteller: «Noe som ofte gjør veldig godt, er når noen tilbyr å hjelpe en og vil være sammen med en uten at det er noen spesiell anledning. Slike spontane stunder betyr så mye og er til stor trøst.» Vi er riktignok ikke i stand til å ta bort all den sorgen de føler, eller å fullstendig fylle tomrommet etter den de har mistet, men vi kan gi en viss trøst og oppmuntring ved å gjøre noe for dem. (1. Joh 3:18) Gaby sier: «Jeg er så takknemlig mot Jehova for de kjærlige eldste som fulgte meg hele veien da jeg hadde det så vanskelig. De har virkelig fått meg til å føle at jeg har Jehovas kjærlige armer rundt meg.»

20. Hvorfor er Jehovas løfter til stor trøst?

20 Så oppmuntrende det er å vite at Jehova, all trøsts Gud, skal ta bort all sorg og gi varig trøst når «alle de som er i minnegravene, skal høre [Kristi] røst og komme ut»! (Joh 5:28, 29) Jehova lover at han skal «oppsluke døden for evig, og Den Suverene Herre Jehova skal visselig tørke tårene av alle ansikter». (Jes 25:8) Da vil vi ikke lenger måtte ‘gråte med dem som gråter’. Alle på jorden kommer i stedet til å ‘glede seg med dem som gleder seg’. – Rom 12:15.

^ avsn. 8 Den siste gangen Josef er nevnt, er da Jesus var tolv år. Da Jesus utførte sitt første mirakel ved å forvandle vann til vin, ble ikke Josef nevnt, og det gjorde han heller ikke senere. Da Jesus hang på torturpælen, betrodde han omsorgen for Maria til apostelen Johannes, noe han sannsynligvis ikke ville ha gjort hvis Josef fortsatt hadde levd. – Joh 19:26, 27.

^ avsn. 14 Se også artikkelen «Trøst de sørgende, slik Jesus gjorde» i Vakttårnet for 1. november 2010.