Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VAKTTÅRNET (STUDIEUTGAVE) JANUAR 2017

Sett pris på den gaven som den frie vilje er

Sett pris på den gaven som den frie vilje er

«Hvor Jehovas ånd er, er det frihet.» – 2. KOR 3:17.

SANGER: 62, 65

1, 2. (a) Hvilke ulike syn har mennesker på den frie vilje? (b) Hva lærer Bibelen oss om vår frihet til å velge, og hvilke spørsmål skal vi se på?

EN KVINNE som stod overfor et personlig valg, sa til en venn: «La meg slippe å tenke, bare fortell meg hva jeg skal gjøre. Det er lettere.» Hun ville heller bli fortalt hva hun skulle gjøre, enn å bruke sin frie vilje – en dyrebar gave fra Skaperen. Hva med deg? Liker du å ta avgjørelser selv, eller foretrekker du at andre bestemmer for deg? Hvordan ser du på den frie vilje?

2 Mennesker har diskutert den frie vilje i hundrevis av år. Noen hevder at det ikke finnes noe slikt som en fri vilje, og at alt vi gjør, er forutbestemt av Gud. Andre mener at det bare er mulig å ha en fri vilje hvis man har absolutt frihet. Men for å få en klar forståelse av dette emnet må vi gå til Guds Ord, Bibelen. Hvorfor? Bibelen viser at Jehova skapte oss med en fri vilje, det vil si med evnen og friheten til å bruke vår fornuft til å treffe egne valg. (Les Josva 24:15.) Bibelen gir også svar på slike spørsmål som: Hvordan bør vi bruke den friheten vi har til å treffe avgjørelser? Har denne friheten noen begrensninger? Hvordan viser vi hvor høyt vi elsker Jehova, ved den måten vi bruker vår frihet til å velge på? Hvordan kan vi vise at vi respekterer de valg andre tar?

 HVA KAN VI LÆRE AV JEHOVA OG JESUS?

3. Hvordan bruker Jehova sin frihet?

3 Det er bare Jehova som har absolutt frihet, men den måten han bruker sin frihet på, er et mønster for oss. Da han for eksempel utvalgte nasjonen Israel til å bære hans navn og bli «hans folk, en spesiell eiendom», var ikke dette et tilfeldig valg. (5. Mos 7:6–8) Jehova holdt et løfte han hadde gitt sin venn Abraham flere hundre år tidligere. (1. Mos 22:15–18) Og Jehova bruker alltid sin frihet på en kjærlig og rettferdig måte. Det ser vi tydelig av den måten han behandlet israelittene på når de gang på gang var ulydige mot ham. Når de angret oppriktig, viste Jehova dem kjærlighet og barmhjertighet. Han sa: «Jeg skal helbrede deres troløshet. Jeg skal elske dem av egen fri vilje.» (Hos 14:4) Jehova er virkelig et godt eksempel for oss ved å bruke sin frihet til å hjelpe andre!

4, 5. (a) Hvem var den første som Gud gav en fri vilje, og hvordan brukte han den? (b) Hvilket spørsmål må hver av oss stille seg selv?

4 Da Jehova skapte englene og menneskene, valgte han å gi dem en fri vilje. Den første som fikk denne gaven, var hans førstefødte Sønn, «den usynlige Guds bilde». (Kol 1:15) Allerede før Jesus kom til jorden, valgte han å være lojal mot sin Far og ikke slutte seg til Satan i opprøret hans. Senere, da Jesus var på jorden, brukte han sin frie vilje til å avvise fristelsene fra den store Motstander. (Matt 4:10) I en oppriktig bønn natten før sin død bekreftet Jesus enda en gang at han var fast bestemt på å gjøre Guds vilje. Han sa: «Far, hvis du vil, så ta dette beger fra meg. Likevel, la ikke min vilje skje, men din.» (Luk 22:42) Måtte vi etterligne Jesus og bruke vår frie vilje til å ære Jehova og å gjøre hans vilje! Men er det virkelig mulig for oss å etterligne Jesus?

5 Ja, det er det, for også vi er skapt i Guds bilde. (1. Mos 1:26) Men vi har begrensninger. Vi har ikke den absolutte friheten som Jehova har. Guds Ord forklarer at det finnes grenser for friheten vår, og at vi må akseptere de grensene Jehova med rette setter for oss. Innenfor familien er det for eksempel slik at en kvinne må underordne seg mannen sin, og barn må være lydige mot foreldrene sine. (Ef 5:22; 6:1) Viser den måten vi bruker vår frie vilje på, at vi respekterer de grensene Jehova har satt? Svaret på dette spørsmålet kan være avgjørende for vår evige framtid.

BRUK OG MISBRUK AV DEN FRIE VILJE

6. Illustrer hvorfor det er viktig at det finnes grenser for friheten vår.

6 Kan begrenset frihet være virkelig frihet? Ja! Hvorfor kan vi si det? Det at det finnes grenser for friheten vår, kan være til beskyttelse for oss. La oss ta et eksempel. Sett at vi valgte å kjøre til en by som ligger langt unna. Ville vi føle oss trygge hvis det ikke fantes noen trafikkregler og alle selv kunne bestemme hvor fort de ville kjøre, og hvilken side av veien de ville kjøre på? Sannsynligvis ikke. For at alle skal kunne ha ekte frihet, er det nødvendig med grenser. Vi skal nå se på noen eksempler fra Bibelen som viser hvor klokt det er å bruke sin frie vilje innenfor de grensene Jehova har satt.

7. (a) Hvordan gjorde det at Adam hadde fått en fri vilje, ham annerledes enn dyrene? (b) Beskriv én måte som Adam brukte sin frie vilje på.

7 Da Gud skapte det første mennesket, Adam, gav han ham den samme gaven som han hadde gitt sine intelligente  skapninger i himmelen – en fri vilje. Dette gjorde Adam annerledes enn dyrene, som følger instinkter. Tenk over et eksempel som viser hvordan Adam brukte sin frie vilje på en god måte. Dyrene ble skapt før mennesket. Likevel lot Jehova sin første menneskesønn være den som fikk gleden av å gi disse skapningene navn. Gud «begynte å føre dem til mennesket for å se hva han ville kalle hver enkelt». Etter at Adam hadde iakttatt hvert dyr og gitt det et passende navn, grep ikke Jehova inn og overstyrte Adams valg. Nei, «hva mennesket enn ville kalle hver levende sjel, det skulle være dens navn». – 1. Mos 2:19.

8. Hvordan misbrukte Adam sin frie vilje, og hva førte det til?

8 Jehova gav Adam i oppdrag å dyrke jorden og ta vare på det jordiske paradiset. Han sa: «Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden og legg den under dere, og rå over havets fisk og himlenes flygende skapninger og hver levende skapning som beveger seg på jorden.» (1. Mos 1:28) Men sørgelig nok var ikke Adam fornøyd med den omfattende friheten han hadde fått. Han valgte i stedet å overskride de grensene Gud hadde satt, ved å spise av den forbudte frukt. Denne alvorlige misbruken av den frie vilje førte til mye lidelse i tusener av år for Adams etterkommere. (Rom 5:12) Det at vi vet hvilke konsekvenser Adams valg fikk, bør motivere oss til å bruke friheten vår på en ansvarlig måte og innenfor de grensene Jehova har satt.

9. Hvilket valg gav Jehova sitt folk, Israel, og hvordan reagerte nasjonen?

9 Adam og Evas etterkommere arvet ufullkommenhet og død, men beholdt retten til å bruke den gaven som den frie vilje er. Det ser vi av den måten Gud behandlet nasjonen Israel på. Gjennom sin tjener Moses gav Jehova folket valget mellom å ta imot og å si nei til det privilegiet å bli Hans spesielle eiendom. (2. Mos 19:3–6) Hvordan reagerte de? De valgte av egen fri vilje å oppfylle de betingelsene Gud stilte for at de skulle kunne bli hans folk, og svarte alle som én: «Alt det Jehova har sagt, vil vi gjøre.» (2. Mos 19:8) Med tiden misbrukte nasjonen dessverre sin frihet til å velge og brøt sitt løfte til Jehova. La oss ta lærdom av dette advarende eksemplet og alltid sette pris på den gaven som den frie vilje er, ved å holde oss til Jehova og være lydige mot hans rettferdige krav. – 1. Kor 10:11.

10. Hvilke eksempler viser at det er mulig for ufullkomne mennesker å bruke sin frie vilje på en måte som bringer ære til Gud? (Se det første bildet i artikkelen.)

10 I Hebreerne, kapittel 11, finner vi navnene på 16 tjenere for Jehova som valgte å bruke sin frie vilje innenfor de grensene som han hadde satt. Det førte til at de ble rikt velsignet og fikk et sikkert håp for framtiden. Noah, for eksempel, viste stor tro og valgte å være lydig mot de instruksene Gud hadde gitt ham om å bygge en ark, noe som kom til å bety liv for familien hans og framtidige generasjoner av menneskeheten. (Hebr 11:7) Abraham og Sara var lydige mot Gud og drog villig til det landet han hadde lovt å gi dem. Etter at de hadde lagt ut på denne lange reisen, hadde de «anledning til å vende tilbake» til den velstående byen Ur. Men med troens øyne fokuserte de på den framtidige «oppfyllelsen av løftene» – de ‘traktet etter et bedre sted’. (Hebr 11:8, 13, 15, 16) Moses snudde ryggen til Egypts skatter og «valgte å bli dårlig behandlet  sammen med Guds folk framfor å ha den midlertidige nytelse av synd». (Hebr 11:24–26) La oss etterligne troen til slike menn og kvinner ved å sette pris på den gaven som den frie vilje er, og bruke den til å gjøre Guds vilje.

11. (a) Hva er en av de store velsignelsene som følger med det å ha en fri vilje? (b) Hva vil du bruke din frie vilje til?

11 Det kan riktignok virke lettere å få en annen til å ta avgjørelser for oss, men hvis vi gjorde det, ville det ta fra oss en av de store velsignelsene som følger med det å ha en fri vilje. I 5. Mosebok 30:19, 20 (les) blir det forklart hva denne velsignelsen består i. I vers 19 står det om det valget Gud gav israelittene. I vers 20 leser vi at Jehova gav dem mulighet til å vise ham hva som bodde i hjertet deres. Også vi kan velge å tjene Jehova. Det beste vi kan bruke vår frie vilje til, er å vise Jehova hvor høyt vi elsker ham, og å bringe ære og pris til ham!

IKKE MISBRUK DIN FRIE VILJE

12. Hva må vi aldri gjøre med den gaven som den frie vilje er?

12 Tenk deg at du har gitt en venn en verdifull gave. Du ville sikkert bli skuffet hvis du fikk høre at han hadde kastet gaven din, eller enda verre, at han hadde brukt den til å skade noen! Forestill deg da hvordan Jehova må føle det når han ser så mange mennesker misbruke sin frihet ved å ta dårlige valg, kanskje valg som til og med skader andre. Akkurat som Bibelen har forutsagt om «de siste dager», er mennesker i vår tid «utakknemlige». (2. Tim 3:1, 2) Måtte vi aldri misbruke vår frie vilje eller ta den for gitt! Men hva kan vi gjøre for ikke å misbruke denne verdifulle gaven fra Jehova?

13. Nevn én ting vi kan gjøre for ikke å misbruke vår kristne frihet.

13 Vi har alle frihet til å velge venner, klesstil og underholdning. Men vår frihet kunne bli «et skalkeskjul for det som er ondt», hvis vi valgte å bli slaver av våre egne kjødelige begjær, eller hvis vi fulgte de uanstendige motene og trendene i verden. (Les 1. Peter 2:16.) Istedenfor å bruke friheten vår «som en anledning for kjødet» vil vi være fast bestemt på å ta valg som hjelper oss til å  følge oppfordringen: «Gjør alt til Guds ære.» – Gal 5:13; 1. Kor 10:31.

14. Hvilken betydning har det at vi stoler på Jehova, for den måten vi bruker vår frie vilje på?

14 Vi må stole på Jehova og la ham lede oss innenfor de beskyttende grensene han har satt for oss. Han alene er ‘den som lærer oss å gjøre det som er til gagn for oss, den som lar oss gå på den veien som vi bør vandre’. (Jes 48:17) Vi må ydmykt erkjenne sannheten i de inspirerte ordene: «Menneskets vei ... står [ikke] til ham selv. Det står ikke til en mann som vandrer, å styre sine skritt.» (Jer 10:23) Vi må ikke gå i den fellen det er å stole på sin egen forstand, slik Adam og de opprørske israelittene gjorde. Nei, vi må ‘sette vår lit til Jehova av hele vårt hjerte’. – Ordsp 3:5.

RESPEKTER ANDRES FRIE VILJE

15. Hva lærer vi av prinsippet i Galaterne 6:5?

15 En av begrensningene i vår frihet er at vi må respektere andres rett til å ta egne valg i livet. Hvorfor må vi det? Siden vi alle har fått en fri vilje, finnes det ikke to kristne som alltid vil ta nøyaktig de samme valgene, selv ikke i saker som har med oppførsel og tilbedelse å gjøre. Husk det prinsippet som står i Galaterne 6:5. (Les.) Når vi har klart for oss at hver enkelt kristen må «bære sin egen bør», vil vi respektere andres rett til å bruke sin frie vilje.

Vi kan treffe personlige avgjørelser uten å presse andre til å følge vår samvittighet (Se avsnitt 15)

16, 17. (a) Hvordan ble friheten til å velge et stridsspørsmål i Korint? (b) Hvordan hjalp Paulus korinterne i denne saken, og hva lærer dette oss om andres rettigheter?

16 Tenk over et bibelsk eksempel som illustrerer hvorfor vi må respektere våre brødres frihet til å ta egne valg i samvittighetsspørsmål. De kristne i Korint var delt i spørsmålet om det var greit å spise kjøtt som var blitt ofret til avguder og deretter solgt på et kjøttorg. Noen resonnerte slik: «Siden en avgud ikke er noe, kan kjøttet spises med god samvittighet.» Andre, som tidligere hadde tilbedt disse avgudene, mente derimot at det å spise dette kjøttet ville være en tilbedelseshandling. (1. Kor 8:4, 7) Dette var et følsomt tema, og menigheten stod i fare for å bli splittet. Hvordan hjalp Paulus de kristne i Korint til å få Guds syn på saken?

17 Først minnet Paulus begge parter om at mat ikke kunne føre dem nærmere Gud. (1. Kor 8:8) Så advarte han dem mot å la den retten de hadde til å velge, bli «en snublestein for dem som [var] svake». (1. Kor 8:9) Senere sa han til dem som hadde en svak samvittighet, at de ikke skulle dømme dem som valgte å spise slikt kjøtt. (1. Kor 10:25, 29, 30) I denne viktige saken, som hadde med tilbedelse å gjøre, måtte altså hver enkelt kristen treffe en avgjørelse basert på sin samvittighet. Så bør ikke vi respektere våre brødres rett til å ta egne avgjørelser i saker som er mindre viktige? – 1. Kor 10:25, 29, 30.

18. Hvordan vil du vise at du setter pris på den gaven som den frie vilje er?

18 Jehova har gitt oss en fri vilje, og sammen med den har han gitt oss ekte frihet. (2. Kor 3:17) Vi setter stor pris på denne gaven, for den gjør det mulig for oss å ta avgjørelser som viser Jehova hvor høyt vi elsker ham. La oss fortsette å vise at vi er takknemlige for denne verdifulle gaven, ved å bruke den på en måte som bringer ære til Gud, og ved å respektere den måten andre velger å bruke sin gave på.