Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Velg språk Norsk

Ha respekt for «det som Gud har forent»

Ha respekt for «det som Gud har forent»

«Det som Gud har forent, skal ikke noe menneske skille.» – MARK 10:9.

SANGER: 131, 132

1, 2. Hva bør Hebreerne 13:4 motivere oss til å gjøre?

ØNSKER du å ære Jehova? Det gjør du helt sikkert. Han fortjener at du ærer ham, og han lover å ære deg til gjengjeld. (1. Sam 2:30; Ordsp 3:9; Åp 4:11) Han vil også at vi skal vise mennesker, for eksempel myndighetspersoner, ære og respekt. (Rom 12:10; 13:7) Noe som vi særlig trenger å ha respekt for og sette høyt, er ekteskapet.

2 Paulus skrev: «La alle se på ekteskapet som noe dyrebart [«la ekteskapet holdes i ære blant alle», fotn.], og la ekteskapet holdes rent.» (Hebr 13:4) Paulus oppfordret, ja formante, de kristne til å sette ekteskapet høyt, til å se på det som noe verdifullt. Ser du på ekteskapsordningen – og ditt eget ekteskap, hvis du er gift – som noe dyrebart?

3. Hvilken viktig veiledning om ekteskapet ga Jesus? (Se det første bildet i artikkelen.)

3 Hvis du setter ekteskapet høyt, har du samme syn som Jesus. Da fariseerne stilte Jesus et spørsmål om skilsmisse, viste han til det Gud hadde sagt i forbindelse med det første ekteskapet: «Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor, og de to skal være ett.» Jesus la til: «Det som Gud har forent,  skal ikke noe menneske skille.» – Les Markus 10:2–12; 1. Mos 2:24.

4. Hvilken norm fastsatte Jehova for ekteskapet?

4 Jesus understreket altså at det er Gud som står bak ekteskapsordningen, og at et ekteskap skal være varig. Gud sa ikke til Adam og Eva at de kunne få skilsmisse. Den normen som ble fastsatt i Eden, var at ekteskapet skulle være monogamt, og at «de to» som var gift, skulle være forent i et varig ekteskap.

MIDLERTIDIGE FORANDRINGER I EKTESKAPSORDNINGEN

5. Hvilken innvirkning har døden på et ekteskap?

5 Men som du vet, var det mye som forandret seg fordi Adam syndet. En av forandringene var døden, som naturligvis fikk innvirkning på ekteskapet. Apostelen Paulus forklarte at døden oppløser et ekteskap, og at den gjenlevende ektefellen er fri til å gifte seg igjen. – Rom 7:1–3.

6. Hvordan gjenspeiler Moseloven Guds syn på ekteskapet?

6 Den loven som Gud ga israelittene gjennom Moses, inneholdt bestemmelser om ekteskap. Den tillot polygami, en ekteskapsform som eksisterte allerede før Moseloven. Men Guds lov regulerte ordningen med polygami – den beskyttet kvinner og barn mot å bli dårlig behandlet. Hvis en israelittisk mann for eksempel giftet seg med en slave og senere tok seg en kone til, hadde han ikke rett til å ‘redusere på noe når det gjaldt hans første kones mat, klær eller ekteskapelige rett’. Gud krevde at han fortsatte å beskytte og ha omsorg for henne. (2. Mos 21:9, 10) Vi er ikke underlagt Moseloven, men den viser at Jehova ser på ekteskapet som noe svært verdifullt. Hjelper ikke dette deg til å sette ekteskapet høyt?

7, 8. (a) Hva sa Moseloven om skilsmisse, ifølge 5. Mosebok 24:1? (b) Hva skrev Malaki om Jehovas syn på skilsmisse?

7 Hva sa Moseloven om skilsmisse? Selv om Jehova alltid har satt ekteskapet høyt, tillot Moseloven skilsmisse. (Les 5. Mosebok 24:1.) En israelittisk mann kunne skille seg fra sin kone hvis han hadde «funnet noe støtende ved henne». Loven sa ikke noe om hva som kunne betraktes som støtende, men det må ha vært noe alvorlig eller skammelig, ikke bare en bagatell. (5. Mos 23:14) På Jesu tid var det sørgelig nok mange jøder som skilte seg «av en hvilken som helst grunn». (Matt 19:3) Vi ønsker naturligvis ikke å utvikle en slik holdning.

8 Profeten Malaki viste hvordan Gud ser på skilsmisse. På den tiden var det vanlig at en mann illojalt skilte seg fra sin «ungdoms kone», kanskje for å gifte seg med en yngre kvinne som ikke tjente Jehova. Malaki skrev om Guds syn på dette: «Jeg hater skilsmisse.» (Mal 2:14–16) Gud hadde ikke forandret syn på ekteskapet siden den gangen han sa til de første menneskene at en mann skal «holde seg til sin kone, og de skal bli ett». (1. Mos 2:24) Jesus viste at han hadde samme syn på ekteskapet som sin Far, da han sa: «Det som Gud har forent, skal ikke noe menneske skille.» – Matt 19:6.

BARE ETT GRUNNLAG FOR SKILSMISSE

9. Hvordan skal vi forstå Jesu ord i Markus 10:11, 12?

9 Noen spør kanskje: Finnes det noe som helst som gir en kristen grunnlag for å kunne skille seg og så gifte seg på nytt? Legg merke til hva Jesus sa: «Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår utroskap mot henne, og  hvis en kvinne skiller seg fra sin mann og så gifter seg med en annen, begår hun utroskap.» (Mark 10:11, 12; Luk 16:18) Det er tydelig at Jesus hadde stor respekt for ekteskapsordningen og ville at andre også skulle ha det. En mann som skilte seg fra sin trofaste kone (eller en kvinne som skilte seg fra sin trofaste mann) og giftet seg med en annen, begikk utroskap. Gud ville fortsatt betrakte dem som «ett», for sett med hans øyne vil en skilsmisse i seg selv ikke bety at ekteskapet blir oppløst. Jesus sa dessuten at hvis en mann som ikke hadde begått umoral, skilte seg fra sin trofaste kone, utsatte han henne for å begå utroskap. Hvordan det? Hvis hun giftet seg på nytt, noe hun kanskje følte seg nødt til av økonomiske grunner, ville det være ensbetydende med utroskap.

10. Hva sier Bibelen er det eneste grunnlaget for å kunne skille seg og gifte seg på nytt?

10 Jesus sa at det finnes én skilsmissegrunn: «Jeg sier dere at den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn seksuell umoral [gresk: porneia] og gifter seg med en annen, begår utroskap.» (Matt 19:9) Han hadde sagt det samme i Bergprekenen. (Matt 5:31, 32) Begge gangene snakket Jesus om «seksuell umoral». Dette omfatter en rekke seksuelle synder utenfor ekteskap: utroskap, prostitusjon, sex mellom ugifte personer, homoseksuelle handlinger og seksuell omgang med dyr. Hvis en gift person begår seksuell umoral, kan ektefellen velge om han eller hun vil skille seg eller ikke. Hvis valget blir skilsmisse, vil ekteskapet være oppløst i Guds øyne.

11. Hvorfor kan det være at en kristen velger å ikke skille seg, selv om ektefellen har begått seksuell umoral?

11 Legg merke til at Jesus ikke sa at seksuell umoral (porneia) alltid føre til skilsmisse. En kone, for eksempel, kan velge å ikke forlate mannen sin, selv om han har begått umoral. Det kan være at hun fortsatt elsker ham og er villig til å tilgi ham og samarbeide med ham om å styrke ekteskapet. Hvis hun velger å skille seg og ikke gifter seg på nytt, vil hun realistisk sett møte visse utfordringer. For eksempel: Hva med hennes materielle og seksuelle behov? Vil hun bli ensom? Er det barn inne i bildet? Vil en skilsmisse gjøre det vanskeligere å oppdra dem i sannheten? (1. Kor 7:14) En  uskyldig ektefelle som velger skilsmisse, står helt klart overfor store utfordringer.

12, 13. (a) Hva skjedde i Hoseas ekteskap? (b) Hvorfor tok Hosea Gomer tilbake, og hva kan vi lære av det?

12 Profeten Hosea opplevde noe som også kaster lys over Guds syn på ekteskapet. Jehova ba Hosea om å gifte seg med en kvinne – Gomer – som ville komme til å ‘begå umoral og få barn ved sin umoral’. Hosea giftet seg med henne, og hun «fødte ham en sønn». (Hos 1:2, 3) Senere fikk hun en datter og en sønn til, sannsynligvis som følge av umoral. Selv om Gomer var utro og var det mer enn én gang, fortsatte Hosea å være gift med henne. Til slutt forlot hun Hosea og ble slave. Men han kjøpte henne tilbake. (Hos 3:1, 2) Ved hjelp av Hosea illustrerte Jehova hvordan Han gjentatte ganger tilga israelittene at de var utro mot Ham ved å tilbe andre guder. Hva kan vi lære av dette?

13 Hvis en kristens ektefelle begår umoral, står den uskyldige ektefellen overfor et valg. Jesus sa at den uskyldige parten har et grunnlag for å skille seg og er fri til å gifte seg på nytt. Men den uskyldige ektefellen kan også velge å tilgi. Det vil ikke være galt. Hosea tok Gomer tilbake. Da Gomer var tilbake hos Hosea, fikk hun beskjed om ikke å ha omgang med en annen mann, og i en periode hadde Hosea ikke omgang med henne. (Hos 3:3, fotn.) Men han må etter hvert ha gjenopptatt det seksuelle samlivet med henne, og på den måten gjenspeilte han Guds villighet til å ta israelittene tilbake og fortsette å ha et forhold til dem. (Hos 1:11; 3:3–5) Hva lærer dette oss? Hvis en uskyldig ektefelle gjenopptar det seksuelle samlivet med sin ektefelle, er dette et tegn på tilgivelse. (1. Kor 7:3, 5) I et slikt tilfelle vil det ikke lenger finnes et grunnlag for skilsmisse. Ektefellene må deretter samarbeide og gå inn for å gjenspeile Guds syn på ekteskapet.

SETT EKTESKAPET HØYT OGSÅ HVIS DET OPPSTÅR ALVORLIGE PROBLEMER

14. Hva kan komme til å skje i et ekteskap, ifølge 1. Korinter 7:10, 11?

14 Alle kristne bør gå inn for å ha samme syn på ekteskapet som Jesus og Jehova har. Men fordi vi mennesker er ufullkomne, er det noen som ikke holder ekteskapet i ære. (Rom 7:18–23) Det bør derfor ikke overraske oss at det også i det første århundre var noen kristne som hadde et problemfylt ekteskap. Paulus skrev at en gift kvinne ‘ikke skal gå fra mannen sin’, men i noen tilfeller skjedde det likevel. – Les 1. Korinter 7:10, 11.

Hva kan gjøres for å redde et problemfylt ekteskap? (Se avsnitt 15)

15, 16. (a) Hva bør være målet hvis det er problemer i et ekteskap, og hvorfor? (b) Hva sier Bibelen om tilfeller der bare den ene ektefellen tjener Jehova?

15 Paulus sa ikke hva som var grunnen til at noen valgte å separere seg fra ektefellen sin. Men problemet kan ikke ha vært at den ene hadde begått umoral, noe som ville ha gitt den andre grunnlag for å kunne skille seg og å gifte seg på nytt. Paulus skrev jo at en kvinne som var separert fra mannen sin, skulle «fortsette å være alene eller forsone seg med sin mann». Så i Guds øyne var de to fortsatt gift. Den veiledningen Paulus ga, gikk ut på at uansett hva problemet var, bortsett fra seksuell umoral, burde ektefellene ha som mål å bli forsont. De kunne søke hjelp hos de eldste. De eldste ville ikke ta parti i saken, men kunne gi veiledning basert på Guds Ord.

16 Men hva om det bare er én av ektefellene som tjener Jehova? Hvis det  oppstår problemer i et slikt ekteskap, er separasjon da en akseptabel løsning? Som nevnt sier Bibelen at seksuell umoral er et mulig grunnlag for skilsmisse, men den oppgir ikke noen grunner til separasjon. Paulus skrev: «Hvis en bror har en ikke-troende kone og hun ønsker å bli hos ham, skal han ikke forlate henne.» (1. Kor 7:12, 13) Dette gjelder også i vår tid.

17, 18. Hvorfor har noen kristne blitt værende i et problemfylt ekteskap?

17 Det kan være tilfeller der det ser ut til at «en ikke-troende mann» ikke «ønsker å bli hos» sin kone. Han utsetter henne kanskje for alvorlig fysisk mishandling i den grad at hun føler at hennes helse eller liv er i fare. Eller kanskje han nekter å forsørge henne og familien eller oppfører seg på en slik måte at hennes forhold til Jehova virkelig er i fare. I tilfeller som disse har noen kristne kommet til at ektefellen ikke «ønsker å bli» i ekteskapet (selv om personen kanskje sier noe annet), og har så tatt et personlig valg om at det er nødvendig å gå til separasjon. Men andre kristne i tilsvarende vanskelige situasjoner har ikke gått til separasjon, de har valgt å holde ut og forsøkt å forbedre forholdet. Hvorfor?

18 Ektefeller som er separert på et slikt grunnlag, er fortsatt gift med hverandre. Når de bor fra hverandre, vil de møte utfordringer, som nevnt tidligere. Paulus nevnte en annen grunn til å fortsette å holde sammen, da han skrev: «En ikke-troende mann er helliget i forbindelse med sin kone, og en ikke-troende kone er helliget i forbindelse med broren. Ellers ville jo barna deres være urene, men nå er de hellige.» (1. Kor 7:14) Mange trofaste kristne har blitt hos sin ikke-troende ektefelle selv om situasjonen har vært veldig vanskelig. En rekke av dem har vært spesielt glade for at de har gjort det, når de har sett at ektefellen etter hvert har blitt en tjener for Jehova. – Les 1. Korinter 7:16; 1. Pet 3:1, 2.

19. Hvorfor er det mange lykkelige ektepar i den kristne menighet?

19 Jesus uttalte seg om skilsmisse, og Paulus kom med inspirert veiledning om separasjon. Begge ønsket at Guds tjenere skulle sette ekteskapet høyt. I våre menigheter verden over er det mange som er lykkelig gift. I din egen menighet er det sikkert også mange lykkelige ektepar – lojale brødre som elsker sin kone, og trofaste søstre som elsker sin mann. Alle disse viser at det er mulig å holde ekteskapet i ære. Vi gleder oss over å se at millioner av mennesker lever i samsvar med det Gud har sagt: «En mann [skal] forlate sin far og sin mor og holde seg til sin kone, og de to skal være ett.» – Ef 5:31, 33.