Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Velg språk Norsk

«Jeg har det håp til Gud»

«Jeg har det håp til Gud»

«Den siste Adam ble en livgivende ånd.» – 1. KOR 15:45.

SANGER: 151, 147

1–3. (a) Hva kan vi nevne som sentrale ting i troen vår? (b) Hvorfor er troen på oppstandelsen så viktig? (Se det første bildet i artikkelen.)

HVIS noen spurte deg: «Hva er det mest sentrale i troen din?», hva ville du svare da? Du ville sikkert trekke fram at Jehova er Skaperen og Livgiveren. Sannsynligvis ville du nevne troen på Jesus Kristus, som ga sitt liv som en løsepenge. Og du ville begeistret legge til at jorden snart skal bli et paradis, der Guds folk skal leve evig. Men ville du si at troen på oppstandelsen er noe av det som betyr mest for deg?

2 Vi har gode grunner til å regne oppstandelsen som en viktig del av den kristne lære, selv om vi personlig skulle ha håp om å overleve den store trengsel og leve evig på jorden. Apostelen Paulus viste hvorfor det er så viktig å tro på oppstandelsen. Han sa: «Hvis det virkelig ikke er noen oppstandelse av de døde, da er heller ikke Kristus blitt oppreist.» Hvis Kristus ikke var blitt oppreist, ville han ikke ha vært vår Konge nå, og det at vi lærer andre om Kristi styre, ville ha vært forgjeves. (Les 1. Korinter 15:12–19.) Men vi vet at Jesus ble oppreist. Og vår faste overbevisning står i kontrast til de jødiske saddukeernes oppfatning, for de nektet for at de døde får en oppstandelse. Selv om noen skulle gjøre narr av oss, holder vi fast ved troen på oppstandelsen. – Mark 12:18; Apg 4:2, 3; 17:32; 23:6–8.

 3 Da Paulus skrev om «den grunnleggende lære om Kristus», tok han med «læren om ... de dødes oppstandelse». (Hebr 6:1, 2) Og han understreket at han selv trodde på oppstandelsen. (Apg 24:10, 15, 24, 25) Selv om læren om oppstandelsen blir omtalt som grunnleggende, som en av «de elementære ting i Guds hellige utsagn», må vi likevel studere den nøye. (Hebr 5:12) Hvorfor det?

4. Hvilke spørsmål om oppstandelsen kan dukke opp?

4 De fleste som begynner å studere Bibelen, leser beretninger om oppstandelser som skjedde i fortiden, for eksempel den som gjaldt Lasarus. Og de lærer at Abraham, Job og Daniel var overbevist om at de døde skulle få livet tilbake i framtiden. Men hva vil du svare hvis du blir spurt om beviser for at løfter om en oppstandelse fortsatt gjelder mange år eller til og med flere århundrer etter at de ble gitt? Og sier Bibelen noe om når oppstandelsen vil finne sted? Svaret på disse spørsmålene har betydning for troen vår, så la oss se hvordan Bibelen kan hjelpe oss til å finne ut av dette.

EN OPPSTANDELSE FORUTSAGT MANGE HUNDRE ÅR I FORVEIEN

5. Hva i forbindelse med oppstandelsen skal vi se på først?

5 Det går kanskje an å se for seg at en som nettopp har mistet livet, blir oppreist. (Joh 11:11; Apg 20:9, 10) Men hva med et løfte om at en oppstandelse skal finne sted flere år, eller til og med flere århundrer, inn i framtiden? Kan du stole på et slikt løfte, enten det gjelder en som nettopp har dødd, eller en som har vært død i lang tid? En oppstandelse som det ble gitt løfte om flere århundrer i forveien, har faktisk funnet sted, og du har vist at du tror på den. Hvilken oppstandelse er det? Og hvordan henger dette sammen med hva man kan forvente når det gjelder en oppstandelse i framtiden?

6. Hvordan ble Salme 118 oppfylt på Jesus?

6 Når det gjelder en oppstandelse som ble forutsagt lang tid i forveien, kan vi tenke på Salme 118, som noen mener ble skrevet av David. Der finner vi denne inderlige bønnen: «Å, Jehova, jeg ber deg, frels! ... Velsignet være han som kommer i Jehovas navn.» Du husker kanskje at folk siterte denne profetien om Messias da Jesus red inn i Jerusalem den 9. nisan, kort tid før sin død. (Sal 118:25, 26; Matt 21:7–9) Men hvordan kan vi si at Salme 118 pekte fram til en oppstandelse som ville finne sted mange år inn i framtiden? Legg merke til noe annet som sies i den profetiske salmen: «Den steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnestein.» – Sal 118:22.

«Bygningsmennene forkastet» Messias (Se avsnitt 7)

7. I hvilken grad forkastet jødene Jesus?

7 «Bygningsmennene», de jødiske lederne, forkastet Messias. Dette innebar mer enn at de bare snudde ryggen til Jesus eller nektet å anerkjenne ham som Kristus. Mange av jødene forkastet ham så fullstendig at de høylytt krevde at han måtte dø. (Luk 23:18–23) Ja, de bidro til at Jesus ble drept.

Jesus ble oppreist og ble «hovedhjørnestein» (Se avsnittene 8 og 9)

8. Hva måtte til for at Jesus kunne bli «hovedhjørnestein»?

8 Hvordan kunne Jesus bli «hovedhjørnestein» når han ble forkastet og drept? Det kunne bare skje hvis han ble oppreist til liv igjen. Jesus selv viste hvordan dette hang sammen, da han fortalte en illustrasjon om noen vindyrkere. De mishandlet dem som eieren av vingården sendte til dem, akkurat som israelittene hadde mishandlet de profetene som Gud hadde sendt til dem. Til  slutt i illustrasjonen sendte eieren sin kjære sønn og arving. Tok vindyrkerne godt imot sønnen? Overhodet ikke! De gikk så langt at de drepte ham. Etter at Jesus hadde fortalt denne illustrasjonen, siterte han den profetiske uttalelsen i Salme 118:22. (Luk 20:9–17) Apostelen Peter brukte det samme verset da han snakket til jødiske «styresmenn og eldste og skriftlærde» som var samlet i Jerusalem. Han snakket om Jesus Kristus og sa: «Han som dere pælfestet, men som Gud oppreiste fra de døde». Så sa Peter rett ut: «Dette er ‘den steinen som ble aktet for intet av dere bygningsmenn, og som er blitt hovedhjørnestein’.» – Apg 3:15; 4:5–11; 1. Pet 2:5–7.

9. Hvilken enestående hendelse pekte Salme 118:22 fram til?

9 Ja, mange hundre år i forveien viste den profetiske uttalelsen i Salme 118:22 at det skulle finne sted en oppstandelse. Messias skulle bli forkastet og dø, men så skulle han bli oppreist til liv igjen og bli hovedhjørnestein. Da Jesus ble oppreist, ble hans navn det eneste som vi mennesker kan bli frelst ved. – Apg 4:12; Ef 1:20.

10. (a) Hva ble forutsagt i Salme 16:10? (b) Hvorfor kan vi være sikre på at Salme 16:10 ikke ble oppfylt på David?

10 Tenk over et annet vers som pekte fram mot en oppstandelse. Det ble skrevet over tusen år i forveien, noe som bør styrke vår overbevisning om at en oppstandelse kan finne sted lenge etter at den ble forutsagt eller lovt. I Salme 16 skrev David: «Du skal ikke forlate min sjel i Sjeol. Du skal ikke la din lojale se gravens dyp.» (Sal 16:10) David mente ikke at han selv ikke skulle dø eller være i menneskehetens felles grav. Guds Ord viser tydelig at David ble gammel og døde. Etter sin død «la David seg til hvile hos sine forfedre og ble begravet i Davidsbyen». (1. Kong 2:1, 10) Så hvem er det egentlig det siktes til i Salme 16:10?

11. Når kommenterte Peter Salme 16:10?

11 Mer enn tusen år etter at David skrev disse ordene, forklarte Peter hvem det siktes til i Salme 16:10. Noen uker etter Jesu død og oppstandelse holdt han en tale for tusener av jøder og proselytter. (Les Apostlenes gjerninger 2:29–32.) Peter minnet dem som hørte på, om at David hadde dødd og var blitt gravlagt. Og beretningen sier ikke at noen av dem var uenige i Peters uttalelse om at David ‘forutså og talte om oppstandelsen’ til den kommende Messias.

12. Hvordan ble Salme 16:10 oppfylt, og hva bekrefter dette når det gjelder løftet om en oppstandelse?

12 Peter underbygde poenget sitt ved å sitere det David sa i Salme 110:1. (Les Apostlenes gjerninger 2:33–36.) Peters argumenter ut fra Guds Ord hjalp den store folkemengden til å bli overbevist om at Jesus var «både Herre og Kristus». Og de forsto at Salme 16:10 ble oppfylt da Jesus ble oppreist fra døden. Senere brukte Paulus de samme overbevisende argumentene da han talte til jøder i byen Antiokia i Pisidia. Disse argumentene gjorde sterkt inntrykk på dem, og de ville gjerne høre mer. (Les Apostlenes gjerninger 13:32–37, 42.) Det bør også gjøre sterkt inntrykk på oss at disse bibelske profetiene om en oppstandelse var til å stole på selv om det gikk flere hundre år før de ble oppfylt.

NÅR VIL OPPSTANDELSEN FINNE STED?

13. Hvilke spørsmål om oppstandelsen kan vi kanskje ha?

13 Det er oppmuntrende å vite at en  oppstandelse kan finne sted mange hundre år etter at den er blitt forutsagt. Men det kan hende at noen spør: «Betyr dette at jeg kanskje må vente i lang tid før jeg får se igjen en jeg har mistet? Når vil den oppstandelsen jeg venter på, finne sted?» Jesus sa riktignok til apostlene at det var ting som de ikke visste, og som de heller ikke kunne vite. Og det finnes detaljer om «tider eller tidsperioder som Faderen har lagt inn under sin egen myndighet». (Apg 1:6, 7; Joh 16:12) Men det betyr ikke at vi er helt uten informasjon om når oppstandelsen vil finne sted.

14. Hvordan var Jesu oppstandelse forskjellig fra tidligere oppstandelser?

14 Den viktigste oppstandelsen Bibelen forteller om, er selvfølgelig Jesu oppstandelse. Hvis ikke han var blitt oppreist, hadde ingen av oss hatt noen mulighet til å få se igjen våre kjære som vi har mistet. De som ble oppreist før Jesus, på Elias og Elisjas tid, fikk ikke evig liv. De døde igjen og gikk i forråtnelse i graven. Jesus, derimot, skal aldri mer dø. Han «er blitt oppreist fra de døde», og «døden er ikke mer herre over ham». Han er i himmelen og «lever for evig og alltid» og skal aldri gå i forråtnelse. – Rom 6:9; Åp 1:5, 18; Kol 1:18; 1. Pet 3:18.

15. Hvorfor blir Jesus kalt «førstegrøden»?

15 Jesu oppstandelse var den første i sitt slag, og den var uten tvil den viktigste. (Apg 26:23) Men Jesus er ikke den eneste som er blitt lovt en oppstandelse til himmelsk liv som en åndeskapning. Han forsikret sine trofaste apostler om at de skulle få herske som konger sammen med ham i himmelen. (Luk 22:28–30) Men for at de skulle kunne få denne belønningen, måtte de først dø. Etter det kunne de i likhet med Kristus bli oppreist som åndeskapninger. Paulus skrev: «Nå er Kristus blitt oppreist fra de døde, førstegrøden av dem som har sovnet inn i døden.» Videre viste han at det ville være andre som også skulle bli oppreist til himmelsk liv, ved å si: «Hver og én i sin egen orden: førstegrøden Kristus, så de som hører Kristus til, under hans nærvær.» – 1. Kor 15:20, 23.

16. Hvilken pekepinn har vi fått om tidspunktet for den himmelske oppstandelsen?

16 Dette gir oss en pekepinn om når den himmelske oppstandelsen skulle finne sted, nemlig «under hans nærvær». Jehovas vitner har lenge vist ut fra Bibelen at Jesu lovte nærvær begynte i 1914. Hans nærvær varer fortsatt, og slutten for denne onde verdensordningen er nå veldig nær.

17, 18. Hva vil skje med noen salvede under Kristi nærvær?

 17 Bibelen gir oss flere detaljer om den himmelske oppstandelsen. Den sier: «Vi [vil] ikke at dere skal være uvitende om dem som sovner inn i døden ... For når vi tror at Jesus døde og stod opp igjen, så skal Gud også føre dem som ved Jesus har sovnet inn i døden, fram sammen med ham. ... vi, de levende, som lever helt til Herrens nærvær, [skal] slett ikke ... komme forut for dem som har sovnet inn i døden; for Herren selv skal stige ned fra himmelen med et bydende rop, ... og de som er døde i forening med Kristus, skal oppstå først. Deretter skal vi, de levende, som ennå lever, sammen med dem bli rykket bort i skyer for å møte Herren i luften; og således skal vi alltid være sammen med Herren.» – 1. Tess 4:13–17.

18 Den himmelske oppstandelsen skulle finne sted en tid etter at Kristi nærvær begynte. Salvede som lever på jorden under den store trengsel, vil bli «rykket bort i skyer». De som blir «rykket bort», vil ikke «sovne inn i døden» i den forstand at de må sove i lang tid i døden. De «skal alle bli forvandlet, i ett nu, i et øyeblikk, under den siste trompet». – 1. Kor 15:51, 52; Matt 24:31.

19. Hvilken «bedre oppstandelse» ligger foran oss?

19 De fleste trofaste kristne i dag er ikke salvet og er ikke utvalgt til å tjene i himmelen sammen med Kristus. Men de venter på «Jehovas dag», da han skal gjøre slutt på denne onde verdensordningen. Ingen vet nøyaktig når enden vil komme, men alt tyder på at den er nær. (1. Tess 5:1–3) Deretter vil det finne sted en annen slags oppstandelse – en oppstandelse til liv på en paradisisk jord. De som blir oppreist, vil ha mulighet til å bli fullkomne og vil aldri behøve å dø igjen. Dette vil virkelig være «en bedre oppstandelse»! De som fikk en oppstandelse i tidligere tider, døde jo igjen senere. – Hebr 11:35.

20. Hvorfor kan vi stole på at oppstandelsen vil foregå på en ordnet måte?

20 Bibelen sier at de som skal til himmelen, blir oppreist «hver og én i sin egen orden». (1. Kor 15:23) Vi kan stole på at den jordiske oppstandelsen også vil foregå på en ordnet måte. Dette kan reise noen interessante spørsmål. Vil de som nylig har dødd, bli oppreist i begynnelsen av Kristi tusenårige styre og bli ønsket velkommen tilbake av sine nærmeste? Vil trofaste menn fra gammel tid med gode lederegenskaper komme tidlig tilbake for å hjelpe til med å organisere Guds folk i den nye verden? Og hva med mennesker som aldri har tjent Jehova? Når og hvor skal de få en oppstandelse? Det er mange spørsmål man kan stille seg. Men er det egentlig noen grunn til å gruble over disse spørsmålene nå? Er det ikke bedre å bare vente og se? Det blir virkelig spennende å se hvordan Jehova kommer til å ta seg av dette.

21. Hvordan ser du på håpet om oppstandelsen?

21 I mellomtiden bør vi styrke vår tro på Jehova, som gjennom Jesus har forsikret oss om at de døde som er i Hans minne, vil bli oppreist. (Joh 5:28, 29; 11:23) Ja, Jehova er i stand til å oppreise de døde, noe Jesus bekreftet da han sa om Abraham, Isak og Jakob: «De lever alle for ham.» (Luk 20:37, 38) Vi har virkelig gode grunner til å si det samme som Paulus: «Jeg har det håp til Gud ... at det skal finne sted en oppstandelse.» – Apg 24:15.