Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Velg språk Norsk

 FRA VÅRT ARKIV

Sannhetens første såkorn blir sådd i Portugal

Sannhetens første såkorn blir sådd i Portugal

ATLANTERHAVETS dønninger slo mot skipet der det seilte med kurs mot Europa. En av passasjerene om bord, George Young, tenkte fornøyd tilbake på det arbeidet han hadde gjort for Guds rike i Brasil. * Men etter hvert som reisen fortsatte, begynte han å fokusere mer på det nye oppdraget som ventet ham – å forkynne i Spania og Portugal, som praktisk talt var uberørte distrikter. Han håpet å kunne ordne med at det ble holdt bibelske foredrag av bror J.F. Rutherford, og å levere 300 000 traktater!

George Young krysset havet på mange forkynnelsesreiser

Da bror Young kom til Lisboa, våren 1925, oppdaget han at det var turbulente forhold der. Den republikanske revolusjonen i 1910 hadde avskaffet monarkiet og fratatt den katolske kirke dens privilegerte posisjon. Befolkningen hadde fått flere rettigheter, men urolighetene i landet fortsatte.

Samtidig som bror Young var i gang med å gjøre forberedelser med tanke på det foredraget bror Rutherford skulle holde, erklærte myndighetene militær unntakstilstand etter et forsøk på statskupp. Sekretæren i bibelselskapet British and Foreign Bible Society advarte bror Young om at han uten tvil kom til å møte mye motstand. Bror Young ba likevel om tillatelse til å bruke gymsalen på Camões videregående skole, og det fikk han lov til!

Så kom den 13. mai – dagen for bror Rutherfords foredrag. Forventningene var skyhøye! Plakater som var hengt opp på bygninger, og annonser i avisene averterte det offentlige foredraget «Hvordan en kan få leve evig på jorden». De religiøse motstanderne skyndte seg å trykke en artikkel i avisen sin for å advare leserne mot de «falske profetene» som hadde kommet til byen. De stilte seg dessuten opp ved inngangen til gymsalen og delte ut flere tusen brosjyrer der de kritiserte de læresetningene bror Rutherford holdt fram.

Likevel strømmet det på med folk. Over 2000 trengte seg sammen i salen, og like mange måtte stoppes ved inngangen fordi det ikke var plass til dem. Noen nysgjerrige tilhørere hang i taustiger langs veggene i gymsalen, mens andre klatret opp på treningsapparater og satte seg der.

Ikke alt gikk etter planen. Motstandere ropte og skrek og knuste stoler. Men bror Rutherford beholdt roen og stilte seg opp på et bord så alle kunne høre ham. Da han var ferdig med å tale – nærmere midnatt – var det over 1200 interesserte som la igjen navn og adresse, slik at de kunne få bibelsk litteratur. Allerede neste dag hadde avisen O Século en artikkel om bror Rutherfords foredrag.

 I september 1925 begynte den portugisiske utgaven av Vakttårnet å bli utgitt i Portugal. (I Brasil hadde det allerede kommet ut en portugisisk utgave.) Omtrent på den tiden begynte Virgílio Ferguson, en av bibelstudentene i Brasil, å legge planer om å flytte til Portugal for å hjelpe til med Rikets arbeid der. Han hadde tidligere arbeidet sammen med bror Young på det lille avdelingskontoret som bibelstudentene hadde i Brasil. Kort tid senere dro Virgílio og hans kone, Lizzie, av gårde til Portugal for å samarbeide med bror Young igjen. Det passet godt at bror Ferguson kom akkurat da, for ikke lenge etter reiste bror Young ut på nye tjenesteoppdrag, blant annet til Sovjetunionen.

Oppholdstillatelsen til Lizzie og Virgílio Ferguson, 1928

Da et militærkupp førte til diktatur i Portugal, økte motstanden. Men bror Ferguson sto modig fast og tok skritt for å beskytte den lille gruppen med bibelstudenter og holde den aktiv. Han søkte om tillatelse til å ha regelmessige møter i hjemmet sitt. I oktober 1927 ble søknaden hans innvilget.

I det første året under diktaturet var det rundt 450 i Portugal som abonnerte på Vakttårnet. Ved hjelp av traktater og brosjyrer spredte sannheten seg dessuten til mange steder i det store portugisiske imperiet – helt til Angola, Asorene, Goa, Kapp Verde, Madeira, Mosambik og Øst-Timor.

I slutten av 1920-årene kom en ydmyk portugisisk gartner, Manuel da Silva Jordão, til Lisboa. Han hadde bodd i Brasil, og der hadde han hørt et offentlig foredrag av bror Young. Han hadde straks skjønt at det han hørte, var sannheten, og nå var han ivrig etter å hjelpe bror Ferguson med å utvide forkynnelsesarbeidet. Så han begynte som kolportør, som pionerene ble kalt den gangen. Nå som trykkingen og distribueringen av bibelsk litteratur var godt organisert, blomstret den nye menigheten i Lisboa!

I 1934 måtte bror og søster Ferguson dra tilbake til Brasil. Men sannhetens såkorn var blitt sådd. Under de kaotiske tilstandene som oppsto i Europa på grunn av den spanske borgerkrigen og den andre verdenskrig, klarte gruppen av trofaste brødre i Portugal å overleve åndelig sett. En tid var de som et bål som var i ferd med å slokne, men i 1947 flammet iveren deres opp igjen, da den første Gilead-misjonæren, John Cooke, kom. Etter det var veksten i antall forkynnere ustoppelig. Selv da Jehovas vitners arbeid ble forbudt i 1962, fortsatte økningen. I desember 1974, da Jehovas vitner ble juridisk anerkjent, var det over 13 000 forkynnere i landet.

I dag er det over 50 000 som forkynner det gode budskap om Guds rike i Portugal og på en rekke øyer hvor det snakkes portugisisk, deriblant Asorene og Madeira. Noen av disse forkynnerne er tredjegenerasjons etterkommere av personer som hørte bror Rutherfords historiske foredrag i 1925.

Vi takker Jehova og disse trofaste brødrene og søstrene som på et tidlig tidspunkt modig gikk i spissen for arbeidet som ‘offentlige tjenere for Kristus Jesus overfor nasjonene’. – Rom 15:15, 16. – Fra vårt arkiv i Portugal.