Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Vakttårnet  |  Nr. 4 2017

Elias Hutter og hans bemerkelsesverdige hebraiske bibler

Elias Hutter og hans bemerkelsesverdige hebraiske bibler

KAN du bibelhebraisk? Sannsynligvis ikke. Kanskje du ikke engang har sett en hebraisk bibel. Men det kan være at du vil sette mer pris på den bibelen du har, ved å lære noe om den lærde Elias Hutter, som levde på 1500-tallet, og om to hebraiske bibler han utga.

Elias Hutter ble født i 1553 i Görlitz, en liten tysk by nær dagens grense mot Polen og Tsjekkia. Hutter studerte orientalske språk ved det lutherske universitetet i Jena. Han hadde knapt fylt 24 da han ble utnevnt til professor i hebraisk i Leipzig. Som skolereformator grunnla han senere en skole i Nürnberg, der studenter kunne lære hebraisk, gresk, latin og tysk på fire år. På den tiden var ikke dette mulig på andre skoler eller universiteter.

«ALT VED DENNE BIBELEN ER PRAKTFULLT»

Tittelbladet i Hutters hebraiske bibel av 1587

I 1587 utga Hutter en hebraisk utgave av det som vanligvis blir kalt Det gamle testamente. Han ga den tittelen Derekh ha-Kodesh, som er hentet fra Jesaja 35:8 og betyr «Hellighets vei». Det vakre skriftsnittet har fått noen til å uttale at «alt ved denne bibelen er praktfullt». Men det som virkelig gjorde denne bibelen praktfull, var at studentene kunne bruke den som et nyttig verktøy for å lære seg hebraisk.

For å forstå hvorfor Hutters hebraiske bibel var så nyttig, skal vi se nærmere på to utfordringer man står overfor når man prøver å lese Bibelen på hebraisk. For det første er det et ukjent alfabet som leses fra høyre mot venstre, og for det andre gjør prefiksene (forstavelsene) og suffiksene (endelsene) det vanskelig å kjenne igjen rotordene. Tenk for eksempel på det hebraiske ordet נפשׁ (transkribert nẹfesj), som betyr «sjel». I Esekiel 18:4 står prefikset ה (ha), den bestemte artikkelen, foran ordet, og det sammensatte ordet blir הנפשׁ (hannẹfesj), eller «den sjel». For et utrent øye kunne הנפשׁ (hannẹfesj) se ut til å være et helt annet ord enn נפשׁ (nẹfesj).

For å hjelpe studentene sine brukte Hutter en genial teknikk – han gjorde bruk av de hebraiske bokstavene både i halvfet skrift og i konturskrift (hule bokstaver). Rotordet trykte han i halvfet skrift. Til prefiksene og suffiksene brukte han  konturskrift. Denne enkle teknikken gjorde det lettere for studentene å kjenne igjen det hebraiske rotordet, noe som hjalp dem i læreprosessen. I studieutgaven av Ny verden-oversettelsen av De hellige Skrifter har man brukt en lignende teknikk i fotnotene. * De transkriberte rotordene står i halvfet skrift, og prefiksene og suffiksene står i vanlig skrift. De uthevede delene av illustrasjonene viser hvordan dette er gjort i Hutters hebraiske bibel i Esekiel 18:4 og i fotnoten til det samme verset i Ny verden-oversettelsen.

EN HEBRAISK UTGAVE AV «DET NYE TESTAMENTE»

Hutter trykte også det som vanligvis kalles Det nye testamente, hvor teksten sto på tolv språk. Den utgaven ble utgitt i Nürnberg i 1599 og blir ofte omtalt som Nürnberg-polyglotten. Hutter ville ha med en hebraisk oversettelse av De kristne greske skrifter. Men han sa at det å lete etter en slik hebraisk oversettelse ville være forgjeves, om han så skulle ha betalt en formue for å få tak i noe slikt. * Så han bestemte seg for å oversette Det nye testamente fra gresk til hebraisk selv. Han la alt annet på is og fullførte hele oversettelsesprosjektet på bare ett år!

Hvor god var Hutters hebraiske oversettelse av De kristne greske skrifter? Franz Delitzsch, en anerkjent hebraiskkyndig professor, skrev i 1891: «Den hebraiske oversettelsen hans viser en språkforståelse som var uvanlig blant de kristne, og er fortsatt vel verdt å rådføre seg med, for i det ene tilfellet etter det andre har han lyktes med å velge det helt presise uttrykket.»

VARIG INNFLYTELSE

Hutter ble ikke rik på oversettelsesarbeidet sitt. Biblene hans solgte tydeligvis ikke særlig godt. Men arbeidet hans har hatt en viktig og varig innflytelse. Hans utgave av Det nye testamente på hebraisk ble for eksempel revidert og trykt på nytt i 1661 av William Robertson og enda en gang i 1798 av Richard Caddick. Når Hutter oversatte fra den greske grunnteksten, gjenga han titlene Kỵrios (Herre) og Theọs (Gud) med «Jehova» (יהוה, JHVH) der hvor teksten siterer fra De hebraiske skrifter, eller der hvor han mente det siktet til Jehova. Dette er interessant, for selv om mange oversettelser av Det nye testamente ikke bruker Guds personlige navn, utgjør Hutters oversettelse nok et argument som taler for at Guds navn bør gjeninnføres i De kristne greske skrifter.

Neste gang du ser Guds navn, Jehova, i De kristne greske skrifter eller ser på en fotnote i studieutgaven av Ny verden-oversettelsen, så tenk over det arbeidet Elias Hutter utførte, og de bemerkelsesverdige hebraiske biblene hans.

^ avsn. 7 Se den andre fotnoten til Esekiel 18:4 og tillegg 3B i studieutgaven av Ny verden-oversettelsen av De hellige Skrifter.

^ avsn. 9 Tidligere hadde tydeligvis hebraiskkyndige laget hebraiske oversettelser av Det nye testamente. En av dem ble laget rundt 1360 av Simon Atoumanos, en bysantinsk munk. En annen ble laget rundt 1565 av den tyske Oswald Schreckenfuchs. Disse oversettelsene ble aldri utgitt og har nå gått tapt.

Lær mer

Hva er det Bibelen egentlig lærer?

Guds navn – hvorfor det bør brukes, og hva det betyr

Guds navn er blitt fjernet fra mange bibeloversettelser. Hvorfor? Er det viktig å bruke Guds navn?

LIVET PÅ BETEL

En bibelutstilling som ærer Jehovas navn

Denne fascinerende bibelutstillingen åpnet på hovedkontoret i 2013. Mange sjeldne og verdifulle bibler er donert.