Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VAKTTÅRNET NR. 2 2017

Slavehandelen mellom Afrika og Amerika var en lukrativ forretningsvirksomhet

Frihet fra slaveri – før og nå

Frihet fra slaveri – før og nå

Blessing * kom til Europa med et løfte om at hun skulle få jobb som frisør. Men etter ti dager med mishandling og trusler om at familien i hjemlandet ville bli utsatt for vold, ble hun tvunget ut i prostitusjon.

Et relieff som viser slaver i det gamle Egypt

Det ble forventet at Blessing skulle tjene mellom 200 og 300 euro per dag for å kunne betale ned gjelden som hennes såkalte madam hadde fastsatt til mer enn 40 000 euro. Blessing sier: «Jeg vurderte ofte å rømme, men jeg var redd for hva de ville komme til å gjøre mot familien min. Jeg var fanget.» Historien hennes er nokså typisk for omkring fire millioner mennesker som er slaver i den internasjonale sexindustrien.

For nesten 4000 år siden ble en tenåring som het Josef, solgt av brødrene sine. Han endte opp som slave hos en rik egyptisk familie. I motsetning til Blessing ble ikke Josef mishandlet av eieren sin til å begynne med. Men da han avviste tilnærmelsene fra slaveeierens kone, ble han feilaktig anklaget for voldtektsforsøk. Han ble kastet i fengsel og lagt i jern. – 1. Mosebok 39:1–20; Salme 105:17, 18.

Josef var slave i oldtiden og Blessing i det 21. århundre. De ble begge offer for menneskehandel, en eldgammel bransje som behandler mennesker som handelsvarer og bare bryr seg om økonomisk fortjeneste.

KRIG GJØR SLAVERI TIL BIG BUSINESS

Opp igjennom historien har krig vist seg å være den enkleste måten for nasjoner å skaffe seg slaver på. Kong Thutmosis 3. av Egypt skal ha tatt med seg 90 000 fanger etter et felttog i Kanaan. Egypterne gjorde dem til slaver og satte dem til å arbeide i gruver og bygge templer og kanaler.

 Romerrikets krigføring skaffet slaver i hopetall, og behovet for slaver var noen ganger selve årsaken til krig. Det er anslått at slaver utgjorde omkring halvparten av befolkningen i Roma mot slutten av det første århundre. Mange egyptiske og romerske slaver ble utnyttet på det groveste. For eksempel var den forventede levealderen for slaver i romerske gruver bare omkring 30 år.

Behandlingen av slaver ble ikke bedre etter hvert som tiden gikk. Fra 1500-tallet til 1800-tallet var slavehandelen mellom Afrika og Amerika en av verdens mest lukrative forretningsvirksomheter. ‘Det anslås at mellom 25 og 30 millioner menn, kvinner og barn ble bortført og solgt’, sies det i en UNESCO-rapport. Hundretusener skal ha omkommet under overfarten over Atlanteren. Olaudah Equiano, en slave som overlevde, sa: «Skrikene fra kvinnene og de døendes stønning gjorde det hele til en grusom opplevelse med nesten ufattelige redsler.»

Dessverre er ikke slaveri en tragedie som bare hører fortiden til. Ifølge Den internasjonale arbeidsorganisasjonen arbeider fortsatt omkring 21 millioner menn, kvinner og barn som slaver med liten eller ingen betaling. Dagens slaver arbeider i gruver, underbetalte bedrifter, mursteinsfabrikker, bordeller og private hjem. Denne formen for slaveri er på frammarsj til tross for at den er ulovlig.

Det finnes fortsatt millioner av slaver

VEIEN TIL FRIHET

Brutal behandling har fått mange slaver til å kjempe for frihet. I det første århundre fvt. satte gladiatoren Spartacus og omkring 100 000 slaver i gang et opprør mot Roma som ble slått ned. På 1700-tallet gjorde slaver på den karibiske øya Hispaniola opprør mot slaveeierne sine. Den grusomme behandlingen slavene hadde fått på sukkerplantasjene, utløste en 13 år lang borgerkrig som endte med at den uavhengige republikken Haiti ble opprettet i 1804.

Men israelittenes utgang av Egypt er historiens mest vellykkede utfrielse av slaveri. Det var kanskje så mange som tre millioner mennesker – en hel nasjon – som ble utfridd fra slaveri i Egypt. De fortjente virkelig sin frihet. Bibelen beskriver livet i Egypt som «enhver form for slavearbeid ... under tyranni». (2. Mosebok 1:11–14) En farao brukte til  og med barnemord for å begrense den voksende israelittiske befolkningen. – 2. Mosebok 1:8–22.

Israelittenes utfrielse fra den urettferdige behandlingen de fikk i Egypt, var unik fordi det var Gud som grep inn. Gud sa til Moses: «Jeg kjenner godt til de smerter de lider. Og jeg skal nå stige ned for å utfri dem.» (2. Mosebok 3:7, 8) Den dag i dag feirer jøder over hele verden hvert år påske for å markere denne utfrielsen. – 2. Mosebok 12:14.

DEN ENDELIGE AVSKAFFELSEN AV SLAVERI

«Hos Jehova vår Gud er det ingen urettferdighet», sier Bibelen, og den forsikrer oss om at han ikke har forandret seg. (2. Krønikebok 19:7; Malaki 3:6) Gud sendte Jesus «for å forkynne frigivelse for fangene og ... for å sende de undertrykte bort som frigitte». (Lukas 4:18) Betydde dette at bokstavelige slaver skulle bli frigitt? Tydeligvis ikke. Jesus ble sendt for å løse mennesker fra syndens og dødens lenker. Han sa senere: «Sannheten skal frigjøre dere.» (Johannes 8:32) Til og med i dag blir mennesker på mange måter frigjort som følge av den sannheten som Jesus snakket om. – Se rammen «Frihet fra en annen form for slaveri».

Det var Gud som hjalp både Josef og Blessing til å slippe fri fra slaveri, men på forskjellige måter. Du kan finne Josefs utrolige historie i Bibelen, i 1. Mosebok, kapitlene 39–41. Blessings søken etter frihet var ikke mindre bemerkelsesverdig.

Etter at Blessing ble utvist fra det landet i Europa hun var i, drog hun videre til Spania. Der møtte hun Jehovas vitner og begynte å studere Bibelen sammen med dem. Hun var fast bestemt på å rydde opp i livet sitt. Hun fikk seg en vanlig jobb og fikk sin tidligere madam til å redusere den månedlige summen hun måtte betale. En dag fikk Blessing en telefon fra henne. Hun ville slette Blessings gjeld og be henne om unnskyldning. Hva hadde skjedd? Også hun hadde begynt å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner! «Sannheten frigjør en på utrolige måter», sier Blessing.

Jehova Gud følte sorg på grunn av den harde behandlingen som israelittene fikk i Egypt, og han føler det samme når det gjelder slik urettferdighet i dag. For å få slutt på alle former for slaveri må det riktignok skje en stor forandring i samfunnet. Men Gud lover at han skal sørge for akkurat en slik forandring. «Vi venter i samsvar med hans løfte nye himler og en ny jord, og der skal rettferdighet bo.» – 2. Peter 3:13.

^ avsn. 2 Navnet er forandret.

 

Lær mer

«Rettferdig og rettskaffen er han»

Hvorfor er Guds rettferdighet en tiltalende egenskap?