Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VAKTTÅRNET NR. 2 2016

Bør kristne tilbe i helligdommer?

Bør kristne tilbe i helligdommer?

HVERT år reiser over seks millioner mennesker til en isolert sederskog på Shima-halvøya i Japan. De drar til shintohelligdommen i Ise, hvor solgudinnen Amaterasu Omikami har blitt tilbedt i rundt 2000 år. Først renser tilbederne seg ved å vaske hendene og munnen. Så går de inn i helligdommens haiden, en sal hvor de følger et ritual som går ut på å bøye seg, klappe og be til gudinnen. * Shintoismen tillater tilhengerne sine å utøve en annen tro, og noen buddhister, såkalte kristne og andre ser ikke noe galt i å utføre shintoistiske ritualer i denne helligdommen.

Mange av verdens store religioner har helligdommer, og utallige millioner besøker dem. * I kristne land er det mange kirker og helligdommer som er viet til Jesus, Maria og helgener. Andre er blitt etablert på steder der bibelske hendelser eller «mirakler» av nyere tid skal ha funnet sted, eller der religiøse relikvier blir oppbevart. Folk oppsøker ofte helligdommer fordi de tror at det er mer sannsynlig at de blir bønnhørt på slike steder. For andre er en helligdom målet for en lang pilegrimsferd de har lagt ut på for å vise sin religiøse hengivenhet.

Besøkende ved shintohelligdommen i Ise og Massabielle-grotten i Lourdes i Frankrike

Er det større sjanse for å bli bønnhørt hvis man ber i en helligdom? Setter Gud pris på selvoppofrelsen til dem som drar på pilegrimsferd til en helligdom? Og bør de kristne tilbe i helligdommer? Svarene på disse spørsmålene viser ikke bare hvordan vi bør se på det å tilbe i helligdommer, men de hjelper oss også til å forstå hvordan Gud vil at vi skal tilbe ham.

TILBE «MED ÅND OG SANNHET»

Hva mente Jesus da han sa at vi skulle tilbe «med ånd og sannhet»?

En samtale Jesus hadde med en samaritansk kvinne, viser Guds syn på det å tilbe på hellige steder eller i helligdommer. Jesus var på reise gjennom Samaria og stoppet for å hvile ved en brønn utenfor byen Sykar. Der snakket han med en kvinne som kom for å hente vann fra brønnen. Kvinnen kom inn på en viktig forskjell mellom jødenes og samaritanenes religion. Hun sa: «Våre forfedre tilbad på dette fjellet; men dere sier at i Jerusalem er det stedet hvor en bør tilbe.» – Johannes 4:5–9, 20.

Fjellet kvinnen snakket om, var Garisim-fjellet, som lå omkring fem mil nord for Jerusalem. Der hadde samaritanene en gang hatt et tempel hvor de feiret påsken og andre høytider. Men i stedet for å fokusere på denne omstridte forskjellen sa Jesus til kvinnen: «Tro meg, kvinne:  Den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Faderen.» (Johannes 4:21) For en sjokkerende kommentar, særlig fra en jøde! Hvorfor skulle tilbedelsen i Guds tempel i Jerusalem opphøre?

Jesus fortsatte: «Den time kommer, og den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen med ånd og sannhet, ja, for Faderen ser etter slike som sine tilbedere.» (Johannes 4:23) I flere århundrer hadde jødene sett på det storslåtte templet i Jerusalem som senter for sin tilbedelse. Tre ganger i året drog de dit for å ofre til Jehova Gud. (2. Mosebok 23:14–17) Men Jesus sa at alt dette skulle det bli en forandring på, og at de «sanne tilbedere» skulle tilbe «med ånd og sannhet».

Det jødiske templet var en konkret bygning på et bestemt geografisk sted. Men ånd og sannhet er ikke noe fysisk og heller ikke begrenset til noe fysisk sted. Jesus forklarte altså at den sanne tilbedelse ikke skulle knyttes til eller avhenge av en konkret bygning eller et fysisk sted, verken Garisim-fjellet, templet i Jerusalem eller noe annet hellig sted.

I samtalen med den samaritanske kvinnen sa Jesus også at det ville komme en tid da det skulle skje en forandring i tilbedelsen av Gud. Når skulle det skje? Det skjedde da Jesus ved sin offerdød gjorde slutt på den jødiske formen for tilbedelse som var basert på Moseloven. (Romerne 10:4) Men Jesus sa også: «Den time ... er nå.» Hvorfor sa han det? Fordi som Messias var han allerede i gang med å samle disipler som fulgte den befalingen han så kom med: «Gud er en Ånd, og de som tilber ham, må tilbe med ånd og sannhet.» (Johannes 4:24) Men hva betyr det egentlig å tilbe med ånd og sannhet?

Da Jesus snakket om å tilbe med ånd, siktet han ikke til en slags spirituell eller karismatisk form for tilbedelse. Han snakket om å bli ledet av Guds hellige ånd, som blant annet leder vår forståelse av Bibelen. (1. Korinter 2:9–12) Og den sannhet Jesus nevnte, er nøyaktig kunnskap om det Bibelen lærer. Så for at vår tilbedelse skal bli godkjent av Gud, trenger den ikke å foregå på noe konkret sted, men den må stemme med det Bibelen lærer, og bli ledet av den hellige ånd.

 BIBELENS SYN PÅ HELLIGDOMMER

Hvordan bør kristne så betrakte pilegrimsferder og tilbedelse i helligdommer? Jesu befaling om at sanne tilbedere skal tilbe Gud med ånd og sannhet, viser tydelig at tilbedelse på hellige steder ikke betyr noe spesielt for vår himmelske Far. I tillegg viser Bibelen oss hvordan Gud ser på det å bruke bilder i tilbedelsen. Den sier: «Flykt fra avgudsdyrkelse», og «vokt dere for avguder». (1. Korinter 10:14; 1. Johannes 5:21) Derfor vil ikke en sann kristen tilbe på steder som blir sett på som hellige, eller som fremmer avgudsdyrkelse.

Men dette betyr ikke at Guds Ord forbyr det å ha et bestemt sted hvor man ber, studerer eller mediterer. Et møtested som er ordentlig og verdig, kan være en fordel når man skal lære om og drøfte åndelige ting. Det er heller ikke galt å sette opp et minnesmerke over en som er død, for eksempel en gravstein. Dette kan rett og slett være et uttrykk for at man var glad i og ønsker å minnes den avdøde. Men det å se på et slikt sted som hellig eller å ære bilder eller relikvier der ville være helt i strid med det Jesus sa.

Du trenger altså ikke å dra til en helligdom for å bli bønnhørt. Gud vil heller ikke bli mer fornøyd med deg eller velsigne deg på noen spesiell måte fordi du drar på pilegrimsferd til en helligdom. Bibelen sier at Jehova Gud, «han som er Herre over himmel og jord, han bor ikke i templer som er gjort med hender». Men dette betyr ikke at Gud er vanskelig å nå. Vi kan be til ham og bli bønnhørt uansett hvor vi er, for Bibelen sier at han «ikke er langt borte fra en eneste av oss». – Apostlenes gjerninger 17:24–27.

^ avsn. 2 Ritualene kan variere i de ulike shintohelligdommene.

Lær mer

Er det riktig å tilbe religiøse bilder?

Spiller det noen rolle for Gud om vi bruker bilder i tilbedelsen av ham?