Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Velg språk Norsk

 GLIMT FRA GAMMEL TID

Alhazen

Alhazen

DET er ikke sikkert du har hørt om Abu Ali al-Hasan Ibn al-Haitham, for i Vesten er han kanskje best kjent som Alhazen – den latiniserte formen av det arabiske fornavnet hans, al-Hasan. Men du har høyst sannsynlig hatt nytte av livsverket hans. Han er blitt omtalt som «en av de viktigste og mest innflytelsesrike personene i vitenskapens historie».

Alhazen ble født i Basra, i det som nå er Irak, omkring 965 evt. Han interesserte seg blant annet for astronomi, fysikk, kjemi, matematikk, medisin, musikk, optikk og poesi. Hva kan vi spesielt takke ham for?

EN DEMNING PÅ NILEN

Det er en bestemt historie om Alhazen som har versert ganske lenge. Den handler om en reguleringsplan for elven Nilen som han laget nesten 1000 år før prosjektet faktisk ble gjennomført ved byen Aswan i 1902.

Historien forteller at Alhazen la ambisiøse planer om å regulere flom- og tørkesyklusene i Egypt ved å demme opp Nilen. Da Kairos hersker, kalifen al-Hakim, hørte om ideen, inviterte han Alhazen til Egypt for at han skulle bygge demningen. Men da Alhazen fikk se elven med egne øyne, skjønte han at prosjektet var for stort for ham. I håp om å slippe straff fra den uberegnelige kalifen spilte han sinnssyk inntil kalifen døde cirka elleve år senere, i 1021. Mens Alhazen var innesperret på grunn av sin simulerte sinnslidelse, hadde han god tid til å dyrke interessene sine.

HANS VERK OM OPTIKK

Da Alhazen ble sluppet fri, hadde han skrevet det meste av sitt sju binds verk om optikk, som regnes som «et av de viktigste verkene i fysikkens historie». Der drøftet han eksperimenter med lysets egenskaper, blant annet hvordan lyset splittes i sine primærfarger, hvordan det reflekteres av speil, og hvordan det brytes i overgangen fra ett element til et annet. Han hadde også forsket på synssansen og på øyets anatomi og funksjoner.

 På 1200-tallet var Alhazens verk blitt oversatt fra arabisk til latin, og i flere hundre år etterpå viste europeiske lærde til dette verket som en autoritet. Det Alhazen hadde skrevet om linsers egenskaper, utgjorde derfor et viktig fundament da europeiske brillemakere senere oppfant teleskopet og mikroskopet ved å holde én linse foran en annen.

CAMERA OBSCURA

Alhazen oppdaget de prinsippene som danner grunnlaget for fotografering, da han laget det som kanskje var historiens første camera obscura. Det besto av et «mørkt kammer» der det kom lys inn gjennom en åpning på størrelse med et knappenålshode. På en vegg inne i rommet projiserte lyset et bilde som var opp ned og speilvendt i forhold til det som var på utsiden.

Alhazen laget det som sannsynligvis var det første camera obscura

På 1800-tallet utstyrte man camera obscura med fotografiske plater, slik at bildene kunne bevares. Hva ble resultatet? Kameraet. Alle moderne kameraer – og faktisk også det menneskelige øyet – fungerer etter de samme fysiske prinsippene som camera obscura. *

DEN VITENSKAPELIGE METODE

En helt spesiell side ved Alhazens arbeid var hans omhyggelige og systematiske forskning omkring naturfenomener. De metodene han brukte, var høyst uvanlige på hans tid. Han var en av de første forskerne som testet ut teorier ved hjelp av eksperimenter, og han var ikke redd for å sette spørsmålstegn ved akseptert visdom hvis det ikke fantes beviser til støtte for den.

Et grunnleggende prinsipp i moderne vitenskap går ut på at man må bevise det man tror. Noen betrakter Alhazen som «den moderne vitenskapelige metodes far». Av den grunn har vi mye å takke ham for.

^ avsn. 13 I Vesten hadde man ingen klar forståelse av likheten mellom camera obscura og øyet før den ble forklart av Johannes Kepler på 1600-tallet.