Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Våkn opp!  |  Nr. 3 2017

Det enteriske nervesystemet (ENS), her vist i blått, er en del av fordøyelseskanalen

Det enteriske nervesystemet – kroppens «andre hjerne»?

Det enteriske nervesystemet – kroppens «andre hjerne»?

HVOR mange hjerner har du? Hvis du svarer «én», har du helt rett. Men det finnes også andre nervesystemer i kroppen din. Et av kroppens nettverk av nerveceller er så omfattende at noen forskere har omtalt det som vår «andre hjerne», selv om det ikke befinner seg i hodet. Det er det enteriske nervesystemet (ENS), og mesteparten av det befinner seg i magen.

Det krever enorm koordinering og innsats for kroppen å omdanne mat til næring. Det passer derfor bra at hjernen er designet slik at den «delegerer» det meste av fordøyelsesprosessen til nettopp ENS.

Selv om ENS ikke er like komplekst som hjernen, er det et veldig avansert system. Hos mennesker består det av mellom 200 og 600 millioner nerveceller. Dette komplekse nettverket av nerveceller er en del av fordøyelsessystemet. Forskere mener at hvis funksjonene til ENS skulle foregått i hjernen, ville de nervefletningene som trengs, blitt for tykke. Ifølge boken The Second Brain «er det derfor både sikrere og mer praktisk at [fordøyelsessystemet] styrer seg selv».

«EN KJEMISK FABRIKK»

Fordøyelse av mat forutsetter at en rekke nøye sammensatte kjemiske blandinger blir produsert og levert til rett tid og på rett sted. Professor Gary Mawe beskriver fordøyelsessystemet ganske treffende som «en kjemisk fabrikk». Den kjemiske prosessen er ufattelig komplisert. I tarmveggen, for eksempel, sitter det spesialiserte celler som fungerer som kjemiske detektorer som kjenner igjen stoffer i maten vi spiser. Denne informasjonen hjelper ENS til å levere de riktige fordøyelsesenzymene, slik at maten kan brytes ned til partikler som kroppen kan oppta som næring. I tillegg spiller ENS en viktig rolle når det gjelder å overvåke surhetsgraden og andre kjemiske egenskaper i maten og justere fordøyelsesenzymene deretter.

Tenk deg at fordøyelseskanalen er som et samlebånd som for det meste styres av ENS. Vår «andre hjerne» fører maten gjennom fordøyelsessystemet ved å få musklene langs veggene i fordøyelseskanalen til å trekke seg sammen. ENS regulerer disse muskelsammentrekningenes styrke og hyppighet etter behov, slik at det hele fungerer som et samlebånd.

ENS kontrollerer også sikkerheten. Maten vi spiser, kan inneholde farlige bakterier. Det er derfor ikke rart at 70–80 prosent av kroppens lymfocytter – en viktig del av immunforsvaret – befinner seg i magen! Hvis du får i deg veldig mange farlige organismer, vil ENS beskytte kroppen ved å sette i gang kraftige sammentrekninger som får den til å kvitte seg med det meste av det skadelige stoffet gjennom oppkast eller diaré.

GOD KOMMUNIKASJON

Selv om ENS ser ut til å fungere uavhengig av hjernen, kommuniserer disse to  nervesystemene kontinuerlig med hverandre. ENS spiller for eksempel en rolle i reguleringen av hormoner som forteller hjernen når du bør spise, og hvor mye du bør spise. Nerveceller i ENS gir signaler til hjernen når du er mett, og kan også få deg til å føle deg uvel hvis du spiser for mye.

Kanskje du allerede før du begynte å lese denne artikkelen, hadde en mistanke om at det er en form for kommunikasjon mellom fordøyelseskanalen og hjernen. Har du for eksempel lagt merke til at det å spise visse typer mat kan forbedre humøret? Forskning tyder på at det skjer fordi ENS sender «lykkesignaler» til hjernen og starter en kjedereaksjon som gjør at du føler deg bedre. Dette kan forklare hvorfor noen har en tendens til å «trøstespise» når de føler seg nedfor. Forskere ser nå på muligheten for kunstig stimulering av ENS som et ledd i behandling av depresjon.

Et annet eksempel på kommunikasjon mellom hjernen og fordøyelsessystemet er det som gjerne omtales som å ha sommerfugler i magen. Denne følelsen kan være et resultat av at ENS dirigerer blod bort fra magen når hjernen opplever spenning eller stress. Man kan også oppleve kvalme som følge av at hjernen trigger ENS til å forandre tarmens normale sammentrekninger. Ifølge eksperter kan forbindelsen mellom hjernen og tarmsystemet også være bakgrunnen for det vi kaller «magefølelsen».

Selv om ENS kan framkalle slike følelser, kan det ikke tenke for deg eller styre avgjørelsene dine. ENS er med andre ord ikke en virkelig hjerne. Det kan ikke komponere en sang for deg, sjekke bankkontoen din eller gjøre leksene for deg. Men dette forbløffende systemet – som kanskje for en stor del ennå ikke er oppdaget – er så komplekst at det stadig imponerer forskerne. Så neste gang du skal til å spise et måltid, kan du stoppe opp et øyeblikk og tenke over all den overvåkingen, informasjonsbehandlingen, koordineringen og kommunikasjonen som kommer til å foregå i fordøyelsessystemet ditt!