Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VÅKN OPP! AUGUST 2015

 FORSIDETEMA

Cellene dine – et levende bibliotek!

Cellene dine – et levende bibliotek!

I 1953 offentliggjorde molekylarbiologene James Watson og Francis Crick en oppdagelse som ble avgjørende for vår vitenskapelige forståelse av livet. De hadde oppdaget DNAs doble spiralform, eller doble heliks. * Dette trådformede stoffet, som stort sett finnes i cellekjernene, inneholder informasjon i form av koder, eller «tekst», noe som gjør cellene til et «levende bibliotek». Denne fantastiske oppdagelsen var begynnelsen på en ny æra innen biologien! Men hvilken funksjon har denne «teksten» i cellene? Og et annet interessant spørsmål: Hvordan kom den dit?

 HVORFOR CELLENE TRENGER INFORMASJON

Har du noen gang lurt på hvordan et frø blir til et tre, eller hvordan et befruktet egg blir til et menneske? Har du lurt på hvordan du har arvet karaktertrekkene dine? Svarene har med informasjonen i DNA å gjøre.

Nesten alle celler inneholder DNA, komplekse molekyler som minner om lange, vridde stiger. I det humane genom, et menneskes komplette sett av DNA, har stigene omkring tre milliarder kjemiske «trinn». Forskerne kaller disse trinnene basepar fordi hvert trinn består av to kjemiske stoffer, eller baser. Det finnes fire slike baser. De blir kalt A, C, G og T, etter den første bokstaven i navnet på hver base, og er et slags enkelt alfabet med fire bokstaver. * I 1957 kom Crick med en teori om at det er rekkefølgen av de kjemiske trinnene som utgjør de kodede instruksjonene. I 1960-årene begynte man å forstå denne koden.

Informasjon, enten i form av bilder, lyd eller ord, kan lagres og behandles på mange måter. Datamaskiner gjør dette digitalt. Levende celler lagrer og behandler informasjon kjemisk, og her spiller DNA en nøkkelrolle. DNA blir videreført ved at celler deler seg og organismer formerer seg – evner som blir sett på som hovedkriterier for liv.

Hvordan bruker cellene informasjonen? Tenk på DNA som en samling av oppskrifter som forklarer prosessene steg for steg, og der hvert steg er nøyaktig og detaljert beskrevet. Men istedenfor at sluttresultatet blir kake eller kakao, blir det kanskje kål eller ku! I levende celler er selvfølgelig  prosessene helautomatiske – noe som gjør det hele enda mer imponerende.

Informasjonen i en bakteriecelle ville fylle en bok på tusen sider

Genetisk informasjon blir lagret til det er behov for den, for eksempel når utslitte eller syke celler skal erstattes med nye, friske celler, eller når karaktertrekk skal videreføres til neste generasjon. Hvor mye informasjon inneholder DNA? Tenk på en av de minste organismene, en bakterie. Den tyske forskeren Bernd-Olaf Küppers sa: «Hvis den molekylære teksten som beskriver oppbygningen av en bakteriecelle, skulle gjøres om til menneskets språk, ville det bli en bok på omkring tusen sider.» David Deamer, professor i kjemi, sa med god grunn: «Man blir slått av hvor kompleks selv den enkleste form for liv er.» Og hvordan er det med et menneskes genom? «[Det] ville fylle et bibliotek med mange tusen bind», sier Küppers.

«SKREVET PÅ EN MÅTE SOM VI KAN FORSTÅ»

Det å omtale teksten i DNA som «et molekylærgenetisk språk» er mer enn «bare en metafor», sier Küppers. Han påpeker: «I likhet med menneskets språk har det molekylærgenetiske språket en form for syntaks.» Enkelt sagt har DNA en «grammatikk», eller et sett med regler, som nøye regulerer hvordan instruksjonene blir satt sammen og iverksatt.

«Ordene» og «setningene» i DNA lager til sammen forskjellige «oppskrifter» som styrer produksjonen av proteiner og andre stoffer som utgjør byggesteinene i de ulike cellene kroppen består av. «Oppskriften» kan for eksempel styre produksjonen av benceller, muskelceller, nerveceller og hudceller. «DNA-tråden er informasjon, en beskjed skrevet i en kode av kjemiske forbindelser, én kjemisk forbindelse for hver bokstav», skrev evolusjonisten Matt Ridley. «Det er nesten for godt til å være sant, men koden er faktisk skrevet på en måte som vi kan forstå.»

Bibelskribenten David sa i bønn til Gud: «Dine øyne så meg til og med da jeg var et embryo, og i din bok var alle dets deler skrevet opp.» (Salme 139:16) David  snakket selvfølgelig i poetiske vendinger. Men han traff faktisk spikeren på hodet, noe som er karakteristisk for bibelskribentene. De var overhodet ikke påvirket av de fantasifulle sagnene eller den mytologien som var utbredt blant folk i gammel tid. – 2. Samuelsbok 23:1, 2; 2. Timoteus 3:16.

Hvordan arver et barn karaktertrekk fra foreldrene?

HVORDAN KOM «TEKSTEN» DIT?

Det er ofte slik at når vitenskapsfolk finner løsningen på ett mysterium, dukker det opp et nytt. Det skjedde også da DNA ble oppdaget. Da man fant ut at DNA inneholdt kodet informasjon, spurte noen nysgjerrig: «Hvordan kom informasjonen dit?» Det var naturligvis ingen mennesker som så at det første DNA-molekylet ble til. Så vi må bare tenke oss hvordan det skjedde. Men det behøver ikke å bli bare spekulasjoner. Tenk over dette:

  • I Pakistan fant man i 1999 noen svært gamle potteskår med noen uvanlige tegn på. Man har fortsatt ikke klart å tyde tegnene, men man mener likevel at de er laget av mennesker.

  • Noen få år etter at Watson og Crick hadde oppdaget strukturen til DNA, planla to fysikere å lete etter kodede radiosignaler fra verdensrommet. Dette var starten på letingen etter utenomjordisk intelligens.

Hva er poenget? Folk kobler informasjon til intelligens, enten det er informasjon i form av symboler på keramikk eller signaler fra rommet. De behøver ikke å se at informasjonen blir til, for å trekke den konklusjonen. Men da den mest avanserte koden menneskene kjenner til – livets kjemiske kode – ble oppdaget, var det mange som skjøv denne logikken til side og sa at DNA var blitt til ved tilfeldige prosesser. Er det fornuftig? Er det konsekvent? Er det vitenskapelig? Mange respekterte vitenskapsfolk ville svare nei. Det gjelder for eksempel dr. Gene Hwang og professor Yan-Der Hsuuw. Tenk over det de forteller.

Dr. Gene Hwang studerer det matematiske grunnlaget for arvelære. Tidligere trodde han på evolusjon, men forskningen hans fikk ham til å forandre mening. «Studiet av genetikk gir innsikt i livets mekanismer – en innsikt som fyller meg med ærefrykt for Skaperens visdom», sa han til Våkn opp!

Professor Yan-Der Hsuuw leder embryo-forskningen ved Pingtung universitet, Taiwans nasjonale universitet for vitenskap og teknologi. Han trodde også på evolusjon – helt til forskningen hans gjorde at han kom til en annen konklusjon. Om celledeling og celledifferensiering sa han: «De rette cellene må produseres i rett rekkefølge og på rett plass. Først settes de sammen til vev, som i sin tur settes sammen til organer og kroppsdeler. Det å skrive instruksjonene til en slik prosess ville være en helt uoppnåelig drøm for en hvilken som helst ingeniør.  Men instruksjonene til embryoutviklingen er skrevet på en genial måte i DNA. Når jeg tenker på hvor fantastisk dette er, blir jeg overbevist om at livet ble designet av Gud.»

Gene Hwang (til venstre) og Yan-Der Hsuuw

SPILLER DET NOEN ROLLE?

Ja, det gjør det virkelig! Hvis Gud skapte livet, er det han som fortjener æren for det, ikke evolusjonen. (Åpenbaringen 4:11) Og hvis vi er en Skapers verk, må det være en grunn til at vi er her. Det ville ikke ha vært tilfellet hvis livet var et resultat av tilfeldige prosesser. *

Vi mennesker lengter virkelig etter å få tilfredsstillende svar på spørsmålene våre. «Menneskenes søken etter en mening er den sterkeste drivkraften i livet deres», sa Viktor Frankl, som var professor i nevrologi og psykiatri. For å si det på en annen måte har vi en åndelig sult som vi lengter etter å få stilt – og det er bare en skapelse som kan forklare at vi har en slik sult. Men hvis vi er Guds verk, har han i så fall gitt oss det vi trenger for å dekke vårt åndelige behov?

Jesus Kristus gav svaret på det. Han sa: «Mennesket skal leve, ikke av brød alene, men av hver uttalelse som kommer fra Jehovas [eller Guds] munn.» (Matteus 4:4) Jehovas ord, som er nedskrevet i Bibelen, har dekket det åndelige behovet til millioner av mennesker og gitt dem en mening med livet og et håp for framtiden. (1. Tessaloniker 2:13) Bibelen kan gjøre det samme for deg. Det er en unik bok som det i hvert fall er verdt å undersøke!

^ avsn. 3 Watson og Crick bygde videre på andre forskeres studier av DNA, som står for deoksyribonukleinsyre. – Se rammen « DNA – viktige årstall».

^ avsn. 6 Bokstavene står for adenin, cytosin, guanin og tymin.

^ avsn. 22 Spørsmålet om skapelse kontra evolusjon blir drøftet nærmere i brosjyrene Livets opprinnelse – fem spørsmål verdt å stille og Ble livet skapt? Finnes også på www.jw.org.