Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VÅKN OPP! JUNI 2015

 FORSIDETEMA | BEDRE HELSE – 5 TING DU KAN GJØRE NÅ

Gode råd for bedre helse

Gode råd for bedre helse

HVEM har vel lyst til å være syk? Det passer aldri å bli syk. Ikke bare føler du deg dårlig, men du kan kanskje ikke gå på jobb eller på skolen eller ta deg av familien. Det kan være at du også trenger noen til å se til deg, og at du må betale i dyre dommer for medisin eller behandling.

Det blir ofte sagt at det er bedre å forebygge enn å reparere. Noen sykdommer kan man ikke unngå. Men det er likevel mye du kan gjøre for å redusere risikoen for å bli syk eller bremse utviklingen av en sykdom. Tenk over fem gode råd du kan følge for å få bedre helse.

 1 HA GOD HYGIENE

Ifølge Mayoklinikken er «en av de beste måtene å unngå å bli syk eller å spre sykdommer på» å vaske hendene. En vanlig måte å bli smittet av en forkjølelse eller influensa på er å gni seg på nesen eller i øynene etter at hendene er blitt forurenset av bakterier. Det beste forsvar mot slik smitte er å vaske hendene regelmessig. God hygiene kan også forhindre spredning av mer alvorlige sykdommer, for eksempel lungebetennelse og diarésykdommer, som hvert år fører til at mer enn to millioner barn under fem år dør. Til og med spredning av den dødelige sykdommen ebola kan reduseres kraftig ved noe så enkelt som å vaske hendene.

I noen situasjoner er det spesielt viktig å vaske hendene for å ta vare på sin egen og andres helse. Du bør vaske hendene ...

  • når du har vært på toalettet.

  • etter at du har skiftet bleier på et barn eller hjulpet det på toalettet.

  • før og etter at du har behandlet et sår.

  • før og etter at du har vært sammen med noen som er syke.

  • før du lager, serverer eller spiser mat.

  • etter at du har nyst, hostet eller pusset nesen.

  • etter at du har tatt på et dyr eller på dyreekskrementer.

  • etter at du har vært i berøring med søppel.

Og ta det ikke for gitt at du vasker hendene godt nok. Undersøkelser har vist at mange av dem som bruker offentlige toaletter, ikke vasker hendene etterpå eller ikke vasker dem riktig. Hvordan bør du vaske hendene?

  • Bruk rent, rennende vann og såpe.

  • Gni hendene mot hverandre så det skummer. Vask mellom fingrene og under neglene, og ikke glem tomlene og håndbakene.

  • Fortsett å gni i minst 20 sekunder.

  • Skyll i rent, rennende vann.

  • Tørk med et rent håndkle eller tørkepapir.

Dette er enkle tiltak, men de kan forebygge sykdom og redde liv.

 2 BRUK TRYGT VANN

I mange land må folk arbeide mye hver dag for å skaffe nok rent vann til familien. Men tilgang til nok rent vann kan bli et problem hvor som helst i verden hvis en vannkilde blir forurenset som følge av flom, storm, brudd på et vannrør eller noe annet. Vann som ikke kommer fra en sikker kilde eller blir riktig oppbevart, kan forårsake parasittangrep og kolera, livstruende diaré, tyfoidfeber, hepatitt og andre infeksjoner. Forurenset drikkevann er en av årsakene til anslagsvis 1,7 milliarder tilfeller av diarésykdommer hvert år.

Det er mye du kan gjøre for å redusere risikoen for å bli syk eller bremse utviklingen av en sykdom

De fleste som får kolera, har drukket vann eller spist mat som er forurenset av ekskrementer fra personer som er smittet. Hvilke nødvendige skritt kan du ta for å beskytte deg mot dette og andre typer forurensning av vann, selv like etter en katastrofe?

  • Forviss deg om at alt drikkevann og vann du bruker når du pusser tennene, lager isbiter, skyller matvarer, vasker opp eller lager mat, kommer fra en trygg kilde, for eksempel offentlig vann som er tilfredsstillende behandlet, eller forseglede flasker fra anerkjente leverandører.

  • Hvis det er en mulighet for at vannrørene dine har blitt forurenset, bør du koke vannet før du bruker det, eller behandle det med et egnet kjemisk produkt.

  • Når du bruker kjemikalier, som klor eller vannrensetabletter, må du følge anvisningene fra produsenten nøye.

  • Hvis du bruker vannfiltre, så pass på at disse er av god kvalitet, hvis slike er tilgjengelige og du har råd til det.

  • Hvis vannbehandlingsprodukter ikke er tilgjengelige, kan du bruke husholdningsklor. Tilsett to dråper pr. liter vann, bland godt, og la det stå i 30 minutter før du bruker det.

  • Oppbevar alltid behandlet vann i rene, tildekkede beholdere for å forhindre at det blir forurenset igjen.

  • Pass på at redskaper som blir brukt for å hente vann fra beholdere, for eksempel øser, er rene.

  • Håndter vannbeholdere med rene hender, og dypp ikke hendene eller fingrene i vann som skal drikkes.

 3 PASS PÅ HVA DU SPISER

Det er umulig å ha god helse uten å ha et godt kosthold. Og et godt kosthold betyr sunn og allsidig mat. Du må kanskje vurdere inntaket av salt, fett og sukker, og du bør passe på hvor store porsjoner du tar. Spis frukt og grønnsaker, og spis variert. Varedeklarasjonene kan hjelpe deg til å velge fullkornsprodukter når du kjøper brød, kornblandinger, pasta eller ris. Slike produkter er rikere på næringsstoffer og fiber enn andre alternativer. Når det gjelder proteiner, så spis små porsjoner av magert kjøtt eller fjærfe. Og prøv å spise fisk et par ganger i uken hvis det er mulig. I mange land kan man også få tak i proteinrik vegetarmat.

Hvis du spiser for mye sukker og mettet fett, risikerer du å bli overvektig. For å begrense faren for det kan du drikke vann istedenfor sukkerholdige drikker. Spis mer frukt istedenfor søte desserter. Begrens inntaket av mettet fett fra slike ting som pølser, kjøtt, smør, kaker, ost og kjeks. Og istedenfor å bruke mettet fett til matlaging kan du bruke sunnere oljer.

For mye salt, eller natriumklorid, i kosten kan føre til at blodtrykket stiger til et usunt nivå. Hvis du har høyt blodtrykk, bør du lese varedeklarasjonene for å holde inntaket av natrium nede. Istedenfor salt kan du bruke urter og krydder for å sette smak på maten.

Hvor mye du spiser, kan være like viktig som hva du spiser. Ikke fortsett å spise etter at du er mett.

En fare som er knyttet til mat, er matforgiftning. Du kan bli syk av mat som ikke er tilberedt eller oppbevart riktig. Det er anslått at ti prosent av Norges befolkning blir matforgiftet hvert år. De fleste som blir matforgiftet, kommer seg uten varig men, men noen dør av det. Hva kan du gjøre for å redusere risikoen?

  • Grønnsaker vokser i jord som kan være gjødslet, så vask dem grundig før du bruker dem.

  • Vask hender, skjærefjøler, redskaper, fat og kjøkkenbenk med varmt såpevann mellom ulike ting du tilbereder.

  • For å unngå kryssforurensning bør du aldri legge mat på overflater eller fat som tidligere har vært i kontakt med rå egg, rå fisk, rått fjærfe eller rått kjøtt, uten først å vaske overflaten.

  • Varm opp maten til den har nådd riktig temperatur, og sett lett bedervelig mat i kjøleskapet dersom den ikke skal spises med det samme.

  • Kast lett bedervelig mat som har stått i romtemperatur i mer enn to timer, eller én time dersom temperaturen er over 30 grader.

 4 HOLD DEG FYSISK AKTIV

Uansett alder trenger du å være fysisk aktiv for å holde deg i form. I dag er det mange som ikke beveger seg nok. Hvorfor er det viktig å være i aktivitet? Det kan hjelpe deg til å ...

  • sove godt.

  • holde deg myk og spenstig.

  • få sterke knokler og muskler.

  • holde eller få en sunn kroppsvekt.

  • redusere risikoen for depresjon.

  • redusere risikoen for å dø en for tidlig død.

Hvis du ikke holder deg fysisk aktiv, er det større risiko for at du skal få ...

  • problemer med hjertet.

  • type 2-diabetes.

  • høyt blodtrykk.

  • høyt kolesterol.

  • slag.

Hva slags fysisk aktivitet som er riktig for deg, avhenger av alderen og helsen din. Det kan være lurt å høre med en lege før du begynner på et nytt treningsprogram. Det er blitt anbefalt at barn og ungdommer har minst 60 minutter med moderat til intens aktivitet hver dag. Voksne bør ha minst 150 minutter med moderat aktivitet hver uke eller 75 minutter med intens aktivitet.

Velg en aktivitet som du synes er morsom. Noen muligheter kan være basket, tennis, fotball, rask gange, sykling, hagearbeid, vedhogging, svømming, padling, jogging eller annen aerob trening. Hvordan kan du vite om treningen er moderat eller intens? En generell regel er at moderat trening gjør deg svett, mens intens trening gjør det vanskelig å holde en samtale i gang.

 5 FÅ NOK SØVN

Søvnbehovet varierer fra person til person. De fleste nyfødte sover 16 til 18 timer i døgnet, små barn rundt 14 og førskolebarn mellom 11 og 12. Skolebarn trenger vanligvis minst 10 timer søvn, ungdommer kanskje 9 eller 10, og voksne mellom 7 og 8.

Behovet for søvn må prioriteres. Ifølge noen eksperter er det å få nok søvn viktig for ...

  • vekst og utvikling hos barn og tenåringer.

  • å lære og huske ny informasjon.

  • å ha rett hormonbalanse, noe som påvirker stoffskiftet og vekten.

  • hjerte- og karsystemet.

  • å forebygge sykdommer.

Mangel på søvn er blitt knyttet til overvekt, depresjon, hjertesykdom, diabetes og tragiske ulykker. Dette gir oss virkelig god grunn til å ønske å få nok søvn.

Så hva kan du gjøre hvis du forstår at du får for lite søvn?

  • Prøv å legge deg og stå opp til samme tid hver dag.

  • Sørg for at det er stille og rolig, mørkt og verken for varmt eller for kaldt på soverommet.

  • Ikke se på tv eller bruk mobil eller nettbrett i sengen.

  • Gjør sengen så komfortabel som mulig.

  • Unngå store måltider, koffein og alkohol før du legger deg.

  • Hvis du etter å ha prøvd alle disse forslagene, fortsatt sliter med søvnløshet eller søvnproblemer – hvis du for eksempel er unormalt trøtt om dagen eller hiver etter pusten mens du sover – kan det være at du bør oppsøke lege.

Lær mer

Hva sier Bibelen om renhet?

Tenk over Bibelens rimelige råd, som har hjulpet millioner av mennesker til å leve et rent og sunt liv.

Du kan forbedre din helse

Mange ser ikke sammenhengen mellom sine vaner og sin helse. Les om fem viktige nøkler som kan beskytte og forbedre din og din families helse.

Bibelens syn på helsespørsmål

Les hva Bibelen sier om sykdom og behandling av sykdommer.